Til familieselskapet: Sant og usant om strømprisen

[Mr.M]

henrikwl skrev (29 minutter siden):

Uten utenlandskabler ville det vært umulig, og prisen på strøm hadde skutt til himmels.

igjen beskriver du faktisk en situasjonen som er per nå.

kablene ligger der..

[GJZwart]

1 hour ago, asicman said:

Har du dokumentasjon på at strømmen selges på billigsalg til utlandet

 

 

Quote

England fikk kjøpe dyr norsk strøm på billigsalg

Mens norske strømkunder i Sør-Norge måtte betale 370,8 øre/kWh fikk England kjøpe den for 165,5 øre/kWh.

https://www.europower-energi.no/kraftmarked/england-fikk-kjope-dyr-norsk-strom-pa-billigsalg/2-1-1123440

Dette er et eksempel på at vi forbrukere blir rævkjørt.

[KjeRogJør]

En kunne tenke seg at kraftselskapene kunne brukt batterier til utjevning, og ikke bare vi.

[sk0yern]

Mr.M skrev (1 time siden):

vi har jo faktisk tørke, lav magasinfylling, og dessuten kulde, men hvilken vei går strømmen?

Ja, litt mindre nedbør enn normalen, men avviket er vel såpass lite at det kanskje ikke kvalifiserer til tørke?
Fra NVE:

 

Endret 27. desember 2021 av sk0yern

[Gavekort]

sk0yern skrev (1 minutt siden):

Fra NVE:
Ja, litt mindre nedbør enn normalen, men avviket er vel såpass lite at det kanskje ikke kvalifiserer til tørke?

Hvorfor ikke bare se på fyllingsgraden i stedet for å snekre sammen data selv?

https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/magasinstatistikk/

[sk0yern]

Gavekort skrev (1 minutt siden):

Hvorfor ikke bare se på fyllingsgraden i stedet for å snekre sammen data selv?

https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/magasinstatistikk/

Fyllingsgraden sier vel ikke noe om det er tørke eller ikke?
Hva mener du med "snekre sammen data selv"?

[Gavekort]

sk0yern skrev (10 minutter siden):

Fyllingsgraden sier vel ikke noe om det er tørke eller ikke?
Hva mener du med "snekre sammen data selv"?

Det jeg mener er at du innfører et unødvendig og svakt ledd i teorien din der man må oversette hva vær betyr for fyllingsgrad i stedet for å bare se på rent empiriske data på hva fyllingsgraden er og har vært.

Det er vel fyllingsgraden i vannmagasinene du til syvende og sist vil frem til, da det er det som knytter regn til strømpris. Om det ikke var dette så har jeg misforstått noe.

Endret 27. desember 2021 av Gavekort

[sk0yern]

Gavekort skrev (3 minutter siden):

Det jeg mener er at du innfører et unødvendig og svakt ledd i teorien din der man må oversette hva vær betyr for fyllingsgrad i stedet for å bare se på rent empiriske data på hva fyllingsgraden er og har vært.

Det er vel fyllingsgraden i vannmagasinene du til syvende og sist vil frem til, da det er det som knytter regn til strømpris. Om det ikke var dette så har jeg misforstått noe.

Jeg har ikke presentert noen "teori".
Jeg siterte et innlegg der det ble skrevet at vi har tørke.
I følge NVE har vi ikke ett tørrår.

[Cleanupordie]

Dere glemte den viktigste påstanden: Uten samtlige utenlandskabler og uten salg til utlandet gjennom året hadde det vært nok vann igjen i magasinene nå til at strømprisen hadde vært vesentlig mye lavere. Men hva er svaret, er denne påstanden sann? For å finne svaret må man vite hvor mye hvert enkelt vannmagasin har blitt tappet ned som følge av salg til utlandet, samt hvor mye de ville blitt tappet som følge av manglende kjøpsmuligheter fra utlandet. Riktignok er det et ekstremår mtp. lite nedbør denne høsten, men jeg synes påstanden virker sannsynlig. Dessverre har jeg ikke nok innsikt til å verifisere den.

