Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Jeg har bare negative egenskaper


Gjest 0f9c6...0d7

Anbefalte innlegg

Gjest 0f9c6...0d7

Fikk fint utseende og fungerende kropp. Har ingen slapphet eller smerter. Bortsett fra det, har jeg ingen bra egenskaper. Aldri hatt. Jeg er introvert, får altså nesten aldri interesse for andre mennesker. Jeg føler aldri noen kontakt, selv om jeg prøver og later som. Ingen blir vennene mine. Jeg får aldri noen «savner deg» på sosiale medier. Ser bare på at de andre beholder hverandre. Jeg derimot er som om jeg aldri var der. Og slik er hele livet. Skolen, folkehøgskole, steder jeg har jobbet.

Jeg liker ikke oppmerksomhet. Jeg vil ha det, men liker det ikke , fordi jeg bare føler jeg får oppmerksomhet rundt det jeg ikke liker med meg.

Jeg har nesten ingen interesser. Politikk, omsorg, ledelse, religion osv... føler det er så mange som er født for alt det der og er interessert at jeg ikke har noe å stille med. 
Jeg klarer å rydde, vaske og sortere. 
 

Jeg har ikke godt humør. Det skal ikke noe til før jeg blir irritert og da er hele dagen ødelagt. Jeg kan stå i kø bak en eldre person, så bruker denne evigheter på å taste koden sin så blir jeg lei meg fordi jeg tenker at jeg også skal bli gammel om noen år. Ikke nådd 30-årene enda altså, men jeg skal jo bli gammel med mindre jeg dør i ulykke. Og bruker mye tid på å tenke på hvordan det blir. 
 

Jeg har ikke lyst på familie. Ikke skikket til å være mor. Orker heller ikke å oppdra et barn. 
 

Jeg har lite kunnskap. Jeg må ofte spørre fordi jeg ofte ikke vet. Men jeg vet aldri hva jeg trengeer å vite heller, så er bortkasta å pugge på bare for å pugge. Lest ekstremt mye i livet, men ingenting huskes nå da jeg leste bare fordi jeg følte at det er hva smarte folk gjør. 
 

Jeg er ikke sosial. Men vil være det. Men jeg kjeder meg så grusomt sammen med andre stort sett, at jeg blir sittende der som takk for sist.

Jeg har ikke karisma. Jeg klarer ikke engasjere. Missunner så de som er skapt for å være på scenen. Morsomme å være med. Jeg er mer monoton og vet ikke helt hvordan bruke kroppspråk og ansikt og stemme. 
 

Jeg er ikke målrettet. Jeg skifter ofte retning i hva jeg vil. Så blir alt nesten avsluttet før jeg har kommet halvveis. Jeg er i løse luften nå, så må liksom prøve å finne noe jeg vil da. Greit at man er en random for andre, men ikke når man er random for seg selv

Anonymous poster hash: 0f9c6...0d7

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Folk er forskjellige. Du har åpenbart ikke bare negative kvaliteter. Du nevner flere positive her som viser at tankerekken ikke er logisk, men kompromittert av et negativt syn på livet og deg selv. Med andre ord sansyneligvis depresjon. Den gode nyheten er at det er hjelp å få. Du må ta turen til fastlegen og be om henvisning til psykolog. Det kan ta en stund før du får time, så det er like greit å bestille den timen hos fastlege i dag.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest 0f9c6...0d7
Thorny skrev (2 minutter siden):

Folk er forskjellige. Du har åpenbart ikke bare negative kvaliteter. Du nevner flere positive her som viser at tankerekken ikke er logisk, men kompromittert av et negativt syn på livet og deg selv. Med andre ord sansyneligvis depresjon. Den gode nyheten er at det er hjelp å få. Du må ta turen til fastlegen og be om henvisning til psykolog. Det kan ta en stund før du får time, så det er like greit å bestille den timen hos fastlege i dag.

Vært under behandling 1 år. Mer enn det og. Stemningsleiet forandrer seg ikke 😕 ne er forandret. Jeg er ikke lenger så trist hele tiden men jeg er derimot avslappet, men plutselig blir jeg sint. Kan være nok at noen plutselig begynner å romsterer. 

