Opplever at nåværende sjef står i veien for ny jobb

[Jente39]

Jeg driver å søker nye jobber for tiden da er misfornøyd med ledelsen, er urettferdighet, skjev arbeidsfordeling av oppgavene,  lei av jobben , oppgavene,  lei generelt, dårlig miljø.   Leder vet eg er lei øg trenger forandring. 

Her kommer dilemma. Når man sender søknader og blir kontaktet av annen potensiell arbeidsgivere og til og med har vært på intervju,  så får man så høre fra annen arbeidsgiver at min egen sjef ikke vil miste meg og holder meg igjen.   Det har man strengt tatt ikke lov til. Sitter hjemme etter jobb og griner,  sender søknader, håper og ber om bedre tider. Ikke rart håret blir fort grått når man mistrives så jævlig som eg gjør nå.  

[Uderzo]

Hva mener du med at sjefen din holder deg igjen?
Hen har ingenting hen skulle sagt når det gjelder nye potensielle arbeidsgivere.

[ITtraktor]

Med tanke på referanse? 

[Blåbær]

Det er lov å slutte, dessuten kan du velge selv hvem du skal ha som referanser.

[plankeby]

Man or oftest avhengig av referanse fra leder man har. At leder sier å ikke ville miste deg er en meget god referanse. At leder holder deg igjen forstår jeg ikke helt hva som menes, er det mer en egen følelse. Du må får spørre neste gang hvis du får tilbakemelding på at leder holder deg igjen, spørre hva som menes. 

Det som sies her er motstridende, det at en sjef sier til andre arbeidsgivere å ikke ville miste deg, er en stor anerkjennelse om din verdi for annen arbeidstaker. Det gjør deg interessant for annen arbeidstaker. 

"Holder deg igjen" ble uklart her. 

Endret 4. april 2023 av plankeby

[The Avatar]

Oppgir du sjefen som referanseperson?
Ein ny arbeidsgivar skal ikkje kontakte referansepersonar som du ikkje sjølv har oppgitt, dette på grunn av reglane i blant anna GDPR som krever aktivt samtykke til innsamling av personopplysningar.
Så om arbeidsgivaren du søker jobb hos kontakter din sjef direkte for å be om referanse så seier det også ganske mykje om seriøsiteten til den potensielle arbeidsgivaren.

Husk at du ikkje nødvendigvis treng å bruke dagens sjef som referanse, sjølv om potensielle arbeidsgivarar helst vil snakke med nærmaste leiar så kan du fint bruke andre personar som referansar. Dette kan til dømes være kollegaer, kundar, sjefen til sjefen, sjefen i ein tidlegare jobb, osv.
Det er ikkje uvanleg at ein kandidat ikkje vil bruke sjefen som referanseperson. I enkelte tilfeller handlar det om at det har oppstått ein konflikt eller manglande tillit mellom deg som arbeidstakar og sjefen, eller som med deg at sjefen din saboterer for at du ikkje skal slutte i jobben, eller rett og slett at den som søker jobb ikkje ynskjer at sjefen får vite om at du søker deg vekk før du er klar til å levere oppseiinga.

Det kan være fornuftig å forklare potensielle arbeidsgivarar kvifor du ikkje ynskjer å bruke sjefen som referanse, og den potensielle arbeidsgivaren likevel kontaktar sjefen så har du i det minste satt eit rammeverk for at den potensielle arbeidsgivaren må sjå på opplysningane i den konteksten av at sjefen ikkje vil miste deg.

 

Edit: @plankeby
Det som meines er at sjefen ikkje seier rett ut at sjefen ikkje vil miste trådstarter, det sjefen gjer er derfor å lyge for å få trådstarter til å framstå som så lite attraktiv at ho ikkje får jobbtilbod. Så den potensielle arbeidsgivaren så får berre eit inntrykk av at trådstarter er lat, dum, upåliteleg og alle andre negative karakteristikkar.

Endret 4. april 2023 av The Avatar

[plankeby]

The Avatar skrev (1 time siden):

 

Edit: @plankeby
Det som meines er at sjefen ikkje seier rett ut at sjefen ikkje vil miste trådstarter, det sjefen gjer er derfor å lyge for å få trådstarter til å framstå som så lite attraktiv at ho ikkje får jobbtilbod. Så den potensielle arbeidsgivaren så får berre eit inntrykk av at trådstarter er lat, dum, upåliteleg og alle andre negative karakteristikkar.

