Fleire barn? Kan vi styre fødselsraten utan å styre folk sine liv?

[knopflerbruce]

herzeleid skrev (6 timer siden):

Det er dessverre en litt asosial og uheldig strømning som ser ut til å blomstre i enkelte kroker av internett og miljøer som vektlegger hvor lite en trenger andre, av typen;

• Menn trenger ikke kvinner
• kvinner trenger ikke menn
• Du trenger ikke familie, lokalsamfunn, osv.
• Trenger ikke (velferds)stat

Ironisk nok virker det ofte å sies uten at en innser sine egne (ofte store) avhengigheter, og kanskje helst som et stikk mot grupper en har et anstrengt forhold til. Kanskje bidrar dette sterke (ofte lite gjennontenkte) fokuset til at flere ikke lykkes i å finne sammen eller bygge sin egen ‘flokk’. De trenger jo ingen, liker de i alle fall å tenke selv. 

De to første der er 100% sanne. Det er ingenting kvinner gjør som ikke menn ville gjort like godt - og motsatt. Det er nytteverdi i andre mennesker, men kvinner trenger absolutt ikke spesifikt menn. Det er uansett absurd hvis vi går fra å mene at "kvinner trenger menn" til at kvinner skal date menn. Hvis noen mener at kvinner trenger menn for enkelte oppgaver, løses de greit uten at man må inngå romantiske forhold. Både rundt enkeltindivider, og i samfunnet som helhet.

Jeg syns det hadde vært fint med en kjæreste, men jeg "trenger" absolutt ingen kvinne til noe.

[Martelè]

Jeg er en mann av få behov

[Bastu]

Nedgangen i fødselsratene er en nyhetshistorie det skrives om jevnlig. Årsaken kan diskuteres. Klimatrusler, krig, kriminalitet, overbefolkning, feminisme eller økonomi er argumenter jeg har vanskelig for å tro på. Verden har aldri vært bedre enn den er i dag.

Det jeg har lagt merke til er at unge kvinner ser ut til å verdsette en harmonisk ensomhet, en indre fred der alt viktig i livet foregår på internett. Fordi på sosiale medier vendes alt du opplever innover der det er dine opplevelser som står i sentrum. Å få barn betyr at du må forlate ditt trygge jeg. Hvis du vokste opp med en telefon i hånden, kan det steget oppleves som enormt.

Generasjon Zs hverdag dreier seg om å opprettholde energinivået, kontrollere støy og lys, kuratere flomen, fjerne det kjedelige. Energien for det uforutsigbare er nær null. Forhold er begrenset for å hindre at du havner i noe krevende og toxiskt.

Som en anekdote kan jeg fortelle deg at for noen år siden pratet jeg med en jente fra Hong Kong. Vi kom inn på temaet Instagram, og hun forklarte at mange gutter er lei av å date fordi de føler seg som rekvisitter for jentas neste Instagram-oppdatering. Hensikten med å møte gutter var å få bekreftelse fra vennegjengen deres, ikke å starte et forhold. (Selv om jeg ikke kjente henne så godt, fikk jeg posere for et bilde..)

Endret 9. juli av Bastu

[Sjørøver]

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/fodselstallene-stuper-norges-befolkning-forsvinner-sakte/o/5-95-2522722

Fødselstallene stuper – og vi reagerer som om det bare var en litt dårlig nyhet på Dagsrevyen.

 

I 2024 ble det født cirka 54.000 barn i Norge. Litt opp fra året før – hurra! Men fortsatt altfor langt unna de 2,1 barna per kvinne som trengs for å holde befolkningen stabil. Vi ligger på 1,44. Det betyr at vi, sakte, men sikkert, visner som en sukkulent glemt på kontorpulten i juli.

Endret 10. juli av Sjørøver

[leticia]

Sjørøver skrev (45 minutter siden):

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/fodselstallene-stuper-norges-befolkning-forsvinner-sakte/o/5-95-2522722

Fødselstallene stuper – og vi reagerer som om det bare var en litt dårlig nyhet på Dagsrevyen.

 

I 2024 ble det født cirka 54.000 barn i Norge. Litt opp fra året før – hurra! Men fortsatt altfor langt unna de 2,1 barna per kvinne som trengs for å holde befolkningen stabil. Vi ligger på 1,44. Det betyr at vi, sakte, men sikkert, visner som en sukkulent glemt på kontorpulten i juli.