Anonymous poster hash: 0f9c6...0d7

Lenke til kommentar
Gjest 0f9c6...0d7
Thorny skrev (26 minutter siden):

Det er ikke alltid det hjelper. Samtaleterapi er hit and miss. Særlig om du ikke kommer til bunns i problemet. Når du er såpass langt nede tenker jeg det er på tide å vurdere medisinering. Det burde være gjort allerede.

Jeg er medisinert, men det skal trappes ned. Jeg har brukt antidepressiva, men sluttet, fordi legen mente det ikke hadde effekt, og det stemte. Jeg tenker også at piller ikke kan taes så fort vi får motgang. Jeg er deprimert av en grunn, ikke tilfeldig. Men jeg er ikke veldig deprimert. Jeg er bare lett å få sint og blir sintest om kvelden. Jeg blir også lett missunnelig, verre enn før. Men alt har en forklaring i mange år med mobbing, ettervirkninger. Psykisk vold fra tidligere steforelder. Og familie som har møtt meg med kritikk når jeg har villet ting i livet. Som om jeg ble født i feil kultur. Ble ikke tråkket på i det hele tatt, men jeg ville kanskje gjøre veldig annerledes ting enn hva min familie har vært vant med i generasjoner da. Jeg har blitt lært at alt er vanskelig. Man skal jobbe mye, men få lite tilbake. Er litt holdningen jeg har følt.

Litt genetikk er det, da det er mye psykisk sykdom i slekten hos ene forelderen min. 
 

Jeg har ADD og mild tilbakevennende depresjon. Ble ikke medisinert før i år, er 28. Men skal trappe ned da medisinen gjør meg irritert. Fungerte best på middels dose. Uten medisin er jeg veldig urolig i tankene, får masse drastiske ideer, konstant trist og sliten i hodet. Og blir veldig rotete. På medisin klarer jeg å være i nuet, være tilstede, mer våken og ikke så sliten i hodet. Men bivirkningen er at jeg har blitt så ryddig at jeg ikke tåler å se en eneste smule. Irriterer meg ekstremt om noen romsterer rundt meg. Hvis jeg sitter og mediterer så begynner noen andre å gå frem og tilbake feks. Jeg har altså blitt veldig ordensmenneske, og tåler nesten ikke andres bevegelser. Men dette er når medisinen begynner å gå ut for dagen. 

Anonymous poster hash: 0f9c6...0d7

Lenke til kommentar

En ting er klinisk depresjon og behandling for det; her ser det ut til at du er godt dekket.

Et mer generelt tema er livsmestring og det er det det høres ut som: å mestre det å leve. Det er ingen som kommer på døra di for å gi livet ditt en mening og for å engasjere deg. På ett eller annet tidspunkt må du bare bestemme deg for at du ikke vil leve sånn som du gjør og så gjøre de nødvendige endringer for å få de resultatene du vil ha.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Klassisk energityv. Og da snakker jeg ikke om de egenskapene du lister, som kan være positive eller negative alt etter øyet som ser. Ekstrovert/introvert, hvem bryr seg? Kunnskapsløs? Det er de aller fleste mennesker på de aller fleste felt, da det ikke går an å vite noe om alt. Å være klar over hvor lite man egentlig vet holder i massevis. At du ikke vil ha familie kan være positivt for mange.

Men fokuset ditt virker å være svært negativt, og det virker som at du egentlig elsker å velte deg i det. Så jeg vil tro mye av forklaringen ligger der hvis det er sånn at du sliter med å bygge relasjoner, og opplever at venner og bekjente faser deg ut. Jeg ble i hvert fall sliten bare av å lese innlegget ditt. Noen ganger er det bare skjerpings som gjelder, prate mindre, gjøre mer.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest d93d6...4a3

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver her, så vit at det finnes flere med like personlighetstrekk. 

 

Mye av det du sier er også ting som kan jobbes med, det er ikke noe absolutt, noe som er positivt. Det at du tenker all oppmerksomhet rettet til deg er negativt, er tankesettet som ikke er helt rett. Realiteten er ikke slik, de færreste ser på de negative sidene til alle rundt seg, selv om det er lett for oss å tenke at de gjør det (jeg er litt lik der). Det du sier om humør og lignende er jo typiske trekk i forhold til depresjon, som du også sier du blir behandlet for. Om det er slik at du føler det ikke går noen vei, selv med medisinering, så vil jeg anbefale å prøve en annen psykiater/psykolog, det er godt mulig du vil få bedre kjemi og eventuelt bedre resultater slik.

