Suksessfull = Mindre fremmedfrykt?

[Mag ne]

Atib Azzad skrev (2 timer siden):

Fremfor å la forslaget fornærme deg, kan du vel beskrive hvorfor du tenker det er galt.

Jeg er ikke fornærmet. TS beskriver de som er uenig med han som "tapere". Det er gal måte å diskutere på, tenker jeg. 

[Atib Azzad]

2 minutes ago, Mag ne said:

Jeg er ikke fornærmet. TS beskriver de som er uenig med han som "tapere". Det er gal måte å diskutere på, tenker jeg. 

Jeg tror likevel du misforstår.
Trådstarters meninger er ikke relevant for problemstillingen.
Spørsmålet er om det å leve et uforfyllende liv, bidrar til hatske forklaringsmodeller.

[Mag ne]

Atib Azzad skrev (34 minutter siden):

Jeg tror likevel du misforstår.
Trådstarters meninger er ikke relevant 

Mitt svar var til ts som jeg siterte.

[knutinh]

Atib Azzad skrev (30 minutter siden):

Jeg tror likevel du misforstår.
Trådstarters meninger er ikke relevant for problemstillingen.
Spørsmålet er om det å leve et uforfyllende liv, bidrar til hatske forklaringsmodeller.

Kausaliteten kan tenkes å flyte begge veier:

1. En som har opplevd at egen karriere har gått ned i lønn og anseelse pga konkurranse fra øst-europeiske håndverkere kan ende opp med å hate Polakker. Uforfyllende liv -> hatsk forklaringsmodell.

2. En som forklarer manglende interesse fra det annet kjønn med «hersens innvandrere som kommer og tar kvinnfolka fra oss» kan bli mindre attraktiv på kjønnsmarkedet. Hatsk forklaringsmodell -> uforfyllende liv.

-k

[Atib Azzad]

6 minutes ago, knutinh said:

Kausaliteten kan tenkes å flyte begge veier:

1. En som har opplevd at egen karriere har gått ned i lønn og anseelse pga konkurranse fra øst-europeiske håndverkere kan ende opp med å hate Polakker. Uforfyllende liv -> hatsk forklaringsmodell.

2. En som forklarer manglende interesse fra det annet kjønn med «hersens innvandrere som kommer og tar kvinnfolka fra oss» kan bli mindre attraktiv på kjønnsmarkedet. Hatsk forklaringsmodell -> uforfyllende liv.

-k

Sant.
Jeg tenker samtidig at begge disse tankefellene er mer tilgjengelig for noen som allerede opplever mindre overskudd/kapital/mestring/suksess i eget liv.

[Vaniman]

Mag ne skrev (48 minutter siden):

Jeg er ikke fornærmet. TS beskriver de som er uenig med han som "tapere". Det er gal måte å diskutere på, tenker jeg. 

Når jeg leser trådstarters første innlegg, forstår jeg hva du mener. Likevel har nok trådstarter et viktig poeng. Det samler seg opp aggressjon nedover i de sosiale sjiktene, og denne aggresjonen kan rettes mot innvandrere og politikere, på en urettferdig måte. Dette gjelder, tror jeg, i hovedsak unge menn som står til høyre politisk.

Men de fleste av samfunnets tapere står nok på venstresiden politisk, og er positive til innvandring. Det er ikke noe nytt at fattige støtter sosialdemokrati og sosialisme. Slik har det vært lenge. Jeg tror mindre ressurssterke individer på et vis blir skremt av kapitalisme og de-regulering, fordi det er et politisk og økonomisk system som favoriserer mennesker som har en retning i livet, som er talentfulle, sterke og uavhengige. F eks tror jeg mange av de som hater Trump, ser på seg selv som svake eller som en type offer, men på en ubevisst måte. De er redde for Trump og det han representerer. Sympati med innvandring kommer av at venstrefolk identifiserer denne gruppen som tapere, og når de krever respekt og medfølelse for innvandrere, er det egentlig seg selv de krever respekt og medfølelse for. 

Men det blir bare tåpelig å krangle om det er flest fattige og ulykkelige på høyre eller venstresiden. Som alltid er løsningen en gylden middelvei. Talentfulle personer har rett på frihet og handlingsrom. De som ikke er så talentfulle har rett på respekt og en viss materiell levestandard. Innvandrere bør ikke brukes til politisk vinning fra noen av gruppene. Hvem som er norsk går på statsborgerskap, ikke hudfarge. 

