Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

133TWh i 2022, det er tallet SSB har på bruttoforbruket i Norge i 2022. SSB har månedsbasert statistikk på bruttoforbruk for mange år. Da bruker jeg bare kildetabell 12824 og finner ut at vi har brukt 96,3 TWh de første 9 månedene av 2023 og at gjennomsnittet for de tre siste månedene de siste 14 årene er 36,7 TWh. Hvis vi legger sammen disse tallene så får vi et estimat på 133 TWh i år også.

Jeg vet ikke hvorfor Statnett beregner 4 TWh mer enn det, men de har 20 dager mer data enn SSB, pluss sikkert noen værprognoser som heller ikke SSB har. Ennå en faktor er prisantagelser og erfaringsmessig priselastisitet. F.eks så vi at nettoforbruket i det billige året 2021 havnet helt oppe på 139,5 TWh, mens det dyret året 2022 falt det til 133,4 TWh. Men om det skyldes priselastisitet og priser, vær, endringer i industrien eller kabler og linjer fra utlandet er ikke mulig å utlede fra de tilgjengelige tallene. Fasiten er nok sammensatt. Standardavviket for 2010-2022 er på 2,8 TWh.

Konklusjon: Jeg skjønner heller ikke hvorfor Statnetts estimat er helt oppe på 137 TWh.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (På 20.10.2023 den 11:10 PM):

133TWh i 2022, det er tallet SSB har på bruttoforbruket i Norge i 2022. SSB har månedsbasert statistikk på bruttoforbruk for mange år. Da bruker jeg bare kildetabell 12824 og finner ut at vi har brukt 96,3 TWh de første 9 månedene av 2023 og at gjennomsnittet for de tre siste månedene de siste 14 årene er 36,7 TWh. Hvis vi legger sammen disse tallene så får vi et estimat på 133 TWh i år også.

Jeg vet ikke hvorfor Statnett beregner 4 TWh mer enn det, men de har 20 dager mer data enn SSB, pluss sikkert noen værprognoser som heller ikke SSB har. Ennå en faktor er prisantagelser og erfaringsmessig priselastisitet. F.eks så vi at nettoforbruket i det billige året 2021 havnet helt oppe på 139,5 TWh, mens det dyret året 2022 falt det til 133,4 TWh. Men om det skyldes priselastisitet og priser, vær, endringer i industrien eller kabler og linjer fra utlandet er ikke mulig å utlede fra de tilgjengelige tallene. Fasiten er nok sammensatt. Standardavviket for 2010-2022 er på 2,8 TWh.

Konklusjon: Jeg skjønner heller ikke hvorfor Statnetts estimat er helt oppe på 137 TWh.

Økt eksport?

Lenke til kommentar
helsten2 skrev (3 minutter siden):

image.png.484c5f252ba6e526b45a001e74c66724.png

Fantastisk bilde.. det her forklarer hvorfor de to nye eksportkablene er kilden til skiten på sør og østlandet. Hadde en beholdt de gamle kablene med begrenset kapasitet, så hadde vi hatt normale priser, men når det skal bygges kapasitet til å svelge unna 7% av norsk produksjonskapasitet (det er bare de 2 siste kablene, resten har jeg ikke regnet på).. Så blir hullet i badekaret litt vel stort.

Midtnorge har faktisk eksportkabel mot sverige, men kapasiteten er begrenset, så her har en fornuftig pris på strømmen.. Fram til Sognefjordsoppgradering kommer på plass i 2025. Da kommer Midt-norge og vest på ca samme nivå

  • Liker 1
Lenke til kommentar
N|troXx skrev (1 time siden):

Fantastisk bilde.. det her forklarer hvorfor de to nye eksportkablene er kilden til skiten på sør og østlandet. Hadde en beholdt de gamle kablene med begrenset kapasitet, så hadde vi hatt normale priser, men når det skal bygges kapasitet til å svelge unna 7% av norsk produksjonskapasitet (det er bare de 2 siste kablene, resten har jeg ikke regnet på).. Så blir hullet i badekaret litt vel stort.

Midtnorge har faktisk eksportkabel mot sverige, men kapasiteten er begrenset, så her har en fornuftig pris på strømmen.. Fram til Sognefjordsoppgradering kommer på plass i 2025. Da kommer Midt-norge og vest på ca samme nivå

UK kabelen er ute av drift noen dager til..

Lenke til kommentar
oldboy skrev (På 21.10.2023 den 12:30 AM):

Det er for meg en gåte hvorfor myndighetene rundt omkring i Europa aktivt jobber for å skape et ustabilt strømnett.

Det er flere meget gode grunner til at myndighetene rundt omkring i Europa får opp øynene for behovet for å endre vår regions energiforsyning over på lokale fornybare energiressurser:

En grunn er beredskap og sikkerhet. Uten tilgang til energi vil samfunnet bokstavelig talt bli lammet. Alt av transport, produksjon, og annen aktivitet vil opphøre. Det burde derfor etter mitt syn vært en opplagt selvfølge at europeisk energiproduksjon i all hovedsak ble basert på lokale stedegne ressurser. Men av grunner som er en gåte for meg har europeiske myndigheter i årtier hovedsakelig valgt å satse på en energiforsyning som er avhengig av å importere drivstoff fra fjerntliggende land for å kunne fungere. Ukrainakonflikten og Putins bruk av Russlands gasseksport som politisk pressmiddel overfor EU har åpnet manges øyne og synliggjort hvor beredskapsmessig dumt og sårbart det er å la en så samfunnskritisk infrastruktur som energiforsyningen bli avhengig av "godviljen" til despoter/andre lands interesser. 