 

"Jeg har lite kunnskap. Jeg må ofte spørre fordi jeg ofte ikke vet."

For å bli kunnskapsrik innebærer det å både utforske på egenhånd, men også spørre mye om alt. Det er ingenting negativt ved å spørre om ting, om noe så ser jeg det som en positiv side i deg! Forøvrig så formulerer du deg på en måte som signalerer tydelig at du ikke er kunnskapsløs, tvert imot. 

 

Det at du føler du ikke har noen interesser slik som andre har, er gjerne riktig. En løsning vil da være å prøve nye ting, til slutt finner man noe som interesserer deg til en viss grad, det er da naturlig å finne sosiale relasjoner som engasjerer deg mer enn ellers. Det er derimot vanskeligere å starte slik hvis man er deprimert, da er det viktig å finne en balanse og ikke gå for hardt ut med en gang. Dette er ting jeg ville anbefalt å ta opp med din psykiater/psykolog, hvis du vil selvfølgelig. 

 

Det er fullt mulig jeg har tolket ting du har skrevet feil, det må du bare bemerke isåfall :).

Anonymous poster hash: d93d6...4a3

Lenke til kommentar
Gjest 054a7...b92

Jeg er kvinne og sto ikke først i køen når utseende og kropp ble utdelt. Vi kan godt bytte. Ville heller hatt et vakkert utseende enn en "vakker personlighet" any day, den flotte personligheten teller ikke en dritt i dagens samfunn uansett, og skal du holde på en mann hjelper det ikke å være en god person. Sett pris på det du har og jobb med det du har. 

Anonymous poster hash: 054a7...b92

Lenke til kommentar
Gjest 0f9c6...0d7
Ezio skrev (1 time siden):

Du har jo selvinnsikt, det er jo ikke så negativt.

Dette hadde du aldri skrevet om jeg skrev alt som var bra med meg. Hvorfor får vi skryt for selvinnsikt bare når vi kritiserer oss selv?

Anonymous poster hash: 0f9c6...0d7

Lenke til kommentar
Gjest 0f9c6...0d7
Gjest 054a7...b92 skrev (1 time siden):

Jeg er kvinne og sto ikke først i køen når utseende og kropp ble utdelt. Vi kan godt bytte. Ville heller hatt et vakkert utseende enn en "vakker personlighet" any day, den flotte personligheten teller ikke en dritt i dagens samfunn uansett, og skal du holde på en mann hjelper det ikke å være en god person. Sett pris på det du har og jobb med det du har. 

Anonymous poster hash: 054a7...b92

Det er interessant å se hvilke kommentarer som kommer ettersom hva man skriver. Finnes mange tråder der folk skryter av eget utseende, og det er så utrolig mange kvinner som kommer med «utseende er ikke alt» «vi som aldri fikk utseende lærte oss andre verdier, du er heldig bare mens du er ung» «du eldes, hva skal du sette pris på da» «heller stygg og god personlighet enn pen og dårlig personlighet» ang sistnevnte må det ifølge meg ikke være enten eller. 
 

Men jeg stiller jo likt med deg. Jeg stod ikke først i kø når hjerne ble utdelt. 

Anonymous poster hash: 0f9c6...0d7

Lenke til kommentar
Gjest 054a7...b92
Gjest 0f9c6...0d7 skrev (7 minutter siden):

Det er interessant å se hvilke kommentarer som kommer ettersom hva man skriver. Finnes mange tråder der folk skryter av eget utseende, og det er så utrolig mange kvinner som kommer med «utseende er ikke alt» «vi som aldri fikk utseende lærte oss andre verdier, du er heldig bare mens du er ung» «du eldes, hva skal du sette pris på da» «heller stygg og god personlighet enn pen og dårlig personlighet» ang sistnevnte må det ifølge meg ikke være enten eller. 
 

Men jeg stiller jo likt med deg. Jeg stod ikke først i kø når hjerne ble utdelt. 

Anonymous poster hash: 0f9c6...0d7

Poenget mitt er at du bør være takknemlig for at du er pen og attraktiv. Det er en stor fordel og kan sikre deg mange goder i livet, spesielt ting som involverer det motsatte kjønn. Du har et ekstra ess i ermet. La oss si det sånn, om jeg og du hadde hatt samme drømmemann, og jeg hadde hatt den perfekte personligheten og du det perfekte utseende i hans øyne - så hadde han valgt deg. Så når det kommer til slikt så trenger du faktisk ikke hjerne, men jeg regner med du vil lykkes på andre punkt i livet enn med menn.

