Jobs Skrevet 2. juli Skrevet 2. juli Meget godt skrevet om nynorsk som sol klart burde være valgfag. Fatter ikke at enkelte mennesker ikke forstår hva som er viktig og lære i livet. Min stemme blir til FRP . https://www.abcnyheter.no/stemmer/nynorsk-viktigere-enn-okonomi-det-er-en-han-mot-norsk-ungdom/1118132 1
SpecialForce Skrevet 28. juli Skrevet 28. juli Sjørøver skrev (På 22.4.2025 den 16.26): Hva skal det gå på bekostning av? Det er jo en naturlig del av matematikkopplæringen. Så kostnaden er at folk flest har mer edruelig økonomi, og en potensiell gevinst er færre offentlige gjeldsordninger for eksempel..
Sjørøver Skrevet 28. juli Forfatter Skrevet 28. juli (endret) https://www.vg.no/nyheter/i/GyVeLm/tull-om-tull-studier Det diskuteres. VG er på bærtur. Forfatter av innlegget har bare lagd ragebait de siste årene. Endret 28. juli av Sjørøver 3
herzeleid Skrevet 28. juli Skrevet 28. juli Sjørøver skrev (På 14.3.2025 den 9.07): Til sammenligning har humaniora og samfunnsfag opptil 9 % arbeidsledighet. Hvorfor pøser vi da ut folk i fag som sosiologi, kommunikasjon og digital markedsføring når konkurransen er skyhøy og jobbene få? Jeg tror egentlig dette tallet på mange måter er kunstig lavt, gitt at en i mange tilfeller virker å ansette folk med mastergrader mer fordi en har så mange søkere enn fordi det er så nødvendig. Inntrykket er at mange med slike utdanninger ender i saksbehandlerjobber i det offentlige med begrenset relevans, der den femårige utdannelsen er av begrenset nytte. Andre igjen ender nok opp i andre lite relevante jobber, eksempelvis skribenter på gamer.no Sitat Burde vi styre studieplasser etter hva arbeidsmarkedet trenger? Jeg tror i alle fall ikke vi kan fortsette å betale for overproduksjon av kompetanse vi trenger mindre av, samtidig som andre felt skriker etter nyutdannede. Det vil svekke konkurransekraften vår internasjonalt og det er på mange måter hjerteskjærende når en lokker unge inn på utdannelser som ikke leder noe sted. Juster ned antall studieplasser og omfordel ressurser til utdannelsene vi faktisk har bruk for. 1
Sjørøver Skrevet 28. juli Forfatter Skrevet 28. juli herzeleid skrev (3 timer siden): Juster ned antall studieplasser og omfordel ressurser til utdannelsene vi faktisk har bruk for. Jeg tror jo dessverre at en enkel løsning er å ta betalt fra studentene. De betaler ikke en halv million for en utdanning som ikke gir avkastning. Samtidig så har en jo slike som hun i VG kommentaren jeg lenket over som ikke har bakkekontakt. herzeleid skrev (3 timer siden): Andre igjen ender nok opp i andre lite relevante jobber, eksempelvis skribenter på gamer.no Jeg mener at en del av del på tek.no har lange svada utdannelser. Mange journalister har det. Har ikke inntrykk av at det stemmer for gamer? Møtte en jeg kjenner fra videregående nettopp. Etter fagbrev tok han et årsstudium i noe sært og en bachelor i historie. Jobber nå med rekruttering/hr i kommunen. Samtidig kjenner jeg folk med fagskole innen HR som ikke får jobb i samme kommune for de krever bachelor. Det er helt sykt system. Du får offentlig fagskole for hr, men ikke på bachelor nivå. Det koster derfor en del penger.
