Jump to content

AntonMarkmus

Medlemmer
  • Content Count

    114
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

117 :)

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Sjekk om Advokatvakten har et tilbud nær deg: https://www.advokatenhjelperdeg.no/advokatvakten/ Fungerer etter første-mann-til-mølla-prinsippet, så det kan være lurt å troppe opp en halvtime før åpningstid og stille deg i kø. Ta med deg alt du tror er relevant av papirer, og lag en liste med spørsmål du lurer på. Dette høres ut som en type sak du enkelt kan få oversikt over i løpet av en halv times konsultasjon, samt gode tips for hvordan du agerer fremover. Når det gjelder det mellommenneskelige, er det (som andre allerede har vært inne på) ekstremt viktig at du nå tar alt med stoisk ro. Jo mer irriterende, bitter og hevngjerrig hun er, jo viktigere er det at du ikke lar dine følelser ta overhånd. Du er mann, hun er kvinne, det er felles barn med i bildet og du har allerede flyttet ut av felles bolig. Alt dette betyr at du har ingenting å tjene på å heve konfliktnivået, og at hun enkelt kan gjøre livet surt for deg hvis hun bestemmer seg for det. Så fronten du presenterer for henne bør være kun forståelse, løsningsorientering og totalkontroll på følelsene dine. Steg du må ta for å beskytte deg selv og eiendelene dine tar du kun i det skjulte. F.eks. er det å anbefale at du har en liten lydopptaker på innerlomma hver gang du er hjemom, og hver gang du kommuniserer med henne. Det er 100% lovlig å ta lydopptak av samtaler man selv er deltagende i, og det er ikke noe krav om at man skal opplyse andre parter om dette. Forhåpentligvis vil du aldri få bruk for opptakene, men det er en god sikkerhet i forhold til eventuelle trusler og innrømmelser som kan dukke opp underveis.
  2. Utseende er en viktig faktor i det å kunne tiltrekke seg det motsatte kjønn, det er det ingen tvil om. For både kvinner og menn vil det by på store utfordringer å befinne seg godt under gjennomsnittet på den berømmelige utseendeskalaen. Dette er delvis fordi vi bedømmer utseende direkte (spesielt i nett-datingens tidsalder), men også fordi at uteseende har noe å si for hvordan verden generelt møter en, og derfor også noe å si for hvilken personlighet man utvikler. "Halo"-effekten ("halo" som i "glorie") er et kjent fenomen som er beskrevet i mye forskning. D.v.s. at et fordelaktig utseende også gir mange fordeler for hvordan man blir oppfattet som person. Et menneske som er pent å se på blir typisk også oppfattet som mer morsom, snillere, smartere o.s.v. Forskning viser at utseende har noe å si for alt fra hvilke karakterer man får på skolen, til hvor stor sjanse det er for at man gjør et godt inntrykk på jobb-intervju. Videre følger det også at det finnes noe som heter "horn-effekten" - "horn" som i horna på djevelen. Mennesker som er direkte uattraktive fysisk blir også oppfattet som av lavere etisk standard, mindre morsomme - basically alt som er positivt med pene menneske oppfattes som det stikk motsatte hos stygge mennesker. For menn gir dette seg f.eks. utslag i begrepet "creep" eller "creepy", som er en referanse til krypdyr og diverse ting som vi mennesker finner "ekle". Derfor kan det også låte både hult og overfladisk når folk forteller noen at de "må jobbe med personligheten sin". Som sagt så er jo oppfattelsen av noens "personlighet" også tuftet på hvordan de ser ut, og i tillegg er "personlighet" også et resultat av hvordan man har blitt møtt av verden rundt en. Men det betyr ikke at det ikke er sant at personlighet er noe som både kan forbedres og endres radikalt. Det betyr heller ikke at oppfattelse av personlighet er fullstendig låst og korrelert til utseende - spesielt over tid fra mennesker som kjenner en. Det er min oppfatning at mennesker - både menn og kvinner - har en dypt iboende frykt for å involvere seg for tett med mennesker som konsekvent caster seg selv i en offer-rolle (vi har til og med et ord for det: "energi-tyv"). Og det tror jeg kommer av at vi forstår det instinktivt at noen som konsekvent caster seg selv i offer-rollen, også trenger noen de kan caste i skurke/overgriper-rollen (som da gjerne blir verden forøvrig, eller deg som kjæreste eller venn). Og hvem er det vel som ønsker - eller finner det attraktivt - å skulle se frem til et liv hvor man konsekvent vil bli pådyttet rollen som skurk og overgriper i noen andres virkelighet?