Jeg syns ikke det høres ut som du har negative egenskaper. Det at du spør fordi du ikke vet er en positiv egenskap. Det er bra å være nysgjerrig. Jeg har også lest mange bøker men det er ikke alt jeg husker, og slik er det ofte hos folk som leser mye. Å ikke ville ha familie kan være en positiv ting i manges øyne. At du er ryddig og organisert av deg er en kjempe god egenskap. Å ikke være målrettet er ikke en negativ egenskap. 

Snu litt på det. Hvordan VIL du være? Hva skulle du ønske du var? Hva er det som hindrer deg i å være det du ønsker? Personlig er jeg svært introvert, og skulle noen ganger ønske jeg var sosial, men sannheten er at jeg trives ikke med å være sosial. Det fungerer ikke for meg. Og jeg vet at det er mange der ute som liker introverte mennesker. Om du føler at du er dum/mindre smart så kan du lære deg nye ting. Men du vil aldri klare å lære deg noe om du sitter der og tenker at du er for dum. 

Selvinnsikt har du. Du hadde hatt selvinnsikt om du skrev opp de positive sidene ved deg selv, og begrunnet dem. Det er ikke slik at man kun har selvinnsikt og det er kun positivt når man kritiserer seg selv. 

Anonymous poster hash: 054a7...b92

Lenke til kommentar
Gjest 0f9c6...0d7
Gjest 054a7...b92 skrev (1 time siden):

Poenget mitt er at du bør være takknemlig for at du er pen og attraktiv. Det er en stor fordel og kan sikre deg mange goder i livet, spesielt ting som involverer det motsatte kjønn. Du har et ekstra ess i ermet. La oss si det sånn, om jeg og du hadde hatt samme drømmemann, og jeg hadde hatt den perfekte personligheten og du det perfekte utseende i hans øyne - så hadde han valgt deg. Så når det kommer til slikt så trenger du faktisk ikke hjerne, men jeg regner med du vil lykkes på andre punkt i livet enn med menn.

Jeg syns ikke det høres ut som du har negative egenskaper. Det at du spør fordi du ikke vet er en positiv egenskap. Det er bra å være nysgjerrig. Jeg har også lest mange bøker men det er ikke alt jeg husker, og slik er det ofte hos folk som leser mye. Å ikke ville ha familie kan være en positiv ting i manges øyne. At du er ryddig og organisert av deg er en kjempe god egenskap. Å ikke være målrettet er ikke en negativ egenskap. 

Snu litt på det. Hvordan VIL du være? Hva skulle du ønske du var? Hva er det som hindrer deg i å være det du ønsker? Personlig er jeg svært introvert, og skulle noen ganger ønske jeg var sosial, men sannheten er at jeg trives ikke med å være sosial. Det fungerer ikke for meg. Og jeg vet at det er mange der ute som liker introverte mennesker. Om du føler at du er dum/mindre smart så kan du lære deg nye ting. Men du vil aldri klare å lære deg noe om du sitter der og tenker at du er for dum. 

Selvinnsikt har du. Du hadde hatt selvinnsikt om du skrev opp de positive sidene ved deg selv, og begrunnet dem. Det er ikke slik at man kun har selvinnsikt og det er kun positivt når man kritiserer seg selv. 

Anonymous poster hash: 054a7...b92

Dumt om du føler deg stygg, men det er ikke håpløs med menn fordi man ikke er en skjønnhet. De fleste er ikke skjønnheter, men har menn for det. Du er egentlig litt heldig, for da slipper du at folk får så høye forventninger til deg før de kjenner deg. Alle tror jeg er så oppegående, men så ender det liksom med en «overraskelse» når jeg pr dags dato er arbeidsledig, deprimert, misfornøyd og har lite nettverk. Det er manglende hjerne som er årsaken. Isåfall har hjernen fått all energien sin på de negative områdene. 

