Molboaktige videre renteøkninger nå.

[Kajac]

Skeptikus skrev (16 minutter siden):

Så spørs det hvordan Sentralbanksjefen reagerer på den enorme Sydentrafikken som man kan observere at nordmenn tar seg råd til for tida da, (og ikke minst spådommene for sommerens ferietrafikk) selv med stigende priser i Syden generelt, og spesielt for nordmenn og svak krone osv. (ser ikke ut som at den svake kronekursen, som Sentralbanksjefen er så bekymret for, har noe særlig å si for den jevne nordmanns forbruk gitt, en relativt fornem nød vi opplever m.a.o., all klagingen over høy rente osv. tatt i betraktning..).  Videre kan det jo være at Sentralbanksjefen vil synes lønnsoppgjøret blir vel raust også, men LO & Co. vil vel egentlig ha igjen litt ekstra for renteøkningene som har vært også, uten at det blir uttalt direkte, det er bare prisstigningen som blir nevnt på. (I tilfelle så blir jo også her disse rentehevningene på litt sikt inflasjonsdrivende i seg selv).   

Skal man kanskje våge seg på å gjette på at det likevel ikke blir noen rentenedsettelse dette året?..  (Et par-tre nedsettelser er jo spådd av visse økonomer, vel, det er jo lov å håpe, men slikt virker vel en smule optimistisk kanskje?).

Jeg er rimelig sikker på at vi kommer til å se i hvert fall én renteøkning til, og første rentekutt kommer neppe før i 2025. Jeg observerer akkurat det samme som deg. Vi elsker å klage, men "luksus"-forbruket er fremdeles høyere enn normalt, til tross kronesvekkelse og skyhøy prisstigning.

[kremt]

Prisøkninger er fortsatt store. (Offisiell) økning i matpriser siste året er 10 %. Forsikringer har vel gått opp 20 % hvert år i 3 år nå. Ting er mye verre enn de sier og fremstiller det som. Vi er på vei inn i en periode med stagflasjon. Det har vært altfor lett å "redde" økonomien ved å printe penger, men bakrusen er hard. Trolig burde styringsrente økt ytterligere 1 til 1.5 %poeng til fra dagens nivå enda før man i hele tatt har stagget noe av prisøkningene. 

[Skeptikus]

kremt skrev (På 26.2.2024 den 11:59 PM):

Prisøkninger er fortsatt store. (Offisiell) økning i matpriser siste året er 10 %. Forsikringer har vel gått opp 20 % hvert år i 3 år nå

Det er lite fokus på f.eks. dette med dyrere fraktomkostninger fra "borti Østen" med alt dette vi har (til dels unødvendig hvis ikke lønnskravene f.eks. på 70-90-tallet hadde vært så store i Norge at mange bedrifter valgte å flagge ut eller gi opp, vi hadde jo sågar skofabrikker i Norge, tekstilfabrikker og dekkprodusenter m.m.m.) vent oss til/"må" kjøpe inn fra Østen (vi får prøve å produsere mer igjen selv snart nå og helst ikke være så kravstore f.eks. mht. karensdager og den slags, Sverige har én karensdag og ca. 80% lønn ved korttids-fravær, her i Norge er vi vel sykest i hele verden, i følge statistikker, sågar unge, antatt sprekere folk, merkelig hvor syke de er gitt, kjenner til et par konkrete eksempler av arbeidsplasser, samt hørt fra annet hold), vel, nå må altså fraktskipene i stor grad ta den lange omvegen rundt Afrika, pga. angrepene fra Jemen.  Resultat? Selvfølgelig prisstigning fremover også av den grunn.  Kakao skal visst få doblet pris pga. noe insekt-greier, det samme gjelder også f.eks. bananer fremover, meldes det om.  Frukt og grønt fra utlandet er slett ikke billig og har hatt betydelig prisstigning.  Dette "ser" selvfølgelig Norges Bank-dama, og vips så er det nye argumenter for kanskje sågar å heve rentene litt til omsider. 

Bl.a. troen  på at slike nevnte forhold skal kunne hindres/begrenses ved økt boliglånsrente hos oss, gjør jo at tittelen på tråden kan forsvares... Eller?

