Eneste måten å få slutt på inngrep i naturen med nye vindmøller er atomkraftverk

[Bing123]

7 hours ago, Jens Kr. Kirkebø said:

Metallet kan enkelt gjenvinnes og gjenbrukes. Det er verre med et utrangert atomkraftverk, det er ikke noe annet enn et gigantisk pengesluk. 

Ja å påstå at et atomkraftverk er et "pengesluk" både i øst og  vest er jo eneste håpet for vindmølle-gjengen. På alle andre områder innser de at atomkraftverket er overlegent.

1 vanlig lite atomkraftverk kan produserel like mye som 300 vindmøller. Når atomkraftverket har dobbel levetid så må du jo da plutselig snakke om 600 vindmøller for å sammenligne over levetiden. Klart du kan sikkert "gjenvinne" en vindmølle fra en gammel. Men kostnadene vil da bli som å bygge nye.

Tror du skal gjøre ekstremt mye finansiell akrobatikk for å klare å trylle frem et økonomisk regnestykke i favør av vindmøllene her.

[Mannen med ljåen]

Igjen, vannkraft er allerede bygget.

Hvis vi slutter å kaste bort strøm på batterifabrikker, hydrogenfabrikker, elektrifisering av sokkelen, datasenter med utlandske eiere og tvilsom nytteverdi og krafteksport til tyskerne som legger ned egne atomkraftverk

Da har vi nok!

Vi trenger ikke å ha debatten hvorvidt vi skal bygge atomkraftverk etter vindmøller for å kaste verdier ut vinduet. Dropp begge deler, og la Norges befolkning ha sin billige vannkraft i fred.

[Powertrainer]

leifeinar skrev (11 timer siden):

Og i samme region er det helt vanvittige planer. lånte denne info fra facebook gruppa bevar øyfjellet.

Hadde skjønnt at det var behov for slike utbygginger på Østlandet, men ikke midt i Norge som har masse kraft, samt Norges strørste vindpark.

Det er helt vanvittig, her er den store snakkisen at de klør i fingrene etter å få rasere sjonfjellet. Vi har overskudd av kraft her nord og det har vært bra mye mer hensiktsmessig å bygd noen reaktorer på østlandet da forsyningslinjene mellom nord og sør er så dårlige at kraften må sendes via Sverige.

[sk0yern]

Heldigvis har vi NRK som formidler nøytral journalistikk.
https://www.nrk.no/norge/neste-runde-med-vindkraft-pa-land-i-gang-1.17437077

Sitat

Forventet kraftunderskudd: Mot 2050 forventes det et betydelig kraftunderskudd i Norge, drevet av økt elektrifisering og næringsutvikling. Dette innebærer at kraftforbruket vil overstige produksjonen dersom det ikke gjennomføres tiltak for å øke produksjonskapasiteten.

De klarer ikke lese kildene de refererer til en gang. Rett og slett trist.
Her kommer nok faktisk på banen!

Uansett litt trist at NRK generelt virker å være plattformen denne bransjen bruker til å formidle propagandaen sin.

[Jens Kr. Kirkebø]

Bing123 skrev (2 timer siden):

Ja å påstå at et atomkraftverk er et "pengesluk" både i øst og  vest er jo eneste håpet for vindmølle-gjengen. På alle andre områder innser de at atomkraftverket er overlegent.

Nei, reaktorer er visst ikke dyrt å rydde opp etter i det hele tatt.

https://www.transitmag.no/2020/11/16/kan-ta-60-ar-a-rydde-opp-etter-de-norske-atomanleggene-pris-minst-20-mrd/

[sedsberg]

Det enkleste og billigste er å få nordmenn og norsk industri til å slutte å bruke strøm slik at "vi" kan selge den til utlandet. Vinn-vinn!