Tar vi innvandrere ut av regnestykket så er vi faktisk nede i 1,2... 

[knopflerbruce]

...og som vanlig blir det en metadebatt - hvor ingen egentlig løser noe som helst.

Essensen her er egentlig at måten mennesker formerer seg ikke kler det å være et intelligent vesen spesielt godt. Du skal virkelig ville det om du får barn, medregnet fødsel og det å oppdra dem. Naturens premiss er egentlig at det er for et uhell å regne at vi formerer oss.

Instinkter er fint, men den lure naturen har jo ordnet så det er sex vi er drevet mot vel så mye som det å få barn. Mange er åpenbart godt fornøyd hvis de kan ligge, uten å få avkom av det - og intelligensen vår har tillatt oss å hacke forplantningssystemet så vi kan skille mellom de to tingene. Og, det ser vi jo ute blant andre pattedyr også - de formerer seg, men det er ikke planlagt fra deres side. Det bare skjer. Det hjelper heller ikke at vi formerer oss kjønnet, slik at ett barn oppfyller forplantningsønsket til to personer på en gang. Genene er jo ført videre hvis alle får ett barn.

 

[Sjørøver]

Bastu skrev (På 9.7.2025 den 15.20):

Som en anekdote kan jeg fortelle deg at for noen år siden pratet jeg med en jente fra Hong Kong. Vi kom inn på temaet Instagram, og hun forklarte at mange gutter er lei av å date fordi de føler seg som rekvisitter for jentas neste Instagram-oppdatering. Hensikten med å møte gutter var å få bekreftelse fra vennegjengen deres, ikke å starte et forhold. (Selv om jeg ikke kjente henne så godt, fikk jeg posere for et bilde.

En ser markant nedgang i fødselstall når Instagram kom ut. Det er nok noe i det. 

[Bastu]

11 hours ago, Sjørøver said:

En ser markant nedgang i fødselstall når Instagram kom ut. Det er nok noe i det. 

Ja, mange reflekterer ikke over hvilken innvirkning SoMe har på samfunnet som helhet. Det faktum at barn i vår tid tilbringer en tredjedel av sin våkne time foran en skjerm er en ubehagelig tanke.

Se for deg et eksperiment som gikk ut på å passivisere valper slik at de mistet lysten til å leke. Det ville utvilsomt blitt kalt dyremishandling. Målestokken for menneskebarn er en annen. Lærere og idrettsklubber hevder at barn verken kan gjøre kullerbyttor, gå baklengs, balansere på ett ben eller bruke saks. Advarselen møtes med likegyldighet.

En lignende effekt sees opp i aldre. Fester, alkohol og sex velges borte fremfor skjermen. Dopamin kan hentes fra en annen kilde. Resultatet er en stadig voksende psykologisk ohelse som spesielt rammer jenter. Kvinnelig sosialisering er litt annerledes enn menns, hvor sammenligninger og gruppepress har en større innvirkning.

Sist jeg var på pendlertoget, så jeg en hel gruppe venner som satt bøyd over telefonene sine. Kall meg gammeldags, men jeg synes det er utrolig nonchalant og uhøflig å rette oppmerksomheten bort fra noen du skal tilbringe tid med.

[knopflerbruce]

Bastu skrev (5 timer siden):

Ja, mange reflekterer ikke over hvilken innvirkning SoMe har på samfunnet som helhet. Det faktum at barn i vår tid tilbringer en tredjedel av sin våkne time foran en skjerm er en ubehagelig tanke.

Se for deg et eksperiment som gikk ut på å passivisere valper slik at de mistet lysten til å leke. Det ville utvilsomt blitt kalt dyremishandling. Målestokken for menneskebarn er en annen. Lærere og idrettsklubber hevder at barn verken kan gjøre kullerbyttor, gå baklengs, balansere på ett ben eller bruke saks. Advarselen møtes med likegyldighet.

En lignende effekt sees opp i aldre. Fester, alkohol og sex velges borte fremfor skjermen. Dopamin kan hentes fra en annen kilde. Resultatet er en stadig voksende psykologisk ohelse som spesielt rammer jenter. Kvinnelig sosialisering er litt annerledes enn menns, hvor sammenligninger og gruppepress har en større innvirkning.