Nå blir det vel dessuten streiketider og høye lønnskrav, vel, jeg tror vi kan se langt etter rentenedsettelser gitt, men får håpe jeg tar feil..  Og kronekursen faller, markedet har bl.a. selvfølgelig fått med seg dette med SVs nakketak på nåværende regjering.  Et dårlig rykte er som kjent vanskelig å bli kvitt.. (ref. dette med "ryk og reis"-greiene tidligere).

[del_diablo]

4 hours ago, Skeptikus said:

 

Her var det veldig mye luft.
Inflasjonen skapes av:
1. Reallønsforskjellen mellom vanlige lønnstagere vs de som faktisk justerer mot inflasjon hvert år.
2. Den ekstremt lave industrigraden, som igjen skaper en lav foredlingsgrad.. som må hentes igjen av tjenesteøkonomien som kun kan leve av tjenestegjøre olje eller det offentlige (makroøkonomisk)
3. Å selge selskaper/eiendom til det store utland og selv EU gir ikke på sikt arbeidsplasser eller videre tilgang på kapital. Og kapital skal ikke være nødvendig for et iland å oppdrive 
4. Lav investeringsgrad gjør at man i stede satser på eiendom som spekuleringsobject, som gir en sirkel hvor man plutselig binder all kapital i 35+ år per investor til stadig inflaterte priser etter hvert som sentraliseringen slår til
 

Dette har en del praktiske konsekvenser, som f.eks at strømkablene er regulert så vi betaler for strømmen i Euro. Så en lavkonjuktur vil si at vi betaler 50% mer for Euroen, så påvirker det ALL foredling som i praksis vil si alle matvarer hvor primær eller sekundærledd via foredling ikke er underlagt den Norske planøkonomien for landbruket. 
Litt enklere fortalt: Vi betaler planøkonomiske priser for melk, egg, potet, korn og mer. Vi betaler også planøkonomiske priser for foredlede melkeprodukter, men ikke for foredlede matvarer som i dag monopoliseres via IEM vs Orkla vs Mondelez. Den eneste svakheten med denne modellen er når bonden tar regning i strøm, og strømmen koster 50% mer pga Euroen + lavere forsyningsikkerhet pga eksporten... så går en del bruk i brakk uten at det påvirker prisen pga lavere forsyningsikkerhet. 
Jeg er ikke spesielt bekymret, da Nortura vs Felleskjøpet vs verdien på NOK fortsatt gjør det mulig å hente ut store investeringer på utstyr som kan styrke produksjonen eller fungere som en buffer mot strømprisene. Og bonden er via planøkonomien fortsatt delvis skjermet fra markedskreftene, noe industrien ikke er.

Jeg vil også genuint anbefale en ferietur til vestlandet, ikke for fjordene, men for å ta turen av E39 for å besøke fabrikkene og det private næringsliv.
Men igjen
" markedet har"
Markedet har ikke sett noe spesielt. Markedet lider av at utenfor vestlandet så mangler du en fabrikk og en logistikk å skaffe personnel fra, for å foredle noe. Skatt, avgifter, kronepolitikken og andre ting man ser i kommentarfeltet på E24 er ikke relevant for Norsk inflasjon. Man velger å prater om de, så man kan unngå skogen for trærne ved at investeringsgraden utenfor eiendom og det offentlige er for lav.

 

Jeg vil og avslutte med at de litt smartere som innførte handelsregelen i sin tid har nok rett. Så når oljefondet blir verdt 50% mer, så blir 3% fort til 4-5%, noe som igjen VIL skape interninflasjon via det økte offentlige forbruket. Offentlig sektor og sine mellomledere vil ikke stramme inn livrema så lenge å inflatere kronen for å dekke det over er et alternativ, og den Rødgrønn-blokken + Høyre-blokken sliter virkelig med at de kun har skatt som verktøy i stede for å begynne å se om det er mulig å finne noen form for industri man kunne ha spesialisert seg i hele næringskjeden for.

[Smule8o]

Renten må bla økes for å unngå importert inflasjon pga dalende kronekurs.

