Gå til innhold

Skattenivåer bør ta utgangspunkt i om en bransje alltid går med overskudd eller ikke


Anbefalte innlegg

Ta oppdrettsnæringen og eierne til de store dagligvarekjedene som eksempel. Så lenge eierne aldri kan gå i minus sier det seg selv at skatten bør øke. Om bransjen derimot kunne gått med underskudd burde skattene reduseres. Hvorfor kan vi ikke bruke logisk tenking når vi setter skatter og avgifter?

Endret av majer
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
majer skrev (3 timer siden):

Ta oppdrettsnæringen som eksempel. Så lenge eierne aldri kan gå i minus sier det seg selv at skatten bør øke. Om bransjen derimot kunne gått med underskudd burde skattene reduseres. Hvorfor kan vi ikke bruke logisk tenking når vi setter skatter og avgifter?

Finnes det næringer som aldri kan gå med underskudd?

Ville på stående fot investere massivt der og det samme vil vel gjøre alle andre også. Null risiko.

Veldig rart å blande næringer, bransjer, eiere.

Tror mangel på logisk tenking finnes andre steder. 🙄

Endret av trikola
  • Liker 2
Lenke til kommentar
1 hour ago, majer said:

Ta oppdrettsnæringen som eksempel. Så lenge eierne aldri kan gå i minus sier det seg selv at skatten bør øke. Om bransjen derimot kunne gått med underskudd burde skattene reduseres. Hvorfor kan vi ikke bruke logisk tenking når vi setter skatter og avgifter?

Feilen med oppdrettsnæringen er at noen få kan bruke fellesskapets ressurser og dermed er de "skjermet" fra konkurranse. Jeg kan ikke starte opp min egen oppdrettsnæring i en fjord ved siden av Salma. 
Dette gjør at de store har mer eller mindre prismonopol og dermed garantert går i kraftig overskudd år etter år.


Fjordene våre bør eies og forvaltes av fellesskape og ikke enkelt familier..

  • Liker 2
Lenke til kommentar
WiiBoy skrev (14 minutter siden):

Feilen med oppdrettsnæringen er at noen få kan bruke fellesskapets ressurser og dermed er de "skjermet" fra konkurranse. Jeg kan ikke starte opp min egen oppdrettsnæring i en fjord ved siden av Salma. 
Dette gjør at de store har mer eller mindre prismonopol og dermed garantert går i kraftig overskudd år etter år.


Fjordene våre bør eies og forvaltes av fellesskape og ikke enkelt familier..

Det er nettopp det. Enten må vi ha konkurranse eller så kan det like gjerne være statlig. Jeg forstår ikke logikken ved å la noen familier potensielt sett ta med seg penger ut av landet på den måten. Det blir jo like mye sløsing som et tungt byråkrati- bare med færre arbeidsplasser

Lenke til kommentar

Alle bransjer kan gå med underskudd.

Å basere skatter og avgifter på potensielle eller teoretiske muligheter blir både komplisert, lite treffsikkert og vil hemme mål om økonomisk bærekraftige bedrifter.
Skatter bør i utgangspunktet baseres på faktiske overskudd. Disse bør være bransjeuavhengige. Man bør ikke skatte et overskudd fra en snekker annerledes fra et overskudd fra et teleselskap.

Og så kan man i tillegg ha avgifter på uønsket adferd eller "leie" av areal, men disse må da være helt teknologinøytrale og næringsnøytrale. F.eks. der man bruker felleskapets områder og/eller forurenser.

Og så kan man ha egne skatter/avgifter på ressurser man bruker opp, f.eks. bergverk eller oljeutvinning. 

Sjømatnæringen bruker ikke opp noen ressurser. Det de bruker er i utgangspunktet fornybart og kan brukes av andre. 
Men de forurenser, og bør betale avgifter for dette, og de bruker offentlig areal, og bør betale en leie for dette. Men disse avgiftene bør ikke basere seg på hvor stort potensielt eller faktisk overskudd de klarer å generere.

Slike avgifter på forurensing og "leie" av areal bør være uavhengig av hvem og hvilken bransje som gjør det, men evt. på hvor stort tapet er for samfunnet som låner bort ressursene eller må leve med ulempene. Det bør ikke være forskjell på om en fisker eller en transportarbeider slipper ut x kg med en bestemt forurensing, med mindre det har noe å si hvor denne forurensingen slippes ut, men da bør slik geografisk betydning fortsatt ikke knyttes til bransjen.

Derfor synes jeg skattleggingen av oppdrettsbransjen blir feil. Ja, de bør betale avgift for "leie" av vårt felles areal og de ulempene dette påfører samfunnet. Men disse ulempene bør være knyttet opp mot bransjeuavhengige måleparametre. 

Så kan det hende noen av disse skattene i praksis da bare vil gjelde visse næringer da ulike næringer opererer i forskjellige områder og har sine særegne utslipp osv. Men skulle det komme en ny næring som har akkurat samme typen utslipp eller påfører samfunnet akkurat samme ulemper som en gammel næring, bør de avgiftsbelegges likt, helt uavhengig av hvor mye potensielt over-/underskudd de kan ha eller hvilken teknologi de bruker.

Slike regler vil også være mye enklere å håndheve.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
barfoo skrev (2 minutter siden):

Du er klar over at ein betaler skatt av overskot?