Sist jeg var på pendlertoget, så jeg en hel gruppe venner som satt bøyd over telefonene sine. Kall meg gammeldags, men jeg synes det er utrolig nonchalant og uhøflig å rette oppmerksomheten bort fra noen du skal tilbringe tid med.

Det blir en veldig snever definisjon av "lek". Litt som når lærere og andre offer og bærer seg over "for lite lek i skolen" og glemmer at for mange elever så er pensum i seg selv en lek - fordi de liker å lære matematikk, skriving, historie, naturfag m.m. og føler masse mestring. Men siden det ikke omhandler å spise sand eller løpe, teller det liksom ikke.

Tilsvarende er det også mye lek som foregår via en skjerm. Dataspill er jo det åpenbare eksempelet, men bare det å være samfunnsengasjert via f.eks. debattfora er jo en form for lek, også.

[VifteKopp]

Interessant. Mye tyder på at verden for første gang i historien har en fødselsrate under reproduksjonsraten. 

https://x.com/BirthGauge/status/1943708940975419474#m 

[Camlon]

On 7/11/2025 at 4:31 AM, knopflerbruce said:

...og som vanlig blir det en metadebatt - hvor ingen egentlig løser noe som helst.

Essensen her er egentlig at måten mennesker formerer seg ikke kler det å være et intelligent vesen spesielt godt. Du skal virkelig ville det om du får barn, medregnet fødsel og det å oppdra dem. Naturens premiss er egentlig at det er for et uhell å regne at vi formerer oss.

Instinkter er fint, men den lure naturen har jo ordnet så det er sex vi er drevet mot vel så mye som det å få barn. Mange er åpenbart godt fornøyd hvis de kan ligge, uten å få avkom av det - og intelligensen vår har tillatt oss å hacke forplantningssystemet så vi kan skille mellom de to tingene. Og, det ser vi jo ute blant andre pattedyr også - de formerer seg, men det er ikke planlagt fra deres side. Det bare skjer. Det hjelper heller ikke at vi formerer oss kjønnet, slik at ett barn oppfyller forplantningsønsket til to personer på en gang. Genene er jo ført videre hvis alle får ett barn.

Du skriver at vi har distansert oss fra reproduksjon som mål. Men hva mener du bør skje hvis fødselstallene blir så lave at befolkningen halveres for hver generasjon, og både arbeidsstyrken og velferdsgrunnlaget forsvinner? Er det realistisk å tro at samfunnet kan tilpasse seg dette uten store negative konsekvenser?

Endret lørdag kl 02:41 av Camlon

[knopflerbruce]

Camlon skrev (5 timer siden):

Du skriver at vi har distansert oss fra reproduksjon som mål. Men hva mener du bør skje hvis fødselstallene blir så lave at befolkningen halveres for hver generasjon, og både arbeidsstyrken og velferdsgrunnlaget forsvinner? Er det realistisk å tro at samfunnet kan tilpasse seg dette uten store negative konsekvenser?

Vi må behandle det som v gjør med andre (tilsynelatende) uløselige problemer, som det at folk fortsatt dør av kreft: at vi gjør en innsats, men tilpasser oss realiteten etter beste evne. Det er lett å komme med svindyre forslag og glemme at noen faktisk skal betale, og når skatten går opp går også arbeidsmoralen ned. Marginalskatten er allerede snaut 50%, og det finnes åpenbart grenser for hvor lite folk kan sitte igjen med av sine EGNE PENGER fordi noen har fikse ideer om at samfunnet trenger dem til "velferd". På et eller annet tidspunkt blir det bedre å enten lure systemet og jobbe svart, eller å bare gå ned i stillingsprosent fordi det ikke er verdt inntekten å stå i full jobb. Nå snakker jeg altså om de som skal betale for disse tingene, enten det er barnløse som straffes med økt skattetrykk fordi de ikke har barn, eller bemidlede hvor man sier "de som har mest fra før" - og glemmer at de gjerne også "betaler mest fra før" i skatt.