Kronekursen er dalende pga bla regjeringens politik:

https://www.finansavisen.no/finans/2024/04/04/8114921/utlendinger-poser-ut-norske-aksjer

Men det var nå en gang dette folk ønsket ved sist valg. Og fortsatt veldig mange ønsker i følge meningsmålinger.

[del_diablo]

5 hours ago, Smule8o said:

Kronekursen er dalende pga bla regjeringens politik:

Som er.... ?
Jeg forstår det er fristende å skylde på kronesalget, og ikke den totale mangelen på eksport utenfor oljen.

Og jeg ser ikke poenget med å lenke en artikkel bak en betalingsmur, når ingressen allerede tyder på at artikkelen er ubegrunnet svada. "Risiko"?
Antiskattfaksjonen i Norge lider genuint av at de ikke har en Lindgren til å tale sin sak, og de lider enda mer av at deres budskap ikke kan skilles fra "reduser toppskatten", mens de ikke vil gå til et genuint angrep på Avgiftspartiet eller Sentraliseringspartiet som begge er så subsidiekåte at statens størrelse er latterlig. 

[Smule8o]

29 minutes ago, del_diablo said:

Som er.... ?
Jeg forstår det er fristende å skylde på kronesalget, og ikke den totale mangelen på eksport utenfor oljen.

Og jeg ser ikke poenget med å lenke en artikkel bak en betalingsmur, når ingressen allerede tyder på at artikkelen er ubegrunnet svada. "Risiko"?

 

"Det er ikke bare norske rikinger som rømmer Norge. Også utlendinger rømmer Norge. Det har SSB-statistikk vist i seks kvartaler på rad. Og prognosene for første kvartal i år er minst like ille.

Utlendinger synes å ha pøst ut aksjer for nye 14 milliarder kroner, ifølge Nordea-forvalter Robert Næss."

Plutselige drastiste endringer som "lakseskatten" nevnes som faktorer. Altså at forutsetnignen for at inversteringene skal være profitable endres plutselig over natten. Historisk har drastiske endringer i skattesystemet vært gjort via brede forlik og gradvis innfasing.

Siden de heller ikke reinvisterer det de selger for i Norge blir det mange norske kroner til salgs, og kursen faller.

 

[del_diablo]

Generaliseringen er for dårlig.
Så utlendingene har solgt portofolio på den Norske børsen for 14milliarder. Hvem er kjøperne? 
Hva er fordelingen av portofolier, fond og privateide aksjer? Og hva sitter disse fortsatt på?
Hvilken sektoren? Er det snakk om konkurser? 

Vis et fond selger seg ut fordi potensielt utbytte går ned noen %, så er det ikke av interesse så lenge markedet kjøper disse. Bekymringen er at et fond kjøper seg en andel, og får ikke solgt aksjene til markedspris fordi konkurser, re-emisjoner, eller selskapet er i en spiral mot å gå konkurs lenge før de faktisk er det.

"Plutselige drastiste endringer som "lakseskatten" nevnes som faktorer"
Som igjen er en generalisering. 
Generaliseringen sier ingenting om det er snakk om potensielt mindre inntekt(passivt eierskap), portofolio for å kjøpe selskapet, portofolio for å bevitne videre vekst, eller hvem disse aksjene ble kjøpt fra.

Generaliseringen sier heller ingenting om hvordan selskapene fikk sin første kapital, og hvordan det går med verdiskapingen i Norge.
Du får poste artikkelen så vi kan lese om det står noe mer enn generaliseringer. 

Vis du vil ha generalisering om hva som er galt med Norsk økonomi, så finnes det en skribent i Finansavisen.
https://www.finansavisen.no/politikk/2024/03/31/8112778/espen-askeladd-flytter-til-sveits-stat-og-etat-prover-lykken-hjemme
Han beskriver veldig godt tenkemåten på Statens side av bordet, og hvorfor den ikke vil lykkes VIS antagelsene han gjør om vindmøller og havvind er riktige. 

[Jarmo]

Game on.