Anonymous poster hash: 0f9c6...0d7

Lenke til kommentar
Gjest 054a7...b92
Gjest 0f9c6...0d7 skrev (1 time siden):

Dumt om du føler deg stygg, men det er ikke håpløs med menn fordi man ikke er en skjønnhet. De fleste er ikke skjønnheter, men har menn for det. Du er egentlig litt heldig, for da slipper du at folk får så høye forventninger til deg før de kjenner deg. Alle tror jeg er så oppegående, men så ender det liksom med en «overraskelse» når jeg pr dags dato er arbeidsledig, deprimert, misfornøyd og har lite nettverk. Det er manglende hjerne som er årsaken. Isåfall har hjernen fått all energien sin på de negative områdene. 

Anonymous poster hash: 0f9c6...0d7

Jo, det er håpløst, fordi man mangler det essensielle som tiltrekker seg mannens oppmerksomhet og som gjør at han ikke søker til andre. En mann som har en attraktiv partner som også har sex med han 10 av 10 ganger han vil, kommer ikke til å være utro. Men dette er en annen diskusjon. 

Folk har høye forventninger til meg også. Folk flest har høye forventinger til alle i dagens samfunn. Spørsmålet er om det betyr så mye. Jeg har innsett at hva andre forventer av meg trenger ikke være det riktige, det vil si, jeg trenger ikke oppfylle andres ønsker om hvordan jeg skal leve livet mitt. Jeg tror også vi har et urealistisk bilde av hvor mye folk faktisk bryr seg om oss. Selv om du er arbeidsledig, deprimert, misfornøyd og har et lite nettverk så kan du være oppegående. Å ha selvinnsikt og være ryddig er oppegående kvaliteter. Dette er kvaliteter du kan fokusere på og være glad for at du har. Tenk på de som er trangsynt og rotete. Det må være en kjedelig tilværelse. 

Siden du er deprimert så er det ikke rart at du tror du mangler en fungerende hjerne. Jeg er selv deprimert, og tar det ut på meg selv, både utseende mitt og personligheten min. Men jeg har sånn halvveis lært at det fungerer faktisk ikke, og i stedet for å kutte dypere i sjelen så kan jeg faktisk prøve å fikse problemene innenfra. Det bør du vurdere selv også. Reflekter litt over din egen situasjon og finn ut hva du har makt over å endre. Tankemønsteret ditt er det kun du selv som kan endre, og det er faktisk det viktigste å endre i dette tilfellet. Finn ut hva DU ønsker av deg selv, ikke hva andre måtte forvente. Drit litt i folk. Hadde ikke hjernen din fungert tilstrekkelig hadde du ikke klart å skrive på en datamaskin og du hadde ikke klart å be om råd på et diskusjonsforum. Du hadde ikke skjønt at du trenger hjelp og du hadde ikke forstått at problemet sitter i ditt eget hode. Mennesker uten selvinnsikt ville latt livet skure og gå, og de ville beskyldt andre for sine problemer og lagt ansvaret på samfunnet. 

Anonymous poster hash: 054a7...b92

Lenke til kommentar
Gjest 0f9c6...0d7
Gjest 054a7...b92 skrev (32 minutter siden):

Jo, det er håpløst, fordi man mangler det essensielle som tiltrekker seg mannens oppmerksomhet og som gjør at han ikke søker til andre. En mann som har en attraktiv partner som også har sex med han 10 av 10 ganger han vil, kommer ikke til å være utro. Men dette er en annen diskusjon. 

Folk har høye forventninger til meg også. Folk flest har høye forventinger til alle i dagens samfunn. Spørsmålet er om det betyr så mye. Jeg har innsett at hva andre forventer av meg trenger ikke være det riktige, det vil si, jeg trenger ikke oppfylle andres ønsker om hvordan jeg skal leve livet mitt. Jeg tror også vi har et urealistisk bilde av hvor mye folk faktisk bryr seg om oss. Selv om du er arbeidsledig, deprimert, misfornøyd og har et lite nettverk så kan du være oppegående. Å ha selvinnsikt og være ryddig er oppegående kvaliteter. Dette er kvaliteter du kan fokusere på og være glad for at du har. Tenk på de som er trangsynt og rotete. Det må være en kjedelig tilværelse. 

