Verdiskapende, grønn industri trenger ny norsk kraft. Hvordan skaffer vi den?

[aanundo]

Proton1 skrev (1 time siden):

aanundo:

Samtidig burde staten mer på banen med pengebingen sin, og kjøpe aksjer i fremtidsnæringer som oppdrett og energiproduksjon fra havet. Hvorfor slutter vi med el-sertifikater?

Det handler om politikk, og MDG har programfestet 100 TWh fra havet innen 2030. Urealistisk tidsperspektiv, men 2050 er realistisk. Bygger vi anleggene selv, og ikke i Kina som nå, er dette arbeidsplasser som kan bli en stor eksportindustri.

Hvorfor ikke se på eksport av strøm på samme måte som eksport av olje?

Proton svar:

Atter en gang er du på ville veier. Du taler alltid varmt om statlig drift av næringslivet. Syntes du Sovjet var et godt eksempel til etterfølgelse? Bunnfast havvind koster i dag, i beste fall, 60 øre/KWh, flytende vindkraft det doble. Hvordan kan vi leve av salg av slik kraft når kraftprisen aldri er over 40 øre/KWh og ofte under 20? Vi bygger skipsskrog og oljeinstallasjoner i utlandet fordi vi ikke er konkurransedyktig. Søylen til Hywind ble bygd i Finland, mens turbinene kommer fra Vestas, Siemens eller GE - ingen av de er kinesisk, og intet er norsk. 100 TWh havvind vil kreve minst 60 mrd i subsidier. Hvor skal vi ta de fra?

"Bunnfast havvind koster i dag, i beste fall, 60 øre/KWh, flytende vindkraft det doble. Hvordan kan vi leve av salg av slik kraft når kraftprisen aldri er over 40 øre/KWh og ofte under 20?"

Equinor vant auksjonen på Doggerbank med 45 øre/kWh.

Første innlegget ditt i denne tråden hvor du mener veibygging er bedre enn aksjer er slik jeg tenker, men når det kommer til industri mener du tydeligvis at pengebingen ikke skal brukes. 

Er det ikke enda viktigere med eksportarbeidsplasser enn veier?

Vi har hatt en blandingsøkonomi i Norge, så hvorfor blande inn kommunisme?

Det er tankegangen bak etableringen av Equinor(Statoil), Statkraft og Norsk Hydro jeg mener er en politikk vi må fortsette med.

Da er oppdrett og fornybar energi fra havet eksportbedrifter med liten risiko?

Hvorfor ikke fortsette med el-sertifikater, så tjener utbygger penger med en strømpris på 30 øre/kWh?

Ordningen koster meg 5 øre/kWh, men i 2020 har jeg nytt godt av en strømpris på Nord Pool på 10 øre/kWh. Andre medlemmer i Nord Pool må ut med 40 øre/kWh. I 2020 har jeg med andre ord tjent 25 øre/kWh fordi jeg bor i Norge og besteforeldrene våre var fremsynte og brukte skattepenger for å  bygge ut vannkraften, og etter 2012 har el-sertifikatene bidratt med 26 TWh.

Hva er bedre å satse på enn oppdrett og energi fra havet, for eksportinntekter må vi ha også i fremtiden? 

Olje og gass blir vi tvunget til å fase ut, og kanskje står havet 30 cm høyere allerede i 2050.

[Proton1]

aanundo, ofte er vi to uenige, men på noen områder tenker vi likt. Jeg er enig i at Statkraft bør være et heleid statlig selskap, all den tid selskapet utnytter vannkraftressurser som tilhører oss alle, og yter en samfunnstjeneste som er viktig for oss alle. Det samme gjelder all infrastruktur hvor konkurranse ikke er praktisk eller mulig. Det er også lett å være enig i at produksjon av mat i havet er en næring vi skal leve av i fremtiden, og som vi burde satse mye sterkere på. Derfor plager det meg å tenke at de tre viktigste leverandørene til vår oppdrettsnæring er i utenlandsk eie. Der forsvinner mye av overskuddet som vi burde beholde selv. Cermaq som var statlig eid ble solgt til Mitsubishi av Næringsminister Trond Giske - meningsløst. Men du må fortelle meg hvordan du kjøper strøm på NordPool for 10 øre/KWh, mens andre betaler 40. Jeg trodde at på en åpen børs betaler alle samme pris for samme vare. Kanskje du vet noe som jeg ikke vet?