  3. Apropos "lookisme": Dette er nok overførbart til kvinner også, om enn med litt andre (men beslektede) utslag.
  4. At kvinner generelt foretrekker menn som er høyere enn seg selv er hevet over enhver tvil. All tilgjengelig data (spørreundersøkelser, data fra nettdating-tjenester, hva man selv kan se med det blotte øyet etc.) tilsier at høyde er en av de aller sterkeste korrelasjonene for menns suksess med kvinner. Men det stemmer nok også at menn generelt foretrekker kvinner som er lavere enn seg selv, og at høye kvinner derfor kan ha en utfordring på partnermarkedet. Dette er det nok minst to årsaker til: 1) Menns behov for å være "den store, sterke" i forholdet, behovet for å føle seg som "mannen i forholdet", behovet for at forholdet appelerer til mannens iboende beskyttertrang og behov for en maskulin identitet. 2) Det at menn er fullstendig klare over - enten bevisst eller underbevisst - at kvinner foretrekker høyere menn. Derfor gir det også mening at menn i større grad retter oppmerksomheten og initiativet sitt i retning av kvinner de føler de kunne hatt en sjans på, fremfor å kaste bort tiden sin på kvinner som med større sannsynlighet ikke kommer til å være fornøyde med det han har å tilby, eller som kanskje bare har lært seg at de må "ta til takke med" lavere menn i mangel på bedre, mer hypergamisk tilfredsstillende alternativer. Så begge deler er sant; Kvinner liker "høy" i forhold til seg selv, og menn liker "petite" i forhold til seg selv. Resten er en lek med tall: En høy kvinne vil ha færre menn å velge i som er høyere enn henne selv, mens en lav mann vil ha færre kvinner å velge i som er lavere enn ham selv. Og så har du ekstremene i begge ender, som kanskje heller ikke er noen fordel; En mann kan være så høy at han fremstår som "hengslete", og en kvinne kan være så lav at hun fremstår som "dverg". Ingen av disse egenskapene er vel noe som typisk forbindes med fysisk attraktivitet.
  5. "Champagne-sosialisme" er et nyttig uttrykk her, som dessverre gjennomsyrer den politiske venstresiden i dag, hvor man skaper kunstige klasseskiller (eller forsterker allerede eksisterende) ved å appellere til høytsvevende, skinndype kollektivistiske mål. Subsidie-trykket i retning av el-biler, kombinert med avgiftstrykket i retning fossile biler, er et eksempel på det: Man belønner relativt holdne mennesker som har råd til å kjøpe seg brukbare el-biler, og lar mindre holdne mennesker betale for gildet, med "miljøet" som det overordnede kollektivistiske målet. Og så "glemmer" man at man med det forsterker klasseskiller i retning av at veiene våre nå kun skal være til for relativt rike mennesker. Det samme gjelder også bompenge-avgiftene, som rammer ekstremt ulikt sett i forhold til inntekt. 3000,- i måneden i bompengeavgifter kan være 15% av noens månedlige inntekt, og 1% av noen andres. Resultatet er det samme: Veiene - ja, til og med arbeidsmarkedet - skal kun være til for de rike, fordi miljøet (som sant nok i seg selv er bra for alle). Samme gjelder fly-avgifter: Resultatet er at luft-trafikken skal kun være for de rike. Fordi miljøet. Så har du også avgifter på ting som er å anse som "luksus". F.eks. noe sånn som å ta seg en pils ute på byen, eller å gå på kino. Igjen "glemmer" man at det å avgiftsbelegge slike ting gjør at disse i større grad blir aktiviteter forbehold relativt holdne mennesker, og igjen så skaper man et kunstig klasseskille (eller kunstig forsterker det). Så kan man så klart argumentere for at det er et gode for alle at luftkvaliteten er god, og at det er et gode for alle at helseskadelige ting som tobakk og alkohol avgiftsbelegges og styres inn mot det kollektive helsevesenet. Man kan godt si at disse er legitime, kollektivistiske mål i henhold til sosial-demokratiets grunnsyn, men det er altså noe med måten man gjør dette på, hvordan man finansierer det. Det er i hvert fall min mening at dersom man skal påberope seg å være en god sosialist eller sosial-demokrat, burde det være en selvfølge at skatte- og avgiftstrykket i langt større grad burde peiles inn mot inntektsskatten - fremfor å ville "skjule" det totale skatte- og avgiftstrykket via høyere bruk av avgifter som man håper at ingen vil ta med i totalberegningen når det snakkes om hvor mye skatt man betaler. Bedre da å være dønn ærlig angående hvor mye det faktisk koster å drive en velferdsstat, og kun finansierer dette igjennom prinsippet "å yte etter evne, og motta etter behov" - noe avgifter er det stikk motsatte av. Når man hører på dagens sosialister og sosial-demokrater snakke, er det neimen ikke vanskelig å forstå hvorfor politikken de fører tenderer til å bli sånn. For vi snakker her om mennesker med en grunnleggende og dyptsittende elitistisk forakt for arbeiderklassen, en forakt de igjennom generasjoner nå har blitt opplært til via arenaer som AUFs sommerleirer og i korridorene til Sosialistisk Ungdom, og som nærmest siver ut av hver pore i deres kropp. Og da er det ikke så rart at politikken de fronter også blir seende ut slik som den gjerne gjør. Så dersom noen lurer på hvorfor Arbeiderpartiet gjør det så dårlig om dagen, "look no further". Champagne-sosialistene har totalt mistet kontakten med (og respekten for) arbeiderklassen for lenge siden, og man begynner å se konturene av det markedsliberalistene alltid har advart om når det gjelder venstresiden - at man ender opp med et statsapparat som blir brukt av den politiske og økonomiske overklassen til å tilrane seg selv fordeler på bekostning av underklassen og den lavere middelklassen via subsidiering av seg selv. Det uthevede er det eneste rasjonelle alternativet til fossilbil her, etter min mening. Har du tilgang til lading hjemme, eller på jobb, og betaler kun det strømmen faktisk koster, kan man godt argumentere for at å kjøre elektrisk er besparende i forhold til fossilt drivstoff. Men om du belager deg på å lade el-bilen på offentlige steder, utenfor butikken o.s.v., er det totalt sett en svindyr vane i forhold til det å bare fortsette å kjøre fossilt. Dama kjører el-bil, og har ikke anledning til å lade hjemme eller på jobb. Og jeg ser at dette koster henne rundt 100-lappen hver gang hun lader - noe hun må gjøre i hvert fall 4-5 ganger i uka. Mens jeg, som kjører fossilt, kjører lett 2 uker på 400-500 kroner bensin. "Drivstoff" er med andre dobbelt så dyrt for henne enn det det er for meg, og det er et konservativt estimat.
  6. Et par videoer jeg dumpet borti mens jeg gjorde litt research:
  7. Takk for alle tips, folkens. Veldig behjelpelig. Endte til slutt opp med det trygge, gode, gamle; en Toyota Avensis Sedan fra 2007 med god servicehistorikk og nylig EU-godkjent. Så får tiden vise om det blir noe særlig styr med den 😉
  8. Vurderer å kjøpe en brukt Volkswagen Jetta 2007 (bensin). Den er kjørt ca 200 000 km. Før har jeg alltid gått for brukte Toyotaer av forskjellige utgaver, og har aldri angret på det. Selv ved godt over 200 000 km kjørt har disse alltid vært pålitelige biler etter mine erfaringer. Så det var egentlig også planen denne gangen - eller en Honda Civic. Men så ble jeg litt fristet av denne allikevel... Prisen er en plass mellom 20.000 og 30.000 - som er ca. det jeg gidder å bruke på en bil. Det eneste som er viktig for meg er at den er pålitelig, og at slitedeler er billige når noe først må fikses på. Sliter litt med å finne god info om pålitelighetsgraden til Jetta (etter norske forhold), da det virker som at denne ikke akkurat slo så godt an salgsmessig en gang i tiden. Kan i hvert fall ikke se at den er noen gjenganger på listene over typisk gode bruktbiler (hvor både Toyota, Honda og Audi generelt gjør det godt), og det gjør at jeg tviler litt. Må innrømme at jeg syns det er en veldig pen bil - ikke at det er så viktig, men det er heller ikke feil. Og størrelsen er midt i blinken for mitt bruk. Så hva tenker ekspertene på diskusjon.no om denne modellen? Er den generelt noe å stole på, eller er sannsynligheten stor for at jeg kjøper katta i sekken? Er medlem av NAF, så kan alltids få tatt en billig sjekk av denne spesifikke bilen. Spørsmålene jeg stiller her er mer ment generelt om ryktet til merket og modellen, hvordan de generelt står seg som bruktbiler over tid.