Siden du er deprimert så er det ikke rart at du tror du mangler en fungerende hjerne. Jeg er selv deprimert, og tar det ut på meg selv, både utseende mitt og personligheten min. Men jeg har sånn halvveis lært at det fungerer faktisk ikke, og i stedet for å kutte dypere i sjelen så kan jeg faktisk prøve å fikse problemene innenfra. Det bør du vurdere selv også. Reflekter litt over din egen situasjon og finn ut hva du har makt over å endre. Tankemønsteret ditt er det kun du selv som kan endre, og det er faktisk det viktigste å endre i dette tilfellet. Finn ut hva DU ønsker av deg selv, ikke hva andre måtte forvente. Drit litt i folk. Hadde ikke hjernen din fungert tilstrekkelig hadde du ikke klart å skrive på en datamaskin og du hadde ikke klart å be om råd på et diskusjonsforum. Du hadde ikke skjønt at du trenger hjelp og du hadde ikke forstått at problemet sitter i ditt eget hode. Mennesker uten selvinnsikt ville latt livet skure og gå, og de ville beskyldt andre for sine problemer og lagt ansvaret på samfunnet. 

Anonymous poster hash: 054a7...b92

Takk for utfyllende svar. Men å ha mann er vel ikke all mening med livet heller. Mange som lever ulykkelig i forhold. Vet også om par som separer seg, men blir sammen igjen flere år. Oftest pga at ene partner er utro. Men så blir de sammen igjen, og velger å leve med utro partner. 
 

Ja jeg må ta mer hensyn til hva JEG ønsker. Inni meg har det vært «noe», som tydeligvis ikke de andre i familien har. Jeg er nærmest født med det, men ikke oppvokst der det er tilrettelagt så jeg har levd greit likevel. Men så har det blitt aktuelt, og det har da ikke blitt møtt med så mye positivitet. Jeg er utforskende. Jeg er rastløs og føler meg hjemme mens jeg reiser. De andre vil helst være hjemme. Sjelden ferie langt unna. Vi var til Sverige, men fløy aldri. Bare være hjemme, men de er ikke så glade for at jeg er villig til å forlate røttene mine. Jeg føler meg som familiens sabotør. Jeg bryter liksom linja som de har hatt i generasjoner. 
 

Det fu skriver om menn. En kvinne skal ikke ha sex med han hele tiden han vil bare for å holde på han. 

Anonymous poster hash: 0f9c6...0d7

Lenke til kommentar
Gjest 0f9c6...0d7
Gjest 054a7...b92 skrev (32 minutter siden):

Jo, det er håpløst, fordi man mangler det essensielle som tiltrekker seg mannens oppmerksomhet og som gjør at han ikke søker til andre. En mann som har en attraktiv partner som også har sex med han 10 av 10 ganger han vil, kommer ikke til å være utro. Men dette er en annen diskusjon. 

Folk har høye forventninger til meg også. Folk flest har høye forventinger til alle i dagens samfunn. Spørsmålet er om det betyr så mye. Jeg har innsett at hva andre forventer av meg trenger ikke være det riktige, det vil si, jeg trenger ikke oppfylle andres ønsker om hvordan jeg skal leve livet mitt. Jeg tror også vi har et urealistisk bilde av hvor mye folk faktisk bryr seg om oss. Selv om du er arbeidsledig, deprimert, misfornøyd og har et lite nettverk så kan du være oppegående. Å ha selvinnsikt og være ryddig er oppegående kvaliteter. Dette er kvaliteter du kan fokusere på og være glad for at du har. Tenk på de som er trangsynt og rotete. Det må være en kjedelig tilværelse. 

Siden du er deprimert så er det ikke rart at du tror du mangler en fungerende hjerne. Jeg er selv deprimert, og tar det ut på meg selv, både utseende mitt og personligheten min. Men jeg har sånn halvveis lært at det fungerer faktisk ikke, og i stedet for å kutte dypere i sjelen så kan jeg faktisk prøve å fikse problemene innenfra. Det bør du vurdere selv også. Reflekter litt over din egen situasjon og finn ut hva du har makt over å endre. Tankemønsteret ditt er det kun du selv som kan endre, og det er faktisk det viktigste å endre i dette tilfellet. Finn ut hva DU ønsker av deg selv, ikke hva andre måtte forvente. Drit litt i folk. Hadde ikke hjernen din fungert tilstrekkelig hadde du ikke klart å skrive på en datamaskin og du hadde ikke klart å be om råd på et diskusjonsforum. Du hadde ikke skjønt at du trenger hjelp og du hadde ikke forstått at problemet sitter i ditt eget hode. Mennesker uten selvinnsikt ville latt livet skure og gå, og de ville beskyldt andre for sine problemer og lagt ansvaret på samfunnet. 

