Equinors USA-tap kan utløse tidenes industri­skandale

[Proton1]

Kalle Kanin:

At ikke de opprettet et datterselskap for dette er uforståelig. Det er helt vanlig at man har ulike datterselskaper for geografiske ulike satsninger.

Her er det mange hoder som burde rulle både blandt politikere og ansatte i Equinor.

Proton svar:

Du har absolutt helt rett. Når styret tillot at Statoil reiste ut i verden "for å leke seg" med pengesekken og honningkrukken fra NKS, så var det en ansvarsløs og hodeløs handling. Selvsagt burde satsingen utenlands vært utskilt i egne selskaper godt isolert fra den romslige pengestrømmen fra NKS. Hadde Equinor opplevd det samme som BP på Marcondo, et "uhell" som kostet BP 54 milliarder USD, ville Statoil vært konkurs og deler av Oljefondet plyndret. Det tragiske er at vi kan oppleve noe lignende, om enn i mindre målestokk, med Equinor's utenlandske satsing på flytende vindkraft - til tider i tospann med likesinnede Statkraft. At Equinor og Statkraft kan bruke inntekter i Norge til å dekke booboos i utlandet burde ikke tillates. Slik blir det når kvalifikasjoner for krevende og godt betalte stillinger i offentlige selskaper er partibok og de rette kontaktene.

[Ketill Jacobsen]

uname -l skrev (56 minutter siden):

Produktet av spot-pris og produksjon over kraftverkets levetid er det strømmen derfra faktisk er verdt og er de reelle inntektene før kosten trekkes fra. Alt annet er forskjellige triks for å pynte på sannheten.

Og hvilken relevans har dette til en PPA-avtale? Skal en være nøye på det så er det frivillig om en vil omsette strøm gjennom Nord-Pool.

Hvis PPA-kjøper er en stor strømforbruker så kan det være interessant å sikre strømleveranser ti år fremover til en gitt pris i stedet for å betale spotpris til enhver tid.

Storbrukere av strøm i Norge kjøper ikke strøm via Nord Pool (selv om de kanskje anmelder sine behov og oppgir sine produksjonskapasiteter).

[uname -i]

Proton1 skrev (18 minutter siden):

Selvsagt burde satsingen utenlands vært utskilt i egne selskaper godt isolert fra den romslige pengestrømmen fra NKS. Hadde Equinor opplevd det samme som BP på Marcondo, et "uhell" som kostet BP 54 milliarder USD, ville Statoil vært konkurs og deler av Oljefondet plyndret. Det tragiske er at vi kan oppleve noe lignende, om enn i mindre målestokk, med Equinor's utenlandske satsing på flytende vindkraft - til tider i tospann med likesinnede Statkraft. At Equinor og Statkraft kan bruke inntekter i Norge til å dekke booboos i utlandet burde ikke tillates.

Helt enig i at fornybarvirksomheten må skilles ut. Det burde ikke vært et spørsmål en gang fra eierne og de ansvarlige myndigheter.

Men det kommer vel å til å gå som du frykter. Diger krukke med penger fra olje, fraværende eiere, en inngrodd sløsekultur samt et politisk press for å investere i noe som er "grønt" og man har en eksplosiv blanding hvor nye skandaler nærmest er garantert. Equinors ledelse vet nå også hvilke graverende personlige konsekvenser det får å kaste 200 milliarder i dass: En konserndirektør blir flyttet til en annen posisjon i selskapet til, la meg gjette, samme lønnsbetingelser.

[Proton1]

PV-fan:

Bloomberg, Rystad, DNVGL og de fleste andre analytikere sier at oljemarkedet når en topp i etterspørsel i dette tiåret. Noen tror toppen ble nådd i fjor. Til og med IEA tror på fall i oljemarkedet etter 2030.

Proton svar:

Nå er det verken Bloomberg eller Rystad som bestemmer fremtidens oljepris, men markedet. I verden finnes i dag 1,2 mrd biler hvorav 10 millioner elbiler, mens 300 millioner er oljeslukende tungtransport og anleggsmaskiner. I 2035 forventes antall biler å vokse til 2 milliarder, hvorav 2,5 % vil være elbiler, resten drives av olje, LPG og kanskje hydrogen. Fly og skip som bygges i dag vil ha en levetid på 30-40 år, alt vil drives av olje. Det er tvilsomt om det finnes råstoff som litium og kobolt tilgjengelig til en rimelig pris til å elektrifisere bilparken, og der er heller ikke genereringskapasitet til til å lade dem. Videre er olje og gass viktige råstoff for petrokjemisk industri med produkter vi er helt avhengige av. Derfor er jeg rimelig sikker på at olje og gass vil fortsette å drive denne verden til det siste reservoar er tømt, og følgelig vil vår offshore næring være viktig for vårt land i mange år.