  9. Min forrige telefon var en Xiaomi Mi A2 (ikke lite utgaven), og den var jeg veldig fornøyd med. Har derfor kikket på Xiaomi Poco X3 NFC - som jeg ser topper en del tester i det siste - men ser at den får en del tyn for dårlig kamera-kvalitet. Uansett tenker jeg pris på max rundt 3000. Akkurat kamera er en ting som jeg kunne tenke meg å oppgradere litt på denne gangen. Den forrige telefonen brukte jeg knapt nok kameraet på, så jeg vet ikke hva jeg ville syntes om kvaliteten på det. Virket helt ok de få gangene jeg tok bilder. Men har altså nå tenkt å begynne å ta mer bilder. Trenger ikke være top-notch kvalitet, men heller ikke så dårlig at det vil irritere meg om noen år at jeg har tatt så dårlige bilder. Ellers irriterte det meg med den forrige telefonen at den ikke hadde mini-jack utgang. Jeg kommer til å bruke den til å lytte til musikk og podcasts, og da er det noen ganger styrete å måtte ha med seg en overgang de gangene en mini-jack plug er det eneste tilgjengelige. Det er ikke et "must" (har også et bluetooth hodetelefon-sett), men det er definitivt en bonus. Bruker telefonen til å se videoer på nettet, og her syntes jeg den forrige Xiaomien min var plenty god nok. Så trenger ingen oppgradering i skjermkvalitet og den slags. Litt uhamslig var den forrige telefonen, litt unødvendig stor. Men er usikker på hvor mye jeg vil ofre skjermstørrelse for mindre telefon. Design har vel også litt å si for den biten. Kommer til å bruke den litt til gaming, men ikke noe som krever veldig mye av telefonen. Den forrige Xiamoien var plenty god nok også på dette. Alt i alt heller jeg for øyeblikket i favør av å holde meg til Xiaomi siden jeg var så fornøyd med den forrige, men kanskje noen har noen tips på om det er noen andre modeller der ute jeg også burde vurdere? Ekstra bonus: Minst mulig bloatware. Minst mulig google-dritt som man ikke får fjerne. På forhånd takk! P.S. Batterilevetid er også alltid velkomment. Dette + mangelen på minijack-utgang gjorde noen at jeg tenkte jeg kanskje burde ha gått for Lite-utgaven av den forrige telefonen den gang.
  10. Leter etter det jeg tror er en dansk film (i hvert fall nordisk) som jeg så for kanskje 20 år siden. Det var en liten bølge av sånne type filmer som kom ut på den tiden, hvor nokså normale mennesker gjør noe dumt, og ender opp i kappløp med loven og lignende (tenk: typisk Cohen-brødrene-film). Denne mener jeg handlet om en politiker, i hvert fall noen av litt status i lokalsamfunnet. Vedkommende dreper en kvinne (en prostituert?) ved et uhell, og havner så i dypere og dypere møkk ved å forsøke å dekke over det. Mener drapet skjedde ved at to menn og to kvinner hadde en liten "fest" på en hytte eller noe sånn. Og så skal han ene vise han andre geværet sitt, hvorpå denne politikeren (?) fyrer av et vådeskudd igjennom veggen. Så viser det seg da at hun ene kvinnen har blitt truffet på andre siden av veggen. Det er vel den eneste scenen jeg husker. Noen som vet?
