Jump to content

Federico Zenith

Medlemmer
  • Content Count

    24
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

23 :)

Recent Profile Visitors

321 profile views
  1. Du gjengir en rekke myter som allerede er forlengst blitt tilbakevist, også på TU: https://www.tu.no/artikler/12-myter-og-fakta-om-elbiler-og-forurensing/367894 https://www.tu.no/artikler/vi-ser-naermere-pa-elbilens-skitne-hemmeligheter/396938 Energi til batteriproduksjon er jo større enn forbrenningsmotor, men det lønner seg godt over bilens levetid, og de kan resirkuleres; Det ikke spesielt mye sjeldne jordarter i batterier - det er hverken litium, nikkel, kobolt, mangan eller andre hovedbestanddeler i batterier. Det er derimot sjeldne jordarter i elektriske motorer - men disse har også hybridbiler. De som ler hele veien til banken er de som finansierer PragerU, som kaller seg for et universitet når det egentlig er en propagandamaskin finansiert av den amerikanske konservative finansielle eliten. https://en.wikipedia.org/wiki/PragerU
  2. Sikter du til forbrenningsmotorer, som får lov til å kjøre rundt uten å betale for de enorme skadene deres utslipp utgjør, både for globalt klima og lokalt luftkvalitet, mon tro? Ja, vi bør egentlig stramme inn og innføre dieselfrie områder i alle større byer, samt øke kraftig bompengene på disse forgiftende og støyende Rube-Goldberg-maskiner som krever stadig dyrere vedlikehold og som ødelegger for helsa (og lommeboka) vår.
  3. "Concorde-flyet [...] fortsatt den eneste sivilt sertifiserte flytypen i stand til å fly i overlydshastighet". Har noen glemt Tupolev 144?
  4. Det er vel en ganske alminnelig utforming for en liten kystfiskebåt? Se gjerne https://maritimt.com/nb/batomtaler/lill-nora-022019 eller gugle "skogsøy båt" og se på bildene som kommer ut...
  5. Det er fint det er så mye engasjement, men jeg har neppe tid til å svare på alle, sorry. Kilde til virkningsgrad er jo tydelig oppgitt i rapporten, altså denne rapporten fra NREL (slide 23). Det er jo heller ikke spesielt overraskende tall med litt over 50%. Du forveksler igjen batteri med batteripakke. Når du regner med hele pakke, øker prisen (pga. BMS) og energitettheten synker. Tallene vi har oppgitt kan du finne fram på side 61 av rapporten du viste til, figur 6-12 i avsnitt 6.2 "Long term cost and performance". Tallet 250 Wh/kg har du nok funnet på side 48, der det spesifiseres det er "Cells at 250Wh/kg by 2020 and 290Wh/kg by 2030." Altså ikke pakke.
  6. Du forveksler verdier for selve batteriet og batteripakken, som for enkelte typer (som Teslas NCA) er like dyr som selve batteriet. Tallene har vi hentet fra en rapport av Element Energy i UK som har siden holdt vann ganske bra. Tallene som oppgis i en del analyser, som Bloombergs Outlook som antar en konstant 18 % årlig prisfall, har den svakheten at de ikke underbygges av teknologiforståelse, kun av ekstrapolasjon av markedstrender; det er spesielt bemerkelsesverdig at man ikke regner med en "minimumsbunn" for batterikostnad, da uansett hvor effektiv en batterifabrikk kan være, så kan batteriene umulig være billigere enn råvareprisen; og mens alle bygger større og bedre batterifabrikker, har jeg ikke sett mye innovasjon i coltan-gruvedrift. Minimum på 200 $/kWh i Element Energys rapport var nettopp identifisert på bakgrunn av råvareprisene (som har falt noe nylig etter Kina droppet subsidier på elbiler). For prisøkningen du ser fra 2030 til 2050: det var litt kuriøst for oss også, men det forklares ved at forbrukerne vil være villige til å betale litt mer for et batteri med mye høyere energitetthet. Det er altså antatt at (Li-ion) teknologien er moden i 2030. Ellers er Al-batterier ikke ladbare, så det er neppe et alternativ med mindre du er villig til å bytte dem hver gang du trenger mer energi, uansett energitetthet.