Vi burde definitivt se på de billigere grepene som kan tas først, men poenget med innlegget er at med velferd og teknologisk utvikling, så vil folk ofte velge bort det å få barn når det er vanskelig å få til alt parallellt. Det er jo bare å titte på måten folk ønsker å leve livet i 20- og til dels 30-årene i dag. Det blir plundrete å få til barneoppdragelse midt oppi alt vi ønsker å bruke tiden vår til. Noe av dette ser du i disse trådene, hvor menn til tider ivrer veldig på ideen om barn - men bare hvis de kan dytte bort omsorgsjobben til mor, og henviser til "biologi" for å få frem at det er naturlig. Sånne holdninger blir det heller ikke flere barn av, siden enhver mann tross alt er helt avhengig av en kvinne som vil ha barn for å kunne bli far - der enhver kvinne som vil bli mor kan ordne det rimelig enkelt f.eks. via en sædbank. Ikke at det ikke kan være plunder og heft med kunstig befruktning, men det er nå en mulighet menn by design ikke har.

[Camlon]

30 minutes ago, knopflerbruce said:

Vi må behandle det som v gjør med andre (tilsynelatende) uløselige problemer, som det at folk fortsatt dør av kreft: at vi gjør en innsats, men tilpasser oss realiteten etter beste evne. Det er lett å komme med svindyre forslag og glemme at noen faktisk skal betale, og når skatten går opp går også arbeidsmoralen ned. Marginalskatten er allerede snaut 50%, og det finnes åpenbart grenser for hvor lite folk kan sitte igjen med av sine EGNE PENGER fordi noen har fikse ideer om at samfunnet trenger dem til "velferd". På et eller annet tidspunkt blir det bedre å enten lure systemet og jobbe svart, eller å bare gå ned i stillingsprosent fordi det ikke er verdt inntekten å stå i full jobb. Nå snakker jeg altså om de som skal betale for disse tingene, enten det er barnløse som straffes med økt skattetrykk fordi de ikke har barn, eller bemidlede hvor man sier "de som har mest fra før" - og glemmer at de gjerne også "betaler mest fra før" i skatt.

Vi burde definitivt se på de billigere grepene som kan tas først, men poenget med innlegget er at med velferd og teknologisk utvikling, så vil folk ofte velge bort det å få barn når det er vanskelig å få til alt parallellt. Det er jo bare å titte på måten folk ønsker å leve livet i 20- og til dels 30-årene i dag. Det blir plundrete å få til barneoppdragelse midt oppi alt vi ønsker å bruke tiden vår til. Noe av dette ser du i disse trådene, hvor menn til tider ivrer veldig på ideen om barn - men bare hvis de kan dytte bort omsorgsjobben til mor, og henviser til "biologi" for å få frem at det er naturlig. Sånne holdninger blir det heller ikke flere barn av, siden enhver mann tross alt er helt avhengig av en kvinne som vil ha barn for å kunne bli far - der enhver kvinne som vil bli mor kan ordne det rimelig enkelt f.eks. via en sædbank. Ikke at det ikke kan være plunder og heft med kunstig befruktning, men det er nå en mulighet menn by design ikke har.

Fruktbarheten har falt i over hundre år. Hovedårsaken er at den teknologiske utviklingen har gjort det å få barn til en kostnad, både økonomisk og tidsmessig, i stedet for å være en ressurs. Nå forsterkes dette av høye boligpriser og all underholdningen som kjemper om tiden og oppmerksomheten vår. Når kostnadene ved å få barn, både økonomisk og tidsmessig, øker, bør det ikke overraske noen at fruktbarheten faller.

Du sammenligner det med en kronisk sykdom, som kreft, noe vi bare må lære oss å leve med. Men hva skjer når arbeidsstyrken krymper og velferdsordningene ikke lenger går opp? Eldrebølgen forsvinner ikke, den fortsetter bare å legge mer og mer av regningen over på unge mennesker, ofte enslige, som allerede bærer en tung byrde. Hvordan ser du for deg at de skal klare det?

Bare for å presisere, jeg sier ikke at løsningen er høyere skatter. Det finnes andre alternativer, som for eksempel å kutte i offentlige tjenester til eldre og uføre. Det kunne faktisk gitt en sterkere økonomisk motivasjon for å få barn og bygge familie. Men det er neppe noe som vil selge politisk i Norge.

