Gå til innhold

Ammoniakk kan gjøre langdistanse-skipsfart helgrønn


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Teknologien her fremstår som en klar mulighet for å redusere skadelige utslipp fra skip, en teknologi hvor gassmotorer inngår som et viktig element. Da er det atter en gang umulig å forstå logikken til vår politiske ledelse som på død og liv ønsker å kvitte seg med Bergen Engines som er en av verdens fremste produsenter av gassmotorer. Vi stiller våre oljepenger til disposisjon gjennom aksjekjøp i allverdens selskaper, bare ikke i våre egne. Forstå det den som kan!!!

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ammoniakkdrift har vært kjent siden 1800-tallet, men gjennombruddet kommersielt sett utebli helt til nå av en enslig faktor: ubehagelighetsfaktoren omkring ammoniakk som lukt. Total forsegling og deretter luktfri drivsystem basert på ammoniakk er dermed nødvendig, tviler meget sterkt på om sjømenn vil frivillig arbeide på et skip med pisslukt.

Lenke til kommentar

hmm, fint å bruke tungregner til å simulere forbrenning, dette håper jeg vi ser mer av.

Men så, gitt at man har et bestandig system for å levere amoniakken til sylinderen under lavt eller høyt trykk, hva med korrosjon på stempler, sylindervegg og eksos? Er det tatt med i beregningene til tungregneren?

Lenke til kommentar
JK22 skrev (2 timer siden):

Ammoniakkdrift har vært kjent siden 1800-tallet, men gjennombruddet kommersielt sett utebli helt til nå av en enslig faktor: ubehagelighetsfaktoren omkring ammoniakk som lukt. Total forsegling og deretter luktfri drivsystem basert på ammoniakk er dermed nødvendig, tviler meget sterkt på om sjømenn vil frivillig arbeide på et skip med pisslukt.

Mange av de er vant med NH3 da det ofte er brukt på kjølinga

Lenke til kommentar

Ment du at pisslukt er vanlig på skipene? Men under enhver omstendighet må ammoniakken forsegles for å unngå luktdanning om man skal bruke den til sjøs. Ammoniakk var brukt meget få ganger som brensel, aktuelt var de brukt for å skyve verdenshistoriens raskeste fly, X-15, da ammoniakk var foretrukket for å unngå sotedanning i rakettmotoren.

Lenke til kommentar
JK22 skrev (3 minutter siden):

Ment du at pisslukt er vanlig på skipene? Men under enhver omstendighet må ammoniakken forsegles for å unngå luktdanning om man skal bruke den til sjøs. Ammoniakk var brukt meget få ganger som brensel, aktuelt var de brukt for å skyve verdenshistoriens raskeste fly, X-15, da ammoniakk var foretrukket for å unngå sotedanning i rakettmotoren.

Nei, det er ikke det jeg sa. Jeg sier at ammoniakk på skip ikke er noe nytt. Det vil jo heller ikke lukte over hele skipet. Ammoniakkgass er en veldig flyktig gass, og vil gå raskt ut av skipet ved en lekkasje. Den vil forsvinne ganske raskt etter en eventuell lekkasje er tettet. 

 

Lenke til kommentar
RRhoads skrev (10 timer siden):

Nei, det er ikke det jeg sa. Jeg sier at ammoniakk på skip ikke er noe nytt. Det vil jo heller ikke lukte over hele skipet. Ammoniakkgass er en veldig flyktig gass, og vil gå raskt ut av skipet ved en lekkasje. Den vil forsvinne ganske raskt etter en eventuell lekkasje er tettet. 

Sjølv om gassen er fluktig så lukter det veldig intenst.
Luktgrensa er heilt nede i 1 ppm, fysiske plager som irritasjon av slimhinner kjem når konsentrasjonen går over 50 ppm. Grensa for alvorleg skade som gir pustevanskar er på omtrent 1700 ppm, dødeleg konsentrasjon ved 30 minutts eksponering er ca 2500 ppm, umiddelbar dødeleg konsentrasjon er vanlegvis rekna som over 5000 ppm.
Den gode eigenskapen til amminiakk i denne samanheng er at sjølv ved små konsentrasjonar så luktar det så stramt at folk ikkje går inn i områder med høge konsentrasjonar på grunn av lukta. Men oppstår lekkasjen plutseleg som til dømes ved punktering av eit røyr så får ein fort høg konsentrasjon inne i lukka rom.

På eit skip så er det også vanskeleg å evakuere ettersom ein ikkje har så stor plass å forflytte seg på. Sjølv om ammoniakken er ein fluktig gass så vil den fyrst lekke ut i væskeform. Og ettersom det er lave temperaturar så vil gassen først spreiie seg langs bakken før den blir oppvarma og stig opp. På eit skip så vil ein kunne få lekkasje som renn frå dekket og ned på havoverflata der gassen raskt blir oppvarma og stiger oppigjen. Det gjer at også det å hoppe i havet for å unngå gassen er problematisk.

Sjølv om fryseskip har erfaring med bruk av ammoniakk frå før så er den store forskjellen at når ammoniakk også skal være drivstoffet så blir det behov for heilt andre mengder med gass ombord.