Det litt uklart for meg hos TS. 

Interessant det med å bruke andre enn sjefen. Jeg tenker at i visse yrker kan kollega referanse være utfordrende for ny arbeidsgiver. En kollega kan ha verdifull info men en kan også undre seg over "inhabiliteten" til denne referansen. Er det en av 20 som vil gi det gode bildet? Dårlige ledere er det nok av, så intervjuer bør også være oppegående på dette.

Forøvrig er det veldig hard kamp om visse arbeidsplasser. Mange søkere og mange overkvalifisert. 

[The Avatar]

plankeby skrev (1 minutt siden):

Interessant det med å bruke andre enn sjefen. Jeg tenker at i visse yrker kan kollega referanse være utfordrende for ny arbeidsgiver. En kollega kan ha verdifull info men en kan også undre seg over "inhabiliteten" til denne referansen. Er det en av 20 som vil gi det gode bildet? Dårlige ledere er det nok av, så intervjuer bør også være oppegående på dette.

Det er sjølvsagt viktig å berre hente fram referanser som vil gi deg ein ærleg men god referanse.
Grunnen til at ein kollega kan være ein vel så god referanse er at kollegaer har betre kjennskap til korleis det er å jobbe med deg. Det er ikkje alle som har ein sjef dei jobbar tett opp mot i det daglege så ein kollega kan ofte svare betre ut på det som går på samarbeidsevner, arbeidsinnsats, bidrag til arbeidsmiljøet, osv medan sjefen ofte berre ser resultatet av arbeidet som blir levert og ikkje korleis arbeidet vart utført.

Det er nok sant at ein god kollega kan ha i overkant positiv innstilling, men det kjem veldig ann på kva den potensielle arbeidsgivaren brukar referansen til. Ein kollegareferanse kan ofte være ei god motvekt til kva sjefen seier om personen.

Andre alternative med aktuelle referansepersonar kan være husverten du leiger hos som kan seie noko om punktlege betalingar, evne til å ta vare på eigedelar som du får låne, og kor mykje omsyn du har til andre med tanke på til dømes støy.
Lærarar, og då særleg som nyutdanna kan være ein god referanse som kan seie ganske mykje om kor skuleflink du er, kor hard du jobbar for å få dei karakterane du har, kor flink du er til å strukturere arbeidet, korleis du håndterer stress og eksamensnerver, osv. Ein tillitsvald på arbeidsplassen kan også være ein god referanseperson då dette er ein person som jobbar tett opp mot både kandidaten og sjefen og er såleis i posisjon til å seie noko fornuftig om både kandidaten og arbeidsplassen generelt.

Det aller viktigaste med ein referanseperson er at referansen må kjenne deg personleg, samtidig må den som intervjuar referansepersonen være merksam på kva referansepersonen har føresetningar for å kunne svare på. Sjefen vil ofte ikkje være rette personen å spørje om korleis kandidaten blir likt blant kollegaer. Kollegaen vil nok ikkje være rette personen å spørje om korleis kandidaten innretter seg etter instruksar, og eit familiemedlem vil ikkje være rette personen å spørje om korleis kandidaten fungerer på arbeidsplassen.

[Mato]

The Avatar skrev (13 timer siden):

Oppgir du sjefen som referanseperson?
Ein ny arbeidsgivar skal ikkje kontakte referansepersonar som du ikkje sjølv har oppgitt, dette på grunn av reglane i blant anna GDPR som krever aktivt samtykke til innsamling av personopplysningar.
Så om arbeidsgivaren du søker jobb hos kontakter din sjef direkte for å be om referanse så seier det også ganske mykje om seriøsiteten til den potensielle arbeidsgivaren.

Husk at du ikkje nødvendigvis treng å bruke dagens sjef som referanse, sjølv om potensielle arbeidsgivarar helst vil snakke med nærmaste leiar så kan du fint bruke andre personar som referansar. Dette kan til dømes være kollegaer, kundar, sjefen til sjefen, sjefen i ein tidlegare jobb, osv.
Det er ikkje uvanleg at ein kandidat ikkje vil bruke sjefen som referanseperson. I enkelte tilfeller handlar det om at det har oppstått ein konflikt eller manglande tillit mellom deg som arbeidstakar og sjefen, eller som med deg at sjefen din saboterer for at du ikkje skal slutte i jobben, eller rett og slett at den som søker jobb ikkje ynskjer at sjefen får vite om at du søker deg vekk før du er klar til å levere oppseiinga.