[Sjørøver]

Statkraft burde ta over fornybar avdelingen til equinor. 

[aanundo]

Proton1 skrev (9 timer siden):

aanundo, ofte er vi to uenige, men på noen områder tenker vi likt. Jeg er enig i at Statkraft bør være et heleid statlig selskap, all den tid selskapet utnytter vannkraftressurser som tilhører oss alle, og yter en samfunnstjeneste som er viktig for oss alle. Det samme gjelder all infrastruktur hvor konkurranse ikke er praktisk eller mulig. Det er også lett å være enig i at produksjon av mat i havet er en næring vi skal leve av i fremtiden, og som vi burde satse mye sterkere på. Derfor plager det meg å tenke at de tre viktigste leverandørene til vår oppdrettsnæring er i utenlandsk eie. Der forsvinner mye av overskuddet som vi burde beholde selv. Cermaq som var statlig eid ble solgt til Mitsubishi av Næringsminister Trond Giske - meningsløst. Men du må fortelle meg hvordan du kjøper strøm på NordPool for 10 øre/KWh, mens andre betaler 40. Jeg trodde at på en åpen børs betaler alle samme pris for samme vare. Kanskje du vet noe som jeg ikke vet?

Jeg fant en statistikk over prisene på Nord Pool som virket troverdig.

Sørøst-Norge - Oslo (NO1)
Prisene er oppgitt øre/kWh inkludert mva.

Måned/År	2020	2019	2018	2017	2016	2015
Januar	30,51	68,24	39,12	35,23	36,42	32,16
Februar	15,79	56,44	46,30	35,27	22,92	30,77
Mars	11,26	51,07	53,15	35,13	25,24	26,78
April	6,66	49,73	46,75	34,34	25,54	26,49
Mai	9,94	48,24	39,46	32,95	26,28	22,67
Juni	1,95	36,65	52,86	27,90	28,11	14,84
Juli	1,88	42,23	62,34	30,80	27,42	9,99
August	4,86	43,25	61,85	31,22	25,15	12,66
September	12,75	37,08	55,94	35,18	27,30	15,05
Oktober	17,94	46,42	49,51	32,43	36,97	24,86
November	6,24	53,45	57,77	37,62	45,11	28,81
Desember		47,70	63,50	38,25	37,23	21,00

[HF-]

 

Prisen varierer mellom 54€ i 2010 og 9€ i 2020

Endret 5. januar 2021 av HF-
Feil link

[HF-]

HF- skrev (5 minutter siden):

 

Prisen varierer mellom 54€ i 2010 og 9€ i 2020

Men 2020 er et historisk unntak på grunn av redusert overføringskapasitet og mykje nedbør

[EremittPåTur]

1 hour ago, aanundo said:

Jeg fant en statistikk over prisene på Nord Pool som virket troverdig.

Sørøst-Norge - Oslo (NO1)
Prisene er oppgitt øre/kWh inkludert mva.

Måned/År	2020	2019	2018	2017	2016	2015
Januar	30,51	68,24	39,12	35,23	36,42	32,16
Februar	15,79	56,44	46,30	35,27	22,92	30,77
Mars	11,26	51,07	53,15	35,13	25,24	26,78
April	6,66	49,73	46,75	34,34	25,54	26,49
Mai	9,94	48,24	39,46	32,95	26,28	22,67
Juni	1,95	36,65	52,86	27,90	28,11	14,84
Juli	1,88	42,23	62,34	30,80	27,42	9,99
August	4,86	43,25	61,85	31,22	25,15	12,66
September	12,75	37,08	55,94	35,18	27,30	15,05
Oktober	17,94	46,42	49,51	32,43	36,97	24,86
November	6,24	53,45	57,77	37,62	45,11	28,81
Desember		47,70	63,50	38,25	37,23	21,00