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/onJ9QR/sjefoekonom-vi-maa-venne-oss-til-en-ny-kronekurs

[Smule8o]

4 hours ago, del_diablo said:

Generaliseringen er for dårlig.
Så utlendingene har solgt portofolio på den Norske børsen for 14milliarder. Hvem er kjøperne? 

"På syv kvartaler har utenlandske investorer nettosolgt for tett oppunder 90 milliarder kroner hvis man inkluderer Næss' prognose for første kvartal 2024."

Når utlendinger selger mer enn de kjøper gir det seg selv at kjøperne er norske. 

4 hours ago, del_diablo said:

Hva er fordelingen av portofolier, fond og privateide aksjer? Og hva sitter disse fortsatt på?
Hvilken sektoren? Er det snakk om konkurser? 

Hvilken rollen spiller dette? Utenlandske investorer selger mer enn de kjøper. Dette tyder på liten tiltro til norsk økonomi som helhet. Det er alt.

4 hours ago, del_diablo said:

Vis et fond selger seg ut fordi potensielt utbytte går ned noen %, så er det ikke av interesse så lenge markedet kjøper disse. Bekymringen er at et fond kjøper seg en andel, og får ikke solgt aksjene til markedspris fordi konkurser, re-emisjoner, eller selskapet er i en spiral mot å gå konkurs lenge før de faktisk er det.

"Plutselige drastiste endringer som "lakseskatten" nevnes som faktorer"
Som igjen er en generalisering. 
Generaliseringen sier ingenting om det er snakk om potensielt mindre inntekt(passivt eierskap), portofolio for å kjøpe selskapet, portofolio for å bevitne videre vekst, eller hvem disse aksjene ble kjøpt fra.

Generaliseringen sier heller ingenting om hvordan selskapene fikk sin første kapital, og hvordan det går med verdiskapingen i Norge.
Du får poste artikkelen så vi kan lese om det står noe mer enn generaliseringer. 

Usikker på hvor innafor det er å dele hele artikler bak betalingsmur? Uansett, man kan få lese den gratis om man registrerer seg.

4 hours ago, del_diablo said:

Vis du vil ha generalisering om hva som er galt med Norsk økonomi, så finnes det en skribent i Finansavisen.
https://www.finansavisen.no/politikk/2024/03/31/8112778/espen-askeladd-flytter-til-sveits-stat-og-etat-prover-lykken-hjemme
Han beskriver veldig godt tenkemåten på Statens side av bordet, og hvorfor den ikke vil lykkes VIS antagelsene han gjør om vindmøller og havvind er riktige. 

Enig i at subside-kjøret som er på gang innen "grønne bransjer" er et dristig eksperiment som stjeler resurser fra alt annet. Og svært lite tyder på at staten får tilbake pengene. Men det var da er helt forferdelig stykke tekst. Så mye vissvass at jeg nesten slet med å lese det.

Og det er nok ikke bare én ting som er galt med norsk økonomi. Det er så godt som alltid sammensatte årsaker til det meste.

[Smule8o]

22 minutes ago, Jarmo said:

Game on.

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/onJ9QR/sjefoekonom-vi-maa-venne-oss-til-en-ny-kronekurs

Quote

En svakere kronekurs svekker blant annet nordmenns kjøpekraft i utlandet og gjør utenlandsferiene dyrere

Blir alltid helt matt når jeg leser dette. Det er da det minste problemet med svak kronekurs. Fordummende journalistikk rett og slett.

Quote

For ti år siden dro vi nytte av en sterk kronekurs, som ga god vekslingskurs, ikke bare at vi har et høyt lønnsnivå. Uansett tap eller gevinst, så tror vi mest på, uten å være skråsikre, er at vi må venne oss til en ny kronekurs.

– Vi må akseptere at det finnes både vinnere og tapere, og deretter jobbe ut i fra dette, sier Haugland.

Hva slags vissvass er dette? Nesten noe Tremont kunne lirt av seg. Så mange ord. Så lite konkret innhold.

Men hun peker i det minste på rentedifferansen da. Det er det mange som gjør som én faktor.

[del_diablo]

1 hour ago, Smule8o said:

 

I det store og det hele: Jeg er nå ikke spesielt uenig. Mye er galt med Norsk økonomi, per dags dato.

