Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[HF-]

Foreløpig ser det ut til at han som sa prisen i no3 skulle opp 40 øre når den nye linja mellom sogndal og aurland vart tatt i bruk, tok feil

[Gazer75]

Jarmo skrev (På 5.10.2025 den 18.01):

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/her-sikres-norske-vannmagasiner-mot-terror-og-naturkatastrofer-1.17593052

Vore mange slike prosjekt siste 10-15 åra.

HF- skrev (2 timer siden):

Foreløpig ser det ut til at han som sa prisen i no3 skulle opp 40 øre når den nye linja mellom sogndal og aurland vart tatt i bruk, tok feil

Alt for tidleg å seie. Dei har ikkje nytta kapasiteten endå heller. Maks etter at linja var aktiv er 550MW NO3->NO5 som er under kapasiteten før oppgradering.

[Jarmo]

Gazer75 skrev (4 minutter siden):

Vore mange slike prosjekt siste 10-15 åra.

Jupp, litt av en jobb å gjøre. Ikke billig heller..

[Frank Olsen]

Sjørøver skrev (På 16.9.2025 den 21.44):

4. Balansetjenester

For å integrere vindkraft må det settes av backup for opp- og nedregulering. I 2024 var balansekostnadene til Statnett på 4 milliarder, en tidobling fra 400 millioner i 2019, selv om kraftprisen bare økte marginalt. Vi integrerte majoriteten av ny vindkraft i denne perioden.

Balansekostnadene har også økt på grunn av nye utenlandskabler, som øker utnyttelsen av vindkraften i Norge og i utlandet, og må derfor sees i sammenheng med vindkraft.

Dersom vi fordeler de økte balansekostnadene på vindkraftens produksjon (pluss litt solkraft), samt handelsimport på utenlandskablene, får vi en balansekostnad på 12 øre per kWh. Likevel kan dette estimatet være noe lavt. Statnett rapporterte nylig om en dobling av balansekostnadene så langt i inneværende år. 

@Simen1 Nei, jeg er helt enig med de. Det var bare en saksopplysning, så ingen bruker det som argument senere.

En god kronikk angående balansekostnadene av Hilde Øvrebekk i Aftenbladet i går.
For dem uten abonnement et lite utdrag:

"«Nordmenn er veldig rike. Men dere kommer til å ikke bli like rike om dere gjør som Sverige og bygger like mye vindkraft. Problemene kommer gradvis,» sa professor i kjernefysikk fra Sverige Jan Blomgren i en debatt i regi av Tekna i 2023.

I 2018 kostet det 1 milliard svenske kroner å stabilisere elnettet. I 2024 kostet det rundt 6 milliarder.

«Det er enorme summer vi bruker i dag på å stabilisere noe vi ikke klarer å kontrollere. Vi har gitt fra oss kontrollen,» sa Blomgren.

Balansen

Et strømnett må alltid være i balanse. Dette innebærer at mengden strøm som produseres til enhver tid må være nøyaktig lik den mengden som forbrukes, fordi strøm er en ferskvare som ikke kan lagres.

I Norge og Sverige har vannkraft i samspill med kjernekraft i alle år sørget for at vi hadde robuste og stabile kraftsystemer. Kraftproduksjonen kunne lett reguleres i takt med etterspørselen.

I 2012 ble det bestemt gjennom innføringen av den norsk-svenske støtteordningen, som fikk navnet de grønne sertifikatene, at det skulle gis støtte til utbygging av vindkraft. Det ble bygget vindkraft i begge landene, men mest i Sverige.

Det som har skjedd i etterkant er at kraftsystemene har blitt mer ustabile, fordi disse uregulerbare energikildene produseres uavhengig av forbruk. Det betyr at hele kraftsystemet må designes på nytt.

Økt vindkraftproduksjon krever mer avanserte nettstyringssystemer for å overvåke, koordinere og regulere strømflyten på en effektiv måte. Dette er det innført nye systemer for i de nordiske landene de siste par årene.

Og det koster veldig mye penger."

Debatten i tekna i 2023: 
Uregulerbar kraft – en utfordring for kraftsystemet?
 

Kronikken i Aftenbladet i går:
Kraftmarkedet: Nettleien vil øke betydelig

 

[sk0yern]

HF- skrev (17 timer siden):

Foreløpig ser det ut til at han som sa prisen i no3 skulle opp 40 øre når den nye linja mellom sogndal og aurland vart tatt i bruk, tok feil

Kraftflyten inn og ut av NO3 er mildt sagt pussig i dag, så ikke rart at prisen også er pussig.