[knutinh]

Atib Azzad skrev (Akkurat nå):

Sant.
Jeg tenker samtidig at begge disse tankefellene er mer tilgjengelig for noen som allerede opplever mindre overskudd/kapital/mestring/suksess i eget liv.

Kanskje er følelsen av mestring/... en kombinasjon av ytre faktorer (karriere, kjærlighetsliv,...) og indre faktorer (selvtillit, optimisme,...).

Noen er bitre på noen for ett eller annet på tross av at de har campingvogn, søte barnebarn, god helse...

Andre møter verden med et smil selv om kona/mannen er et troll, jobben legges ned, bikkja tisser i stua og helsa skranter.

 

Hvis du er av _den typen_ som lett legger skylden på de andre når ting ikke går som du vil, og så opplever at ting ikke går som du vil, så er veien kort til å gå rundt å være bitter på Polske håndverkere, Arbeiderpartiet, kapitalister, globalister, muslimer, MDG eller noe annet.

-k

[Vaniman]

knutinh skrev (17 minutter siden):

Kanskje er følelsen av mestring/... en kombinasjon av ytre faktorer (karriere, kjærlighetsliv,...) og indre faktorer (selvtillit, optimisme,...).

Noen er bitre på noen for ett eller annet på tross av at de har campingvogn, søte barnebarn, god helse...

Andre møter verden med et smil selv om kona/mannen er et troll, jobben legges ned, bikkja tisser i stua og helsa skranter.

 

Hvis du er av _den typen_ som lett legger skylden på de andre når ting ikke går som du vil, og så opplever at ting ikke går som du vil, så er veien kort til å gå rundt å være bitter på Polske håndverkere, Arbeiderpartiet, kapitalister, globalister, muslimer, MDG eller noe annet.

-k

Ja, mange blir nok bitre når de ikke får det de ønsker, og så legges skylden på noen andre. 

Å oppleve smerte og motgang er en slags test på et menneskes karakter. Noen blir bitre, hatefulle og lar negativitetsånden ta overhånd. Og dette kan selvfølgelig også gjelde personer som har sukses i det ytre liv. Andre reagerer på smerte og motgang ved å utvikle større medfølelse og sympati for dem som lider og har det vondt, og på det viset vokser de som mennesker og klarer å få noe konstruktivt ut av pinefulle opplevelser. 

Men jeg mener også å kunne se en type regelmessighet eller mønster i samfunnet. Det finnes mer aggressjon og bitterhet i lavere sosial lag, enn i høyere. Aggressjon "samles opp" i visse strøk og bydeler. 

 

Endret 5. april 2021 av Vaniman

[knutinh]

Vaniman skrev (13 minutter siden):

...Det samler seg opp aggressjon nedover i de sosiale sjiktene, og denne aggresjonen kan rettes mot innvandrere og politikere, på en urettferdig måte. Dette gjelder, tror jeg, i hovedsak unge menn som står til høyre politisk.

Når fagforeningene er mot «sosial dumping» så er det vel en venstre-vridd frykt for hva som skjer med eksisterende medlemmers velstand hvis de blir utsatt for fri global konkuranse.

Men de fleste av samfunnets tapere står nok på venstresiden politisk, og er positive til innvandring.

Jeg tror mindre ressurssterke individer på et vis blir skremt av kapitalisme og de-regulering, fordi det er et politisk og økonomisk system som favoriserer mennesker som har en retning i livet, som er talentfulle, sterke og uavhengige.

Selvinnsikten at man er mindre ressurssterk tror jeg at det er få forunt å ha.

Jeg tror at mange konservative, tradisjonalister ønsker seg orden og klare beslutninger. De liker regler fordi sånn har det alltid vært, sånn snakker Gud til oss. Disse har en motpart på venstre-sida også.

Sympati med innvandring kommer av at venstrefolk identifiserer denne gruppen som tapere, og når de krever respekt og medfølelse for innvandrere, er det egentlig seg selv de krever respekt og medfølelse for.

Talentfulle personer har rett på frihet og handlingsrom. De som ikke er så talentfulle har rett på respekt og en viss materiell levestandard. Innvandrere bør ikke brukes til politisk vinning fra noen av gruppene. Hvem som er norsk går på statsborgerskap, ikke hudfarge. 

+1

Mange på ytre venstre har lang utdanning og jobber i det offentlige. Det er vanskelig å se at sympatien for en uutdannet Iraker egentlig handler om å berede grunnen for seg selv (men man kan tenke seg at det dypere sett handler om å vise seg verdig).