Hvilken rollen spiller dette? Utenlandske investorer selger mer enn de kjøper. Dette tyder på liten tiltro til norsk økonomi som helhet. Det er alt.
Fordi man selger seg ut via emisjoner(kapitalforhøyelse) når man trenger likviditet.  Dermed betyr å investere å skyte inn kapital, og ikke å få noen % eierandel fra at andre selger seg ut.
Catch22 er at man ønsker gjerne å markedsføre at et oppstartsselskap mot f.eks Silicon Valley fordi innskyttningskapitalen mot emisjon er for 10-100x større. 

Så litt mer flokete forklart: Siden man allerede sliter med kapitalforhøyelse i Norge pga et begrenset Norsk nettverk å hente inn kapital fra, så er det viktig å skille mellom emisjon og eierskap. At EIERE med minoritet på aksjene selger seg ut er noe helt annet enn at det ikke er mulig å tigge penger i større utenlandske investormiljø.  Så derfor kan man ikke trekke et generelt standpunkt fra eiersiden på børs, siden eierskap og likviditet er forskjellige. 

[Skeptikus]

del_diablo skrev (På 2.4.2024 den 8:07 PM):

Her var det veldig mye luft.
Inflasjonen skapes av:
1. Reallønsforskjellen mellom vanlige lønnstagere vs de som faktisk justerer mot inflasjon hvert år.
2. Den ekstremt lave industrigraden, som igjen skaper en lav foredlingsgrad.. som må hentes igjen av tjenesteøkonomien som kun kan leve av tjenestegjøre olje eller det offentlige (makroøkonomisk)
3. Å selge selskaper/eiendom til det store utland og selv EU gir ikke på sikt arbeidsplasser eller videre tilgang på kapital. Og kapital skal ikke være nødvendig for et iland å oppdrive 
4. Lav investeringsgrad gjør at man i stede satser på eiendom som spekuleringsobject, som gir en sirkel hvor man plutselig binder all kapital i 35+ år per investor til stadig inflaterte priser etter hvert som sentraliseringen slår til

Vel, luft er ikke alltid å forakte, som kjent, særlig hvis den er relativt god..  Ganske bedrevitende om diverse forhold (4 punkter) som er akkurat det som i følge deg er det som da skaper inflasjon, og intet annet tydeligvis.  Dette jeg trakk fram later til å være like ubetydelig som "luft" tydeligvis er for deg (eller var det mangelen på tyngde du mente? -  luft er jo maksimalt lett..), virker ikke som du er videre opptatt av "inflasjonen" påført via prisøkninger fra utlandet, men det er iallfall denne sentralbanksjefen vår, later det iallfall til på hennes pressekonferanser.  Og et nytt forhold trakk jeg da fram, nemlig dette med økte fraktomkostninger som nødvendigvis vil føre til prisstigninger i mottakerlandene for produktene som fraktes.  Altså nok et punkt å vise til for NB om "økte priser" osv. 

Så  i stedet for bare å konkludere med at det var "mye luft", riktignok var det ingen  økonomiavhandling-lignende greier (i kortform i tilfelle) i innhold, men dog, kom gjerne med punktvis hva du muligens syntes var direkte feil, og vis hvorfor det var/er feil, eller helt uvesentlig o.l.

[del_diablo]

Fordi det du nevner er relativ inflasjon. Det er litt som det Saudiske oljeembargoet tilbake i 1970s, som gikk over... Men tragedier skaper alle svingninger i markedet. Eller så er det den nye virkeligheten. 
Men for å sette det jeg mener litt mer på spissen: KPIen går nedover fordi vi bruker opp fraktomkostningene uten å klare å eksportere ut tilsvarende uten oljen. Og 2 leder derav til 4, som igjen leder til at en minoritet ikke klarer å bære den Norske etatbærebjelken. 

Argumentet blir da veldig viktig, spesielt vis journalister skal grave det frem: Hvorfor blir det da et problem ved fraktkostnader?
Er problemet er fraktkostnadene øker pga råvarekostnader pga regional knapphet, eller blir problemet at man betale for frakten i f.eks USD eller EUR... noe som gjør at svak import vs eksportbalanse gjør at kursen går regelrett til helvete, og derav skaper kumulativ og potensielt midlertidlig inflasjon?