Ja, men det er en merkelig skatt sånn som den er lagt opp. Man må tjene på å gjøre det bra, men man bør ikke bli styrtrik på monopoler. Da nærmer vi oss det russiske oligarkiet 

Lenke til kommentar
7 minutes ago, KalleKanin said:

Sjømatnæringen bruker ikke opp noen ressurser. Det de bruker er i utgangspunktet fornybart og kan brukes av andre. 
...

Derfor synes jeg skattleggingen av oppdrettsbransjen blir feil. Ja, de bør betale avgift for "leie" av vårt felles areal og de ulempene dette påfører samfunnet. Men disse ulempene bør være knyttet opp mot bransjeuavhengige måleparametre. 

 

Problemet med oppdrettsnæringen er at de beslaglegger alt tilgjengelig område og "bruker opp" områdene der det kan drives oppdrett. Staten gir bort store verdier til enkelt familier på denne måten. 

Jeg har ingen mulighet til å starte opp lakseoppdrett i stor skala i sjøene. Alle de områdene er okkupert og dermed blokkert for konkurrerende virksomhet. Oppdrett på land, som det finnes mange mulige lokasjoner for, har et helt annet kostnadsbilde.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
WiiBoy skrev (28 minutter siden):

Jeg har ingen mulighet til å starte opp lakseoppdrett i stor skala i sjøene.

Hvem bestemmer hvor et oppdrettsanlegg skal ligge?
 
 
For å etablere et anlegg for fiskeoppdrett, må bedriften søke om tillatelse fra flere myndigheter. Tillatelse til å drive oppdrett på en bestemt lokalitet gis etter enkeltsøknad. Statsforvalteren vurderer søknaden, og om det kan gis tillatelse etter forurensningsloven.
  • Liker 1
Lenke til kommentar
majer skrev (46 minutter siden):

Ja, men det er en merkelig skatt sånn som den er lagt opp. Man må tjene på å gjøre det bra, men man bør ikke bli styrtrik på monopoler. Da nærmer vi oss det russiske oligarkiet 

Det der er en merkelig og nesten uforståelig måte å si det på.

majer skrev (48 minutter siden):

Man må tjene på å gjøre det bra

I hvilken situasjon i universet tjener man IKKE på å gjøre noe bra? Er det mindre merkelig om det er skatt på underskudd etter din mening?

Og hvordan kommer monopolene inn i bilde? Gjelder skatt på overskudd kun for monopoler eller ikke for monopoler?

Lenke til kommentar
57 minutes ago, majer said:

Ja, men det er en merkelig skatt sånn som den er lagt opp. Man må tjene på å gjøre det bra, men man bør ikke bli styrtrik på monopoler. Da nærmer vi oss det russiske oligarkiet 

Skattesystemet er ikkje innretta for å unngå monopol. Det har vi konkuranselovgiving som skal sørge for.

Eg begriper ikkje innlegga dine, og i sum så har eg inntrykk av at du forsøker å spille opplyst kontreær som har gjennomskua samfunnet og har originale tanker....

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Sjørøver skrev (34 minutter siden):

Det må være lov for folk å tjene penger og ha forutsigbare, stabile vilkår. Løsningen er at det må være lettere for folk å konkurrere. 

Ja, stabilitet er viktig og vil også legge til rette for konkurranse. Da vet en konkurrent hva man har å forholde seg til.

Og etter mitt syn er dette et argument for mest mulig generelle og teknologi-nøytrale avgifter og skatter. Da diskriminerer man ingen, og alle opererer på mest mulig like vilkår. Hvis en konkurrent kommer med en ny teknologi som gjør ting litt bedre vil man med gode generelle regler slippe å endre på reglene, og den som har den beste løsningen vil "vinne".
I noen bransjer vil man da kanskje ha et midlertidig semi-monopol, hvis en bedrift har funnet en genial patentert måte å gjøre noe på, men dette må da evt. reguleres av patent-lover og konkurranselovgivning hvis dette tjener samfunnet. Man må også sørge for at man kan tjene inn igjen det man bruker på forskning og utvikling.

Det som evt. kan begrense muligheten for konkurranse er der man har begrenset areal, ressurser eller steder å drive bedriftene på. I slike tilfeller bør man ha auksjonsbaserte konsesjoner der "leien" i størst mulig grad blir markedsstyrt, og helst på en slik måte at man legger til rette for at flere kan konkurrere mot hverandre. Slike konsesjoner bør ha en fornuftig tidsbegrensning og det bør i minst mulig grad være lov å selge slike konsesjoner videre. (Blir på en måte å forby "fremleie"). Da bør de evt. selges eller gis tilbake til det offentlige for en ny offentlig auksjon. Her har man nok noe å gå på i Norge. 

Men skattesystemet i seg selv bør ikke (og vil heller vanligvis ikke), slik barfoo påpeker, brukes til å unngå monopoler. Stordriftsfordeler er vanligvis en gode for alle, og gir et mest mulig effektivt samfunn totalt sett. 
Det å skattlegge noen mer, vil ikke føre til mer konkurranse i seg selv. Det kan heller skremme bort andre, ved at de ser at de blir straffet hvis de gjør det "for godt".

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...