Det kan være fornuftig å forklare potensielle arbeidsgivarar kvifor du ikkje ynskjer å bruke sjefen som referanse, og den potensielle arbeidsgivaren likevel kontaktar sjefen så har du i det minste satt eit rammeverk for at den potensielle arbeidsgivaren må sjå på opplysningane i den konteksten av at sjefen ikkje vil miste deg.

 

Edit: @plankeby
Det som meines er at sjefen ikkje seier rett ut at sjefen ikkje vil miste trådstarter, det sjefen gjer er derfor å lyge for å få trådstarter til å framstå som så lite attraktiv at ho ikkje får jobbtilbod. Så den potensielle arbeidsgivaren så får berre eit inntrykk av at trådstarter er lat, dum, upåliteleg og alle andre negative karakteristikkar.

står det virklig i gdpr at jeg ikke kan ringen en person og spørre om hva de synes om en person, trodde gdpr gikk på digital samling av persondata. 
om man jobber i en spesifik bransje i et område så blir det fort en veldig liten verden hvor de fleste i fra mellomledelse og opp gjerne vet eller kjenner en god del av de som sitter i lignende stillinger i konkurerende bedrifter, og da er vein kort til en liten telefonsamtale om personer.

[Dagner]

Mato skrev (2 minutter siden):

står det virklig i gdpr at jeg ikke kan ringen en person og spørre om hva de synes om en person, trodde gdpr gikk på digital samling av persondata. 
om man jobber i en spesifik bransje i et område så blir det fort en veldig liten verden hvor de fleste i fra mellomledelse og opp gjerne vet eller kjenner en god del av de som sitter i lignende stillinger i konkurerende bedrifter, og da er vein kort til en liten telefonsamtale om personer.

Lurer jeg også på. Jeg vet at jeg har blitt snakket om av felles bekjente tidligere, og det er greit det helt til noen man kanskje ikke har klaffet så godt med får spørsmål om deg. 

[Mato]

Dagner skrev (12 minutter siden):

Lurer jeg også på. Jeg vet at jeg har blitt snakket om av felles bekjente tidligere, og det er greit det helt til noen man kanskje ikke har klaffet så godt med får spørsmål om deg. 

på den andresiden så har ofte digitale løsninger for søknader en boks man må huke av som sier at du godtar at det samles inn personinformasjon om deg, så i disse tilfellene så dekker vell denne at sånt. 

[Gaea]

Blåbær skrev (13 timer siden):

Det er lov å slutte, dessuten kan du velge selv hvem du skal ha som referanser.

Nei, dessverre. Innen helsebransjen i Oslo spør de etter referanser i hvertfall etter de 2 siste lederne. Så opplever ikke å ha noe valg om hvem jeg vil bruke.

[The Avatar]

Mato skrev (10 timer siden):

står det virklig i gdpr at jeg ikke kan ringen en person og spørre om hva de synes om en person, trodde gdpr gikk på digital samling av persondata. 

Å sjekke ein referanse er innsamling av persondata, det er det som er heile poenget. Slik innsamling av persondata krev aktivt samtykke.

GDPR regelverket medfører også at har rett til innsyn i personopplysningane som er innsamla, det medfører at jobbsøkaren kan be om å få innsyn i referatet frå referanseintervjuet.

For at innsamling av personopplysningar skal være lovleg så er det i dette tilfellet to viktige kriterier.
At innsamlinga er sakleg, det vil den etter artikkel 6, 1 ledd punkt b være når formålet er avtaleinngåing.
Og at det er gitt samtykke etter artikkel 7, punkt 1. Den som behandlar personopplysningane er også ansvarleg for å kunne påvise at det er gitt samtykke.
Det kandidaten gir samtykke til er behandling av personopplysningane som er levert inn, deriblant dei referansepersonane som er oppgitt. Å kontakte ein referanse som kandidaten ikkje har gitt samtykke til vil då være på same nivå som ringe ungdomsskulen for å få oppgitt karakteren i orden og åtferd om det berre er lasta opp / sendt inn vitnemål frå universitetsutdanninga.