[Skeptikus]

del_diablo skrev (På 7.4.2024 den 12:50 AM):

Fordi det du nevner er relativ inflasjon. Det er litt som det Saudiske oljeembargoet tilbake i 1970s, som gikk over..

Vel, jeg har sett/hørt mange uttalelser fra det som angivelig skal ansees som topp-økonomer i Norge, f.eks. i løpet av det siste året særlig, men jeg har jo til gode å høre de ta i bruk dette uttrykket "relativ inflasjon" gitt, men det er vel noe som kan ha den betegnelsen da sikkert, for jeg betviler ikke at du (i motsetning til meg..) er høyere utdannet innen økonomifeltet, det kan jo virke sånn, innrømmer det.  Men man bør jo i slike settinger som dette "ha lov" å komme med synspunkter eller spørsmål, selv om man da f.eks. slett ikke kan titulere  seg som "økonom" osv.   Kanskje slike forhold du viser til her ganske enkelt like gjerne kunne omtales som "usikker midlertidig inflasjonspåvirkning"?...

Greia jeg mente å sette søkelys på var imidlertid dette med det åpenbart noe ulogiske i at forhold som slike prisdrivende (midlertidige eller mer varige, foreløpig uvisst..) eksempler som da eksempelvis dette med dyrere frakt, mye dyrere sjokolade-produkter (veldig stort forbruk faktisk), uår for viktig/populær utenlandskdyrket frukt som bananer, som nå angivelig skal mye opp i pris (kakao som sjokolade da lages av, har så langt visstnok kostet ca. kr 4000,- pr. tonn, dette kommer nå til å koste kr 10 000,- pr. tonn blir det opplyst), at slike "utenlandske" forhold som nå kan bidra til nye prisøkninger her i Norge, faktisk skal kunne  brukes i argumentasjonen for at "renta settes opp" (tenkt fremtidig argumentasjon fra Norges Bank), det er jo høyst merkelig.  Den biten av en evt. prisstigning som de nevnte eksemplene måtte utgjøre, hva i all verden skal så en økt rente her hjemme gjøre med slikt??  

Og et kjettersk spørsmål til:  Sentralbanksjefen er veldig opptatt av at forbruket i Norge bør ned (hvorfor bør det egentlig det??, bortsett fra f.eks. evt. klimahensyn o.l., men det er vel neppe dette som er hovedfokuset for NB..), vel, det kjetterske spørsmålet blir da, hvorfor er det så "farlig" om det pga. kronekursen blir noe dyrere importvarer?  Da burde jo Norges Bank se på prisøkninger som "en god alliert" i kampen for å få ned det norske forbruket da vel?..  Da fikk de heller la være å heve rentene ytterligere da (veldig skadelig for innbyggerne i forgjeldede kommuner også dette, avgifter økes), for div. forbruksartikler fra utlandet det tåler vi sikkert å kjøpe adskillig mindre av enn før (rådyre mobiltelefoner f.eks. og "slikt"), men å gjøre det så mye dyrere å bo via rentehevninger (for å styrke krona) det kan svært mange av oss  vanskeligere slippe unna så klart, og skaper store problemer for mange. 

[Inspector]

Tja,   med et frontfagoppgjør på 5,2 % og eiendomsmeglere som skryter av et brennhett bruktmarked, vil det nok ta lang tid før rentene går ned igjen…..

[Morromann]

Skeptikus skrev (På 2.4.2024 den 2:28 PM):