Endret 27. desember 2021 av Cleanupordie

[Gavekort]

sk0yern skrev (4 minutter siden):

Jeg har ikke presentert noen "teori".
Jeg siterte et innlegg der det ble skrevet at vi har tørke.
I følge NVE har vi ikke ett tørrår.

Jeg kaller det en teori. Du ber oss om å følge et tankesett og bruke logikk til å gjøre en upålitelig oversettelse av nedbør til strømpris. Jeg sier enkelt og greit at det er lettere og mer pålitelig å bare slå opp fyllingsgraden i magasinene.

 

Cleanupordie skrev (3 minutter siden):

Dere glemte den viktigste påstanden: Uten samtlige utenlandskabler og uten salg til utlandet gjennom året hadde det vært nok vann igjen i magasinene nå til at strømprisen hadde vært vesentlig mye lavere. Men hva er svaret, er denne påstanden sann? For å finne svaret må man vite hvor mye hvert enkelt vannmagasin har blitt tappet ned som følge av salg til utlandet, samt hvor mye de ville blitt tappet som følge av manglende kjøpsmuligheter fra utlandet. Riktignok er det et ekstremår mtp. lite nedbør denne høsten, men jeg synes påstanden virker sannsynlig. Dessverre har jeg ikke nok innsikt til å verifisere den.

Påstanden er ganske moot med mindre det skal være aktuelt å melde oss ut av det nord-europeiske strømmarkedet, som vil bite oss i ræva når vinden snur og vi får et tørkeår. Når har dessuten proteksjonisme fungert?

Endret 27. desember 2021 av Gavekort

[Mr.M]

sk0yern skrev (3 minutter siden):

Jeg siterte et innlegg der det ble skrevet at vi har tørke.
I følge NVE har vi ikke ett tørrår.

men NVE svarer også, på spørsmål om hvorfor strømprisen er høy, at:

"Nedbørsmengden har stor betydning for kraftprisen i form av det påvirker hvor mye vann som kommer til kraftverkene. Dette vannet kalles tilsig. I år har særlig den sørligste delen av Norge hatt mindre tilsig enn normalt."

så om vi kaller dert tørrår, tørke, nedbørsmangel, etc. så forstår vi hva som menes da.

[OlavEH]

Geir Ove Olsen skrev (2 timer siden):

Skremmende at Faktisk kommer med slike påstander. Vi har et stort kraftoverskudd I Norge og uten utenlandskabler ville strømprisen vært langt billigere. Vi har sendt strøm ut av landet i hele år og fortsetter med dette til og med når strømprisen er over 8 kroner og magasinfyllingen er lav. Vi har store magasiner som skal hjelpe til i tørrår og har ikke behov for alle utenlandskabler som kun er bygget for at kraftselskapene skal tjene mer penger. Den strømkrisen som våre politikere har påført oss burde resultere i at alle husstander i Norge fikk en viss menge strøm til kostpris før strømmen ble solgt til høystbydende på børsen.

Vi har overskudd i normalår. Og magasinene hjelper ikke nok om det blir et par tørre år på rappen. De siste drøye tiåret har vi variert mellom 100 TWh på det laveste og over 160 TWh på det høyest i årlig tilsig til norske magasiner. Normalt forbruk er rundt 135-140 TWh. Får vi dermed et par relativt tørre år på rappen kan vi ha 40-50 TWh i underskudd. Får vi et par relativt våte år på rappen kan vi ha et tilsvarende stort overskudd. Da trenger man utvekslingskapasitet med utlandet.

[Mr.M]

studerebedre skrev (1 time siden):

Nettoeksporten i 2021,er på kring 17,5 TVh. På tross av att 2021 er eit relativft tørt år.

 

de kommer til å eksportere alt de makter, enten det er tørt eller knusktørt.

og ingen kan stoppe de.

[Powertrainer]

asicman skrev (2 timer siden):

Har du dokumentasjon på at strømmen selges på billigsalg til utlandet og at eksporten går med underskudd i løpet av et år?
Hvis dette er tilfelle så er det selvsagt idiotisk og det må legges politisk press på at dette må opphøre. Hvis det ikke er tilfelle så tjener Norge på høye priser. Problemet er som jeg har sagt tidligere at dette ikke er noe annet enn en ekstraskatt som ikke deles med de som har betalt dyrt for strømmen som ikke koster mer å produsere enn tidligere.

 

Tror du har misforstått meg litt ,jeg mente dyrebar som i at vi trenger den krafta selv. De selger selvsagt mest når salgsprisene er gode. Problemet er at de blir grådige og tenker ikke på at vi trenger en buffer på sikt. Resultatet er at vi som forbrukere må betale dyrt for kostbar importstrøm.

[knutinh]

asicman skrev (5 timer siden):

Problemet er at det er stat og kommune som sitter igjen med hele overskuddet. Kostnaden er ikke noe annet enn en skatt.

Det høres umiddelbart rimelig ut. Problemene som må besvares er da:

1. Er det «tyveri» om det offentlige øker skatte- og avgiftstrykket?

2. Er det noe spesielt med økt strømpris som offentlig inntektskilde som gir spesielt uheldig «belastnings-profil»?

 

Jeg har f.eks. betalt 2.5% av boligens verdi to ganger ved husbytte, mens min 25 år eldre far som har bedre økonomi enn meg aldri har betalt dokumentavgift. Det synes jeg er en uheldig «belastningsprofil». Jeg og min familie betaler mer inn i moms enn en nøysom eneboer, og det synes jeg er en fornuftig «belastningsprofil».

-k

Endret 27. desember 2021 av knutinh

[Powertrainer]

GJZwart skrev (1 time siden):

 

 

https://www.europower-energi.no/kraftmarked/england-fikk-kjope-dyr-norsk-strom-pa-billigsalg/2-1-1123440

Dette er et eksempel på at vi forbrukere blir rævkjørt.

Takk. Det var jeg faktisk ikke klar over men det forbauser meg dessverre ikke😮

[ØysteinLi]

Det var ingen som hylte og skrek for omlag 1 år siden, da vi betalte omtrent ingenting før strømmen, da tapte faktisk kraftprodusentene penger for hver kw de produserte. Vi får bare danse regndansen og håpe på mye vind på nyåret, så går det nok bra. Jeg tror forresten at Ola dunk har godt av å se litt på eget forbruk, de fleste har mye å gå på for innsparing. Varmeovnene trenger ikke å stå på døgnet rundt, og El bilen kan fint lades om natten, det handler bare om å planlegge bittelitt. Ved kjøp av nye varmekilder, sørg for at de har wifistyring, da kan man enkelt programmere når de skal være på. Vi har spart store summer på å tenke igjennom eget forbruk, og la huset bli litt"smartere". Fortsatt gledelig jul.

[sk0yern]

Gavekort skrev (1 time siden):

Jeg kaller det en teori. Du ber oss om å følge et tankesett og bruke logikk til å gjøre en upålitelig oversettelse av nedbør til strømpris. Jeg sier enkelt og greit at det er lettere og mer pålitelig å bare slå opp fyllingsgraden i magasinene.

Jeg kan godt komme med en teori:
Magasinfyllingen er et resultat av det som kommer inn, tilsig, som henger tett sammen med nedbør, og det man tar ut av magasinet.
Tipper de fleste av forumets lesere klarer å følge dette tankesettet.

Edit:
En ekstra teori:
Hvis tilsiget er relativt normalt, mens fyllingsgraden er lav, skyldes dette at forbruket er høyt.

Endret 27. desember 2021 av sk0yern

[Mr.M]

ØysteinLi skrev (38 minutter siden):

Det var ingen som hylte og skrek for omlag 1 år siden, da vi betalte omtrent ingenting før strømmen, da tapte faktisk kraftprodusentene penger for hver kw de produserte.

vi hyler naturlig nok ikke når prisen er normal i forhold til norske forhold. (tilsvarende slik den er for tiden for kunder i midt- og nord-Norge)

At kraftprodusentene tapte penger må du utdype. Såvidt jeg husker lå prisen per kWh rundt 40-50 øre (uten nettleie) vs. at det koster dem 15 øre eller der omkring å produsere.

Endret 27. desember 2021 av Mr.M

[ØysteinLi]

Prisene igjennom hele 2020 lå stort sett lavere enn produksjonsprisen. Nettleien må selvsagt holdes utenom, dem har ingenting med kraftprisen å gjøre.