herzeleid Skrevet 28. juli Skrevet 28. juli Sjørøver skrev (11 minutter siden): Jeg tror jo dessverre at en enkel løsning er å ta betalt fra studentene. De betaler ikke en halv million for en utdanning som ikke gir avkastning. Samtidig så har en jo slike som hun i VG kommentaren jeg lenket over som ikke har bakkekontakt. Jeg ser poenget men er samtidig bekymret for hva det gjør med sosial mobilitet og muligheter generelt. Derfor heller jeg også mer mot at i alle fall en ‘kjerne’ av studieplasser, på fornuftige studier, sponses av fellesskapet. Da tror jeg også antallet statsvitere og sosialantropologer reduseres drastisk. Sitat Jeg mener at en del av del på tek.no har lange svada utdannelser. Mange journalister har det. Har ikke inntrykk av at det stemmer for gamer? Jeg har sett flere av dem selv fremheve det tidligere. De utmerker seg ved å ha større fokus på politikk i spill osv. uten at tekstene nødvendigvis preges av de helt store refleksjonene. Sitat Møtte en jeg kjenner fra videregående nettopp. Etter fagbrev tok han et årsstudium i noe sært og en bachelor i historie. Jobber nå med rekruttering/hr i kommunen. Samtidig kjenner jeg folk med fagskole innen HR som ikke får jobb i samme kommune for de krever bachelor. Det er helt sykt system. Du får offentlig fagskole for hr, men ikke på bachelor nivå. Det koster derfor en del penger. Snodig opplegg. Jeg lurer på hvem som bestemmer dette. Skulle tro ledere hadde noenlunde stor frihet til å påvirke stillingsbeskrivelser og kompetansekrav, og ville foretrekke de mest relevante.
Subara Skrevet tirsdag kl 09:39 Skrevet tirsdag kl 09:39 https://www.vg.no/nyheter/i/GyVeLm/tull-om-tull-studier Dannelse, kritisk tenkning og studier som bidrar til bedre forståelse mellom mennesker er ikke tull, det er en nødvendighet. Dette er relevant utdanning. Og la innleide influensere dekke behovet for kunnskapen vi mangler? Når ingeniør og helsearbeider er fylt opp, har vi også noen som må ta seg av dannelsen. https://snl.no/dannelse#:~:text=Danning i nyere,bør henge sammen. Norge er ikke et ressurssvakt land. Vi har muligheter for å ha breddekunnskap, humaniora og kulturfag som også styrker demokratiet og den nasjonale kulturen som hele tiden er i endring og utvikling. 1
herzeleid Skrevet tirsdag kl 17:58 Skrevet tirsdag kl 17:58 Subara skrev (8 timer siden): https://www.vg.no/nyheter/i/GyVeLm/tull-om-tull-studier Dannelse, kritisk tenkning og studier som bidrar til bedre forståelse mellom mennesker er ikke tull, det er en nødvendighet. Dette er relevant utdanning. Og la innleide influensere dekke behovet for kunnskapen vi mangler? Når ingeniør og helsearbeider er fylt opp, har vi også noen som må ta seg av dannelsen. https://snl.no/dannelse#:~:text=Danning i nyere,bør henge sammen. Norge er ikke et ressurssvakt land. Vi har muligheter for å ha breddekunnskap, humaniora og kulturfag som også styrker demokratiet og den nasjonale kulturen som hele tiden er i endring og utvikling. Det slår meg egentlig som ganske arrogant å kreve å få ta pseudovitenskapelige tøyseutdannelser på fellesskapets regning og så erklære seg som forvaltere av ‘dannelsen’. 1
Subara Skrevet tirsdag kl 19:55 Skrevet tirsdag kl 19:55 herzeleid skrev (1 time siden): Det slår meg egentlig som ganske arrogant å kreve å få ta pseudovitenskapelige tøyseutdannelser på fellesskapets regning og så erklære seg som forvaltere av ‘dannelsen’. Jeg har respekt for det du kaller pseydoutdannelser og nysgjerrig på kunnskapen. Jeg tror at det holder med kampanjer når man trenger å rekruttere til yrker, som de nå har fått til med rekordinntak til lærerutdanningen, om det ikke bare var «valgflesk». 1