Lenke til kommentar

Det er visst mange fordeler med ammoniakk bl.a mindre motorslitasje pga at ammoniakk ikke soter. Skal være billegere å produsere enn både bensin og diesel. Mye høyere energitetthet enn batterier har osv. Forurensingsfri flybensin, vi slipper overgangen til høyhastighets tog. Kan bare ta flyet å fly på billig ammoniakk :-)

Lenke til kommentar
The Avatar skrev (1 time siden):

Sjølv om gassen er fluktig så lukter det veldig intenst.
Luktgrensa er heilt nede i 1 ppm, fysiske plager som irritasjon av slimhinner kjem når konsentrasjonen går over 50 ppm. Grensa for alvorleg skade som gir pustevanskar er på omtrent 1700 ppm, dødeleg konsentrasjon ved 30 minutts eksponering er ca 2500 ppm, umiddelbar dødeleg konsentrasjon er vanlegvis rekna som over 5000 ppm.
Den gode eigenskapen til amminiakk i denne samanheng er at sjølv ved små konsentrasjonar så luktar det så stramt at folk ikkje går inn i områder med høge konsentrasjonar på grunn av lukta. Men oppstår lekkasjen plutseleg som til dømes ved punktering av eit røyr så får ein fort høg konsentrasjon inne i lukka rom.

På eit skip så er det også vanskeleg å evakuere ettersom ein ikkje har så stor plass å forflytte seg på. Sjølv om ammoniakken er ein fluktig gass så vil den fyrst lekke ut i væskeform. Og ettersom det er lave temperaturar så vil gassen først spreiie seg langs bakken før den blir oppvarma og stig opp. På eit skip så vil ein kunne få lekkasje som renn frå dekket og ned på havoverflata der gassen raskt blir oppvarma og stiger oppigjen. Det gjer at også det å hoppe i havet for å unngå gassen er problematisk.

Sjølv om fryseskip har erfaring med bruk av ammoniakk frå før så er den store forskjellen at når ammoniakk også skal være drivstoffet så blir det behov for heilt andre mengder med gass ombord.

Høres ikke ut som du har så mye erfaring med NH3, men ta det fra en som jobber med det. Det er løsninger på alt det der du sier. Det er ikke sånn at et rør plutselig sprekker, og det er heller ikke noe problem med failsafes hvis det skulle skje. Da har man ventiler som stenger automatisk. 

 

Lenke til kommentar
RRhoads skrev (47 minutter siden):

Høres ikke ut som du har så mye erfaring med NH3, men ta det fra en som jobber med det. Det er løsninger på alt det der du sier. Det er ikke sånn at et rør plutselig sprekker, og det er heller ikke noe problem med failsafes hvis det skulle skje. Da har man ventiler som stenger automatisk. 

At det er sikkerhetssystem på plass er ei sjølvfølge, men ulykkene skjer ikkje når alt fungerer. I fryseri er det typisk kombinasjonen av truckpåkjørsel som punkterer eit rør og at sjølv om ventilen blir stengt så slepp likevel all ammoniakken som alt er i røyra ut. 

Ulykker skjer til tross av sikkerhetssystem. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
The Avatar skrev (5 timer siden):

At det er sikkerhetssystem på plass er ei sjølvfølge, men ulykkene skjer ikkje når alt fungerer. I fryseri er det typisk kombinasjonen av truckpåkjørsel som punkterer eit rør og at sjølv om ventilen blir stengt så slepp likevel all ammoniakken som alt er i røyra ut. 

Ulykker skjer til tross av sikkerhetssystem. 

De aller fleste skip som har gass motor har doble rør i rom der det oppholder seg folk. Tror ikke lekkasjer fører til annet enn at motoren og gassen stenges av og man må trykkteste/reparere systemet. Man må nok også purge rørsystem før reperasjon

Lenke til kommentar
Proton1 skrev (På 21.6.2021 den 16.24):

Teknologien her fremstår som en klar mulighet for å redusere skadelige utslipp fra skip, en teknologi hvor gassmotorer inngår som et viktig element. Da er det atter en gang umulig å forstå logikken til vår politiske ledelse som på død og liv ønsker å kvitte seg med Bergen Engines som er en av verdens fremste produsenter av gassmotorer. Vi stiller våre oljepenger til disposisjon gjennom aksjekjøp i allverdens selskaper, bare ikke i våre egne. Forstå det den som kan!!!

Om det er oljefondet du tenker på så er vel strategien at man skal investere UTENFOR landets grenser for å ikke overstimulere økonomien.
Men; man kan lure på hvor de private investorene blir av. Vi har flere norske firmaer og enkeltpersoner som burde kunne ha gått inn på eiersiden på f.eks. Bergen Engines og sikret eierskapet. Det er dessverre en holdning blant mange at om private investorer svikter så SKAL staten inn og gjøre jobben, for det er jo så viktig. Og i mange tilfeller er det jo nettopp det, viktig altså, men det burde i mange tilfeller kunne løses med at private investorer går inn og tar risikoen.

 

Lenke til kommentar
On 6/21/2021 at 4:24 PM, Proton1 said:

Da er det atter en gang umulig å forstå logikken til vår politiske ledelse som på død og liv ønsker å kvitte seg med Bergen Engines som er en av verdens fremste produsenter av gassmotorer. Vi stiller våre oljepenger til disposisjon gjennom aksjekjøp i allverdens selskaper, bare ikke i våre egne. Forstå det den som kan!!!

Sist jeg sjekket var Bergen Engines allerede i utenlandske hender, sånt sett er de ikke VÅR fremste produsent.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Så lenge dette ikke drives av statlige subsidier og lavere strømpriser enn til forbruker, er dette topp.

Men det går nok ikke rundt prismessig, det er for store tap i prosessen, og prisene vil bli skyhøye uten subsidier og nesten gratis strøm. Våre skattekronet vil transporteres inn i ammoniakk/hydrogen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...