El-boom i ferge-Norge: Over 60 nye el-ferger er under bygging

[Redaksjonen.]

El-boom i ferge-Norge: Over 60 nye el-ferger er under bygging

[Gjest Slettet+45613274]

Sitat

De nye fergene er også utstyrt med en diesel reserveløsning som de kan gå på ved driftsavbrudd på det elektriske systemet. 

Hehe, så vi var ikke helt kvitt fossilet ennå ser jeg. Dette må jo gjøre fergene ganske dyre i innkjøp og drift?

[Simen1]

failern skrev (25 minutter siden):

Hehe, så vi var ikke helt kvitt fossilet ennå ser jeg. Dette må jo gjøre fergene ganske dyre i innkjøp og drift?

Jeg tipper det er mye billigere enn å dimensjonere opp batteriet til å takle motvind, motstrøm og ekstraturer i forbindelse med utfartshelger og i tillegg ha nok margin i tilfelle andre uforutsette ting som at stormflo gjør det umulig å heve landgangen til riktig høyde eller andre ting. Eksosmotoren er altså en lett og billig forsikring mot tomme batterier i ekstreme situasjoner. Selv om den sjeldent kommer i bruk og dermed gir minimale utslipp.

[J-Å]

54 minutes ago, failern said:

Hehe, så vi var ikke helt kvitt fossilet ennå ser jeg. Dette må jo gjøre fergene ganske dyre i innkjøp og drift?

Det burde jo ikke slå ut så mye på driften, men faktum er at ladesystemene er forsinket på svært mange av fergekaiene, så nesten alle de nye fergene går fortsatt på diesel. Og mange av dem fungerer ikke på diesel heller. For eksempel den nye Havyard 932 serien til Fjord1 på 5 ferger.

Bnr. 141: Fedje – Sæverøy Planlagt levering September 2019. Ikke i drift på dette sambandet, I drift med diesel April 2020 for Bnr. 142.
Bnr. 142: Langevåg – Buavåg Planlagt levering Oktober 2019 - i drift noen få dager på diesel. På verft.
Bnr. 143 Sandvika – Edøya Planlagt levering November 2019. Ikke i drift. Begynte testkjøring i April 2020

Bnr 144 : Sandvika – Edøya Planlagt levering November 2019. Ikke i drift

Bnr. 145: Kvanne – Rykkjem, Planlagt levering Desember 2019, ikke i drift

 

 

Endret 25. april 2020 av J-Å

[55GE57GD]

Elektrifisering av ferger er billigere og antagelig langt mer miljøvennlig enn å bruke mange milliarder på en fergeløs E39.

Pål Jensen

[Gjest Slettet+45613274]

Simen1 skrev (3 timer siden):

Jeg tipper det er mye billigere enn å dimensjonere opp batteriet til å takle motvind, motstrøm og ekstraturer i forbindelse med utfartshelger og i tillegg ha nok margin i tilfelle andre uforutsette ting som at stormflo gjør det umulig å heve landgangen til riktig høyde eller andre ting. Eksosmotoren er altså en lett og billig forsikring mot tomme batterier i ekstreme situasjoner. Selv om den sjeldent kommer i bruk og dermed gir minimale utslipp.

Om dette er sant er jo det helt utrolig. Det er altså billigere å innstallere dobbelt fremdriftssystem (ekstra motorer, generatorer, fuel/kjølesystem etc etc vedlikehold) enn å doble batteripakken. Jeg kan nesten ikke tro dette er grunnen.

J-Å skrev (3 timer siden):

Det burde jo ikke slå ut så mye på driften, men faktum er at ladesystemene er forsinket på svært mange av fergekaiene, så nesten alle de nye fergene går fortsatt på diesel. Og mange av dem fungerer ikke på diesel heller. For eksempel den nye Havyard 932 serien til Fjord1 på 5 ferger.

Bnr. 141: Fedje – Sæverøy Planlagt levering September 2019. Ikke i drift på dette sambandet, I drift med diesel April 2020 for Bnr. 142.
Bnr. 142: Langevåg – Buavåg Planlagt levering Oktober 2019 - i drift noen få dager på diesel. På verft.
Bnr. 143 Sandvika – Edøya Planlagt levering November 2019. Ikke i drift. Begynte testkjøring i April 2020

Bnr 144 : Sandvika – Edøya Planlagt levering November 2019. Ikke i drift

Bnr. 145: Kvanne – Rykkjem, Planlagt levering Desember 2019, ikke i drift

 

 

Jeg kjenner ikke klasseregler inngående, men om man har dieselmaskiner så må de selvfølgelig vedlikeholdes på jevnlig basis. Kanskje må de ha egen maskinist for de på vakt også? Dette høres ut til å øke driftskostnadene ganske mye (selvom diesel-utgiftene selvfølgelig omtrent forsvinner)

Hadde likt om TU gikk inn og så på kostnader rundt el-fergene. Om det faktisk er slik at de trenger dobbelt fremdriftssystem så må jo kostnadene øke. Både innkjøp og drift.

[Simen1]

@failern Ikke fall for fristelsen til å tenke at 2 fremdriftssystemer må være dyrere enn 1. Tenk heller 2 stk framdriftssystemer vs 2 batterier. Det er ingen hemmelighet at batterikapasitet koster mye (i konteksten ferger) og at en tilsvarende drivstofftank kan bli langt billigere, også hvis man regner med eksosmotoren, scrubbere etc.