»Taper» er et ladet ord. Jeg tror at mange føler på en avmakt ovenfor kapitalisme, globalisme, sentralisering, innvandring m.m. og kan stemme både AP, SP og Frp.

[Atib Azzad]

8 minutes ago, knutinh said:

*snip*

Sant, nøyaktig hva som bidrar til det man kan kalle en suksessfull tilværelse er nok ganske individuelt.
Dersom en møter verden med en positiv holding, til tross for en tilsynelatende miserabel tilværelse, tror jeg likevel hen kvalifiserer som suksessfull i henhold til parameterne definert i utgangspunktet.
Det er jo de som bevarte sin såkalte menneskelighet gjennom utfordringer som holocaust, men disse tror jeg man gjør lurt i å definere som ekstraordinære individer, vanligvis tror jeg disposisjonen for medmenneskelighet synker jevnt med egen levestandard.
 

[Flin]

Psykake skrev (På 4.3.2021 den 14.24):

Dette vil være basert på egne observasjoner. Det hadde vært interessant hvis andre har observert det samme. 

Er det så enkelt? At Sylvi Listhaug kynisk og bevisst bruker retorikk og propaganda som appellerer til samfunnets "tapere"? 

Tja, på noen måter er det kanskje riktig. Samtidig tror jeg det er veldig farlig å forenkle et ganske komplisert tema så mye. For å gi et konkret eksempel på at fremmedfrykt og rasisme ikke alltid utarter seg slik som vi forventer: den mest rasistiske personen jeg omgås til daglig er sjefen min. Han en ytterst suksessfull person som har oppnådd mye. Han er veldig rasistisk mot europeer (han er selv fra Asia) og har et spesielt hat for italienere. 

[scuderia]

21 hours ago, Atib Azzad said:

Jeg tror likevel du misforstår.
Trådstarters meninger er ikke relevant for problemstillingen.
Spørsmålet er om det å leve et uforfyllende liv, bidrar til hatske forklaringsmodeller.

Dere fortsetter denne tråden.. sukk. 

 

jaja  De som stemmer til venstre har større mentale problemer enn de som stemmer til høyre. Dette gjelder alt fra depresjoner til mer alvorlige sykdommer. 

https://www.drkarenruskin.com/democrats-vs-republicans-mental-healthwellness-philosophy/

https://www.researchgate.net/publication/339541044_Mental_illness_and_the_left

https://news.gallup.com/poll/102943/republicans-report-much-better-mental-health-than-others.aspx

 

 

Kanskje på tide å avslutte denne tråden?

[jjkoggan]

scuderia skrev (11 minutter siden):

Dere fortsetter denne tråden.. sukk. 

 

jaja  De som stemmer til venstre har større mentale problemer enn de som stemmer til høyre. Dette gjelder alt fra depresjoner til mer alvorlige sykdommer. 

https://www.drkarenruskin.com/democrats-vs-republicans-mental-healthwellness-philosophy/

https://www.researchgate.net/publication/339541044_Mental_illness_and_the_left

https://news.gallup.com/poll/102943/republicans-report-much-better-mental-health-than-others.aspx

 

 

Kanskje på tide å avslutte denne tråden?

Det er subjektiv data, ikke objektiv data så det egentlig sier lite.   Jeg antar demokratene er mer villige til å innrømme at noe går galt enn republikanere.   

[scuderia]

6 minutes ago, jjkoggan said:

Det er subjektiv data, ikke objektiv data så det egentlig sier lite.   Jeg antar demokratene er mer villige til å innrømme at noe går galt enn republikanere.   

Hvorfor antar du det? 

Det er en masse undersøkelser rundt dette og alle peker på det samme. De som stemmer til venstre har betydelig mer mentale utfordringer. Om det var noe så enkelt som villighet til å rapportere så ville nok dette ha blitt tatt med i undersøkelsen.

Og denne tulle tråden er heller ikke basert på en subjektiv mening?

Endret 6. april 2021 av scuderia

[jjkoggan]

scuderia skrev (12 minutter siden):

Hvorfor antar du det? 

Det er en masse undersøkelser rundt dette og alle peker på det samme. De som stemmer til venstre har betydelig mer mentale utfordringer. Om det var noe så enkelt som villighet til å rapportere så ville nok dette ha blitt tatt med i undersøkelsen.