[sk0yern]

Jens Kr. Kirkebø skrev (46 minutter siden):

Nei, reaktorer er visst ikke dyrt å rydde opp etter i det hele tatt.

https://www.transitmag.no/2020/11/16/kan-ta-60-ar-a-rydde-opp-etter-de-norske-atomanleggene-pris-minst-20-mrd/

Når man først skal bygge anlegg for å oppbevare avfall, så er det vel fornuftig å gjenbruke de for nye kraftverk?

[oldboy]

50 minutes ago, Jens Kr. Kirkebø said:

Nei, reaktorer er visst ikke dyrt å rydde opp etter i det hele tatt.

https://www.transitmag.no/2020/11/16/kan-ta-60-ar-a-rydde-opp-etter-de-norske-atomanleggene-pris-minst-20-mrd/

Det virker som vindkraft tar en annen løsning. Gi faen.

https://www.motvind.org/post/sørmarkfjellet-30-tonn-vindkraftavfall-fortsatt-urørt

[Bing123]

2 hours ago, Jens Kr. Kirkebø said:

Nei, reaktorer er visst ikke dyrt å rydde opp etter i det hele tatt.

https://www.transitmag.no/2020/11/16/kan-ta-60-ar-a-rydde-opp-etter-de-norske-atomanleggene-pris-minst-20-mrd/

Og hva koster det å rydde opp etter vindmøller tror du?

Koster jo 400 milliarder bare å bygge ut litt havvind

https://www.nettavisen.no/okonomi/flytende-havvind-i-norge-kan-koste-staten-nar-400-milliarder/s/5-95-2016102
 

[obygda]

Vindkraft øker systemkostnadene noe enormt også.. Bare vent ett år eller 2 så kommer nettleien til å ha doblet seg. Jeg ser på vindkraft som djevelens verk. For det første bygger det ned enorme arealer..arealer som da blir ødelagt for generasjoner. For det andre er det en trojansk hest mhp faktiske kostnader fordi den dytter opp ubalansekostnadene i systemet. I dag så er vinden skyld i at industri må stoppe sin produksjon..Industrien tar seg naturligvis sykt betalt og vi ser titt ofte priser på f.eks 5000 Euro i ubalansepris. Denne kostnaden vil så dyttes over på nettkundene over tid..altså deg og meg.  Bakgrunnen for dette ekstreme idiotiske samfunnsregnskapet er EU forordninger,f.eks flow based, sammen med en fornybar bransje som kun ser på investeringskostnader og ikke de totale systemkostnadene.

Vi styres av idioter som ikke evner å se de totale kostnadene..og når du har Statnett som hyler og skriker for eget kakestykke og mener ubalansekostnadene har vært for lave..vel da drar vi hele samfunnsregnskapet i dass. Det er desverre for få som ser helheten og kun er opptatt av sitt eget kakestykke innenfor kraftbransjen. Bare se på hva bonusordningene i kraftbransjen har medført...det er som peanøttsmør for rotter..mao de trekker til seg finansakrobater og tilkarringsindustri med kortsiktig profitt som mål.  Kjernekraft er en langsiktig investering som de færreste med jappe briller finner interessant...dessverre..

[Jens Kr. Kirkebø]

Bing123 skrev (27 minutter siden):

Og hva koster det å rydde opp etter vindmøller tror du?

Koster jo 400 milliarder bare å bygge ut litt havvind

https://www.nettavisen.no/okonomi/flytende-havvind-i-norge-kan-koste-staten-nar-400-milliarder/s/5-95-2016102
 

Jeg har aldri argumentert for havvind, så vidt jeg kan huske? Er enig i at det er alt for dyrt, i hvert fall flytende havvind. Bunnfast kan kanskje bli konkurransedyktig på sikt. 

[Tronhjem]

NorsknRev skrev (På 3.6.2025 den 20.27):

Stemmer det at vindkraftverk i snitt bare leverer strøm 30-40% av tiden? Da virker det helt meningsløst.

