Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Jarmo skrev (12 timer siden):

Mange bekker små: Skifte til LED-lys og smart lysstyring i Hydros store elektrolyshaller gir i sum store besparelser i energiforbruk. 

Joda, skal vel ikke kimse av det, men den oppmerksomheten de gir LED-lampene ser jo unektelig litt komisk ut når ovnene under lampene bruker en million ganger mer strøm.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Noko må heilt klart gjerast for å få kontroll på prisen i sør. Fortset dette så forsvinn masse arbeidsplassar ut av området.

Spent på kor lenge Morrow Batteries kjem til å halde på. Dei hadde store planar utanfor Arendal.

Samtidig så må Glitre Nett bygge nye linjer og stasjonar for mange hundre millionar for å forsyne dette. Om Morrow legg ned pga for høg kraftpris så er mykje av dette overdimensjonert og vil koste kundane i Glitre Nett sitt område dyrt.
Usikker på korleis finansieringa fungerer på slikt, men tvilar på at Morrow førehandsbetalar heile anleggsbidraget.

Det at prisen er så høg er kun fordi vi har meir kapasitet på HVDC kablane ut av landet frå NO2 (ca 5100MW) enn vi har frå NO1 og 5 til NO2.
Samtidig så gjekk faktisk fyllingsgraden i NO2 ned litt i veke 34. Den er også nær median, så dette bør ikkje ha noko å seie for prisen der. Spent på kva tala for veke 35 visar.

Kor mange var det ikkje som påsto at det var snakk om nokre øre per kWh med nye kablar til Tyskland og UK?
Nokon bør stå til ansvar for dette...

Og pga avtalar vi har signert med EU om energi så kan heller ikkje Statnett bruke alle inntekter til å betale sluttkundar i Norge for å redusere kraftpris. Hovedregelen er at desse skal brukast til å vedlikehalde og forsterke nettet slik at det ikkje vert avgrensa kapasitet på linjer/kablar med utlandet.

Dei får sette grunnrenteskatt på overføring av straum. Så kan dette brukast av tinget til å auke straumstøtta endå meir. Altså redusere taket til kanskje 50 øre. 😛

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

De bryr seg ikke om bedriftene i NO2.

Quote

Både næringsminister Jan Christian Vestre og statsminister Jonas Gahr Støre har ifølge Nettavisen uttalt at vi må tåle at noen bedrifter går konkurs.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) mener en må akseptere at enkelte bedrifter går konkurs på grunn av høye strømpriser.

Statsminister Jonas Gahr Støre vil ikke gjøre ytterligere tiltak og viser til at vi må vise solidaritet med andre land i Europa. Det sa han under debatten på NRK.

 

https://radioh.no/fortsatt-hoye-strompriser-9/

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gazer75 skrev (9 timer siden):

Om Morrow legg ned <..>

Et alternativ til nedleggelse er å kansellere bygging i NO2 og heller bygge fabrikken i et annet prisområde, som du er inne på i en av setningene. Problemet er at prismarkedet virker uforutsigbart og mer styrt av vær. Det gir risiko for at uflaks med været kan gi store økonomiske tap.

Krafteksporten har økt, men ikke så mye at det er umulig å hente hjem kraftoverskuddet via ny kraftproduksjon. Men jeg synes planene om ny kraftproduksjon går ulidelig tregt framover i forhold til både eksporten og ny industri. Det virker som totalproduksjonen er et større problem enn kapasitetene til sentralnettet. Men det er jo ganske selvsagt at ny produksjon bør komme i områdene med høyest priser nå og i framtida. Et kjernekraftverk på Østlandet kunne løst mange problemer.

Lenke til kommentar
oldboy skrev (34 minutter siden):

La oss få et par på vestlandet til å forsyne sokkelen så ligger vi godt an.

Norge har i motsetning til en del andre land stort behov for fjernvarme i bebyggelsen. Dersom kjernekraftverk forsyner store punktforbruk som smelteverk, så kan kjølevannet benyttes til fjernvarme i nærliggende byer. Eksempelvis Hydro Aluminium Karmøy + Haugesund. Optimal plassering kan gi god total virkningsgrad og utnyttelse. Men det må selvsagt passe med kraftnettet forøvrig. Hvis vi får et blokkskifte ved neste stortingsvalg så tror jeg det vil bestilles en utredning om hvor i landet et kjernekraftverk eventuelt bør bygges.

Lenke til kommentar

Det har liten hensikt å bygge flere kraftverk i Norge så lenge det eksporteres til utlandet. Vi må fokusere på å kontrollere eksporten.

Tyskerne har gått bort fra atomkraft. Vil de ha norsk atomkraft, bare de slipper at kraftverket står i Tyskland?

Det gir ikke mening at tysk energipolitikk skal rasere Sør-Norge på den måten. Eller at våre politikere har lovet EU å ikke gjennomføre tiltak som fungerer.

Som alternativ kan man forlenge eksportkablene til Oslo, slik at de ikke tar strømmen fra Sør-Norge.

Endret av Mannen med ljåen
Lenke til kommentar

Er det noe fordel å ha mange soner i Norge, eller kunne f.eks NO1, NO2 og NO5 vært slått sammen til en sone. Jeg ser det er for at det er begrensinger i nettet så da er det vel lurt å forsterke nettet mellom sonene slik at prisforskjellene kan bli mindre. En må vel ha atomkraft i sone NO2 for å få nok kraft der (på grunn av eksport). En bedre løsning vil være å frikoble prissettingen slik at NO2 får norsk pris, og at eksport bare skjer med kraft som er til overs.