Og denne tulle tråden er heller ikke basert på en subjektiv mening?

Alle studiene ville peke på det samme hvis alle er avhengig av «self reporting» og demokrater er mer villige til å innrømme at de lider av noe .

 

[scuderia]

10 minutes ago, jjkoggan said:

Alle studiene ville peke på det samme hvis alle er avhengig av «self reporting» og demokrater er mer villige til å innrømme at de lider av noe .

 

Igjen "demokrater er mer villige til å innrømme at de lider av noe" er noe du bare antar..

 

[knutinh]

Vaniman skrev (22 timer siden):

Men jeg mener også å kunne se en type regelmessighet eller mønster i samfunnet. Det finnes mer aggressjon og bitterhet i lavere sosial lag, enn i høyere. Aggressjon "samles opp" i visse strøk og bydeler. 

Når du føler at du ikke har kontroll over egen situasjon så er det fort gjort å bli bitter.

Når de jeg vokste opp med føler at "han staten" og "latte-drikkende byråkrater fra Oslo" tar fra dem snøskuteren uten å ta hensyn til deres situasjon og uten en rettferdig sammenligning med småbåter i Oslo-fjorden så skaper det bitterhet.

Når de samme føler at fjernsynet er dominert av en liten gruppe metrofile og feminister som snakker om det beste stedet for male grooming på Grunerløkka og ler av egne vitser, heller enn å snakke om "virkelige mennesker" (de som ligner på enn selv) så skaper det bitterhet.

Når snekkeren føler at hans faglige stolthet og rimelige plass i Norsk arbeidsliv blir truet av noen som vil ha fri flyt av tjenester de kan benytte seg av til å pusse opp badet billig mens deres egen jobb er trygg og beskyttet så skaper det bitterhet.

Når noen mister jobben eller føler seg utrygg på jobb pga en sykdom som ble innført av alpe-turister og som ikke tas på alvor av hytte-eiere så skaper det bitterhet.

Når noen føler at sykehuset ble lokalisert i nabobygda ikke pga objektive kriterier men en politisk hestehandel så skaper det bitterhet.

 

Det er mange skillelinjer i selv et så egalitært samfunn som det Norske. By mot land, "somewheres" mot "anywheres". Mastergrad mot folkeskole. Fattig mot rik. Liberal mot illiberal. Jo mindre tillit vi føler for hverandre (og jo mindre grunn vi gir de andre til å ha tillit til oss), jo mer bitterhet. Kanskje «storsinn» er et bedre ord.

-k

Endret 6. april 2021 av knutinh

[jjkoggan]

scuderia skrev (3 timer siden):

Igjen "demokrater er mer villige til å innrømme at de lider av noe" er noe du bare antar..

 

Forskerne diskuterer problemet med forskningen som støtter det jeg «antar» 

One reason to believe there might be measurement bias is that left-wing political views are on the whole more friendly disposed towards people with mental illness (Gonzales et al., 2017; Parcesepe & Cabassa, 2013), and thus may be more willing to seek help, get diagnosed, get treatment, and even admit their problems to themselves (Alexander, 2020). T

https://www.researchgate.net/publication/339541044_Mental_illness_and_the_left

Endret 6. april 2021 av jjkoggan

[Vaniman]

knutinh skrev (1 time siden):

Når du føler at du ikke har kontroll over egen situasjon så er det fort gjort å bli bitter.

Når de jeg vokste opp med føler at "han staten" og "latte-drikkende byråkrater fra Oslo" tar fra dem snøskuteren uten å ta hensyn til deres situasjon og uten en rettferdig sammenligning med småbåter i Oslo-fjorden så skaper det bitterhet.

Når de samme føler at fjernsynet er dominert av en liten gruppe metrofile og feminister som snakker om det beste stedet for male grooming på Grunerløkka og ler av egne vitser, heller enn å snakke om "virkelige mennesker" (de som ligner på enn selv) så skaper det bitterhet.

Når snekkeren føler at hans faglige stolthet og rimelige plass i Norsk arbeidsliv blir truet av noen som vil ha fri flyt av tjenester de kan benytte seg av til å pusse opp badet billig mens deres egen jobb er trygg og beskyttet så skaper det bitterhet.

Når noen mister jobben eller føler seg utrygg på jobb pga en sykdom som ble innført av alpe-turister og som ikke tas på alvor av hytte-eiere så skaper det bitterhet.