Nei det stemmer ikke. En vindturbins strømproduksjon er avhengig av hvor mye det blåser. En typisk effektkurve vil se slik ut:

 

Kilde:  https://veiledere.nve.no/havvind/identifisering-av-utredningsomrader-for-havvind/metode-og-vurderinger/beregning-av-kraftproduksjon/

Denne kurven forteller at ved svak til ingen vind produseres en vindturbin knapt noe effekt (elektrisk strøm per tidsenhet), for så begynne å produsere strøm i økende grad med økende vind (vokser eksponentielt med vindhastigheten) opp til maks kapasitet for generatoren, for deretter å ligge konstant uavhengig av vindhastiget opp til en maksimal vindstyrke some vindturbinen tåler mekanisk. Blåser det mer enn dette må turbinen slås av. 

Turbinen vist i denne kurven begynner å produsere strøm fra 3 sekundmeter vindstyrke(svak vind) og øker produksjonen opp til 10 sekundmeter vindstyrke (liten kuling), for så ligge flatt på maks produksjon opp til 25 sekundmeter vind (full storm). Blåser det mer enn dette slås den av (stanser rotoren). 

Denne vindturbinen produserer maks 15 MW elektrisk kraft. Hadde det konstant blåst fra 10 til 25 sekundmeter vind uten stans  24/7 året rundt ville denne turbinen produsert 100 % av sin maksimale kapasitet og levert 131,4 GWh over ett år (som er mye kraft, nok til over 6 000 eneboligers årsforbruk i Norge). Men som kjent blåser det ikke alltid. Hvor mye strøm en turbin vil levere over ett år vil avhenge av de lokale vindforholdene der den plasseres.

Det er vanlig å oppgi hvor mye strøm en turbin gir over ett målt i prosent av maksimal årskapasitet fordi det gir direkte sammenlignbare tall mellom et vindkraftverk til et annet.  Denne størrelsen (hvor mye målt i prosent av teoretisk maksimal produksjon en vindturbin leverer over samme tidsrom) kalles for dens kapasitetsfaktor. For eksempel, hvis denne turbinen som teoretisk kan levere 131,4 GWh over ett år produserer 65,7 GWh elektisk kraft over et år, har den en kapasitetsfaktor på 50 %.

Men dette betyr ikke at det nødvendigvis har vært vindstille 50 % av året. Det er godt mulig, og høyst sannsynlig det har vært perioder hvor det har blåst mindre enn 10 sekundmeter og turbinen har levert mindre  effekt slik at den har prousert strøm i mer enn 50 % av tiden. 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

For vindkraft på land i Norge, som stort sett står på fjeltopper, er gjennomsnittlig kapasitetsfaktor for vindturbiner på 35 % ifølge NVE. Dvs. typisk i området 30 til 40 %. 
https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/sol-og-vind/sporsmal-og-svar/

I lenken jeg ga øverst finner du en tabell som i første kolonne viser målte årsgjennomsnitttall for vindhastigheter på flere felter ute i Nordsjøen. De ligger tett på 10 m/s, som er optimalt for denne vindturbinen på 15 MW effekt. Hvis den plasseres ut på et av disse feltene vil den få en kapasitetsfaktor på 50 - 60 %. Det er mye:

Kilde: https://visualizingenergy.org/what-are-capacity-factors-and-why-are-they-important/

En kapasitetsfaktor på 50 - 60 % er noe høyere enn kapasitetsfaktoren til hva kull- og gasskraftverk leverte i år 2020 til det amerikanske strømnettet, og illustrerer hvorfor havvind er gunstig og attraktivt. 

Den eneste kraftormen som har særlig høyere kapasitetsfaktor er kjernekraft. Men det er strengt tatt ingen fordel fordi dette er et utslag av at kjernekraften er svært lite fkeksibel (regulerbar) og må gå med jevn kapasitetet døgnet rundt 24/7. Man samfunnets strømforbruk er ikke jevnt over ett døgn. Det er store samtidige svingninger i folks strømforbruk over et døgn. Skulle man dekt strømforbruket vårt med kjernekraft slik mange ønsker ville man fått store porblemer med balansekraften i de "rolige" periodene på døgnet. Det er derfor at gasskraftverk og kullkraftverk typisk kjøres for "halv maskin".