Protons påstand var at 

"Bunnfast havvind koster i dag, i beste fall, 60 øre/KWh, flytende vindkraft det doble. Hvordan kan vi leve av salg av slik kraft  (red.anm. vindkraften altså) når kraftprisen (red.anm. Vannkraften altså) aldri er over 40 øre/KWh og ofte under 20" 

Prisene du refererer til, aanundo, er for vannkraft. Equinors priser er for vindkraft og er subsidierte priser, med andre ord, ikke reelle men antagelig høyere. Det som skjer med strømprisene med flytende vindkraft er altså at de stiger mest sansynlig. Hiver du på behovet og kostnadene for kompenserende teknologier for den høyst ustabile kraften, noe som stadig vekk glimmrer med sitt fravær når noen skal selge inn vindturbin kraft, så burde man innse at kostnaden er høyere enn det som man blir forespeilet. Det som også slår meg er at så mange ønsker at kablene til kontinentet må opp å kjøre når det egentlig betyr at prisene på strøm vil stige atter en gang for menig mann. 

Følgende kunne du lese hos E24 for en tid tilbake siden

"Equinors mål er å senke kostnaden for flytende vindkraft til 40-60 euro per megawattime innen 2030, noe som tilsvarer rundt 39-58 øre per kilowattime."

 Om det er med eller uten MVA står det ingenting om. Men merk deg at dette er ett "mål" og ikke en realitet så hva grunnprisen faktisk blir er høyst uvisst og nok en gang, kostnaden for kompenserende teknologi er ikke tatt med i beregningene. Hvordan flytende vindtrubin kraft vil påvirke nettleien blir det heller ikke snakket noe om men det blir ikke billigere med ett nettverk av kabler en 70-80m -ich under havoverflaten.

Noen ler hele veien til banken, og det er ikke en gang til en norsk bank.

[aanundo]

EremittPåTur skrev (10 minutter siden):

Protons påstand var at 

"Bunnfast havvind koster i dag, i beste fall, 60 øre/KWh, flytende vindkraft det doble. Hvordan kan vi leve av salg av slik kraft  (red.anm. vindkraften altså) når kraftprisen (red.anm. Vannkraften altså) aldri er over 40 øre/KWh og ofte under 20" 

Prisene du refererer til, aanundo, er for vannkraft. Equinors priser er for vindkraft og er subsidierte priser, med andre ord, ikke reelle men antagelig høyere. Det som skjer med strømprisene med flytende vindkraft er altså at de stiger mest sansynlig. Hiver du på behovet og kostnadene for kompenserende teknologier for den høyst ustabile kraften, noe som stadig vekk glimmrer med sitt fravær når noen skal selge inn vindturbin kraft, så burde man innse at kostnaden er høyere enn det som man blir forespeilet. Det som også slår meg er at så mange ønsker at kablene til kontinentet må opp å kjøre når det egentlig betyr at prisene på strøm vil stige atter en gang for menig mann. 

Følgende kunne du lese hos E24 for en tid tilbake siden

"Equinors mål er å senke kostnaden for flytende vindkraft til 40-60 euro per megawattime innen 2030, noe som tilsvarer rundt 39-58 øre per kilowattime."

 Om det er med eller uten MVA står det ingenting om. Men merk deg at dette er ett "mål" og ikke en realitet så hva grunnprisen faktisk blir er høyst uvisst og nok en gang, kostnaden for kompenserende teknologi er ikke tatt med i beregningene. Hvordan flytende vindtrubin kraft vil påvirke nettleien blir det heller ikke snakket noe om men det blir ikke billigere med ett nettverk av kabler en 70-80m -ich under havoverflaten.