Så er det eit unntak som kan gjere seg gjeldande i enkelte tilfeller, og det er at behandlaren brukar artikkel 6, 1 ledd punkt f som seier at det også er lovleg å behandle personopplysningar (utan samtykke) der behandlinga er nødvendig for å ivareta ei beretta interesse som må vektast tyngre enn enkeltpersonens interesser og grunnleggande rettigheiter.
Eg kan likevel vanskeleg sjå for meg at dette unntaket er aktuelt i ei tilsettingssak, fordi ein arbeidsgivar som ikkje har fått nok opplysningar til å vurdere ei tilsetting alltid kan velge å innhente løyve til å ringe ein referanseperson til, eller kan ein kan velge å ikkje gi jobbtilbod. Å sette kandidatens grunnleggande rettigheiter til sides fordi ein vurderer selskapets behov som mykje meir tungtvegande, og brukar det som grunnlag for å ringe tidlegare sjefar utan samtykke (og utan at referansepersonen er førebudd på å bli ringt) vil nok sjeldan holde vatn.

 

Ordninga med at ein berre ringer referansepersonar som kandidaten har gitt samtykke til å kontakte er langt eldre enn GDPR-regelverket. Så forskjellen etter GDPR er at krava til samtykke og forsvarleg behandling av personopplysningane har blitt formalisert.
Også før GDPR var det uhøyrt å skulle ringe referansepersonar som ein ikkje hadde avtalt med kandidaten. Det er fleire grunnar til at det har vært slik, men ein av grunnane er at ein referanseperson som ikkje har fått førebu seg ikkje vil ha eit godt grunnlag for å svare på spørsmåla, det er heller ikkje gitt at denne tidlegare sjefen er ei relevant referanse.
Det absolutt vanlegaste i bedrifter der ein har referansesjekk som meir enn eit sjekkpunkt på at intervjuaren skal ringe 1-3 tilfeldig oppgitte personar er at intervjuar og kandidaten avtalar kven som bør være referansepersonar. Då fortel intervjuaren om kva ein er ute etter å få bekrefta, og kandidaten foreslår referansar som har godt grunnlag for å kunne bekrefte eller avkrefte det som intervjuaren treng å få stadfesta.

[Mato]

The Avatar skrev (5 timer siden):

Å sjekke ein referanse er innsamling av persondata, det er det som er heile poenget. Slik innsamling av persondata krev aktivt samtykke.

GDPR regelverket medfører også at har rett til innsyn i personopplysningane som er innsamla, det medfører at jobbsøkaren kan be om å få innsyn i referatet frå referanseintervjuet.

For at innsamling av personopplysningar skal være lovleg så er det i dette tilfellet to viktige kriterier.
At innsamlinga er sakleg, det vil den etter artikkel 6, 1 ledd punkt b være når formålet er avtaleinngåing.
Og at det er gitt samtykke etter artikkel 7, punkt 1. Den som behandlar personopplysningane er også ansvarleg for å kunne påvise at det er gitt samtykke.
Det kandidaten gir samtykke til er behandling av personopplysningane som er levert inn, deriblant dei referansepersonane som er oppgitt. Å kontakte ein referanse som kandidaten ikkje har gitt samtykke til vil då være på same nivå som ringe ungdomsskulen for å få oppgitt karakteren i orden og åtferd om det berre er lasta opp / sendt inn vitnemål frå universitetsutdanninga.

Så er det eit unntak som kan gjere seg gjeldande i enkelte tilfeller, og det er at behandlaren brukar artikkel 6, 1 ledd punkt f som seier at det også er lovleg å behandle personopplysningar (utan samtykke) der behandlinga er nødvendig for å ivareta ei beretta interesse som må vektast tyngre enn enkeltpersonens interesser og grunnleggande rettigheiter.
Eg kan likevel vanskeleg sjå for meg at dette unntaket er aktuelt i ei tilsettingssak, fordi ein arbeidsgivar som ikkje har fått nok opplysningar til å vurdere ei tilsetting alltid kan velge å innhente løyve til å ringe ein referanseperson til, eller kan ein kan velge å ikkje gi jobbtilbod. Å sette kandidatens grunnleggande rettigheiter til sides fordi ein vurderer selskapets behov som mykje meir tungtvegande, og brukar det som grunnlag for å ringe tidlegare sjefar utan samtykke (og utan at referansepersonen er førebudd på å bli ringt) vil nok sjeldan holde vatn.