[HF-]

Tronhjem skrev (18 minutter siden):

Nei det stemmer ikke. En vindturbins strømproduksjon er avhengig av hvor mye det blåser. En typisk effektkurve vil se slik ut:

 

Kilde:  https://veiledere.nve.no/havvind/identifisering-av-utredningsomrader-for-havvind/metode-og-vurderinger/beregning-av-kraftproduksjon/

Denne kurven forteller at ved svak til ingen vind produseres en vindturbin knapt noe effekt (elektrisk strøm per tidsenhet), for så begynne å produsere strøm i økende grad med økende vind (vokser eksponentielt med vindhastigheten) opp til maks kapasitet for generatoren, for deretter å ligge konstant uavhengig av vindhastiget opp til en maksimal vindstyrke some vindturbinen tåler mekanisk. Blåser det mer enn dette må turbinen slås av. 

Turbinen vist i denne kurven begynner å produsere strøm fra 3 sekundmeter vindstyrke(svak vind) og øker produksjonen opp til 10 sekundmeter vindstyrke (liten kuling), for så ligge flatt på maks produksjon opp til 25 sekundmeter vind (full storm). Blåser det mer enn dette slås den av (stanser rotoren). 

Denne vindturbinen produserer maks 15 MW elektrisk kraft. Hadde det konstant blåst fra 10 til 25 sekundmeter vind uten stans  24/7 året rundt ville denne turbinen produsert 100 % av sin maksimale kapasitet og levert 131,4 GWh over ett år (som er mye kraft, nok til over 6 000 eneboligers årsforbruk i Norge). Men som kjent blåser det ikke alltid. Hvor mye strøm en turbin vil levere over ett år vil avhenge av de lokale vindforholdene der den plasseres.

Det er vanlig å oppgi hvor mye strøm en turbin gir over ett målt i prosent av maksimal årskapasitet fordi det gir direkte sammenlignbare tall mellom et vindkraftverk til et annet.  Denne størrelsen (hvor mye målt i prosent av teoretisk maksimal produksjon en vindturbin leverer over samme tidsrom) kalles for dens kapasitetsfaktor. For eksempel, hvis denne turbinen som teoretisk kan levere 131,4 GWh over ett år produserer 65,7 GWh elektisk kraft over et år, har den en kapasitetsfaktor på 50 %.

Men dette betyr ikke at det nødvendigvis har vært vindstille 50 % av året. Det er godt mulig, og høyst sannsynlig det har vært perioder hvor det har blåst mindre enn 10 sekundmeter og turbinen har levert mindre  effekt slik at den har prousert strøm i mer enn 50 % av tiden. 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

For vindkraft på land i Norge, som stort sett står på fjeltopper, er gjennomsnittlig kapasitetsfaktor for vindturbiner på 35 % ifølge NVE. Dvs. typisk i området 30 til 40 %. 
https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/sol-og-vind/sporsmal-og-svar/

I lenken jeg ga øverst finner du en tabell som i første kolonne viser målte årsgjennomsnitttall for vindhastigheter på flere felter ute i Nordsjøen. De ligger tett på 10 m/s, som er optimalt for denne vindturbinen på 15 MW effekt. Hvis den plasseres ut på et av disse feltene vil den få en kapasitetsfaktor på 50 - 60 %. Det er mye:

Kilde: https://visualizingenergy.org/what-are-capacity-factors-and-why-are-they-important/

En kapasitetsfaktor på 50 - 60 % er noe høyere enn kapasitetsfaktoren til hva kull- og gasskraftverk leverte i år 2020 til det amerikanske strømnettet, og illustrerer hvorfor havvind er gunstig og attraktivt. 