[PV-fan]

Proton1 skrev (7 minutter siden):

PV-fan:

Bloomberg, Rystad, DNVGL og de fleste andre analytikere sier at oljemarkedet når en topp i etterspørsel i dette tiåret. Noen tror toppen ble nådd i fjor. Til og med IEA tror på fall i oljemarkedet etter 2030.

Proton svar:

Nå er det verken Bloomberg eller Rystad som bestemmer fremtidens oljepris, men markedet. I verden finnes i dag 1,2 mrd biler hvorav 10 millioner elbiler, mens 300 millioner er oljeslukende tungtransport og anleggsmaskiner. I 2035 forventes antall biler å vokse til 2 milliarder, hvorav 2,5 % vil være elbiler, resten drives av olje, LPG og kanskje hydrogen. Fly og skip som bygges i dag vil ha en levetid på 30-40 år, alt vil drives av olje. Det er tvilsomt om det finnes råstoff som litium og kobolt tilgjengelig til en rimelig pris til å elektrifisere bilparken, og der er heller ikke genereringskapasitet til til å lade dem. Videre er olje og gass viktige råstoff for petrokjemisk industri med produkter vi er helt avhengige av. Derfor er jeg rimelig sikker på at olje og gass vil fortsette å drive denne verden til det siste reservoar er tømt, og følgelig vil vår offshore næring være viktig for vårt land i mange år.

Jeg stoler mye mer på anerkjente analysebyrå enn på dine antagelser. 

[aanundo]

Proton1 skrev (8 minutter siden):

PV-fan:

Bloomberg, Rystad, DNVGL og de fleste andre analytikere sier at oljemarkedet når en topp i etterspørsel i dette tiåret. Noen tror toppen ble nådd i fjor. Til og med IEA tror på fall i oljemarkedet etter 2030.

Proton svar:

Nå er det verken Bloomberg eller Rystad som bestemmer fremtidens oljepris, men markedet. I verden finnes i dag 1,2 mrd biler hvorav 10 millioner elbiler, mens 300 millioner er oljeslukende tungtransport og anleggsmaskiner. I 2035 forventes antall biler å vokse til 2 milliarder, hvorav 2,5 % vil være elbiler, resten drives av olje, LPG og kanskje hydrogen. Fly og skip som bygges i dag vil ha en levetid på 30-40 år, alt vil drives av olje. Det er tvilsomt om det finnes råstoff som litium og kobolt tilgjengelig til en rimelig pris til å elektrifisere bilparken, og der er heller ikke genereringskapasitet til til å lade dem. Videre er olje og gass viktige råstoff for petrokjemisk industri med produkter vi er helt avhengige av. Derfor er jeg rimelig sikker på at olje og gass vil fortsette å drive denne verden til det siste reservoar er tømt, og følgelig vil vår offshore næring være viktig for vårt land i mange år.

"Derfor er jeg rimelig sikker på at olje og gass vil fortsette å drive denne verden til det siste reservoar er tømt, og følgelig vil vår offshore næring være viktig for vårt land i mange år."

Ja, det er nok slik de tenker i regjeringskontorene også.

Samtidig snakker de varmt om et grønt skifte, men de store pengene brukes på leting etter mer olje og gass. Godt de får stemmerett de unge etter hvert, slik at det er håp om å snu utviklingen. Trolig er det for sent dersom havet stiger mer enn 50 cm og millioner allerede er klimaflyktninger. Du vil ikke oppleve det forskerne spår, at havet kanskje står så mye som 1 m høyere i 2100.

Vi skal pumpe til siste oljebrønn er tømt, så får de klare seg best de kan de som kommer etter oss.

[Proton1]

Ketill Jacobsen:

Hvis PPA-kjøper er en stor strømforbruker så kan det være interessant å sikre strømleveranser ti år fremover til en gitt pris i stedet for å betale spotpris til enhver tid.