  7. Hei, det hersker dessverre forvirring rundt dette så jeg vil ikke umiddelbart beskylde TU-journalisten... Den "3 ganger dyrere" er en misforståelse som beror på at man ser kun på OPEX, og da delelektrifisering krever store investeringer i infrastruktur (flerfoldige milliarder) blir disse naturlig nok oversett i OPEX. Det er ingen tvil at (del)elektrifisering og batteri generelt er billigere enn hydrogen i drift: men hele regnestykket må ta hensyn til investeringer og deres levetid, og disse er gjerne en god del høyere for delelektrifisering. I tillegg så kommer en del tvilsomme antagelser på OPEX som du allerede har sett i rapporten: Høy hydrogenkostnad, 90 NOK/kg Antagelse av flytende hydrogenproduksjon med tilhørende transport og fordampning, som fører til katastrofalt lav virkningsgrad (Det er langt mer aktuelt å produsere hydrogen ved fyllepunkt i gassform slik ASKO gjør på Tiller i Trondheim) Antatt høy vedlikeholdkostnad for hydrogenlokomotiver, 25% høyere enn diesel, selv om hydrogen er en elektrisk teknologi og har lav vedlikehold blant sine styrker, akkurat som batteri. Vedlikehold er faktisk en ganske stor post for diesellok - nesten like stor som drivstoff. Langt lavere for ellok.
  8. [shameless plug - jeg er første forfatter i linken] Nå vil jeg bare peke på at det finnes en analyse av dette temaet av SINTEF, som er en del av NULLFIB-rapporten, og det ville vært hyggelig om journalister hadde kikket i den da konklusjonene var veldig forskjellige fra JDirs. https://www.jernbanedirektoratet.no/contentassets/8a4e22f34a3147d8b7c94e2843abfd3d/sintef-rapport--alternative-driftsformer-for-ikke-elektrifiserte-baner.pdf
  9. Her er det mye forvirring. 45 MW på Raggo skal ikke garantere noenting, det er jo tross alt vindstille i Berlevåg av og til og da blir det 0 MW (er man nødt å kjøre elektrolysøren også da, kan man jo kjøpe strøm av nettet som alle andre).2,5 MW er dimensjonen som EU var villig til å finansiere, rett og slett. Disse tall er ikke i forhold med de forskjellige prosessenes virkningsgrader. Statkraft og SINTEF har regnet med transport med komprimert hydrogen, flytende hydrogen, metanol og ammoniakk som hydrogenbærere, og har tatt høyde for de forskjellige prosesser du nevner.
  10. Dette er faktisk et godt spørsmål. Med dagens forbruksmønster vil det uansett være nødvendig med etterbrenning av hydrogen for å levere nok varme, og da er de 120 grader som trenges lett å oppnå.I tilfellet det utføres en energiøkonomisering for å redusere varmebehovet, som anbefalt i Thema-rapporten, så kan det tenkes at den temperaturen også kan senkes. Alternativt kan man benytte varmepumper. Ikke helt sikker hva du mener her, men du undervurderer nok hvor upopulær kjernekraft er ut i verden. ... vel fra rapporten, som identifiserte et varmebesparelsespotensiale på 40%? Med ENØK-tiltak mener jeg f.eks. varme- og el-målere, da i dag er det mye sløsing da forbrukere liker å regulere temperaturen ved å åpne vinduet, som detaljert i rapporten.
  11. Svalbard har el-topplast 8,5 MW som det står i Themas rapport, og det er lagt til grunn i mine beregninger. Med brenselceller (og batterier) kan man forresten utvide kapasiteten etter behov - det kan man ikke med større gass-, kull- eller kjernekraftanlegg. Jeg har det fra Varanger Kraft, som eier og driver Raggovidda. https://twitter.com/NORWEA/status/705367927713894400 Riktignok er det bare 49,95%. 5 kWh/kg er tallet for flytendegjøring med nye prosesser, men det er nok ikke demonstrert i stor skala. Det er uansett ikke skala for slike anlegg for Svalbard, komprimert H2 er bedre og allerede tilgjengelig på markedet. Containere fra Hexagon eller UMOE er standard og har ikke spesielle egenskaper. Vi regnet med 10 NOK/kg hydrogen, som er ganske konservativ. Det er en idé, men det er ikke umiddelbart krav om at skipe skal drives på hydrogen. Likevel har moderne skip ofte el-motorer med dieselgenerator, da er det bare å bytte ut generatoren med brenselceller. Minimalt ved kobling/avkobling og niks ved lagring. Det avhenger jo av isolering av byggene. Det er ikke spesielt vanskelig å holde et anstendig isolert bygg over null grader når det går en brenselceller på flere hundre kW eller flere MW inne. Kostnaden har jeg allerede estimert på 3,4 milliarder over 25 år, muligens ned til 2 med teknologisk framskritt og energibesparelser.Det er faktisk mange steder på kloden som kan være interessert, f.eks. alle isolerte samfunn som Utsira, Ginostra og Ambornetti i Italia, Agkistro i Hellas, Froan i Trøndelag, Færøyene har uttrykt interesse, og verden er full av grisgrendte strøk. https://www.remote-euproject.eu/ På den andre siden er det mange steder der man kunne lage hydrogen og eksportere: Danmark, Tyskland, Irland, og offshore-Norge. Potensialet er egentlig ganske betydelig, og nok til å holde en industri i gang. Hvorfor skulle verden være interessert i en mini-kjernekraftreaktor? Kjernekraftreaktorer er grunnlastmaskiner, og Svalbard trenger fleksibel produksjon.Økonomien i kjernekraftreaktorer er særdeles dyr til å begynne med, og en liten reaktor i 10-MW-størrelsen vil bare forverre CAPEX per MW. Hvilke øysamfunn har uttrykt interesse for kjernekraft som løsning? Det er jo mange for hydrogen, som nevnt over.