Den eneste kraftormen som har særlig høyere kapasitetsfaktor er kjernekraft. Men det er strengt tatt ingen fordel fordi dette er et utslag av at kjernekraften er svært lite fkeksibel (regulerbar) og må gå med jevn kapasitetet døgnet rundt 24/7. Man samfunnets strømforbruk er ikke jevnt over ett døgn. Det er store samtidige svingninger i folks strømforbruk over et døgn. Skulle man dekt strømforbruket vårt med kjernekraft slik mange ønsker ville man fått store porblemer med balansekraften i de "rolige" periodene på døgnet. Det er derfor at gasskraftverk og kullkraftverk typisk kjøres for "halv maskin".

Bedre med jamn produksjon frå atomkraft enn vindkraft som leverer når det tilfeldigvis er vind! 

[sk0yern]

Tronhjem skrev (20 minutter siden):

For vindkraft på land i Norge, som stort sett står på fjeltopper, er gjennomsnittlig kapasitetsfaktor for vindturbiner på 35 % ifølge NVE. Dvs. typisk i området 30 til 40 %. 
https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/sol-og-vind/sporsmal-og-svar/

I lenken jeg ga øverst finner du en tabell som i første kolonne viser målte årsgjennomsnitttall for vindhastigheter på flere felter ute i Nordsjøen. De ligger tett på 10 m/s, som er optimalt for denne vindturbinen på 15 MW effekt. Hvis den plasseres ut på et av disse feltene vil den få en kapasitetsfaktor på 50 - 60 %. Det er mye:

Kilde: https://visualizingenergy.org/what-are-capacity-factors-and-why-are-they-important/

En kapasitetsfaktor på 50 - 60 % er noe høyere enn kapasitetsfaktoren til hva kull- og gasskraftverk leverte i år 2020 til det amerikanske strømnettet, og illustrerer hvorfor havvind er gunstig og attraktivt. 

Den eneste kraftormen som har særlig høyere kapasitetsfaktor er kjernekraft. Men det er strengt tatt ingen fordel fordi dette er et utslag av at kjernekraften er svært lite fkeksibel (regulerbar) og må gå med jevn kapasitetet døgnet rundt 24/7. Man samfunnets strømforbruk er ikke jevnt over ett døgn. Det er store samtidige svingninger i folks strømforbruk over et døgn. Skulle man dekt strømforbruket vårt med kjernekraft slik mange ønsker ville man fått store porblemer med balansekraften i de "rolige" periodene på døgnet. Det er derfor at gasskraftverk og kullkraftverk typisk kjøres for "halv maskin".

Verdt å merke seg at det ikke finnes en eneste havvindpark i Europa som pr nå har hatt en kapasitetsfaktor over 50%.
Hywind Tampen f.eks, lå på 38% (https://energiwatch.no/nyheter/fornybar/article17783955.ece)

Hva med Ørsted? (har ikke nyere tall enn fra 2022/2023 dessverre, finn gjerne fram)

Vi kan vel trygt si at NVE er "noe" optimistiske i anslagene sine.
Det er vel heller ingen som argumenterer for at Norge skal være 100% kjernekraft. Dermed er det overhodet ikke noen ulempe at den går for full maskin døgnet rundt.
Mange vil nok også være klar over at vi stort sett eksporterer for fulle mugger på natten, så det er ikke akkurat noe problem å bli kvitt kraften.
Et godt eksempel på hvordan dette fungerer, er f.eks vår nabo i øst, Sverige.
Her ser man at kjernekraften ligger som en stabil grunnlast, og så varierer de med f.eks vannkraft og varmekraft.

[Tronhjem]

ForTheImperium skrev (På 3.6.2025 den 18.59):

Det kommer stadig nye konflikter med nye vindmøller i norsk natur. Problematisk for naturen og lokalbefolkningen. Så kommer kan ikke vi satse på atomenergi?

Det er flere grunner til det. 