[Gazer75]

sk0yern skrev (1 time siden):

Kraftflyten inn og ut av NO3 er mildt sagt pussig i dag, så ikke rart at prisen også er pussig.

Ser den var "feil veg" i dag tidleg kl. 06-08 mellom NO3 og NO5. Kan vere noko ifbm at Ørskog-Viklandet er ute frå kl 8 i dag.

Kanskje noko linje greier ifbm stormen som var også. Ser ingen ting openbart på UMM sida til NordPool.

Mykje rart etter at dei bytta til såkalla flytbasert kobling.

[Jarmo]

https://e24.no/energi-og-klima/i/0VMp8M/svenskene-maa-droppe-stroem-reserve-bekymringsfullt?referer=https%3A%2F%2Fwww.aftenposten.no

[Frank Olsen]

Jarmo skrev (1 time siden):

https://e24.no/energi-og-klima/i/0VMp8M/svenskene-maa-droppe-stroem-reserve-bekymringsfullt?referer=https%3A%2F%2Fwww.aftenposten.no

Dette er det oljefyrte Kalshamnsverket på 662 MW.
Det stemmer ikke at det sist var i bruk i 2021/2022 som det står i artikkelen, det var flere ganger i bruk også vinteren 2023/2024.

Dette kan kjapt bli en liten nøtt å knekke for svenskene, det er varslet en kald vinter.

[Vokteren]

Jarmo skrev (3 timer siden):

https://e24.no/energi-og-klima/i/0VMp8M/svenskene-maa-droppe-stroem-reserve-bekymringsfullt?referer=https%3A%2F%2Fwww.aftenposten.no

Strømkrisen i EU-landet Sverige blir nok løst med dette forbudet.
Svenskene må belage seg på vedfyring og ullsokker i vinter…..

https://e24.no/energi-og-klima/i/0VMp8M/svenskene-maa-droppe-stroem-reserve-bekymringsfullt

[Simen1]

Nordlys har en betalmur-artikkel om solcelleanlegget på Tromsøterminalen.

Noen kjappe detaljer fra anlegget: Tromsøterminalen er en et fryselager og bruker mest strøm om sommeren, i synk med midnattsolsesongen. Solcellepanelene er vertikale, tosidige og øst-vest vendt slik at de er optimert for lav solhøyde og produksjon om morgenen og kvelden. Tromsøterminalen bruker 2 500 000 kWh i året og betaler angivelig 40-50 øre/kWh i snitt for det (1 - 1,25 mill). Det er ikke spesifisert om det er med eller uten nettleie eller hvilken periode snittet gjelder for. Solcelleanlegget er ventet å produsere 240 000 kWh i året, knappe 10% av forbruket til bygget. Solcelleanlegget kostet totalt 5,5 millioner, der rundt to millioner, ca 1/3 er støtte fra sparebankstiftelsen. Enova ville ikke gi støtte fordi anlegget gir for lite besparelse i forhold til prisen. Tromsøterminalen innrømmer at de neppe ville gjort dette dersom de ikke fikk støtte. De beregner 10-12 år nedbetalingstid, men regner med at strømprisen kan stige og dermed nedbetalingstiden kan krympe.

___________________________________________________________________________________________________________________________

Min kommentar til artikkelen: Jeg får ikke helt regnestykket til å gå opp. 5,5 millioner kroner ut og en besparelse i underkant av 100 000 - 125 000 i året får jeg til å bli 44-55 år nedbetalingstid med den prisen de selv oppgir selv ved 0% rente. Regner vi heller terminalens egenandel på 3,5 mill og dobling av strømprisen til 1 kr/kWh så blir besparelsen 240 000 kr/år og nedbetalingstida 14,6 år ved 0% rente. Regner vi en mer realistisk rente på 4% i gjennomsnitt på investeringslånet så vil det øke fra 14,6 til 22,3 år.

En gjennomsnittlig strømpris på 1 krone, på morgen og kveldstid om sommeren, virker i overkant optimistisk høyt med mindre Melkøya elektrifiseres, vi får datasenter i Bjerkvik, Kiruna returnerer til tidligere ambisjoner om hydrogenproduksjon, eller andre gigantprosjekter som hever prisnivået.

[Jarmo]

https://www.nettavisen.no/okonomi/varsler-massiv-klima-smell-pa-stromregningen/s/5-95-2659354

Hvorfor blir nettet så dyrt?