Noen ler hele veien til banken, og det er ikke en gang til en norsk bank.

Prisene på Nord Pool er reelle priser for Oslo, og børsen tar ikke hensyn til om det er vannkraft, vindkraft, kull eller atomkraft.

Når Equinor får tilslaget på en auksjon for Doggerbank på 45 øre/kWh er det prisen Equinor får gjennom parken sin levetid.

Jeg som strømkunde er selvsagt interessert i billigst mulig strøm, og 2020 viser at besteforeldrene våre gjorde noe klokt den gang de bygget ut vannkraften i landet. Det var også klok politikk å betale el-sertifikater på 5 øre/kWh for å tilføre markedet 26 TWh ny fornybar energi mellom 2012 of 2021. 

At du og mange andre ikke forstår at denne type subsidier tjener vi som strømkunder penger på, er et problem.

I en tidligere artikkel påstod Lyse Energi at de tapte 40 mrd. i 2020, og er nok et ledd i deres lobbyvirksomhet overfor politikerne.

De ønsker selvsagt høyere strømpris og vil ha bort el-sertifikat ordningen, slik at markedet ikke får tilført mer strøm i Norge de kommende årene.

[OlavEH]

aanundo skrev (21 timer siden):

produserer 140 TWh i et normal

OED har vel estimert at ny "normalproduksjon" i Norge er på over 153 TWh

https://energiteknikk.net/2020/07/normalarsproduksjon-1532-mw/ 

[HF-]

Ser allerede at e24 melder at norske straumpriser går opp på grunn av "kaldt vær og lite vind". En netto eksport på 4,2 TWh i november og desember har sjølvsagt ingen innvirkning på prisen

[Ketill Jacobsen]

studerebedre skrev (17 timer siden):

I 2020 hadde Norge ein nettoeksport på 21,11 TWh.

Frå 2011 til og med 2020 er snittet på kring 15 TWh i nettoeksport.

Ved utgangen av 3 kvartal var det 9,2 TWh, ny kraft under bygging.(Storparten vindkraft)

DVS att i 2022 vil Norge ha eit kraftoverskot i eit normalår på kring 25 TWh.

Med andre ord kan "redaktøren" slappe av ,vi har ingen mangel på straum.

Verken i 2021 eller i åra som kjem.

Vi har derimot eit rekordstort kraftoverskot.

https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/tall-og-data-fra-kraftsystemet/#produksjon-og-forbruk

PRODUKSJON:

Høyeste: 43 446 783 MWh

Laveste: 34 606 252 MWh

Snitt: 38 332 965 MWh

Sum: 153 331 858 MWh

FORBRUK:

Høyeste: 39 240 980 MWh

Laveste: 27 259 377 MWh

Snitt: 33 213 757 MWh

Sum: 132 855 029 MWh

 

Du har helt rett! Vi har ingen mangel på strøm i 2020. Hva som blir situasjonen de nærmeste år er en helt annen sak. Elektrifisering av oljeinstallasjonene ute på havet vil kreve mye, idiotiske datasentre (men null verdi for Norge) vil kreve sitt, nye batterifabrikker som vi får håpe at vi får, elektrifisering av personbilparken vil etter hvert kreve ca 7 TWh, øvrig elektrifisering som må gjøres vil også kreve mye (som erstatning av fossile brensler), elektrifisering av ammoniakk og metanolproduksjonen (via elektrolyse og hydrogen), tungtransport inkludert skip og fly etc. Etter hvert behøver vi et tilskudd på ca 90 TWh.

Dine ord "Med andre ord kan "redaktøren" slappe av ,vi har ingen mangel på straum. Verken i 2021 eller i åra som kjem"  framstår som at du er uten kunnskaper om hva som vil skje ca neste tiår og videre.

For øvrig som et land rikt på strømressurser bør vi alltid ha nok strøm til eget bruk, også i år med lav produksjon. Konsekvensen av dette er at vi for det meste bør ha et overskudd til eksport på minst 10% av produksjonen.

