Gå til innhold

Verdens utslipp fra kraftverk kan reduseres med 50 prosent om vi tar klimaverstingene


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Trestein skrev (6 timer siden):

Bare ved å bytte kull mot gass kuttes 50% av utslippene. Gass har også fordelen at de kan starte og stoppe på 5 min og trenger minimal bemanning. 

De fleste kullkraftverk er basert på dampturbiner. Bytte fra kull til gass i kjelen vil vel ikke ha mye å si for oppstartstid og bemanning?

Om du mener at disse kullkraftverkene skal legges ned og erstattes med gasskraftverk, så er jo det det rene vanvidd! Da er det mye bedre å bygge ut sol og vindkraft (i tillegg mye billigere enn naturgass).

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Trestein skrev (7 timer siden):

Bare ved å bytte kull mot gass kuttes 50% av utslippene.

Ikke glem de skjulte utslippene til gass: De som skjer før forbrenningsstedet. Jeg leste et sted at gjennomsnittet i verden er at 4% av gassen lekker ut et eller annet sted mellom brønn og forbrenningsstedet. Siden uforbrent gass er 25 ganger mer klimapotent enn CO2-en som produseres i forbrenninga betyr det at klimapåvirkningen fra gass er dobbelt så stor som det CO2-utslippet den gir. Det legger gass på samme nivå som kull.

Nå kan man selvsagt argumentere at "akkurat vår gassproduksjon" er mye renere enn i andre deler av verden, men det er også et faktum at vår gass kan selges dit, dersom vi slutter å bruke den, slik at den skitne gassproduksjonen kan legges ned.

Gass har altså bare en midlertidig rolle pga sin regulerbarhet og fordi man ikke klarer å bygge fornybar energi raskt nok.

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Redaksjonen. skrev (13 timer siden):

Verdens utslipp fra kraftverk kan reduseres med 50 prosent om vi tar klimaverstingene

Isolert sett er det selvsagt smart å kutte klimaverstingene innen kraftproduksjon, men det betyr jo også indirekte mindre kraft, som i sin tur må erstattes av noe annet, og hva er marginal-utslippene til erstatningene? - Det er ikke nødvendigvis noe bedre. I så fall er det bedre å beholde disse verstingene og heller kutte i fossilt forbruk på andre områder enn kraftproduksjon. Kort og greit: En dypere analyse av ringvirkninger før man trekker kjappe og for enkle konklusjoner.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (10 minutter siden):

Ikke glem de skjulte utslippene til gass: De som skjer før forbrenningsstedet. Jeg leste et sted at gjennomsnittet i verden er at 4% av gassen lekker ut et eller annet sted mellom brønn og forbrenningsstedet. Siden uforbrent gass er 25 ganger mer klimapotent enn CO2-en som produseres i forbrenninga betyr det at klimapåvirkningen fra gass er dobbelt så stor som det CO2-utslippet den gir. Det legger gass på samme nivå som kull.

Nå kan man selvsagt argumentere at "akkurat vår gassproduksjon" er mye renere enn i andre deler av verden, men det er også et faktum at vår gass kan selges dit, dersom vi slutter å bruke den, slik at den skitne gassproduksjonen kan legges ned.

Gass har altså bare en midlertidig rolle pga sin regulerbarhet og fordi man ikke klarer å bygge fornybar energi raskt nok.

Lekkasje fra gass systemer er nok like store enten man bruker gassen eller det kun er statisk trykk i rørene. Så lenge store deler av europa har slike rørsystemer vil nok ikke det endre seg. Selv om jeg tror at europa har rimelig tette rørsystemer.

Så lenge forbruk ikke følger produksjon og strømforbruk er økende vil man nok trenge gasskraftverk selv om de forhåpentligvis vil produsere stadig mindre. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (1 time siden):

De fleste kullkraftverk er basert på dampturbiner. Bytte fra kull til gass i kjelen vil vel ikke ha mye å si for oppstartstid og bemanning?

Om du mener at disse kullkraftverkene skal legges ned og erstattes med gasskraftverk, så er jo det det rene vanvidd! Da er det mye bedre å bygge ut sol og vindkraft (i tillegg mye billigere enn naturgass).

De bytter ikke ut kull med gass. Det bygges kjempestore kraftverk runtom i europa. Store stempelmotorer som kan starte lynraskt ved nett trøbbel eller utfall av store produsenter. Ofte et par hundre MW. Disse har ofte oppimot 50% el virkningsgrad og gjerne over 90% tilknyttet fjernvarme. Ofte med kjempestore varmemagasin. 

 

Lenke til kommentar
Trestein skrev (1 time siden):

De bytter ikke ut kull med gass. Det bygges kjempestore kraftverk runtom i europa. Store stempelmotorer som kan starte lynraskt ved nett trøbbel eller utfall av store produsenter. Ofte et par hundre MW. Disse har ofte oppimot 50% el virkningsgrad og gjerne over 90% tilknyttet fjernvarme. Ofte med kjempestore varmemagasin. 

 

For det første nytter det ikke å kombinere stand by-verk med fjernvarme. Og det andre tror jeg ikke det finnes ett verk i verden med i området 100 MW stempelmotor og som samtidig leverer fjernvarme. Bare en liten andel av verdens kraftverk leverer fjernvarme (unntatt kraftvarmeverkene i Danmark).