Storbrukere av strøm i Norge kjøper ikke strøm via Nord Pool.

Proton svarer:

Om vi er enige om noe så fundamentalt som at vinden til tider løyer, og at den nesten alltid varierer over tid, og at produksjon bestemmes av vindhastighet i tredje potens, så er det klin umulig for en vindmølleeier å garantere en kjøper kraftforsyning for 10 år, han har store problemer med å garantere kraft neste uke!! Siden ingen storforbruker av kraft, eller et moderne samfunn, kan akseptere å være uten kraft selv en eneste time hvert år, så er det store spørsmålet: hvor skal kraften komme fra når det ikke blåser? Før lagring av store energimengder er mulig, er det umulig å drive et moderne samfunn med sol og vind.

[Proton1]

PV-fan:

Jeg stoler mye mer på anerkjente analysebyrå enn på dine antagelser.

Proton svar:

Jeg antar ingen annet enn den siste setningen som følger logisk av de tallene som alle kommer fra offisielle kilder. Mener du at tallene leder til en annen konklusjon. eller foretrekke du bare å ønske noe annet?

[Ketill Jacobsen]

Proton1 skrev (2 timer siden):

Ketill Jacobsen:

Hvis PPA-kjøper er en stor strømforbruker så kan det være interessant å sikre strømleveranser ti år fremover til en gitt pris i stedet for å betale spotpris til enhver tid.

Storbrukere av strøm i Norge kjøper ikke strøm via Nord Pool.

Proton svarer:

Om vi er enige om noe så fundamentalt som at vinden til tider løyer, og at den nesten alltid varierer over tid, og at produksjon bestemmes av vindhastighet i tredje potens, så er det klin umulig for en vindmølleeier å garantere en kjøper kraftforsyning for 10 år, han har store problemer med å garantere kraft neste uke!! Siden ingen storforbruker av kraft, eller et moderne samfunn, kan akseptere å være uten kraft selv en eneste time hvert år, så er det store spørsmålet: hvor skal kraften komme fra når det ikke blåser? Før lagring av store energimengder er mulig, er det umulig å drive et moderne samfunn med sol og vind.

Hva slags tull er dette? En PPA-avtale er at en kjøper ti års produksjon enten den er stor eller liten disse ti årene. Risikoen for kjøper med hensyn til produksjonens størrelse over ti år (+-5% av antatt produksjon) er mye mindre enn usikkerheten med hensyn til strømprisene de neste ti årene. For selger er det nok å få en pris som reflekterer investering og drift i ti år og et rimelig overskudd. For kjøper er nedsiden at markedsprisen kan bli mye lavere de neste ti årene enn de antok.

Ellers er det jo mulig at en slik avtale har klausuler om produksjonsvolum.

Denne kommentaren er nær et bunnmål fra din side!

Kom til å tenke på at du er kanskje så naiv at tror at et aluminiumsverk kjøper strømproduksjon fra en vindpark for direkte levering til sitt verk. Jeg håper jeg tar feil for jeg trodde du hadde litt greie på strømmarkedet!

Et eksempel. Aura Kraftverk ble bygd for å forsyne aluminiumsverket på Sunndalsøra med strøm. Men det er naturligvis ikke slik at verket er utelukkende avhengig av produksjonen der. Verket er knyttet både til Aura og sentralnettet.

Endret 18. november 2020 av Ketill Jacobsen

[Snowleopard]

uname -l skrev (21 timer siden):

Så vindkraft lønner seg i Danmark?

Jeg har litt problemer med å forstå disse prisgarantiene. Vindkraft er et produkt som er tilgjengelig når det blåser og prisene er lave. Strøm som kan leveres i den mengden og til de tidspunktene kunden ønsker er bare mye mer verdt enn noe som tilfeldigvis "detter av lastebilen."

SNIP

Nå var det meg totalt ukjent at vind og derved vindkraft kun oppstår når prisene er lave.

Jeg, i min barnlige naivitet, trodde vind var en naturlig hendelse som oppstår helt uavhengig av strøm-markedet, og kan blåse både når behovet er som størst, og når det er som lavest. I min naive tro, trodde jeg og at vind kunne være fraværende i begge tilfeller, og pris var avhengig av både tilgang og etterspørsel.

Kunne du forklart litt nærmere hvordan denne vinden og vindkraften skjønner at prisen er lav, og da kommer den der vindmøllene befinner seg?