  11. Nei, jeg føler meg ikke truffet, fordi jeg er enig i tanken om at man gjør noe godt for verden ved å ta adoptere eller fostre et barn som ellers ikke ville hatt noen. Har derfor ingenting annet enn respekt for folk som velger å gjøre det. Det jeg derimot ikke har respekt for er pekefinger-mennesker som ikke selv er villige til å etterleve den moralske standarden de fordømmer andre for. Du snakker som om det er totalt uforståelig for deg at folk ikke adopterer eller fostrer (underforstått: "se hvilket godt menneske jeg er som mener dette"), men så er du ikke villig til å gjøre det selv. Så hva er da poenget ditt? Hva er agendaen med å avspore tråd etter tråd med det evinnelige gnålet ditt om ting du selv ikke etterstreber? Det er et spørsmål om kredibilitet, enkelt og greit. Og her har du ingen. Ok, men hva har det med deg å gjøre? Her piggy-backer du igjen bare på noen andres gode gjerninger, men uten å ville gjøre de samme gjerningene.
  12. Det er relevant for å avgjøre graden av hykleri i det du sier - om du selv tror på det du sier, eller om det bare er et uttrykk for bitterhet over at noen ting i livet ditt ikke ble slik du kanskje hadde ønsket.
  13. TS, jeg regner med at siden du ønsker barn så sterkt, og spør om det du spør om, ønsker du også å ha rikelig kontakt med det barnet, og være med på å oppdra det. For hvis det kun er snakk om å bringe genene dine videre, så er jo løsningen relativt enkel: Doner sperm til en spermbank. Så med forbehold om at jeg har antatt riktig - at du faktisk ønsker å være "far" i ordets videste betydning - vil jeg bare gjøre det helt klart for deg at det du skisserer er sånn ca. verdens dårligste ide. Å kvalitetssjekke over lengre tid dama du skal få barn med er noe av det aller viktigste du kan gjøre før du får barn. Hvor fornøyelig det å være far blir står og faller nemlig på hvordan moren behandler deg som far, og hvor flink hun er som mor. Dersom du skulle lykkes med å finne en tilfeldig kvinne som ville vært med på noe slik, er sjansen stort for at hun vil vise seg å være et regelrett mentaltilfelle. Og da har du ingen som helst garanti overhodet for at hun i det hele tatt vil la deg være far, fremfor å loppe deg for bidrag og kjøre deg igjennom særdeles smertefulle rettsprosesser. Du har heller ingen garanti for at hun er skikket til å gjøre sin del av oppdrageransvaret - det å være mor. Husk at som far har du ingen rettigheter annet enn på papiret, og det er svært enkelt for en mor å gjøre livet surt for deg. Foreslår at du plukker opp boka "Samværssabotasje" for et lite innblikk i hvor lett dette er i praksis - spesielt dersom hun ikke har livet sitt på stell, og derfor har rett til fri rettshjelp. Og her snakker vi om fedre som faktisk har kvalitetssjekket damene ved å ha vært sammen med dem en stund, selv om de kanskje ikke var kritiske nok i prosessen. Men du snakker om å finne en helt random dame, og da syns jeg du skal ha det i bakhodet at hun sannsynligvis er i den situasjonen hun er i av en grunn; at ingen annen mann har klart å utstå henne lenge nok. Det er ikke det at jeg har noe imot alternative måter å stifte familie på. Å få barn med en god venn er sikkert ikke noe dummere enn å få barn med en kjæreste, og kan sikkert være en like "ordnet form" som noe annet. Men da er også noe av cluet at du kjenner denne personen godt fra før av - lenge før det å få barn i det hele tatt ble et tema. Å stifte et nytt bekjentskap med det uttalte målet om å få barn slår meg som en oppskrift på å havne i en situasjon hvor du ender opp med å bli utnyttet fordi vedkommende aldri viste deg sitt sanne selv. Dersom du ikke har noen aktuelle bekjentskaper fra før av, og ønsker å inngå et nytt, ville jeg i det minste ikke nevnt et kløyva ord om barn, samt gitt vennskapet mange, mange år før det i det hele tatt ble et tema.
×
×
  • Create New...