  12. Slike løsninger er godt utprøvd i flere år, i Norge og andre "tempererte" steder. Utsira-prosjektet var i gang allerede i 2004. Ellers er vindkraft allerede i bruk i Antarktis siden 2010, så langt med gode erfaringer: https://www.power-technology.com/projects/rossislandwindfarm/ http://www.windenergy.org.nz/ross-island-wind-farm Som besvart i et annet innlegg, er denne påstanden grovt feil. Til 100%-forsyning av Longyearbyen trenger man 60 MW i kapasitet på Raggovidda, eller 20 nye vindturbiner. Rikelig med plass til dem. Altså, vindkraft og hydrogen, som allerede er kommersielle løsninger, skal være altfor risikable, men en kjernekraftreaktorprototype skal være greit, midt i et av verdens mest sårbare naturområder?Jeg kan godt forestille meg hva slags begivenhet det kunne bli, noenlunde som da Frankrike sist utførte prøvesprengninger på Mururoa. Det blir internasjonale ramaskrik, protester mot Norges ambassader i hele vesten, Greenpeace-ekspedisjon til Svalbard og katastrofal tap av omdømme for Norge, som vil da miste all troverdighet i miljøspørsmål. På den positive siden vil dette være så stort at verden vil nok glemme hvalfangst... Fornybare alternativer kommer ikke i nærheten av 7 milliarder. I Thema-rapporten var kabel 4,4, hydrogen/batteri begge under 3, og kombinert fornybar+hydrogenimport (samt gode gamle ENØK-tiltak i boligmassen) kan lett gå mot 2-tallet og nullutslipp (siste er min vurdering).
  13. Som SINTEF-ansatt som er involvert i prosessen kan jeg garantere deg disse tall er helt feil. 2GW er de totale estimerte ressursene på Varangerhalvøya.Til å forsyne Svalbard trenger man 20 vindturbiner på Raggovidda, dvs. en kapasitet på 60 MW. 2 GW med vindturbiner tilsvarer heller ikke forbruket i Berlevåg og Svalbard, men heller (ganske nøyaktig) hele Akershus fylke. Turbinene der er på 3 MW og nye blir gjerne større. Raggovidda-parken har et areal på cirka 15 km2 med 15 turbiner (men den ble jo ikke optimert for tetthet da, det er mye ledig plass i Varanger). Jeg vet ikke hvor du får dine tall for virkningsgrader fra, men de er feil alle sammen. Riktige tall er: elektrolyse 63%, brenselcelle 90% (kombinert varme/el), kabling og trafo 90% (eller mer - det er jo bare 10 km med kabling fra Raggovidda til Berlevåg), og 50% kapasitetsfaktor i turbinene på Raggovidda. Ellers ganske søkt å foreslå kjernekraft som en kilde med akseptable kostnader - spør gjerne finnene om Olkiluoto 3...
  14. Du tenker nok på virkningsgraden til elektrolyse og brenselceller. På Svalbard er det nesten helårs behov for oppvarming, så kombinert virkningsgrad for begge prosesser er nærmere 90%, like bra som batterier. Ingen "sløsing" altså.Kraftlinje fra Varanger til Finland kommer neppe med det første, og vil uansett ha betydelige overføringstap over en slik lengde. Lagring i ammoniakk er også noe vi vurderer i Berlevåg, forresten. I hydrogenimport-scenariet er det null utslipp, da vi regnet med elektrolyse fra Berlevåg (det ville blitt nok enda billigere med reformert gass fra Equinor). Det er altså ingen utslipp å redusere. Carnot-batterier ser ut som et interessant konsept, men er alt annet enn billig. En PhD-avhandling fra TU Darmstadt (Dietrich, 2017) peker på en vesentlig dårligere virkningsgrad (35-40 %) og elkostnader over 5 ganger markedsprisen. Det virker for meg at du fokuserer for mye på OPEX og overser CAPEX, men CAPEX blir viktigere med elektrifisering siden strøm er mye billigere enn energi fra fossile kilder, samtidig som utstyret for å lagre energien er dyrere.
  15. Enig i at det er best at hydrogen er lokalprodusert, men hydrogenimport er viktig for å redusere overdimensjoneringen av vind/solparken på Svalbard og sikre kontinuerlig drift.Ellers er 55 millioner for lite for å sette opp en nullutslippsløsning med fornybare kilder og forsvarlig energilagring, som Thema-rapporten viser er det snarere i milliardklassen. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/mulighetsstudie-for-energiforsyning-pa-svalbard/id2607092/
×
×
  • Create New...