Årsaken til den varslede nettleie-økningen er tredelt:

Fra få til tusenvis av kilder: Det gamle strømnettet ble bygget for å hente stabil kraft fra noen få, store kraftverk. Det nye nettet må kunne hente ujevn kraft fra tusenvis av vindturbiner og solcelleanlegg spredt over store områder.

Enormt økt forbruk: Vi skal elektrifisere nesten alt. Millioner av elbiler skal lades, hus skal varmes opp med varmepumper, og nye, kraftkrevende industrier og datasentre skal ha strøm. Dette skaper et enormt press på kapasiteten.

Etterslep på vedlikehold og utbygging: Rapporten slår fast at «strømnettet nå er flaskehalsen». Investeringene i nettet har ikke holdt tritt med den raske veksten i fornybar produksjon, noe som fører til forsinkelser, kø for å koble seg på og et presserende behov for oppgraderinger.

 

Endret 12 timer siden av Jarmo

[Sjørøver]

Burde Norge Sverige og kanskje Finland jobbe mer aktivt for å bygge kapasitet mellom landene? Mange steder gir det mening vil jeg tro. 

[Jarmo]

https://www.abcnyheter.no/stemmer/kjernekraften-kommer-sporsmalet-er-nar/1241990

[Smule8o]

1 hour ago, Jarmo said:

https://www.nettavisen.no/okonomi/varsler-massiv-klima-smell-pa-stromregningen/s/5-95-2659354

Hvorfor blir nettet så dyrt?

Årsaken til den varslede nettleie-økningen er tredelt:

Fra få til tusenvis av kilder: Det gamle strømnettet ble bygget for å hente stabil kraft fra noen få, store kraftverk. Det nye nettet må kunne hente ujevn kraft fra tusenvis av vindturbiner og solcelleanlegg spredt over store områder.

Og fortsatt er et mange (til og med her på forumet) som argumenterer for at man skal plassere solceller på alt som er av tak. Økte byggekostnader, vedlikeholdskostnader, økt nettleie for bittelitt strømproduksjon når man egentlig ikke har bruk for det.

1 hour ago, Jarmo said:

Enormt økt forbruk: Vi skal elektrifisere nesten alt. Millioner av elbiler skal lades, hus skal varmes opp med varmepumper, og nye, kraftkrevende industrier og datasentre skal ha strøm. Dette skaper et enormt press på kapasiteten.

Forstår ikke helt hvorfor varmepumper står under økt forbruk. Varmepumper har nå betydelig lavere strømforbruk enn eventuelle panelovner, varmekabler osv.

[farnol]

1 hour ago, Sjørøver said:

Burde Norge Sverige og kanskje Finland jobbe mer aktivt for å bygge kapasitet mellom landene? Mange steder gir det mening vil jeg tro. 

Det planlegges "back to back" omformere i forbindelse med utbygging av 420 kV linje østover i Finnmark, som vil gjøre det mulig å utnytte den eksisterende forbindelsen til Finland mye bedre enn i dag. 

[farnol]

17 minutes ago, Smule8o said:

Forstår ikke helt hvorfor varmepumper står under økt forbruk. Varmepumper har nå betydelig lavere strømforbruk enn eventuelle panelovner, varmekabler osv.

Panelovner er dyrere enn vedfyring, varmepumper er billigere. 

[Jarmo]

farnol skrev (10 minutter siden):

Panelovner er dyrere enn vedfyring, varmepumper er billigere. 

Og kjøling om sommeren.

[Jotun]

Simen1 skrev (2 timer siden):

Nordlys har en betalmur-artikkel om solcelleanlegget på Tromsøterminalen.

Mange gode kommentarer. Og hvorfor i alle dager lar de være å bygge så mange kvadratmeter av taket? 🙃

[trikola]

2 hours ago, Smule8o said:

Forstår ikke helt hvorfor varmepumper står under økt forbruk. Varmepumper har nå betydelig lavere strømforbruk enn eventuelle panelovner, varmekabler osv.

Du tenker bare husholdning. Andre steder finnes vel fortsatt oljefyr som skal over til VP

[HF-]

Gazer75 skrev (På 6.10.2025 den 18.26):

Vore mange slike prosjekt siste 10-15 åra.

Alt for tidleg å seie. Dei har ikkje nytta kapasiteten endå heller. Maks etter at linja var aktiv er 550MW NO3->NO5 som er under kapasiteten før oppgradering.

Kjem dei til å utnytte kapasiteten då? Det blir vel n-1- og en fjerdedel av kapasiteten