Det er lite fokus på f.eks. dette med dyrere fraktomkostninger fra "borti Østen" med alt dette vi har (til dels unødvendig hvis ikke lønnskravene f.eks. på 70-90-tallet hadde vært så store i Norge at mange bedrifter valgte å flagge ut eller gi opp, vi hadde jo sågar skofabrikker i Norge, tekstilfabrikker og dekkprodusenter m.m.m.) vent oss til/"må" kjøpe inn fra Østen (vi får prøve å produsere mer igjen selv snart nå og helst ikke være så kravstore f.eks. mht. karensdager og den slags, Sverige har én karensdag og ca. 80% lønn ved korttids-fravær, her i Norge er vi vel sykest i hele verden, i følge statistikker, sågar unge, antatt sprekere folk, merkelig hvor syke de er gitt, kjenner til et par konkrete eksempler av arbeidsplasser, samt hørt fra annet hold), vel, nå må altså fraktskipene i stor grad ta den lange omvegen rundt Afrika, pga. angrepene fra Jemen.  Resultat? Selvfølgelig prisstigning fremover også av den grunn.  Kakao skal visst få doblet pris pga. noe insekt-greier, det samme gjelder også f.eks. bananer fremover, meldes det om.  Frukt og grønt fra utlandet er slett ikke billig og har hatt betydelig prisstigning.  Dette "ser" selvfølgelig Norges Bank-dama, og vips så er det nye argumenter for kanskje sågar å heve rentene litt til omsider. 

 

Det er den store etterpåklokskapens tid ja. Fortsatt folk som ser på den økonomiske globaliseringen fra 1990-tallet som en stor velsignelse?

[del_diablo]

17 hours ago, Skeptikus said:

Og et kjettersk spørsmål til:  Sentralbanksjefen er veldig opptatt av at forbruket i Norge bør ned (hvorfor bør det egentlig det??, bortsett fra f.eks. evt. klimahensyn o.l., men det er vel neppe dette som er hovedfokuset for NB..), vel, det kjetterske spørsmålet blir da, hvorfor er det så "farlig" om det pga. kronekursen blir noe dyrere importvarer?  Da burde jo Norges Bank se på prisøkninger som "en god alliert" i kampen for å få ned det norske forbruket da vel?..  Da fikk de heller la være å heve rentene ytterligere da (veldig skadelig for innbyggerne i forgjeldede kommuner også dette, avgifter økes), for div. forbruksartikler fra utlandet det tåler vi sikkert å kjøpe adskillig mindre av enn før (rådyre mobiltelefoner f.eks. og "slikt"), men å gjøre det så mye dyrere å bo via rentehevninger (for å styrke krona) det kan svært mange av oss  vanskeligere slippe unna så klart, og skaper store problemer for mange. 

Sentralbanksjefens mål har med pengemengde M0 vs M1 vs M2 vs M3 og M4. Eller forenklet M0 vs M3. 
Fordi det er en korrelasjon mellom forholdet M0 vs M3 og verdien til kronen, derav mulighetene til inflasjon av verdien til NOK i et vakuum. 
"Inflasjon er bra" har noe å gjøre med at f.eks Romerne og Sovjetunionen anerkjente ikke inflasjon, og dermed la de ikke inn verktøy for å kontrollere ulempen ved inflasjon. Samme antagelse gjør også at man ukritisk sier at det er synd i Japan som har deflasjon, uten å tenke igjen hva det betyr.
Staten har også et ønske om at valutaen skal være stabil nok til at skatten de får inn faktisk blir verdt det den betales ut til. Staten har også et ønske at lån og pengeprinting ikke skal føre til hyperinflasjon. 

"Forbruket" er et ord som betyr ingenting i denne sammenheng. Sentralbanksjefens problemer er:
1. Ved å ha bolig kan du bruker den til å øke pengemengden i den Norske økonomien ved å ta ut et lån på denne
2. Når mange tar ut 25-35 års lån, så risikerer du at pengemengden øker. Når folk må kjøpe seg aleneleilighet, for å så bytte lånet mot å ta opp lån på en samboerleilighet, for å så bytte den til et barneoppdragelsesleilighet så har det store kumulative effekter. 
I næringslivet er det enda mer ekstremt, da muligheten for å jekke opp lånene er enda sterkere. Et ENK omdannet til et enkelt AS kan gjøre noe lignende som privatpersoner gjør når de bytter lån mot lån for å øke kapitalen de trenger for å  nå dypere innover i markedet. 
Stat og Etat med sine subsidier kan også øke pengemengden, men står med mye større mulighet da de kan også trykke M0 penger.
Og siden NOK er en modern FIAT, så backes den kun av vekslekursen eller det kan byttes til i Norge. Derav er NOK også avhengig av at vi har nok eksport til å dekke opp verdien, ellers følger den tett på inflasjonen pengemengden gir.