 

Ordninga med at ein berre ringer referansepersonar som kandidaten har gitt samtykke til å kontakte er langt eldre enn GDPR-regelverket. Så forskjellen etter GDPR er at krava til samtykke og forsvarleg behandling av personopplysningane har blitt formalisert.
Også før GDPR var det uhøyrt å skulle ringe referansepersonar som ein ikkje hadde avtalt med kandidaten. Det er fleire grunnar til at det har vært slik, men ein av grunnane er at ein referanseperson som ikkje har fått førebu seg ikkje vil ha eit godt grunnlag for å svare på spørsmåla, det er heller ikkje gitt at denne tidlegare sjefen er ei relevant referanse.
Det absolutt vanlegaste i bedrifter der ein har referansesjekk som meir enn eit sjekkpunkt på at intervjuaren skal ringe 1-3 tilfeldig oppgitte personar er at intervjuar og kandidaten avtalar kven som bør være referansepersonar. Då fortel intervjuaren om kva ein er ute etter å få bekrefta, og kandidaten foreslår referansar som har godt grunnlag for å kunne bekrefte eller avkrefte det som intervjuaren treng å få stadfesta.

Svar til lilla 
det og anta at en gjennomsnitelig bedrift i norge skriver et refferat eller logfører hvem de kontakter er mildt sagt optimistisk, og så lenge det ikke logføres eller skrives refferat, klasifiseres det som innsamling ?
 

 

[The Avatar]

Mato skrev (1 time siden):

Svar til lilla 
det og anta at en gjennomsnitelig bedrift i norge skriver et refferat eller logfører hvem de kontakter er mildt sagt optimistisk, og så lenge det ikke logføres eller skrives refferat, klasifiseres det som innsamling ?
 

Det er fortsatt innsamling av personopplysningar, og for å kunne oppfylle sine plikter til å gi innsyn i opplysningane som er innsamla så blir databehandlaren ironisk nok pålagt å dokumentere kva opplysningar som er samla inn. 

Du har nok heilt rett i at det nok ikkje er alle som gjer det slik. Det er nok også veldig mange som arkiverer CV og søknad også etter at stillinga er fylt sjølv om også dette er brot på GDPR-regelverket som forbyr lagring av personopplysningar når ein ikkje lenger har sakleg behov for lagring. 

[Theo343]

I de aller fleste bransjer spør man om referanser fra minst de 2 siste lederne og gjerne kolleger. Man skal tross alt passe inn. Dog er mange klar over at nåværende sjef kan være litt tricky så de nøyer seg ofte med de 2 forhenværende.

Men hva er det sjefen gjør som holder deg igjen?

Endret 5. april 2023 av Theo343

[knutinh]

Gaea skrev (17 timer siden):

Nei, dessverre. Innen helsebransjen i Oslo spør de etter referanser i hvertfall etter de 2 siste lederne. Så opplever ikke å ha noe valg om hvem jeg vil bruke.

Så rart. Da kan man ikke søke om jobber uten å avsløre for sin nåværende leder at man gjør det?

-k

[Gaea]

knutinh skrev (2 timer siden):

Så rart. Da kan man ikke søke om jobber uten å avsløre for sin nåværende leder at man gjør det?

-k

Jepp, og da er du prisgitt at du har gode referanser i de siste jobbene. Noe jeg har, men jeg bare liker ikke følelsen over ikke ha et valg. Samt at par ganger har jeg søkt jobber hvor andre referanser har passet bedre fordi det har vært en annen type stilling enn det jeg vanligvis bruker å ha. F.eks. følte det var mer relevant at de kontaktet den referansen fra avdelingslederjobben jeg hadde når jeg søkte stilling som seksjonsleder. 

Alle regler med unntak dog. I min nåværende jobb på sykehuset ble ingen referanser sjekket engang faktisk.

(Årsaken kan være at dette at de var klar over at referansene mine ble for gamle i og med at jeg har vært langvarig sykemeldt over flere år, kudos for at de turte å ansette meg når jeg var åpen om at jeg har vært veldig syk veldig lenge og at jeg fortsatt strever med helsen.) 

Endret 5. april 2023 av Gaea

[Sjørøver]

Nå har lest OP tre ganger uten at jeg helt forstår hva som skjer. Hvordan stopper sjefen din at du bytter jobb? Du kan bare levere oppsigelse? 

[Mato]

knutinh skrev (På 5.4.2023 den 16.37):

Så rart. Da kan man ikke søke om jobber uten å avsløre for sin nåværende leder at man gjør det?

-k

det er en av grunnen til at man ikke oppgir refferanse før etter første intervju.