Jump to content

farnol

Medlemmer
  • Content Count

    108
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

196 :)

Recent Profile Visitors

1591 profile views
  1. Jeg har ikke påberopt meg noen spesialkompetanse, og det er ikke sikkert det hadde hjulpet så mye. Det er notorisk vanskelig å få detaljert informasjon om negative hendelser i diktaturer som det kinesiske. Jeg har dog ingen grunn til å tro at noe av det du nevner var totalt fraværende. Dammene hadde eksempelvis tappeluker og flomoverløp, selv om kapasiteten var for liten. I Tsjernobyl var reaktorinnkasplingen ikke-eksisterende. Det eneste som skilte reaktortoppen fra fri luft var et ordinært industribygg. Etter eksplosjonen i reaktoren lå den intenst brennende reaktorkjernen fullstendig blottet med nær ubegrenset lufttilførsel, og spydde enorme mengder radioaktivt materiale uhindret flere km opp i atmosfæren.
  2. Det samme vil man kunne si om Tsjernobyl, som heller har mindre enn større overføringsverdi til moderne vestlige kjernekraftverk enn de kinesiske dammene til ditto damkonstruksjoner.
  3. Hele innlegget dreier seg om den visuelle effekten av inngrepet, og sier ingenting om hvordan den påvirker biotopene slik de var før inngrepet. Et vannspeil oppleves sikkert ikke like visuelt forstyrrende som vindturbiner, spesielt ikke om man fortrenger hvordan området så ut før oppdemmingen og kanskje heller ikke ser magasinet i nedtappet tilstand. Det dreier seg om store områder hvor alt opprinnelig dyre- og planteliv er borte. De kunstige tersklene med et lite bekkesig over ser sikkert bra ut på lang avstand og uten viten om hvordan elva så ut før utbyggingen, men livsmiljøet er helt forandret for artene i det som var en elv. EU er ikke motstandere av vannkraft, men grønnvasker den heller ikke uten videre. EU mener det må være forholdsmessighet mellom inngrepet og kraftproduksjonen som oppnås. Hvor mye demmes ned, og hvilke naturkvaliteter har området? Legges elvestrekninger helt tørre, eller sikres det en minstevannføring og et reguleringsregime som gjør det mulig å opprettholde flest mulig av artene i elva og disses vandringsveier – spesielt om noen av artene er truede. Unngår man uønsket overføring av arter mellom vassdrag? Miljøhensyn dreier seg om litt mer enn hva som behager øyet.
  4. Fordi de ikke bare bryr seg om miljøinngrepene oppå åsen, men også de bak åsen som ikke er synlige fra terrassen?
  5. Nå var det vel Jens Stoltenberg som rendyrket denne metoden for å omgå handlingsregelen. Ta ut maksimalt utbytte fra statseide selskaper, og rekapitaliser dem "under streken".
  6. Det er ikke inkludert transport, men spart transporten veier ikke opp. https://ing.dk/artikel/danske-tomater-klimasviner-otte-gange-mere-end-sydeuropaeiske-242290 Transport er ofte overvurdert. Tyskerne kom til at det ga omtrent samme utslipp å hente epler fra New Zealand som å lagre dem utover vanlig sesong med ekstra kjøling og inertgass. Bildet er liknende for lammekjøtt i Norge. Hovedutslippet fra produksjonen er selvsagt metan, som er ganske likt uansett og årsaken til at næringen helst snakker om CO2 i stedet for CO2-ekvivalenter. Men det er også direkte CO2-utslipp knyttet til produksjonen i Norge. Lammene spirer ikke opp av jorden om våren, de fødes av livdyr. Livdyrene står mange steder inne over halve året, foret på maskinhøstet for fra fulldyrket jord. I andre store produsentland går livdyrene ute på natur- og kulturbeite hele året. Se opp for grønnvasking, også i landbruket.
  7. Det forutsetter at dyrkingen begrenses til vekster vi faktisk har klima for å dyrke. Hverken dyrking i drivhus eller på åker med lav avkastning i forhold til innsatsmidlene er klimavennlig. Tallene er ikke konstante, de endrer seg med energimiks og teknisk utvikling, men danskene som gjorde ferske beregninger i 2020. De kom til at danske drivhustomater ga åtte ganger høyere klimautslipp enn spanske og italienske.
  8. Astaxanthin finnes naturlig i krepsdyr, og er en antioksidant som laksen trenger for god helse. Sånn sett er den viktigere for laksen enn for oss mennesker. https://forskning.no/forebyggende-helse-havforskning-havforskningsinstituttet/lakserosa---en-sunn-farge/966738
  9. Den norske Wikipedia-artikkelen det lenkes til er knapt lesbar som en sammenhengende tekst, men videoen den lenker til er glimrende.
  10. studerebedre har nok misforstått. Det er perioden mellom 11. november og 30. januar som kalles polarnatt.
  11. Reaksjonene på at EU ikke automatisk anser enhver vannkraftutbygging som bærekraftig har vært som forventet, men alle som har levd med gamle reguleringer har sett at miljøkonsekvensene har vært unødvendig store i mange tilfeller. Heller ikke ved revisjon av konsesjonsvilkår har det vært vilje til å bøte på fortidens synder. EUs krav til vannkraften er stort sett fornuftige, og det som i stedet burde vært problematisert er EUs lave krav til sol- og vindkraft.
  12. Hvor overførbare er tyske tall for insektdød? Tyske vindturbiner står i langt mer produktive biotoper med en lenge vekstsesong enn de norske typisk gjør. Tyskerne startet tidlig og har mange relativt lave vindturbiner. Insekter flyr gjerne lavt, ikke minst når det blåser. Vindturbiner optimaliseres for vindforholdene der de monteres, og de tyske er optimalisert for lavere middelvinder enn de som settes opp på kyst og fjell i Norge. Insekter flyr enda lavere, om i det hele tatt, når det blåser kraftigere.
  13. Deler av landet får naturlig saltsprut på linjenettet, selv i flere hundre meters høyde. Det er ikke det gunstigste å få på isolatorene.
×
×
  • Create New...