Cascada81 Skrevet tirsdag kl 20:47 Skrevet tirsdag kl 20:47 Simen1 skrev (På 10.6.2025 den 16.29): Forskning.no: Solberg vil tvinge universitetene til å prioritere «nyttige» studier Høyre-leder Erna Solberg varsler at partiet vil tvinge norske universiteter til å tilby flere studieplasser innen fagområder med stor arbeidskraftmangel, som teknologi og helse. https://www.forskning.no/ntb-politikk-utdanning/solberg-vil-tvinge-universitetene-til-a-prioritere-nyttige-studier/2516698 Jeg er litt todelt på det å styre hvilken utdanning folk skal ta, for personlig valgfrihet er viktig for meg. Jeg har likevel landet på at personlig valgfrihet i begrenset grad er påvirket hvis man struper tilgangen til enkelte typer utdanning. Alle kan ikke bli astronaut eller kirurg, selv om de måtte ha et personlig ønske om det. Vi trenger en utdanningsreform. Skal man få ned studenter til yrker hvor det utdannes for mange, må insentiver fjernes både på universiteter og for ekstra studiestøtte til studenter for utdanning i private institusjoner og i utlandet. Man bør også strupe forskningsstøtte og stipendiater i de samme retningene, altså skal man få ned søkere til kjønnsstudier eller kunsthistorie, bør man også strupe på offentlig finansiert forskning på de samme områdene for å ikke opprettholde et kunstig høyt egenprodusert behov for arbeidstakere. Man bør også prioritere flere plasser der hvor det er behov for flere fagpersoner og hvor man har fulle studier. Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke oppretter flere studieplasser innen medisin, all den tid det både er behov for flere leger og det er mange med gode karakterer og egnet personlighet som gjerne vil studere medisin. Jeg har hørt argumentet med manglende plasser til turnusleger, men det må da gå an å løse på et vis. Jeg mener de også må gjøre noe med de som blir utdannet til politi. Her har staten stålkontroll på antall studieplasser, og det blir stort sett utdannet samme antall politi. Staten bør garantere jobb til alle som tar utdanning som politi i en periode etter utdanningen fordi minimumsbehovet for operativt politi vil kunne variere noe. Det er ofte for sent å hente ee tilbake når de tar en annen utdanning eller har begynt i privat sektor. En grunn til for at man trenger en utdanningsreform, er rot i utdanningsløp og studieretninger. Vi har for eksempel ambulansesjåfør og paramedic, hvor ene er yrkesskole og andre er bachelor. Trenger man begge? Et annet eksempel er lærerutdanning, hvor det i praksis kan være svært vanskelig å bytte fra et universitet til et annet, eller gjenoppta utdanningen etter et avbrudd på et år eller to. Hvorfor er det ikke i større grad standardisert hvordan lærerutdanningen skal være? De skal jo ut i samme skoler og gjøre samme jobben, enten de er utdannet på NTNU eller i Alta. De greier jo det når det er PPU, men ikke for studenter i et ordinærløp for lærerutdanning. 1
Sjørøver Skrevet fredag kl 07:07 Forfatter Skrevet fredag kl 07:07 (endret) https://www.vg.no/nyheter/i/jQq16q/jo-tullestudier-finnes VGs Shazia Majid kritiserer meg for å spørre om vi har «litt for mange tullestudier» i Norge. Begrepet er selvsagt en spissformulering, trigget av frustrasjon over en usunn floskelkultur i akademia. Men det aller mest frustrerende er at Norge prioriterer feil innenfor høyere utdanning. Dette kan ha dramatiske konsekvenser. La meg forklare hvorfor Endret fredag kl 07:07 av Sjørøver 1 1
rozon Skrevet fredag kl 07:45 Skrevet fredag kl 07:45 On 3/14/2025 at 9:07 AM, Sjørøver said: Og her er greia: Vi trenger flere i STEM for å løse problemer og omstille Norge. Det er ingen tvil om at STEM-fag er det som driver verden fremover og fikser problemer. Blant de jeg kjenner er det mange som burde gått mer på skole. For 20 år siden var de derimot ikke modne for å velge å gå mer på skole, og gikk derfor ut i jobb i stedet. Når de nå er modnet litt, ungene er ute av huset mer og man har litt overskudd igjen så sitter de med masse potensiale men hindres av for lite skolegang. Vil man ha flere i STEM så gjør det lettere å ta slik utdanning på siden av jobb. Eller enda bedre, men kanskje overkill for annet enn nødsituasjoner, gjør endringer slik at man er lovsikret permisjon for videreutdanning og lønnskompensasjon mens man tar utdanningen. For å begrense tullestudier så er ikke schoolarships metodene i USA så helt dumme. I stedet for at man har gratis utdanning for alle, så tilbys dette bare basert på kriterier. Ikke alt er perfekt, men tanken rundt å kunne styre hvor folk tar utdanning er et viktig for samfunnet. 2