[skaftetryne32]

Camlon skrev (5 minutter siden):

Bare for å presisere, jeg sier ikke at løsningen er høyere skatter. Det finnes andre alternativer, som for eksempel å kutte i offentlige tjenester til eldre og uføre. Det kunne faktisk gitt en sterkere økonomisk motivasjon for å få barn og bygge familie. Men det er neppe noe som vil selge politisk i Norge.

Jeg har lurt litt på om generasjonsboliger kan være en ide igjen. Ett samfunn der en i større grad har storfamilier der de eldre tar seg av de unge og de unge tar seg av de eldre i litt større omfang, alt lagt til rette i en stor effektivt bolig. 

[herzeleid]

Camlon skrev (8 timer siden):

Du skriver at vi har distansert oss fra reproduksjon som mål. Men hva mener du bør skje hvis fødselstallene blir så lave at befolkningen halveres for hver generasjon, og både arbeidsstyrken og velferdsgrunnlaget forsvinner? Er det realistisk å tro at samfunnet kan tilpasse seg dette uten store negative konsekvenser?

Jeg tenker at vi enten går mot høyteknologiske løsninger som gjør at vi trenger færre mennesker eller så får vi en kalddusj der velferdsstaten reduseres betraktelig og vi beveger oss mot en ‘hver mann for seg selv’ situasjon der en ikke kan regne med å leve under særskilt ‘verdige’ forhold som eldre med mindre en har god råd eller familie til å ta vare på seg. Så ‘tilpasningen’ ligger kanskje i å akseptere mer kunnerlige forhold. 
 

En ‘joker’ i det hele tenker jeg er hvorvidt barnløshet og ensomhet utløser en motreaksjon, der ‘triste skjebner’ fører til en økt refleksjon rundt hva som er viktig i livet. 

[knopflerbruce]

Camlon skrev (10 timer siden):

Fruktbarheten har falt i over hundre år. Hovedårsaken er at den teknologiske utviklingen har gjort det å få barn til en kostnad, både økonomisk og tidsmessig, i stedet for å være en ressurs. Nå forsterkes dette av høye boligpriser og all underholdningen som kjemper om tiden og oppmerksomheten vår. Når kostnadene ved å få barn, både økonomisk og tidsmessig, øker, bør det ikke overraske noen at fruktbarheten faller.

Du sammenligner det med en kronisk sykdom, som kreft, noe vi bare må lære oss å leve med. Men hva skjer når arbeidsstyrken krymper og velferdsordningene ikke lenger går opp? Eldrebølgen forsvinner ikke, den fortsetter bare å legge mer og mer av regningen over på unge mennesker, ofte enslige, som allerede bærer en tung byrde. Hvordan ser du for deg at de skal klare det?

Bare for å presisere, jeg sier ikke at løsningen er høyere skatter. Det finnes andre alternativer, som for eksempel å kutte i offentlige tjenester til eldre og uføre. Det kunne faktisk gitt en sterkere økonomisk motivasjon for å få barn og bygge familie. Men det er neppe noe som vil selge politisk i Norge.

Vi må bare leve med at vi kan dempe effekten, men ikke eliminere den, er poenget mitt. 2,1 barn per kvinne er sannsynligvis et helt urealistisk mål, men hvis vi ser på dette som et problem, er jo 1,7 bedre enn 1,4 - for eksempel. Kanskje må vi sikte mot noe sånt i stedet.

Eldrebølgen forsvinner ikke, men det relevante her er hvor mange år man kan være i arbeid vs mange år man trenger pleie. Vi blir eldre, men samtidig utsetter vi også punktet hvor vi blir skrøpelige. Og dermed også potensielt hvor lenge vi kan stå i jobb.

Det er vanskelig å vinne valg på å kutte i velferd eller å øke skattene, men vi har nå valgt vår styreform. En ting vi dog fint kunne gjort, var å reformere pensjonssystemet slik at alt utover minstepensjon ikke tas via det offentlige systemet. Velferdskutt? Sikkert for noen, men for atter andre ville det betydd muligheten til å spare til egen alderdom.

Så må vi også godta at omfanget av tjenestene faktisk styres av viljen til de som leverer den, og bli mer selvforsørgende. En del av den likningen kan også være å ha noen unger som ikke nødvendigvis tar over hele oppgaven til det offentlige, men noe av det. At det offentlige sikkert kan stille opp med medisinsk kvalifisert personell til den type behov, men at man forventer at ungene til Gamle Olga popper innom og tar en runde med støvsugeren en gang iblant. Men det tar jo tid å lage et sånt system, all den tid de som i dag er 30-40 år og eldre ikke har hatt anledning til å tenke i de baner som en følge av en potensiell reduksjon av de offentlige tjenestene.