Anonymous poster hash: 054a7...b92

Takk for utfyllende svar. Men å ha mann er vel ikke all mening med livet heller. Mange som lever ulykkelig i forhold. Vet også om par som separer seg, men blir sammen igjen flere år. Oftest pga at ene partner er utro. Men så blir de sammen igjen, og velger å leve med utro partner. 
 

Ja jeg må ta mer hensyn til hva JEG ønsker. Inni meg har det vært «noe», som tydeligvis ikke de andre i familien har. Jeg er nærmest født med det, men ikke oppvokst der det er tilrettelagt så jeg har levd greit likevel. Men så har det blitt aktuelt, og det har da ikke blitt møtt med så mye positivitet. Jeg er utforskende. Jeg er rastløs og føler meg hjemme mens jeg reiser. De andre vil helst være hjemme. Sjelden ferie langt unna. Vi var til Sverige, men fløy aldri. Bare være hjemme, men de er ikke så glade for at jeg er villig til å forlate røttene mine. Jeg føler meg som familiens sabotør. Jeg bryter liksom linja som de har hatt i generasjoner. 
 

Det fu skriver om menn. En kvinne skal ikke ha sex med han hele tiden han vil bare for å holde på han. 

Anonymous poster hash: 0f9c6...0d7

Lenke til kommentar
Gjest 054a7...b92
Gjest 0f9c6...0d7 skrev (1 time siden):

Takk for utfyllende svar. Men å ha mann er vel ikke all mening med livet heller. Mange som lever ulykkelig i forhold. Vet også om par som separer seg, men blir sammen igjen flere år. Oftest pga at ene partner er utro. Men så blir de sammen igjen, og velger å leve med utro partner. 
 

Ja jeg må ta mer hensyn til hva JEG ønsker. Inni meg har det vært «noe», som tydeligvis ikke de andre i familien har. Jeg er nærmest født med det, men ikke oppvokst der det er tilrettelagt så jeg har levd greit likevel. Men så har det blitt aktuelt, og det har da ikke blitt møtt med så mye positivitet. Jeg er utforskende. Jeg er rastløs og føler meg hjemme mens jeg reiser. De andre vil helst være hjemme. Sjelden ferie langt unna. Vi var til Sverige, men fløy aldri. Bare være hjemme, men de er ikke så glade for at jeg er villig til å forlate røttene mine. Jeg føler meg som familiens sabotør. Jeg bryter liksom linja som de har hatt i generasjoner. 
 

Det fu skriver om menn. En kvinne skal ikke ha sex med han hele tiden han vil bare for å holde på han. 

Anonymous poster hash: 0f9c6...0d7

Neida, som sagt er det med menn en annen diskusjon. :) 

Nettopp. Start med å prioriter hva du vil og hva du ønsker. Drit i hva andre måtte mene og tenke, det betyr jo faktisk ingenting. Det viktigste er at du gjør ting som gjør deg lykkelig. Reis mer, utforsk, prøv deg frem, bli kjent med andre som liker å reise. Der kom du med enda en positiv kvalitet: utforskende! Du er med andre ord både nysgjerrig, rastløs og utforskende. Kjempe flotte kvaliteter som vil ta deg langt om du bruker dem riktig. 

Anonymous poster hash: 054a7...b92

Lenke til kommentar

Som flere skriver i tråden; det skimter gjennom et hav av positive egenskaper i alt det som er ment å være negativ i det du skriver.

Jeg var/er bittelitt slik du beskriver det. Tidligere var det tungt, men nå har jeg på en måte funnet en "oppskrift" som ser ut til å fungere for min del. Men jeg brukte ganske mange år på den prosessen. 

Folk er dritt! Der står jeg ennå... Min personlighet er INTJ, mindre enn 1% er det. Når jeg leste om personlighetstypen min følte jeg flere brikker falt på plass; og det var lettere å akseptere at jeg blant annet syns at folk er piss.... Det betyr at jeg bevist unngår det sosiale, har minimalt med relasjoner og unngår faste forhold. Jeg er kanskje sosial en gang i uka - maks. Da ofte med kun en person om gangen. 