[aanundo]

OlavEH skrev (47 minutter siden):

OED har vel estimert at ny "normalproduksjon" i Norge er på over 153 TWh

https://energiteknikk.net/2020/07/normalarsproduksjon-1532-mw/ 

Jeg gikk inn i statistikken til SSB, og regnet gjennomsnitt for produksjonen fra 2010-2019, som ble 140 TWh.

123 630, 127 631, 147 716, 133 975, 141 968, 144 511, 148 989, 149 402, 147 057, 134 882

Tina Bru snakker om hva vi kan forvente oss de nærmeste 10 årene, og kanskje får hun rett med 150 TWh i snitt.'

Den som lever får se, da klimaforskerne sier det blir våtere og varmere. Kanskje staten har planer for å bygge ut mer, og hun legger det inn i svaret?

[aanundo]

Ketill Jacobsen skrev (1 time siden):

Du har helt rett! Vi har ingen mangel på strøm i 2020. Hva som blir situasjonen de nærmeste år er en helt annen sak. Elektrifisering av oljeinstallasjonene ute på havet vil kreve mye, idiotiske datasentre (men null verdi for Norge) vil kreve sitt, nye batterifabrikker som vi får håpe at vi får, elektrifisering av personbilparken vil etter hvert kreve ca 7 TWh, øvrig elektrifisering som må gjøres vil også kreve mye (som erstatning av fossile brensler), elektrifisering av ammoniakk og metanolproduksjonen (via elektrolyse og hydrogen), tungtransport inkludert skip og fly etc. Etter hvert behøver vi et tilskudd på ca 90 TWh.

Dine ord "Med andre ord kan "redaktøren" slappe av ,vi har ingen mangel på straum. Verken i 2021 eller i åra som kjem"  framstår som at du er uten kunnskaper om hva som vil skje ca neste tiår og videre.

For øvrig som et land rikt på strømressurser bør vi alltid ha nok strøm til eget bruk, også i år med lav produksjon. Konsekvensen av dette er at vi for det meste bør ha et overskudd til eksport på minst 10% av produksjonen.

"Konsekvensen av dette er at vi for det meste bør ha et overskudd til eksport på minst 10% av produksjonen."

En viktig side av et energiregime som baserer seg på vær og vind. Besteforeldrene våre kalte det "Forsyningssikkerhet" og strømprisen før 1992 ble bestemt for å oppfylle kravet. Strømprisen ble med andre ord bestemt av politikerne, men kravet til forsyningssikkerhet var ikke tema da markedet tok over i 1992. Det har gått bra, da varmepumper og LED-lys har dempet veksten i forbruket.

Ordningen med el-sertifikater som kom i 2012 har skaffet oss mer strøm, men nå når denne ordningen blir tatt bort kan videre utbygging stoppe opp. Kan hende er det en slik utvikling Lyse ønsker seg, slik at strøm blir en mangelvare og inntektene deres kan mangedobles.

[Sturle S]

2 hours ago, HF- said:

Ser allerede at e24 melder at norske straumpriser går opp på grunn av "kaldt vær og lite vind". En netto eksport på 4,2 TWh i november og desember har sjølvsagt ingen innvirkning på prisen

Både import og eksport har innverknad på prisen.  I normale år er prisen i Noreg høgare enn i nabolanda om vinteren, slik at vi har netto-import, men i år har vi hatt ekstremt med nedbør og kraftoverskot og proppfulle magasin.  Då eksporterer vi stort sett heile tida, trass i at prisen av og til kjem opp mot det som er normalt om vinteren.

[OlavEH]

aanundo skrev (3 timer siden):

eg gikk inn i statistikken til SSB, og regnet gjennomsnitt for produksjonen fra 2010-2019, som ble 140 TWh.

123 630, 127 631, 147 716, 133 975, 141 968, 144 511, 148 989, 149 402, 147 057, 134 882

Tina Bru snakker om hva vi kan forvente oss de nærmeste 10 årene, og kanskje får hun rett med 150 TWh i snitt.'