Vi kommer mest sannsynligvis ikke til å se at intervjue med sentralbanksjefen om hva målet med forbruk, vekselkurs, investeringsgrad, eller jekking av lån blir utforsket i noen som helst grad. 
Skulle gjerne ha vist om målet er å stabilisere verdien til NOK, eller om målet kun er å langsiktig unngå at staten skaper større inflasjon via oljefondet via å regulere M3 pengemenden via reten.

[Skeptikus]

del_diablo skrev (19 timer siden):

Sentralbanksjefens mål har med pengemengde M0 vs M1 vs M2 vs M3 og M4. Eller forenklet M0 vs M3. 
Fordi det er en korrelasjon mellom forholdet M0 vs M3 og verdien til kronen, derav mulighetene til inflasjon av verdien til NOK i et vakuum. 

Du store alpakka...  Her ser det ut til at iallfall jeg må strekke hendene i været gitt    Vi får satse på at sentralbanksjefen (eller om ikke annet én eneste en av alle disse topputdannede/kanskje oppskrytte..  økonomene som frekventerer i div. media, forklarer disse begrepene i sine redegjørelser, hvis det er så at de er av betydning,  i stedet for som så langt å hoppe elegant over slike begreper (som egentlig for "ufaglærte" vel minner mest om typebetegnelser på nye kinesiske elbiler som oversvømmer markedet for tida...). 

Og hvis ikke engang sentralbanksjefen finner grunn til å referere til disse tilsynelatende høytflyvende betegnelsene noen gang, (ikke så langt iallfall) som påstått viktige/relevante  begreper innen problematikken her, så vet jeg ikke bedre råd enn at Vedum´n  sjøl må trå til gitt.  Han er jo selveste  finansminister´n  må vite...

[Morromann]

Jarmo skrev (På 5.4.2024 den 11:01 PM):

Game on.

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/onJ9QR/sjefoekonom-vi-maa-venne-oss-til-en-ny-kronekurs

"Både vinnere og tapere", sies det.

Men mest tapere - når det er snakk om den gjennomsnittelige norske forbruker og ikke eiere av eksportbedrifter. Man kan jo si til folk at "du behøver jo ikke dra på ferie til utlandet". Joda, det er sant nok, selv om det er kjipt" Men folk trenger FORBRUKSVARER! Og når det aller meste som trengs til en moderne husholdning i 2024 er varer produsert i utlandet sier det seg hvor atskillig mye tøffere hverdagen blir for en gjennomsnittsborger når noe grunnleggende viktig, f.eks et kjølskesp må byttes ut.

"Må venne oss til det". Jommen sa jeg smør. Og det kommer i samme uke som Støre lover gull og grønne skoger mens han sliter på partimålingene og kan nærmest "love" at "nå er det verste over"(for hvem?)og at vi snart er ute av nedgangstidene. Det er ikke hva økonomene forteller oss.

 

Smule8o skrev (På 5.4.2024 den 11:21 PM):

 

Usikker på hvor innafor det er å dele hele artikler bak betalingsmur? Uansett, man kan få lese den gratis om man registrerer seg.

 

Det gjøres hele tiden. Men jeg synes det er greit å i det minste legge ut et sammendrag av hva artikkelen handler om når man første gjør det.

 

Smule8o skrev (På 5.4.2024 den 11:29 PM):

Blir alltid helt matt når jeg leser dette. Det er da det minste problemet med svak kronekurs. Fordummende journalistikk rett og slett.

 

Nettopp. Dette med utlandet er verst for pensjonister og uføretrygdede som bor i utlandet som ofte, avhengig av hvor de bor får høyere levestandard enn de ville fått i Norge uansett. Det aller største problemet er situasjonen for norske forbrukere I NORGE.

Typisk for sånne artikler er at det verste kommer til slutt; altså at det blir svindyrt med importerte forbruksvarer som er en forutsetning for å leve i et moderne samfunn.

Endret 15. april av Morromann