Galopperende strømpriser, like dyrt som dieselaggregat

[qualbeen]

Minkowski skrev (8 timer siden):

Det blir vel omtrent på samme måte som når folk i en del andre land ligger på sykehus og er glad for at de har helseforsikring. Jeg skal ikke uttale meg om hva som er best i praksis, men i prinsippet er det ikke stor forskjell på å betale for helsevesen over skatteseddelen og å betale en forsikringspremie, bortsett fra at det betyr litt for hvor mye ulike folk ender opp med å betale. Det er nok en del som ligger på sykehus i Norge som ville kommet bedre ut økonomisk dersom helsevesenet ble finansiert gjennom helseforsikringer isteden.

Erfaring fra USA, viser at kostnad for operasjon går dramatisk i taket, når forsikring overtar.

Før hver minste lille undersøkelse, operasjon eller utdeling av medisin, har de også ekstremt mye byråkrati og utgifter på å vurdere nettopp din forsikring: om den policen er god nok, dekker denne operasjonen, og om du har betalt nok til å få akkurat den plassen i køen. 

Alt byråkrati rundt å vurdere forsikring, sende faktura i etterkant, og oppfølging, etc., koster mye penger. Penger som i stedet kunne vært brukt på å behandle pasienter. 

Jeg sier ikke at helsevesenet vårt er perfekt. For det er det virkelig ikke. Vi har mange utfordringer. Men å innføre forsikrings-byråkrati er ikke løsningen på våre problem. Tvert om!

[GTXcoupe]

Salvesen. skrev (På 11.12.2024 den 19.41):

Det har alltid vært dyrt strøm om vinteren, husker dere seriøst ingenting? Strømmen er ikke dyr i år, langt i fra. 

For noe tull, er ikke gammel du? I gamle dager var det ikke sånn!

[GTXcoupe]

GTXcoupe skrev (16 minutter siden):

For noe tull, er ikke gammel du? I gamle dager var det ikke sånn!

Strøm var billig uansett, alle hadde råd til strøm.

 

[Vokteren]

sk0yern skrev (18 timer siden):

Nja... 
https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/nasjonalregnskap/statistikk/helseregnskap/artikler/83-100-kroner-per-innbygger-til-helse-i-2022
 

 

Skal jeg være stolt av å bidra sterkt til å holde gjennomsnittet lavt eller har jeg bare vært «snill» og ikke utnyttet systemet ?

[Salvesen.]

GTXcoupe skrev (8 timer siden):

For noe tull, er ikke gammel du? I gamle dager var det ikke sånn!

Eksempel for 15 år siden...

[Simen1]

Salvesen. skrev (15 minutter siden):

Eksempel for 15 år siden...

Bare husk å inflasjonsjuster for å sammenligne med dagens priser. Inflasjonen har vært 49 % fordelt utover disse 15 årene. Så f.eks 55 øre i 2010 er det samme som 82 øre i 2025. Så langt i 2025 er snittprisen i region sør 75 øre. Spotpris, akkurat som i diagrammet fra 2010.

Endret 8. mai av Simen1

[Minkowski]

qualbeen skrev (9 timer siden):

Jeg sier ikke at helsevesenet vårt er perfekt. For det er det virkelig ikke. Vi har mange utfordringer. Men å innføre forsikrings-byråkrati er ikke løsningen på våre problem. Tvert om!

Jeg har aldri foreslått å innføre forsikrings-byråkrati, ser ikke på det som en bedre løsning totalt sett, jeg bare påpeker at for en enkelt person som plutselig blir pasient og trenger helsehjelp, er det ikke nødvendigvis noe bedre å ha betalt høyere skatt enn å ha betalt for en helseforsikring.