[Camlon]

7 hours ago, knopflerbruce said:

Vi må bare leve med at vi kan dempe effekten, men ikke eliminere den, er poenget mitt. 2,1 barn per kvinne er sannsynligvis et helt urealistisk mål, men hvis vi ser på dette som et problem, er jo 1,7 bedre enn 1,4 - for eksempel. Kanskje må vi sikte mot noe sånt i stedet.

Eldrebølgen forsvinner ikke, men det relevante her er hvor mange år man kan være i arbeid vs mange år man trenger pleie. Vi blir eldre, men samtidig utsetter vi også punktet hvor vi blir skrøpelige. Og dermed også potensielt hvor lenge vi kan stå i jobb.

Det er vanskelig å vinne valg på å kutte i velferd eller å øke skattene, men vi har nå valgt vår styreform. En ting vi dog fint kunne gjort, var å reformere pensjonssystemet slik at alt utover minstepensjon ikke tas via det offentlige systemet. Velferdskutt? Sikkert for noen, men for atter andre ville det betydd muligheten til å spare til egen alderdom.

Så må vi også godta at omfanget av tjenestene faktisk styres av viljen til de som leverer den, og bli mer selvforsørgende. En del av den likningen kan også være å ha noen unger som ikke nødvendigvis tar over hele oppgaven til det offentlige, men noe av det. At det offentlige sikkert kan stille opp med medisinsk kvalifisert personell til den type behov, men at man forventer at ungene til Gamle Olga popper innom og tar en runde med støvsugeren en gang iblant. Men det tar jo tid å lage et sånt system, all den tid de som i dag er 30-40 år og eldre ikke har hatt anledning til å tenke i de baner som en følge av en potensiell reduksjon av de offentlige tjenestene.

Det er lite som tyder på at fruktbarheten vil øke. Teknologien gjør det stadig mindre fristende å få barn, boligprisene fortsetter å stige, og trenden med at flere velger å bo uten partner har bare startet. Å få barn krever både mer tid og mer penger enn før, mens alternativene blir enklere og mer tilgjengelige. Uten nye insentiver er det mye mer realistisk at fruktbarheten fortsetter å falle.

Derfor handler dette ikke om forskjellen mellom 1,4 og 1,7, men om hva som skjer når fruktbarheten nærmer seg 1, noe vi allerede ser i flere land. Da halveres befolkningen for hver generasjon. Da er ikke spørsmålet lenger om vi kan justere pensjonssystemet eller forlenge yrkeslivet. Det blir rett og slett for få mennesker igjen til å opprettholde økonomien, arbeidsstyrken og velferdsordningene.

Og regningen for dette havner ikke bare hos barnefamiliene, men også hos unge voksne, ofte single, som allerede står i en presset situasjon. Vi må derfor enten kutte eller øke skattene uansett. Spørsmålet er om vi gjør det nå, mens vi fortsatt har mulighet til å snu utviklingen, eller om vi venter til det er for sent og må gjøre det bare for å dekke utgiftene til en voksende eldrebølge.

Endret søndag kl 03:36 av Camlon

[lada1]

2 hours ago, Camlon said:

Det er lite som tyder på at fruktbarheten vil øke. Teknologien gjør det stadig mindre fristende å få barn, boligprisene fortsetter å stige, og trenden med at flere velger å bo uten partner har bare startet. Å få barn krever både mer tid og mer penger enn før, mens alternativene blir enklere og mer tilgjengelige. Uten nye insentiver er det mye mer realistisk at fruktbarheten fortsetter å falle.

Derfor handler dette ikke om forskjellen mellom 1,4 og 1,7, men om hva som skjer når fruktbarheten nærmer seg 1, noe vi allerede ser i flere land. Da halveres befolkningen for hver generasjon. Da er ikke spørsmålet lenger om vi kan justere pensjonssystemet eller forlenge yrkeslivet. Det blir rett og slett for få mennesker igjen til å opprettholde økonomien, arbeidsstyrken og velferdsordningene.