herzeleid Skrevet fredag kl 08:27 Skrevet fredag kl 08:27 Sitat Norge trenger flere «tullestudier», ikke færre https://www.khrono.no/norge-trenger-flere-tullestudier-ikke-faerre/986676 Jeg blir litt matt av kronikker som denne, av flere grunner. For det første er det ingen ting som tyder på at vi bør øke andelen/mengden humaniora studenter. Ingen ting av det positive (og elstremt diffuse) han peker på forutsetter en så stor eller enda større studentmasse som vi har i dag. Jeg tror også en fort blir litt fanget i sin egen selvtilfredse (og ærlig talt ganske arrogante) boble, når en tror at en så stor studentmasse og ‘snurrige’ fagkombinasjoner er en forutsetning for ‘kritisk tenkning’. Særlig innen fagfelt som ofte fremstår temmelig ukritiske i sin ‘kritiskhet’. Det er for øveig interessant å se at det hevdes at vi trenger disse fagene for å løse de store problemene og finne løsningene, uten at jeg kan se at de har spesielt god historikk for å gjøre nettopp det. 3
Sjørøver Skrevet fredag kl 09:08 Forfatter Skrevet fredag kl 09:08 rozon skrev (1 time siden): Vil man ha flere i STEM så gjør det lettere å ta slik utdanning på siden av jobb. Eller enda bedre, men kanskje overkill for annet enn nødsituasjoner, gjør endringer slik at man er lovsikret permisjon for videreutdanning og lønnskompensasjon mens man tar utdanningen. Industrien har fått i gang en liten begynnelse: https://www.norskindustri.no/dette-jobber-vi-med/kompetanse/industrifagskolen/ Har benyttet meg av dette en del, men det varier svært mye i kvalitet. Ser frem til at fagskolene kan tilby ting på bachelor nivå. Det hadde vært fint om man kunne virkelig fordype seg i det praktiske i ting. Jeg har tatt noen korte fag innen ting som interesser meg på høgskole, men det er sjeldent jeg får overført så mye til det praktiske. Mange seriøse bedrifter tilbyr også permisjon med lønn for å ta utdanning.
rozon Skrevet fredag kl 09:47 Skrevet fredag kl 09:47 36 minutes ago, Sjørøver said: Industrien har fått i gang en liten begynnelse: https://www.norskindustri.no/dette-jobber-vi-med/kompetanse/industrifagskolen/ Ja, men savner fulle løp innen flere fag. Å fullføre en master på siden av skolen over 8 år burde ikke være urimelig å kunne få til liksom - i mitt enkle hode. 1 hour ago, herzeleid said: Det er for øveig interessant å se at det hevdes at vi trenger disse fagene for å løse de store problemene og finne løsningene, uten at jeg kan se at de har spesielt god historikk for å gjøre nettopp det. Har en i omgangskretsen som peker på at vi først må bli enig om at jorden er flat før vi kan si vi har fremskritt.
Sjørøver Skrevet fredag kl 10:54 Forfatter Skrevet fredag kl 10:54 rozon skrev (1 time siden): Ja, men savner fulle løp innen flere fag. Å fullføre en master på siden av skolen over 8 år burde ikke være urimelig å kunne få til liksom - i mitt enkle hode. Jeg tok bsc mens jeg var i jobb. Det er det vørste jeg har gjort. Om du tar en hard grad så blir det 8 år med null liv. Jeg mener at man heller bør kutte ned på krav til stillinger og la folk ta ting som er relevant. Et årsstudium i matte og fysikk med ymse relevant fag i tillegg kombinert med arbeidserfaring gjør at man kommer langt på vei! 1
Subara Skrevet fredag kl 23:25 Skrevet fredag kl 23:25 DEBATT ● PER ØYVIND TORVIK Norge trenger flere «tullestudier», ikke færre Frølichs utspill er uttrykk for en farlig og snever virkelighetsforståelse. De store gjennombruddene springer sjelden ut av én enkelt spesialists innsikt. De oppstår i krysningspunktene mellom fagfelt, mellom perspektiver, mellom erfaring og ideer. 1
Regenburg Skrevet i går, 00:10 Skrevet i går, 00:10 RRhoads skrev (På 14.3.2025 den 10.05): Jeg mener antall studieplasser bør korrelere med hva markedet har behov av arbeidskraft. Planøkonomi med andre ord? 😅 Må vel være bedre å la markedet styre. 1
RRhoads Skrevet i går, 01:15 Skrevet i går, 01:15 Regenburg skrev (58 minutter siden): Planøkonomi med andre ord? 😅 Må vel være bedre å la markedet styre. Nei, hvis vi skal trekke paraleller, så er det planøkonomi det er nå. Hvis markedet styrer antall studieplasser er det markedsøkonomi. 3
Simen1 Skrevet i går, 07:19 Skrevet i går, 07:19 (endret) @RRhoads Det virker som @Regenburg siterte feil innlegg. Han får vel rette opp i det selv etter hvert, så man forstår hva han mener. Endret i går, 07:20 av Simen1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå