Gå til innhold

Norges kommende ubåter har nydesignet stealthskrog og er langt større enn Ula-klassen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

det var ikke snakk om at amerikanerne ikke kunne høre dem, med de hadde problemer med å oppdage dem, pga. størrelsen av ubåten og det at de klarte om og om igjen å simulere senking av en av hangarskipene.

Ula klassen, har gjort det også med amerikanerne, flere å før Svenskene, og visstnok nederlenderne også

Det skjer under øvelse amerikaneren arrangere. Øvelsen er der for at amerikaneren skal bygge opp kunnskap om hvordan fine og jakte små ubåter, da de er vant til å jakte store ubåter som har en helt annen signatur under vann

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Quote

For å kunne frakte hydrogenet trygt, lagres det i metallhydrider. Dette er en legering av titan, jern og mangan, og det tar hydrogenet som en svamp. Det er relativt kompakt, veldig tungt og dyrt. Men det er et enkelt og pålitelig system der hydrogenet først tas ut når det behøves i brenselcella.

What-now? Her trengs det en oppfølging TU - Dette hørtes spennende ut! 

Lenke til kommentar
elysium74 skrev (1 time siden):

Sikkert veldig bra men diselelektrisk føles uansett litt som tråsykkel i forhold til reaktordrevne (virkelige) ubåter, men det blir jo selvfølgelig altfor kontroversielt og farlig for ola dunk.

Det er vel bare russiske atomdrevne isbrytere som er virkelig velkommen i norske havner.

Du trenger ikke dra pottit-land-kortet. Små ubåter har sin styrke, bl. a. som nevnt av heuhen i kommentaren over.  

Endret av AJ830V5V
  • Liker 6
Lenke til kommentar
1 hour ago, elysium74 said:

Sikkert veldig bra men diselelektrisk føles uansett litt som tråsykkel i forhold til reaktordrevne (virkelige) ubåter, men det blir jo selvfølgelig altfor kontroversielt og farlig for ola dunk.

Atomdrevne ubåter (antar det du sikter til, selv om både dieselmotorer og brenselceller er teknisk sett reaktorer de óg) krever høyanriket uran, som er langt dyrere enn vanlig kjernekraftbrensel. Dette fordi plass er mangelvare på ubåter, og vanlige reaktorer ville ikke passe.

Høyanriket uran er mao. våpensgradsuran, og Norge har ikke infrastruktur til å lage dette selv. Det er en grunn at kun land med atomvåpen har atomubåter.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
1 hour ago, elysium74 said:

Sikkert veldig bra men diselelektrisk føles uansett litt som tråsykkel i forhold til reaktordrevne (virkelige) ubåter, men det blir jo selvfølgelig altfor kontroversielt og farlig for ola dunk.

Det er vel bare russiske atomdrevne isbrytere som er virkelig velkommen i norske havner.

Vel, signatur til ubåt med atomreaktor er ikkje nødvendig vis mindre en ein "konvensjonell" ubåt. Det eine er at atomreaktoren trenger plass, ubåten blir då større og i ein del tilfeller lettare å oppdage. Alle pumper og dampturbinen er heller ikkje lydlause, elektrisk drift frå batteri er gjerne stillare.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
56 minutes ago, XIFXEGLO said:

What-now? Her trengs det en oppfølging TU - Dette hørtes spennende ut! 

Metallhydrider er egentlig ikke noe nytt, jeg hørte om dem først under min doktorgrad da jeg var ung tidlig på 2000-tallet. Volumtetthet kan egentlig bli høyere enn rent flytende hydrogen, men metallet er tungt; dessuten er legeringene dyre (dyrere per lagret kWh enn batterier; sist jeg sjekket var det 800 €/kWh).

Men, om man har behov for mye energi på lite plass, og har en slapp forhold til pris da man bruker skattebetalernes penger uansett, så har metallhydrider til gjengjeld fordelen at de bruker hverken ekstreme trykk eller temperaturer, noe som er viktig for et fartøy som er designet for å overleve en torpedering i ny og ne.

Altså helt upraktisk til hydrogenlagring på land eller kommersielle skip, dessverre.

Det finnes noen hydrider som er billigere enn andre, f.eks. MgH2, men disse pleier å kreve høye temperaturer (ca. 300 grader) for å la hydrogenet ut; dette er problematisk for oppstart da det ikke er klart hvor varmen skal komme fra, og man er da avhengig av en ekstern energikilde, som ikke er veldig praktisk for en ubåt.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
2 hours ago, XIFXEGLO said:

What-now? Her trengs det en oppfølging TU - Dette hørtes spennende ut! 

Aldri hørt om https://en.wikipedia.org/wiki/Nickel–metal_hydride_battery?

Quote

However, the negative electrodes use a hydrogen-absorbing alloy instead of cadmium.