Norge med sin lange kyst mot Atlanterhavet har enorme vindressurser. Det koster rett nok "skjorta" å strekke kabler fra land ut til feltene i Nordsjøen og koble sammen vindturbiner utplassert på et enormt areal, og å bygge et høyt antall flytende plattformer og forankre de til havbunnen. Men dette kan dimensjoneres til et "hundreårsperspektiv". Når denne utgiften først er tatt vil det å plassere og å drifte vindturbiner på disse plattformene, ifølge NVE, kunne gi nesten like billig strøm i rikelige  mengder som det vindkraft på land kan levere - noe som med god margin er billigst mulige kraftteknologi som fins (med untak av solceller, men de er ikke så gunstige her i Nord). Vind er gratis. 

Kjernekraft kan aldri få denne fordelen fordi hele verdikjeden fra produksjon av brenslet (anriket uran), produksjonen av kraften og lagring av avfallet involverer høyt radioaktivte stoffer som må sikres mot å havne i feile hender. Terrorister som får tak i atomavfall kan gjøre skremmende mye faenskap. Dette krever omfattende sikringstiltak både mot trusler utenfra og mot utro tjenere (ansatte).   

I tilegg er kjernekraftens store fordel, det enormt høye energiinnholdet i brenslet, også en stor ulempe fordi det betyr at man må til enhver tid ha kontroll på kjøling og varmeutvikling i reaktoren for å unngå overheting som resulteter i en "meltdown", at det blir en kraftig (kjemisk) eksplosjon som "åpner opp" kraftverket og eksponererer reaktoren i friluft etc.. 

Dettek rever flere lag med sikringstiltak for å ta høyde for alle tenkelige trusler fra naturkatastrofer (jordskjelv, tsunami, jordras, ekstremtørke, ekstreme styrregn og "nye elveløp" osv.) til bevist sabotasje fra en fiende/terrorist til at et fly med et uhell styrter i anlegget. Disse nødvendige sikringstiltakene koster mye penger og er en garantist for at kjernekraft kan adri bli billig energi. Det er veldig mye enkere og billigere å sette opp sol og vindkraft med nødvendig balansekraft i form av batterier etc. 

 

En annen vektig grunn mot kjernekraft etter mitt syn er at å basere vårt samfunns (bokstavelig talt) livsviktige energiforsyning på et fåtall sentrale kraftverk som må kjøpe brennstoffet fra områder langt unna for å kunne levere strøm med dertilhørende storskala trafostasjoner er beredskapsmessig og sikkerhetemessig langt mer sårbart fremfor en desentralisert kraftsektor som består av tusenvis av vindturbiner, solcellepaneler, vannkraftverk spredt utover hele landet og godt ut i Nordsjøen. Russland ville få en langt verre oppgave å kutte vår strømforsyning om det skulle oppstå en konflikt om vi har en fornybarbasert energiforsyning enn om vi har en kjernkraftbasert strømforsyning. 

[Tronhjem]

sk0yern skrev (51 minutter siden):

Hva med Ørsted? (har ikke nyere tall enn fra 2022/2023 dessverre, finn gjerne fram)

 

Om NVE er optimistiske i sine anslag er noe du ønsker og drømmer om de skal være. Jeg forbeholder med til hva NVEs undersøkelser/kartlegginger finner. Dette er måledata. 

Det er ikke annet i veien for at vi bygger noen få kjernekraftverk i Norge enn at vi svir av svære kronebeløp på ingenting. Det kommer til å gå med kjernekraftverket som det gjorde med gasskraftverkene som etablissementet NHO/LO/Ap/H m.m. på 1990-tallet mente var absolutt nødvendig og så viktig for norsk næringsliv og samfunn at det førte til en regjeringskrise og mistilit mot Bondevik (husker ikke om det var første eller andre regjering) fordi de ikke ville bygge gasskraft.