Og regningen for dette havner ikke bare hos barnefamiliene, men også hos unge voksne, ofte single, som allerede står i en presset situasjon. Vi må derfor enten kutte eller øke skattene uansett. Spørsmålet er om vi gjør det nå, mens vi fortsatt har mulighet til å snu utviklingen, eller om vi venter til det er for sent og må gjøre det bare for å dekke utgiftene til en voksende eldrebølge.

Ja så lenge den teknologiske utviktligen ikke er fokusert på menneskelige behov nå og i fremtiden. Da er man fanget i en meningsløs og fremmedgjort situasjon som ikke kan fortsette i det uendelige. Håper fremtidige generasjoner ser på oss som veldig så primitive i tankegangen.

[Bastu]

On 7/12/2025 at 1:54 AM, knopflerbruce said:

Det blir en veldig snever definisjon av "lek". Litt som når lærere og andre offer og bærer seg over "for lite lek i skolen" og glemmer at for mange elever så er pensum i seg selv en lek - fordi de liker å lære matematikk, skriving, historie, naturfag m.m. og føler masse mestring. Men siden det ikke omhandler å spise sand eller løpe, teller det liksom ikke.

Tilsvarende er det også mye lek som foregår via en skjerm. Dataspill er jo det åpenbare eksempelet, men bare det å være samfunnsengasjert via f.eks. debattfora er jo en form for lek, også.

Poenget med lek er at de utvikler seg i et sosialt samspill der de raskt får tilbakemeldinger på handlingene sine. I tillegg får du en følelse av tid og rom og utvikler fin- og grovmotorikken din. Det kan ikke erstattes med 15 sekunders TikTok-klipp. Dagens barn bruker rundt 70 % mindre tid på lek sammenlignet med tidligere generasjoner.

Da skjønner jeg ikke hvorfor du vil relativisere leken som er så nødvendig for barn. Det er stor forskjell på et barns og en voksens hjerne. Med din resonnement er alkohol en ''lek'', det betyr ikke at den bør introduseres for en femåring. Ikke alle tidsfordriv er like.

[knopflerbruce]

Camlon skrev (5 timer siden):

Det er lite som tyder på at fruktbarheten vil øke. Teknologien gjør det stadig mindre fristende å få barn, boligprisene fortsetter å stige, og trenden med at flere velger å bo uten partner har bare startet. Å få barn krever både mer tid og mer penger enn før, mens alternativene blir enklere og mer tilgjengelige. Uten nye insentiver er det mye mer realistisk at fruktbarheten fortsetter å falle.

Derfor handler dette ikke om forskjellen mellom 1,4 og 1,7, men om hva som skjer når fruktbarheten nærmer seg 1, noe vi allerede ser i flere land. Da halveres befolkningen for hver generasjon. Da er ikke spørsmålet lenger om vi kan justere pensjonssystemet eller forlenge yrkeslivet. Det blir rett og slett for få mennesker igjen til å opprettholde økonomien, arbeidsstyrken og velferdsordningene.

Og regningen for dette havner ikke bare hos barnefamiliene, men også hos unge voksne, ofte single, som allerede står i en presset situasjon. Vi må derfor enten kutte eller øke skattene uansett. Spørsmålet er om vi gjør det nå, mens vi fortsatt har mulighet til å snu utviklingen, eller om vi venter til det er for sent og må gjøre det bare for å dekke utgiftene til en voksende eldrebølge.

Vi velger selvsagt selv hvordan befolkningsnedgang rammer samfunnet hvis det er et problem. Det blir søkt hvis vi velger å lage et system hvor unge og/eller enslige rammes, og da må nok barnefamiliene selv også finne seg i å ta støyten.

Insentiver er et flott ord, men det skal være gjennomførbart og med en levelig prislapp. Å kaste penger på et problem i den tro at det forsvinner er en enkel løsning, men den er ikke bærekraftig på noe som er ment å sikulle få hele befolkningen til å endre seg.

Ut fra det første avsnittet ditt, burde vi heller bruke tid på å finne måter å gå rundt problemet på. F.eks. hvordan vi kan redusere behovet for arbeidskraft i samfunnet f.eks. ved bruk av AI. Dette er jo, ironisk nok, noe mange ser på som et problem også, fordi man er så livredde for lange køer med arbeidsledige.