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (17 minutter siden):

For det første nytter det ikke å kombinere stand by-verk med fjernvarme. Og det andre tror jeg ikke det finnes ett verk i verden med i området 100 MW stempelmotor og som samtidig leverer fjernvarme. Bare en liten andel av verdens kraftverk leverer fjernvarme (unntatt kraftvarmeverkene i Danmark).

https://www.powerengineeringint.com/decentralized-energy/district-energy/stadtwerke-kiel-replaces-coal-plant-with-cutting-edge-chp-facility/

Dresen og div andre byer bygger tilsvarende

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
2 hours ago, Simen1 said:

Ikke glem de skjulte utslippene til gass: De som skjer før forbrenningsstedet. Jeg leste et sted at gjennomsnittet i verden er at 4% av gassen lekker ut et eller annet sted mellom brønn og forbrenningsstedet. Siden uforbrent gass er 25 ganger mer klimapotent enn CO2-en som produseres i forbrenninga betyr det at klimapåvirkningen fra gass er dobbelt så stor som det CO2-utslippet den gir. Det legger gass på samme nivå som kull.

Ikke glem at metan har en halveringstid i atmosfæren på ca 8 år, så ja kontinuerlige utslipp er ikke bra, men det reverserer til CO2 etter en rimelig tid.
Hva lekkasjen angår: Er du sikker på at dette er gyldig for applikasjoner som kraftverk, eller er det en effekt av at man distribuerer gass til husstander?
 

Lenke til kommentar
sverreb skrev (1 time siden):

Hva lekkasjen angår: Er du sikker på at dette er gyldig for applikasjoner som kraftverk, eller er det en effekt av at man distribuerer gass til husstander?

Skulle gjerne funnet igjen kilden min, men det var snakk om mange årsaker. En av de største var lekkasjer fra produksjon via fracking, nest største var vist distribusjonsnettverkene til husstander om jeg husker rett. Edit: Uforbrent gass fra fakling tror jeg var en annen viktig årsak.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (3 minutter siden):

Skulle gjerne funnet igjen kilden min, men det var snakk om mange årsaker. En av de største var lekkasjer fra produksjon via fracking, nest største var vist distribusjonsnettverkene til husstander om jeg husker rett.

Vil tro at det meste skyldes oljeproduksjon. Metangass har kun vert en plage for amerikanske og andre olje produsenter. For dyrt å kjøle ned og for dyrt å legge rør for. 

Tviler på at det lekker en masse gass i tyske bygninger. Det pleier man å høre om.

Men som sagt. Så lenge man har et trykksatt rørsystem vil lekkasje være uavhengig forbruk. Derfor kan man ikke si at de forurenser like mye som et kullkraftverk. Nye stasjoner er dessuten helt fri for en masse dritt kullkraftverk slipper ut. Svovel aske radioaktivt avfall osv

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (1 minutt siden):

Det er neppe mye statisk lekkasje, men når man skal fyre opp komfyren så er det fort gjort at litt gass unnslipper før antennelse.

Her er det snakk om kraftstasjoner som brenner 10-20tonn i timen. 4% er en lekkasje på 400-800kg eller 500-1000kubikkmeter pr time Tviler på at du kan bruke tall fra potetkoking og overføre til moderne kraftverk

Lenke til kommentar
Trestein skrev (2 timer siden):

Takk for ordentlig svar. Og du har rett. Stadtwerke Kiel har et verk med 20 NG-fyrte stempelmotorer hver på 10,4 MW og det produseres likt med strøm og varme (190 MW strøm og 192 MW varme, virkningsgrad motorer opp til litt over 48% og 92% om en tar med varme). 

Et meget interessant poeng fra fabrikanten av motorene er at en deres motortyper kan nå gå på 100% hydrogen. De sier videre at deres øvrige motorer (inklusive de i Kiel) også enkelt kan konverteres til å gå på 100% hydrogen. En vil gå over til hydrogen (fra naturgass) når en har nok hydrogen tilgjengelig og når prisen er konkurransedyktig med naturgass.

Jeg antar at dette verket kun går når ekstra strømkapasitet er påkrevet (det angis som et viktig poeng at motorene har rask oppstart, ca 2 minutter). Så leverer motorene også varme om det er behov for det. Når en i tillegg har 20 motorer, så blir fleksibiliteten fra 0 til 100% leveranser enorm!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (7 minutter siden):

En vil gå over til hydrogen (fra naturgass) når en har nok hydrogen tilgjengelig og når prisen er konkurransedyktig med naturgass.

Hvordan mener du man skal klare å omdanne naturgass til hydrogen uten nevneverdig kostnad? Og hvordan skal karbonet i CH4-molekylet håndteres?

Ketill Jacobsen skrev (7 minutter siden):

Jeg antar at dette verket kun går når ekstra strømkapasitet er påkrevet (det angis som et viktig poeng at motorene har rask oppstart, ca 2 minutter). Så leverer motorene også varme om det er behov for det. Når en i tillegg har 20 motorer, så blir fleksibiliteten fra 0 til 100% leveranser enorm!

Jeg antar det er et relativt dyrt anlegg som derfor krever høy andel brukstid for å få valuta for pengene.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...