Den som lever får se, da klimaforskerne sier det blir våtere og varmere. Kanskje staten har planer for å bygge ut mer, og hun legger det inn i svaret?

Normalproduksjon er jo den som kan forventes med et år med normalt nedbørsmengde. Den har økt kraftig de siste årene pga kraftig økning i utbygging av fornybar energi, og spesielt vindkraft. Man ser jo at tallene var høye både for 2016, 17 og 18, og det er også blitt satt i drift mye i løpet 2020. Sannsynligvis kommer den såkalte normalproduksjonen til å øke enda mer de kommende årene. Tipper den vil øke opp mot 160 TWh innen 2025. I et år med godt over snittet mye nedbør, kan det bli enda mer.

[aanundo]

Sturle S skrev (1 time siden):

Både import og eksport har innverknad på prisen.  I normale år er prisen i Noreg høgare enn i nabolanda om vinteren, slik at vi har netto-import, men i år har vi hatt ekstremt med nedbør og kraftoverskot og proppfulle magasin.  Då eksporterer vi stort sett heile tida, trass i at prisen av og til kjem opp mot det som er normalt om vinteren.

 

"I normale år er prisen i Noreg høgare enn i nabolanda om vinteren, slik at vi har netto-import,"

Av og til kommer du med påstander, som du trolig vet er feil.

Produksjon for 2010-2019:

123 630, 127 631, 147 716, 133 975, 141 968, 144 511, 148 989, 149 402, 147 057, 134 882

Forbruk for 2010-2019:

131 180

124 557

129 900

128 970

126 383

129 884

132 579

134 238

136 908

134 926

 

Som du ser er det bare i 2010 at forbruket var vesentlig høyere enn produksjonen, så normalen er netto-eksport.

I 2010 var det tvungen import med tilhørende høye priser, men Statkraft fikk til en avtale som stabiliserte strømprisen rundt 60 øre/kWh. Får håpe vi ikke opplever 2010 flere ganger, da prisene fort kan komme over kr 1,-/kWh dersom kull- og atomkraft er stengt ned. 

[bruker-540634]

Vi kan jo begynne med å fjerne de utenlandskablene, samt et gasskraftverk er jo ypperlig. Stor effekt, regulerbar, miljøvennlig og det støtter opp under norsk oljeindustri.

Endret 5. januar 2021 av freddy85

[aanundo]

freddy85 skrev (17 minutter siden):

Vi kan jo begynne med å fjerne de utenlandskablene, samt et gasskraftverk er jo ypperlig. Stor effekt, regulerbar, miljøvennlig og det støtter opp under norsk oljeindustri.

"Vi kan jo begynne med å fjerne de utenlandskablene,"

Skulle tro det var i alle sin interesse å tjene penger på eksport av strøm i år med mye nedbør. Alternativet er å sende vannet ubrukt i havet.

Hvorfor ikke se på eksport av strøm på samme måte som eksport av olje og gass?

[bruker-540634]

aanundo skrev (13 minutter siden):

"Vi kan jo begynne med å fjerne de utenlandskablene,"

Skulle tro det var i alle sin interesse å tjene penger på eksport av strøm i år med mye nedbør. Alternativet er å sende vannet ubrukt i havet.

Hvorfor ikke se på eksport av strøm på samme måte som eksport av olje og gass?

Trur du at vi hadde hatt hydro og yara osv.. hvis vi ikke hadde hatt de lave norske strømprisene og rikelig tilgang på energi som skilte oss veldig ut fra andre land på den tiden.

 

Edit, nå er det planlagt batterifabrikker. Da er det en stor konkurransefordel med lave strømpriser.

Endret 5. januar 2021 av freddy85

[Uderzo]

Der forsvant det noe innlegg grunnet personangrep. Minner om hva retningslinjene sier om slikt.
Tilbakemelding rettes til de vanlige kanalene.

Endret 5. januar 2021 av Uderzo