[Proton1]

Ketill Jacobsen:

Kom til å tenke på at du er kanskje så naiv at tror at et aluminiumsverk kjøper strømproduksjon fra en vindpark for direkte levering til sitt verk. Jeg håper jeg tar feil for jeg trodde du hadde litt greie på strømmarkedet!

Et eksempel. Aura Kraftverk ble bygd for å forsyne aluminiumsverket på Sunndalsøra med strøm. Men det er naturligvis ikke slik at verket er utelukkende avhengig av produksjonen der. Verket er knyttet både til Aura og sentralnettet.

Proto svarer:

Det hadde vært hyggelig om du anla en litt mindre aggressiv tone når du svarer, og at du går etter ballen og ikke spilleren. Svaret ditt tyder på at du ikke skjønner spørsmålet, eller at du ikke vil eller kan svare. Mitt poeng har alltid vært å påpeke at sol og vind alene ikke kan sikre pålitelig tilgang på energi nødvendig for å drive et moderne samfunn uten at storskala lagring av energi er mulig. Du er åpenbart uenig i det. Selvsagt kan ingen som sender elektroner inn i kraftnettet bestemme hvor de blir brukt, men det må være likevekt mellom produksjon og forbruk som varierer fra time til time. Det er skivebom å sidestille kraftforsyning fra Aura kraftverk med forsyning fra en vindpark. Det burde være unødvendig å påpeke at den ene kan styres, den andre kan ikke. For et smelteverk er det avgjørende. Om du går inn på Met Office, UK vil du finne at i dag, 19.11, måles den høyeste vindstyrke i UK til 8,5 m/sek på Wick (Skottland øst), mens den laveste er 3 m/sek i Stornoway (Skottland vest). I resten av UK er vindstyrken et sted i mellom. Vilken vindstyrke syntes du skal være dimensjonerende for et hypotetisk vinddrevet samfunn? I Skottland investeres det nå i svære svinghjul for frekvensstabilisering. Det illustrerer ulempene med vindkraft. Dessuten har de kjøpt all gassen fra Ormen Lange for å sikre balansekraft. Slik er virkeligheten.

[uname -i]

Snowleopard skrev (50 minutter siden):

Nå var det meg totalt ukjent at vind og derved vindkraft kun oppstår når prisene er lave.

Jeg, i min barnlige naivitet, trodde vind var en naturlig hendelse som oppstår helt uavhengig av strøm-markedet, og kan blåse både når behovet er som størst, og når det er som lavest. I min naive tro, trodde jeg og at vind kunne være fraværende i begge tilfeller, og pris var avhengig av både tilgang og etterspørsel.

Kunne du forklart litt nærmere hvordan denne vinden og vindkraften skjønner at prisen er lav, og da kommer den der vindmøllene befinner seg?

Kaldt og lite vind. Høy etterspørsel og lav produksjon.
Varmt og mye vind. Høy produksjon og lav etterspørsel.

Det er selvfølgelig unntak, men det over har en tendens til å opptre samtidig.

[Snowleopard]

uname -l skrev (4 minutter siden):

Kaldt og lite vind. Høy etterspørsel og lav produksjon.
Varmt og mye vind. Høy produksjon og lav etterspørsel.

Det er selvfølgelig unntak, men det over har en tendens til å opptre samtidig.

Snøstormer på vidda og langs kysten = Høy produksjon OG høy etterspørsel.
Varmerekorder om sommeren og vindstille =Lav produksjon og lav etterspørsel

akkurat som jeg sa, dette varierer. Og det fine er jo at man kan bruke solkraft og vindkraft når det produseres, istedet for f.eks. vannkraft, kullkraft og oljefyrte løsninger. 

Inntil vi produserer nok vann, vind og solkraft til å klare oss uten disse energikildene for strømproduksjon, er det greit å bruke får å komplementere i forhold til energibehovet.

Det er vel forsåvidt og grunnen til at det aluminiumsverket på Sunndalsøra både er knyttet til stamnettet og Aura Kraft.

[uname -i]

Snowleopard skrev (4 minutter siden):

Snøstormer på vidda og langs kysten = Høy produksjon OG høy etterspørsel.
Varmerekorder om sommeren og vindstille =Lav produksjon og lav etterspørsel

Ja, det finnes eksempler på det motsatte. Men du har selv opplevd kuldeperioder og vindstille som ganske vanlig? Eller som nå, mye vind og høye temperaturer? Håper jeg slipper å grave opp statistikk på det.