Noen har skrevet en gang (her på TU tror jeg) at dette er noe helt annet, men jeg tror fortsatt dette er det samme.

Endret av trikola
Lenke til kommentar
6 hours ago, elysium74 said:

Sikkert veldig bra men diselelektrisk føles uansett litt som tråsykkel i forhold til reaktordrevne (virkelige) ubåter, men det blir jo selvfølgelig altfor kontroversielt og farlig for ola dunk.

Hva skulle være vitsen med å kjøpe noe som er dyrere i innkjøp, dyrere i vedlikehold og drift og dårligere til kystnært territorialforsvar, som jo faktisk er det Norge vil ha ubåter til?

  • Liker 6
Lenke til kommentar
4 hours ago, trikola said:

Nikkelmetallhydridbatterier er, som navnet tilsier, batterier. De erstattet NiCad-batterier, men er dårligere enn Litium-baserte oppladbare batterier mtp. energitetthet og effekt.

Her er det snakk om kjemisk lagring av hydrogen i metallhydrider som så kan frgjøres som hydrogengass og drive en brenselscelle.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
3 hours ago, Sutekh said:

Nikkelmetallhydridbatterier er, som navnet tilsier, batterier. De erstattet NiCad-batterier, men er dårligere enn Litium-baserte oppladbare batterier mtp. energitetthet og effekt.

Her er det snakk om kjemisk lagring av hydrogen i metallhydrider som så kan frgjøres som hydrogengass og drive en brenselscelle.

Du la ikke merke til sitatet i min post? Om en "hydrogen-absorbing alloy"

Lenke til kommentar
2 hours ago, trikola said:

Du la ikke merke til sitatet i min post? Om en "hydrogen-absorbing alloy"

Ja.

Men det endrer ikke at NiMH-batterier ikke er det samme som hydrogenlager og brenselsceller, selv om det er noen kjemiske likheter.

Batteriene i Type 212CD kommer til å være enten blysyrebatterier eller basert på Litium-kjemi.

Hydrogenbasert AIP er en tredje energikilde som skal erstatte dieselmotorene ved lange undervannsoppdrag.

Lenke til kommentar
10 hours ago, Sutekh said:

Ja.

Men det endrer ikke at NiMH-batterier ikke er det samme som hydrogenlager og brenselsceller, selv om det er noen kjemiske likheter.

Min påpekning var i forhold til

som syntes at hydrogenlagring i metallhydrider var noe nytt. Jeg påpekte da at dette er velkjent ikke minst fra NiMH-batterier. Det har ingenting å gjøre med brenselceller.

Forøvrig mener jeg at hydrid-lagring ikke er noe kjemisk, men heller 'metallurgisk'

Endret av trikola
Lenke til kommentar
23 hours ago, elysium74 said:

Sikkert veldig bra men diselelektrisk føles uansett litt som tråsykkel i forhold til reaktordrevne (virkelige) ubåter, men det blir jo selvfølgelig altfor kontroversielt og farlig for ola dunk.

Det er vel bare russiske atomdrevne isbrytere som er virkelig velkommen i norske havner.

Norge trenger ikke atomdrevne ubåter. Fordelen med de er først og fremst egenskapen av å kunne holde seg under vann under hele patrulje. Kjekt når man skal operere over store områder men ubrukelig for Norge. De siste dieselelektriske båtene kan holde seg nede i en uke pluss pluss som er mer enn nok for oss. 

I teorien er de også litt mer stille. 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
2 hours ago, trikola said:

Jeg påpekte da at dette er velkjent ikke minst fra NiMH-batterier. Det har ingenting å gjøre med brenselceller.

Forøvrig mener jeg at hydrid-lagring ikke er noe kjemisk, men heller 'metallurgisk'

Nei, nei. Fysikken for adsorpsjon er nok den samme, men fra NiMH får du strøm, fra MH-lager får du hydrogen. Som så kan omdannes til strøm i en brenselcelle.

Og selvfølgelig er prosessen resultat av en kjemisk adsorpsjonsreaksjon, da dette har med atomenes orbitaler å gjøre. Metallurgi har ingenting med dette å gjøre.

Lenke til kommentar
4 hours ago, scuderia said:

Norge trenger ikke atomdrevne ubåter. Fordelen med de er først og fremst egenskapen av å kunne holde seg under vann under hele patrulje. Kjekt når man skal operere over store områder men ubrukelig for Norge. De siste dieselelektriske båtene kan holde seg nede i en uke pluss pluss som er mer enn nok for oss. 

I teorien er de også litt mer stille. 

Og ulempen medatomdrevne ubåter er tida dei ligg til land for utrusting og vedlikehald. Det vart publisert ulike tal i samband med Australia sitt kjøp av ubåter. Dei atomdrevne kan vere lenger på tokt, dei "konvensjonelle" kan vere meir på tokt, det vil seier større del av tida på tokt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...