Endret av Svein M
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Mannen med ljåen skrev (43 minutter siden):

Det har liten hensikt å bygge flere kraftverk i Norge så lenge det eksporteres til utlandet. Vi må fokusere på å kontrollere eksporten.

Det virker ikke som du forstår balansen mellom produksjon, forbruk og eksport. Se for deg en privatøkonomi som tynges av f.eks høyt boliglån. Man sliter med å få resten til å gå opp hele tiden fordi pengene renner ut. Så tar man seg en ekstra jobb. Hva tror du skjer med balansen da?

Rent matematisk er det ett fett om Norge struper eksporten med 1 GW eller øker produksjonen med 1 GW. Det er matematisk ekvivalent.

Endret av Simen1
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det er ikke ekvivalent. Vi har bygget ut alle vassdragene som ikke er fredet. Vannkraft er billig.

Hvis vi skal bygge ut mer kraftproduksjon for å eksportere, ender vi opp med kontroversielle og dyre energikilder som vindmøller, gasskraft og kullkraft.

Det er ikke ekvivalent i det hele tatt. Det virket ikke som om du forstår dette.

I privatøkonomi-eksemplet ditt må du huske at ikke alle har overskudd eller mulighet til å ta en ekstra jobb i tillegg til fulltidsjobben. Man kan heller redusere unødig forbruk, for eksempel slutte å donere penger til Tyskland.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Mannen med ljåen skrev (11 minutter siden):
Simen1 skrev (18 minutter siden):

Rent matematisk er det ett fett om Norge struper eksporten med 1 GW eller øker produksjonen med 1 GW. Det er matematisk ekvivalent.

Det er ikke ekvivalent. Vi har bygget ut alle vassdragene som ikke er fredet. Vannkraft er billig.

Det er ekvivalent, uansett hva du mener om vassdrag og valg av energikilde.

Mannen med ljåen skrev (13 minutter siden):

Hvis vi skal bygge ut mer kraftproduksjon for å eksportere, ender vi opp med kontroversielle og dyre energikilder som vindmøller, gasskraft og kullkraft.

Produksjonskostnad og utsalgspris har ingen direkte sammenheng. I scenariet du skisserer er det faktisk stikk motsatt sammenheng. Dyre energikilder vil føre til økt overskudd som igjen presser ned utsalgsprisen. Markedskreftene rår og det er dagens fete marginer som vil lide dersom vi får økt produksjon.

Privatøkonomi-analogien er helt grei den. Økte inntekter er matematisk ekvivalent med reduserte utgifter. Resultatet er økt overskudd eller redusert underskudd.

Hvis det eksemplet var for kverulerbart, se for deg en demning. Den er stadig tom fordi den tappes mer enn den fylles. Om man da struper tappingen så er det matematisk ekvivalent med å øke innstrømmingen. Begge deler gir økt vannstand.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
24 minutes ago, Svein M said:

Er det noe fordel å ha mange soner i Norge, eller kunne f.eks NO1, NO2 og NO5 vært slått sammen til en sone. Jeg ser det er for at det er begrensinger i nettet så da er det vel lurt å forsterke nettet mellom sonene slik at prisforskjellene kan bli mindre.

Sonene er der fordi det ikkje er kapasitet nok mellom områda i forhold til potensielt forbruk og produksjon.
I dag har vi kun ei 300kV linje mellom NO5 og NO2, Samnanger-Mauranger-Blåfalli som vart sett i drift i 1968.
https://openinframap.org/#9.44/60.1292/5.9205

Ei slik linje vil, så langt eg forstår, alt etter lengde og alder, kunne overføre 500-1000MW.

Mellom NO3 og NO1 har ein same greia. 300kV linja Vågå-Øvre Vinstra-Fåberg(Lillehammer) er frå 1959 og 1962.
300kV Vågå-Aura(Sunndalsøra) er frå 1973. Det er også ei 132kV langs Rv3 over Kvikne på dette snittet.

Kvifor desse ikkje er oppgraderte før trur eg har med korleis flyten har vore tradisjonelt. Men med nye HVDC kablar så har flyten endra seg ein del, og Sverige har også auka sin produksjon i nord som legg større beslag på deira 8 420kV linjer sørover.
Tidlegare så gjekk det meste av overskotet i nord og midt over grensa og sørover.

4 minutes ago, Svein M said:

En måte å løse høye priser i NO2 problemet på er å strupe eksporten fra NO2 så mye at en fikk prisen i NO2 ned når den ligger for høyt.

Har ikkje lov til det pga avtalar vi har om energi med EU. Dette er ein del av EØS avtalen.

Lenke til kommentar

Så lenge vasskrafta vår er rimelegare enn fossile kjelder i resten av Europa så vil eksporten gå.
Og når vi ikkje har innestengt produksjon tilsvarande over 5000MW så vil også prisen vere som den er i NO2.
Installert effekt i NO2 frå vasskraft var i september 2022 på rett under 11500MW, men det vil ein jo aldri utnytte 100% uansett. Og så er det rundt 1400MW med installert vindkraft som har endå lågare effektivitet.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...