[Snowleopard]

uname -l skrev (2 minutter siden):

Ja, det finnes eksempler på det motsatte. Men du har selv opplevd kuldeperioder og vindstille som ganske vanlig? Eller som nå, mye vind og høye temperaturer? Håper jeg slipper å grave opp statistikk på det.

Har ikke bedt om noe dokumentasjon på været. Etter å ha bodd nok mange år langs kysten i nord, er jeg temmelig klar over hvordan høytrykk og lavtrykk endrer seg hele året, og derved hvordan temperaturene og derved forbruket for husholdningene endrer seg.

Det er klart mest vind og storm om høsten, men det betyr ikke at det ikke blåser friskt til tider ellers også. Og kaldt klarvær om vinteren er jo perfekt for solcelleanleggene om de ikke er dekket av snø og is... 

[Hanhijnn]

Snowleopard skrev (44 minutter siden):

Har ikke bedt om noe dokumentasjon på været. Etter å ha bodd nok mange år langs kysten i nord, er jeg temmelig klar over hvordan høytrykk og lavtrykk endrer seg hele året, og derved hvordan temperaturene og derved forbruket for husholdningene endrer seg.

Det er klart mest vind og storm om høsten, men det betyr ikke at det ikke blåser friskt til tider ellers også. Og kaldt klarvær om vinteren er jo perfekt for solcelleanleggene om de ikke er dekket av snø og is... 

På kysten er det som regel vind. Av varierende styrker heldigvis. Vindstille forekommer men sjelden mange dager om gangen. Folk på det sentrale østlandet forstår ikke dette. De har kanskje vært på nordvestlandet eller nordnorge på en fin sommerferie, og tror at det er normalen.

Så et innslag på Dagsrevyen engang om "ekstremvær" på østlandet. En reporter ble med ut på verandaen på et hus, hvor huseier sjokkert kunne fortelle at plastmøblene på verandaen hadde "flyttet på deg" i vinden. Huff, stakkars folk, tenkte jeg. 😏

[Ketill Jacobsen]

Proton1 skrev (3 timer siden):

Ketill Jacobsen:

Kom til å tenke på at du er kanskje så naiv at tror at et aluminiumsverk kjøper strømproduksjon fra en vindpark for direkte levering til sitt verk. Jeg håper jeg tar feil for jeg trodde du hadde litt greie på strømmarkedet!

Et eksempel. Aura Kraftverk ble bygd for å forsyne aluminiumsverket på Sunndalsøra med strøm. Men det er naturligvis ikke slik at verket er utelukkende avhengig av produksjonen der. Verket er knyttet både til Aura og sentralnettet.

Proto svarer:

Det hadde vært hyggelig om du anla en litt mindre aggressiv tone når du svarer, og at du går etter ballen og ikke spilleren. Svaret ditt tyder på at du ikke skjønner spørsmålet, eller at du ikke vil eller kan svare. Mitt poeng har alltid vært å påpeke at sol og vind alene ikke kan sikre pålitelig tilgang på energi nødvendig for å drive et moderne samfunn uten at storskala lagring av energi er mulig. Du er åpenbart uenig i det. Selvsagt kan ingen som sender elektroner inn i kraftnettet bestemme hvor de blir brukt, men det må være likevekt mellom produksjon og forbruk som varierer fra time til time. Det er skivebom å sidestille kraftforsyning fra Aura kraftverk med forsyning fra en vindpark. Det burde være unødvendig å påpeke at den ene kan styres, den andre kan ikke. For et smelteverk er det avgjørende. Om du går inn på Met Office, UK vil du finne at i dag, 19.11, måles den høyeste vindstyrke i UK til 8,5 m/sek på Wick (Skottland øst), mens den laveste er 3 m/sek i Stornoway (Skottland vest). I resten av UK er vindstyrken et sted i mellom. Vilken vindstyrke syntes du skal være dimensjonerende for et hypotetisk vinddrevet samfunn? I Skottland investeres det nå i svære svinghjul for frekvensstabilisering. Det illustrerer ulempene med vindkraft. Dessuten har de kjøpt all gassen fra Ormen Lange for å sikre balansekraft. Slik er virkeligheten.