Når noen føler at sykehuset ble lokalisert i nabobygda ikke pga objektive kriterier men en politisk hestehandel så skaper det bitterhet.

 

Det er mange skillelinjer i selv et så egalitært samfunn som det Norske. By mot land, "somewheres" mot "anywheres". Mastergrad mot folkeskole. Fattig mot rik. Liberal mot illiberal. Jo mindre tillit vi føler for hverandre (og jo mindre grunn vi gir de andre til å ha tillit til oss), jo mer bitterhet. Kanskje «storsinn» er et bedre ord.

-k

Jeg tror egentlig ikke dette er gode eksempler på bitterhet som skaper vedvarende nag, fremmedhat og politikerforakt. Det blir kanskje for overfladisk og enkelt. Det finnes en annen type bitterhet, den type bitterhet som oppstår etter skuffelser i livet, og som forgifter mennesker og forandrer dem. Jeg mener å se dette ganske ofte. (Men kanskje tolker jeg personer feil). Vel, det jeg snakker om er en type svartsyn og hardhjertethet som slår ut i urimelig hat mot innvandrere eller grupper som er annerledes, gjerne dem som er svake og fattige. Det handler mer om å oppleve ekte lidelse og urettferdighet, tror jeg, og så legge skylden på noen andre. En måte å håndtere smerte og tap på. Noen blir foredlet og utvikler seg som mennesker når de opplever noe vondt; de blir ydmyke, og får større sympati med- og interesse for lidende mennesker. Andre blir bitre, sure, og ender opp med et kynisk menneskesyn. Jeg tror mange rasister eller sterke motstandere av innvandring befinner seg i denne siste gruppen. F eks mange brukere av Resett og Document.

Samtidig må vi jo huske at det faktisk finnes betydelige problemer knyttet til innvandring, og at det derfor er naturlig å diskutere dette. Det er vel også naturlig å føle noe fremmedfrykt. Sannsynligvis er et flertall av befolkningen skeptisk til ikke-vestlig innvandring, og dette er da en normal holdning. Men noen personer har et hat mot visse befolkningsgrupper som jeg finner helt irrasjonelt og som jeg tror må forklares med utgangspunkt i psykologi. Ikke med utgangspunkt i politikk og samfunnsforhold. 

[Atib Azzad]

1 hour ago, scuderia said:

Dere fortsetter denne tråden.. sukk. 

 

jaja  De som stemmer til venstre har større mentale problemer enn de som stemmer til høyre. Dette gjelder alt fra depresjoner til mer alvorlige sykdommer. 

https://www.drkarenruskin.com/democrats-vs-republicans-mental-healthwellness-philosophy/

En artikkel som egentlig ikke gjør noe særlig mer enn å perpetuere en idé om at demokrater ikke er villige til å jobbe for bedring, men kun ønsker at staten skal ta vare på dem, mens republikanerne er tvert om: Klare til å dra seg opp etter skolissene, uten noen hjelp fra noensomhelst.
For det første vil en så tendensiøs og ladet fremstilling av ulike ideologier hindre artikkelen fra å ha noen særlig substans utover den opprinnnelige påstanden.
For det andre har ikke denne Dr. Karen noen faglig tyngde til å uttale seg om disse tingene, hun er ingen doktor, men en av disse billige "ekspertene" tabloidene bruker til hva det skal være.
For det tredje er ikke nødvendigvis nord-amerikanske forhold toneangivende for europa, skandinavia, eller norge, ei heller noen av høyre-venstre-aksene i nevnte land.

Og ja, de andre to undersøkelsene baserer seg som allerede nevt, på selvrapportering.
Mentale lidelser kan også synes å ha korrelasjon med høy intelligens, eller muligens en sammenheng med egen innsikt;
For å sitere Bertrand Russel: The trouble with the world is that the stupid are cocksure and the intelligent are full of doubt.
Slik du illustrerer kan mentale utfordringer brukes mot personer som rammes, enten for å avskrive dem, eller antyde svakhet.
Republikanere kan synes det er viktigere enn demokrater å fremstå som maskuline og sterke.

..Uansett forstår jeg ikke hva det skal ha å si? Dersom det virkelig  skulle vært slik at demokrater er kraftigere rammet av psykisk sykdom; Er meningene deres dårligere? Mindre verdifulle? For gale til å stemme?

Også kan man jo befinne seg hvorsomhelst politisk selv om ens negative livssituasjon gjør verdensanskuelsen mer negativ enn hvis en var i en positiv livssituasjon.