Inn kom "Gass-Jens" Stoltenbergs første regjering som ga konsesjoner til bygging av tre gasskraftverk. De ble bygd og kom aldri i oridinær produksjon fordi de ble "tatt rotta på" av vindkraftutbygingen.  Vindkraften leverte strøm til en lavere kostnad på strømbørsen enn det var mulig å kun drifte et gasskraftverk. De var dømte til å gå med tap på driften og hadde ingen mulighet til å forsvare investeringskostnadene. Det billigste var å rive de. 

Om noen er så ideoligisk snøblinde at de velger å satse milliarder på å bygge ut kjernekraft i Norge kommer de til å oppleve den samme blåmandagen som de investorer som for 30 år siden var hellig overbeviste om at gaskraftverk var en sikker investering fikk oppleve. De heiv hundretalls millioner ut av vinduet.  

Endret 5. juni av Tronhjem

[Noxhaven]

Tronhjem skrev (6 minutter siden):

Om NVE er optimistiske i sine anslag er noe du ønsker og drømmer om de skal være. Jeg forbeholder med til hva NVEs undersøkelser/kartlegginger finner. 

Det er ikke annet i veien for at vi bygger noen få kjernekraftverk i Norge enn at vi svir av noen hundretalls milliarder kroner på ingenting. Det kommer til å gå med de som det gjorde med gasskraftverkene som etablissementet NHO/LO/Ap/H m.m. på 1990-tallet mente var absolutt nødvendig og så viktig for norsk næringsliv og samfunn at det førte til en regjeringskrise og mistilit mot Bondevik (husker ikke om det var første eller andre regjering) fordi de ikke ville bygge gasskraft. Inn kom "Gass-Jens" Stoltenbergs første regjering som ga konsesjoner til bygging av tre gasskraftverk. De ble bygd og kom aldri i oridinær produksjon fordi de ble "tatt rotta på" av vindkraftutbygingen.  Vindkraften leverte strøm til en lavere kostnad på strømbørsen enn det var mulig å kun drifte et gasskraftverk. 

 

Om noen er så ideoligisk snøblinde at de velger å satse milliarder på å bygge ut kjernekraft i Norge kommer de til å oppleve den samme blåmandagen som de investorer som for 30 år siden var hellig overbeviste om at gaskraftverk var en sikker investering fikk oppleve. De heiv hundretalls millioner ut av vinduet.  

Tenker du at atomkraft har vært en flopp i Sverige de siste 50 årene? Sverige fortsetter også å satse på fler reaktorer som skal bygges i nær fremtid.

Eventuelt hva er det svenskene får til som er helt umulig for oss nordmenn? Og hvorfor er det sånn?

[Mannen med ljåen]

Vi har stabil og billig vannkraft. Vind, gass og atom er unødvendig, så lenge man ikke brainstormer måter å bruke opp strømmen og gjøre den dyr og ustabil.

 

[Tronhjem]

Noxhaven skrev (58 minutter siden):

Tenker du at atomkraft har vært en flopp i Sverige de siste 50 årene? Sverige fortsetter også å satse på fler reaktorer som skal bygges i nær fremtid.

Eventuelt hva er det svenskene får til som er helt umulig for oss nordmenn? Og hvorfor er det sånn?

Du kan lese her på hva svenskene selv beregner denne kjernekraften til å koste:

https://www.finansavisen.no/energi/2025/03/27/8253301/sverige-gir-300-milliarder-kroner-i-lan-til-nye-kjernekraftverk

Den svenske staten betaler 75 % av byggekostnaden. I tillegg ligger det inne en støttepakke på en 40 år lang kontraktsfestet strømpris på 80 øre/kWh. Disse kraftverkene vil sementere en høy strømpris til kundene i 40 år. 

[Drunkenvalley]

3 hours ago, HF- said:

Bedre med jamn produksjon frå atomkraft enn vindkraft som leverer når det tilfeldigvis er vind! 

"Tilfeldigvis er vind"?

...Har du sett vestlandet eller? 😀