En annen meget god grunn til å gjøre vår energiforsyning i all hovedsak stedegen og uavhengig av andre land er at å importere et så sentralt behov som vår energiforsyning på import utgjør en gedigen og strengt tatt uakseptabel handelslekkasje. Jeg er sikker på at fra et rent samfunnsøkonomisk ståsted ville det vært langt bedre for europeiske lands samfunnsøkonomi at ressursene våre samfunn og næringsliv bruker på å importere drivstoff hadde blitt omsatt i hjemlige markeder fremfor å gjøre arabiske sjeiker og andre som kontrollerer/eier fossile energiressurser i fjerne land ufattelig rike. 

En tredje god grunn er bærekraft, i betydning varig løsning. Ingen av drivstoffene (kull, olje, gass, uran) som EU/europeiske land importerer i dag er fornybare ressurser. De kommer garantert til å bli brukt opp. Det er kun et spørsmål om tid før det skjer. I og med at energiforsyningen er så sentral og essensiell for all aktivitet i samfunnet, er våre bygninger, maskinparker, veier, og mye annen infrastruktur i varierende grad bygd ut og tilpasset til å kunne ta i bruk den valgte formen for energiforsyning. Denne tilpasningen av våre samfunn til drivstoffbasert energiforsyning betyr, som du er inne på, at det blir langt vanskeligere for oss nå å omstille oss til en annen energiforsyning. Det holder ikke bare å bytte ut noen kraftverk her og der, det er mange andre tekniske og infrastrukturrelaterte løsninger i samfunnet som også må konverteres og ombygges til å kunne baseres på en annen energikilde. Men, valget er for lengst gjort, nå har vi et samfunn som teknologisk og infrastrukturmessig er tilpasset til og dermed avhengig av en fossil energiforsyning vi vet kommer ikke til å vare. Det er derfor bare å bite i sureplet og sette i gang. Jo før jo bedre. Det er mye som må gjøres for at våre samfunn kan kunne kutte ut den fossile energien. 

Den siste, men ikke minste grunnen jeg vil trekke frem er at den fossile energien er i tillegg til å være en vare vi (Europa) må importere dyrt fra langtvekkistan og en ikke-fornybar ressurs som vi vet kommer til å ta slutt, også et av jordklodens verste forurensingsproblem - både i klassisk forurensingsforstand (som avlingsskadende bakkenær ozon, sur nedbør, kreft, luftveisinfeksjoner og mye, mye mer) og i klima/havforsuringstilstand. Nå har dette innlegget blitt så langt at jeg gidder ikke gå nærmere inn på dette, men nøye meg med å hevde at eksosen vi spyr ut i noen hundre milliarder tonn per år til atmosfæren er et av vårt aller største miljø- og helseproblemer. Våre byer og leveområder vil bli veldig mye triveligere og sunnere når vi får bort eksosen fra den fossile energien. Det er heller alt annet enn en ulempe at dette også vil redusere alvorsgraden i den pågående globale oppvarmingen og havforsuringen. 

 

Jeg avslutter derfor med en oppfordring til alle om at i stedet for å gremmes over at det pågående grønne skiftet kan føre til (midlertidige) kraftforsyningsproblemer, behov for nye kraftkabler og kraftnett, behov for balansekraftløsninger, behov for ladekapasiteter, og mange andre endringer i vårt oljealdertilpassede samfunn og levesett, så gå ut og støtt helhjertet opp om arbeidet og krev større fortgang av politiske myndigheter, næringslivet og andre beslutningstakere på samfunnsnivå. 

Det grønne skiftet kommer til å koste ressurser og lage en del endringer i våre samfunn og liv. Kanskje blir det gjort noen feilvalg underveis som gir problemer. Men i det store og hele vil det grønne skiftet når det er gjennomført gi oss bedre liv og tryggere samfunn. Jeg er brennsikker på at når vi om en del år frem i løypa etter at denne overgangen er i mål, kommer til å få en Déjà vu ala den vi fikk etter røykeloven, og kommer til å spørre oss selv hvorfor i all verden godtok vi all den røyken/eksosen vi utsatte oss for tidligere?

Endret av Tronhjem
  • Liker 3
Lenke til kommentar
N|troXx skrev (14 timer siden):

Midtnorge har faktisk eksportkabel mot sverige, men kapasiteten er begrenset, så her har en fornuftig pris på strømmen.. Fram til Sognefjordsoppgradering kommer på plass i 2025. Da kommer Midt-norge og vest på ca samme nivå

Flisespikking, men det er en kraflinje, ikke en kabel. Kabel er en sånn sak med isolasjon rundt, gravd ned i bakken eller sjøbunnen. Kraftlinje er blanke (ikke plastdekte) metall-ledere som henger oppe i kraftmaster. Kabel er alltid mye dyrere enn kraftlinjer så man velger kraftlinjer så langt det lar seg gjøre og det gjør det jo stort sett der det ikke er hav mellom.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...