Folk med relativt høy inntekt vil sannsynligvis komme dårligere ut i Norge fordi inntektsskatten er progressiv. Det er et viktig poeng at den norske modellen kan være mer kostnadseffektiv totalt sett, men til gjengjeld bidrar den til våre svært lange helsekøer. Og for hver enkelt er det ikke nødvendigvis mer kostnadseffektivt heller. For å sette det på spissen er det slik at folk med høy inntekt betaler for andre folks helseforsikring med den konsekvens at de havner bak dem i køen når de trenger hjelp selv. Jeg forstår at det er lett å tenke at den norske modellen er bra når man trenger helsehjelp og opplever at man får den gratis. Men den er altså ikke gratis. I land hvor man har helseforsikring kan det godt være pasienter som tenker helt tilsvarende og betrakter det som gratis hjelp når de får helsekostnadene dekket.

Men dette har ingen ting med trådens tema å gjøre. Jeg ble sitert på et gammelt innlegg om strømstøtte, som var et svar til en som tydeligvis ikke er enig i at vi bør ha strømstøtte og som sammenlignet strømstøtten med gratis mat og alkohol og gratis hytter. Poenget mitt var å illustrere at noen ting er mer verdt å gi støtte til enn andre og dette poenget ble forsøkt formidlet gjennom (overdreven) sarkasme.

[Minkowski]

Salvesen. skrev (1 time siden):

Eksempel for 15 år siden...

Man kan jo ta med nettleie også, så får man et mer fullstendig inntrykk:

https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elkraftpris/arkiv/2011-01-11#:~:text=Husholdningenes totale pris for strøm,prosent sammenlignet med året før.

Hvis man tar utgangspunkt i konsumprisindeksen, kan man multiplisere prisene fra 2008, 2009 og 2010 med henholdsvis 1.52, 1.49 og 1.45 for å få prisene i 2024-kroner.

Vi snakker da om en totalkostnad på rundt 135 øre/kWh i 2008, 125 øre/kWh i 2009 og 150 øre/kWh i 2010, målt i 2024-kroner.

Det bør legges til at på denne tiden betalte man for et uvektet månedssnitt basert på månedlige avlesninger av strømmåleren som man utførte selv. Det kostet altså det samme å bruke strøm kl. 17 på en hverdag som kl. 03 natt til søndag. Dette har litt å si, men neppe nok til å endre på hovedkonklusjonen, nemlig at strømmen ikke er vesentlig dyrere i dag enn for 15-17 år siden. Noen vil også greie å utnytte dette i dag, f.eks. ved lading av el-bil slik at de kommer litt gunstigere ut enn et uvektet gjennomsnitt.

[trikola]

Når vi går langt tilbake må man ta hensyn til nettleie. Når var det nettleien ble innført - i den forstand at husholdningen fikk egen regning for den? Har spurt Copilot og Wikipedia men begge greide ikke å finne et årstall.

Ser at Minkowski tok nettleien opp i mellomtiden

Endret 8. mai av trikola

[Simen1]

Minkowski skrev (28 minutter siden):

Man kan jo ta med nettleie også, så får man et mer fullstendig inntrykk:

Nettleie har store likheter med vann og avløps-gebyrene. Det er betaling for å bruke infrastruktur. Årsaken til at VA-gebyrene øker mye mer enn KPI dette tiåret er langvarig økt vedlikeholdsetterslep og manglende investeringer i ny infrastruktur. Vi opplever nå bakrusen etter uansvarlige politikere de foregående tiårene. Politikere som brukte datidens budsjetter på "fest og morro"-ting som vi egentlig ikke hadde råd til, framfor ansvarlig takt på vedlikehold og nyinvesteringer.

Så, nå når vi trenger noen å stille til veggs, hvor er de? - De er pensjonerte, funnet seg andre verv, nye jobber osv. Det er en svakhet ved demokratiet at folk bare velges inn for 4 år av gangen og dermed ikke tar langsiktig kloke beslutninger. Jeg vil påstå at det vi mangler er et organ som måler etterslep og kan stille de ansvarlige til ansvar i den perioden de faktisk er i den jobben. Når etterslepet øker så må det røykes ut offentlig og tas et oppgjør med. Partier som tenker kortsiktig må få kritikk i media og regninga som skyves på må synliggjøres for velgerne.