Ditt forrige innlegg indikerte at en strømintensiv bedrift (forbruker) får sitt strømforbruk kun fra en kilde. Det vet du jo inderlig vel ikke er tilfelle, så jeg skjønner ikke hvordan du kan hevde noe som impliserer slikt.

"Mitt poeng har alltid vært å påpeke at sol og vind alene ikke kan sikre pålitelig tilgang på energi nødvendig for å drive et moderne samfunn uten at storskala lagring av energi er mulig". Med sol og vind alene så er det klart at det du skriver er riktig. Ser en på Tyskland og Danmark har begge ca 50% av strømmen fra fornybart (mest vind og sol) uten å ha storskala lagring av energi. I Danmark har de fleksible varmekraftverk som er godt regulerbare og kan veksle mellom produksjon av varmtvann og strøm. Disse kan langt på vei dekke hele Danmarks behov for strøm i en nødsituasjon. I Tyskland har en gasskraftverk som har en lav utnyttelse (ca 30%) og som ved full utnyttelse kan ta store deler av lasten. Heller ikke kullkraftverkene har høy utnyttelse og også disse kan kjøre på full last om sol og vind leverer minimalt. Atomkraft i Tyskland kjører med nær 100% utnyttelse, så her finnes ingen fleksibilitet!

Over året leverer sol og vind med stor forutsigbarhet (+-10%). Også på månedsbasis kan en stole på at de leverer et samlet volum, men med noe større usikkerhet. Men det kan allikevel være en dag eller noen dager med svært liten produksjon der øvrige strømkilder og import nesten alene må ta hele lasten. Med en stadig større andel havkraft og større turbiner, vil kapasitetsfaktoren øke ganske mye, noe som hjelper godt for effekt og energibalansen.

For min del tror jeg at lagring av energi må komme inn i stadig større grad. Dette vil skje når sol og vind utgjør for eksempel 80% av all strømproduksjon og kanskje 30% av produksjonen ikke kan avsettes i markedet. Da kan en lagre strømmen i form av hydrogen som igjen brukes i gasskraftverk (i dag brukes naturgass) for å produsere strøm i den grad sol og vind ikke dekker behovet. I et land som Danmark med høy grad av fjernvarme til husholdningene, kan overskuddstrøm lagres i store basseng med varmt vann. I TU er nettopp omtalt lagring av energi i nedkjølt trykkluft. Allerede i dag er kortvarig lagring (ca fire timer) i batterier lønnsomt i markeder (områder med mye sol). Ellers så arbeides det intenst med mange andre former for energilagring.

Mange prognoser viser stadig lavere priser for grønn hydrogen og med prisparitet rundt 2030. Dette tilsier så klart en utfasing av naturgass.

Din bekymring for en fremtid med stor grad av sol og vind og manglende forsyningssikkerhet (nok effekt til enhver tid) vil nok vise seg å være dårlig fundert! 

[Sturle S]

On 11/19/2020 at 2:39 PM, uname -l said:

Ja, det finnes eksempler på det motsatte. Men du har selv opplevd kuldeperioder og vindstille som ganske vanlig? Eller som nå, mye vind og høye temperaturer? Håper jeg slipper å grave opp statistikk på det.

På kysten der dei fleste vindparkane vert bygd, er kaldt og vindstille eit sjeldan fenomen om vinteren.  Om vinteren står stormane i kø.  Frå jul i fjor til langt ut i februar i år var det ikkje ein einaste dag utan at vinden kom opp i minst kuling her eg bur, nokre få km frå eit stort vindkraftverk.  I sterk vind er det private forbruket høgt.  Då er det som om vinden bles kulda tvers gjennom huset, sjølv om huset er tett og isolert.

 

Vinterhøgtrykk med fleire dagar stille og stabilt klårt vêr førekjem her òg.  Til dei dagane har vi store kraftmagasin i fjella.

[kremt]

Hvor sterk vind må til for å sette møllene ute av drift egentlig, sånn generelt? Tåler de 30 m/s?

[Sturle S]

1 minute ago, kremt said:

Hvor sterk vind må til for å sette møllene ute av drift egentlig, sånn generelt? Tåler de 30 m/s?

Det kjem an på vindturbinane, men 30 m/s i gjennomsnittsvind er sjeldan.  Vindkast på 30 m/s er neppe noko problem.  Om nokre må setjast ut av drift, er det nok plenty litt meir i utkanten av orkanen som produserer for fullt.