Nå skal jeg ikke snakke for mye om deg selv; poenget mitt er at den sosiale normen og hva samfunnet forteller deg at du skal gjøre - ikke trenger å bety så mye. Det å våge å bevege seg utenfor denne "bobla" som tilsier at man skal ha mange venner, være sosial hele tiden og være super interessant og spennende. Nei fuck det. Velg din egen sti. :)

For en god del år siden var jeg ganske langt nede. Alt var piss, og jeg følte hele samfunnet vente meg ryggen. Jeg følte meg mislykket, fordi jeg aldri ble invitert på fester eller ut på byen - noe jeg følte "alle gjorde". Jeg gikk aldri på byen, fordi jeg forsto pent lite av det apekatt-spillet folk holder på med når de drikker. Jeg klarte faktisk ved hjelp av godt skuespill å gjennomføre noen slike fuktige utflukter, og da slo det meg hvor selvsentriske og fordomsfulle folk er - hvor kjappe de er til å dømme; dersom du avviker bittelitt fra dem. Enten det gjelder atferd, klesstil eller måten du snakker på. Ganske fascinerende i grunn over hvor "trangsynt" det nåløyet er. 

Så lærte jeg at folk flest driter i meg. Alle mennesker er stort sett mest interessert i seg selv. Så ønsker du å få folk i tale, så spør om ting som angår dem - folk driter stort sett i deg; dersom du ikke tilfører dem noe spesielt og eget. Som kan berike deres liv på en eller annen måte. Folk er egoistiske av natur. De søker ting som påfører dem selv glede. Det å "være glad i noen" - handler om at personen de er glad i tilfører vedkommende noe godt. Akkurat som det å "være glad i god mat og vin" tilfører vedkommende noe godt. Mennesker er egoistiske lykkejegere.

Ønsker man at folk tar kontakt, må du altså tilføre dem noe. Så mellom linjene, kan du ta små porsjoner av oppmerksomhet tilbake. Det hele et et kunstig skuespill. Men det er utrolig lett å "få folk på lag" så lenge man virker UTROLIG interessert i den situasjonen ved kopi-maskinen på jobben der hu Kari gikk forbi og snakka drit om Morten som kanskje hadde seg med søstra til .... offfff... Jadda. Sånt svada som egentlig betyr nada. Men du er selvfølgelig VELDIG interessert - og "kontainer-effekten" er ikke til å undervurdere, så neste gang noe skjer og vedkommende trenger litt støtte og sympati eller noe så enkelt som å bli sett & hørt (noe er narkotika for folk, dette med anerkjennelse - en av grunnene til at sosiale medier fungerer å godt....). Ja, da kommer denne personen til deg neste gang Kari går forbi kopi-maskinen og har hørt noen rykter igjen. Eller; dersom noe annet brutalt og alvorlig har skjedd i det private (som egentlig er små bagateller). Men gidder man å høre på dette? Jeg tok et valg for noen år tilbake.... NEI

Jeg kuttet ut Insta, Face & Snap. Resultatet: 95% sluttet å ta kontakt. 😜 Nå har jeg 5 personer på WhatsApp. Det dekker mitt lille behov for å bli sett. 

For min del fungerte "ekstreme aktiviteter" jeg får et kick av svært godt. Reise er noe som har holdt meg oppe psykisk i lang tid - da drar jeg ofte helt uforberedt til land jeg knapt har hørt om, som absolutt ikke er kjent for turisme. Jeg får virkelig utfordret meg selv. Hjemme i Norge pakker jeg tursekken og stikker til skogs & fjell et par uker om gangen. Fungerer glimrende. Seksuelt også har jeg gjort mye rart, innen bdsm-kategorien. Alt i alt har dette gitt meg en helt enorm selvtillit som gjør at jeg kan "spille det sosiale spill" - mot den retningen jeg selv ønsker det. Folk flest er stort sett svært enkle karakterer å forholde seg til. 

Du har absolutt ikke "bare negative egenskaper" - men jeg tror at du; som jeg var for noen år tilbake. Ikke har "funnet sin plass" i livet. Du ser kanskje den stereotypiske sosiale overfladiske og normale verden i det offentlige. Men det finnes flust av såkalte "undergrundsmiljøer" med litt mer særegne folk. Jeg tror også at siden du har kjent på dette ved å være "utenfor" en god stund, at du har fått en liten depresjon som følge av å vase rundt som en hodeløs høns i en verden der alt skal være så fint og perfekt. 

Egentlig har jeg ikke peiling.... jeg gjetter meg bare frem. 😜 

Men nope... "bare negative egenskaper" er feil. Helt feil. Akkurat der er jeg skråsikker. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...