1 batteri $$$ + 1 batteri $$$ = $$$$$$

1 batteri $$$ + 1 dieseltank m tilbehør $ = $$$$

[Jens Kr. Kirkebø]

Poenget med diesel er vel å holde fergene i drift selv om ladesystemet på land skulle falle ut. Om det gjør det hjelper det fint lite med dobbel batteristørrelse. 

[Trestein]

Batteripakkene er ofte svært kostbare. En ferje har gjerne 20-40 sykler på en dag. Batteripakkene må gjerne holde minimum 10 år. Man regner ofte på 30år på en ferje. Uansett blir det utrolig mange sykluser og da må batteriet belastes lite om det skal holde lenge. Skal man doble kapasiteten blir ferjene mye dyrere. En 200kw generator koster gjerne en halv million og går fint 20 000 timer uten særlig vedlikehold. De kan produsere 5MWh i løpet av et døgn. Ofte nok til en hel dag. Et slikt batteri koster gjerne 5-10 000kr PR kWh.Da blir nok valget enkelt for rederiene. Forskjellen i driftskostnader er heller ikke veldig stor. En diesel generator lager strøm for 150 til 200øre kWh. Det betyr at de sparer 100 til 150kr i timen på å kjøre eletrisk. Om batteriet koster 5millioner kan de bruke diesel generator i 30 000 timer før de har brukt like mye i diesel. Når de kun trenger dette i dårlig vær og utfartsdager sier det seg selv at det blir ulønnsomt.

[Gjest Slettet+45613274]

Trestein skrev (3 timer siden):

Batteripakkene er ofte svært kostbare. En ferje har gjerne 20-40 sykler på en dag. Batteripakkene må gjerne holde minimum 10 år. Man regner ofte på 30år på en ferje. Uansett blir det utrolig mange sykluser og da må batteriet belastes lite om det skal holde lenge. Skal man doble kapasiteten blir ferjene mye dyrere. En 200kw generator koster gjerne en halv million og går fint 20 000 timer uten særlig vedlikehold. De kan produsere 5MWh i løpet av et døgn. Ofte nok til en hel dag. Et slikt batteri koster gjerne 5-10 000kr PR kWh.Da blir nok valget enkelt for rederiene. Forskjellen i driftskostnader er heller ikke veldig stor. En diesel generator lager strøm for 150 til 200øre kWh. Det betyr at de sparer 100 til 150kr i timen på å kjøre eletrisk. Om batteriet koster 5millioner kan de bruke diesel generator i 30 000 timer før de har brukt like mye i diesel. Når de kun trenger dette i dårlig vær og utfartsdager sier det seg selv at det blir ulønnsomt.

Vet du hva batteripakkene til skip ligger på i pris? 

[Lab Roy]

Det grønne skifte er ikke enkelt og uproblematisk. Veldig ofte medfører det ekstra investeringer eller doble investeringer. Det er ikke rart at fergeprisene i Norge nå øker.

Samtidig med at nye ferger fases inn selges de gamle fergene til fattige land sør i verden. Hvordan dette salg av gamle ferger vil slå ut på de totale CO2-utslippene i verden kan man virkelig lure på. Hvis myndighetene virkelig hadde ønsket å redusere CO2-utslippene burde de gamle fergene ha blitt hugget opp eller blitt liggende som reserve-ferger (i tilfelle krig og kriser og strømmangel).

[Trestein]

failern skrev (16 timer siden):

Vet du hva batteripakkene til skip ligger på i pris? 

De er mye dyrere enn til biler osv. Mener å huske at det kostet ca 20millioner å reparere batterifergen som brant for en stund siden.

Mye av dette er nok skifte av batteriet. Har hørt snakk om priser på 5000kr PR kWh men det er en stund siden.

[Dubious]

Gamle elbilbatterier er populære til bruk ved hytter med solcellepanel, så godt mulig gamle ferjebatterier kan brukes til større solcelleanlegg, eller deles opp og selges til hytter eller boliger (Aner ikke hvordan batteriene er bygget opp)

[Sturle S]

On 4/25/2020 at 9:56 PM, failern said:

Om dette er sant er jo det helt utrolig. Det er altså billigere å innstallere dobbelt fremdriftssystem (ekstra motorer, generatorer, fuel/kjølesystem etc etc vedlikehold) enn å doble batteripakken. Jeg kan nesten ikke tro dette er grunnen.

Det er jo ikkje doble framdriftssystem.  Det er ein dieselmotor med generator som backup.  Sidan dieselgeneratoren går sjeldan vert det lite vedlikehald.  Han må køyrast ein gong i månaden for smøring, slik som naudgeneratorar ved flyplassar og sjukehus, og elles berre når straumen går på kaia slik at ferja ikkje får lada.  Dermed brukar han nesten ikkje diesel, som er den største utgiftsposten på tradisjonelle dieselferjer.

[Sturle S]

On 4/26/2020 at 1:07 PM, Lab Roy said:

amtidig med at nye ferger fases inn selges de gamle fergene til fattige land sør i verden. Hvordan dette salg av gamle ferger vil slå ut på de totale CO2-utslippene i verden kan man virkelig lure på.

Dei "gamle" norske ferjene har nok veldig mykje lågare utslepp enn ferjene dei erstattar i fattige land, som gjerne er norske ferjer frå 50-talet.

[Proton1]

Elektrifisering av våre transportsystemer, både på land og på sjø, er en riktig, viktig og fremtidsrettet satsing i vårt land. Spesielt på sjøen har vi mulighet til å gjøre en forskjell, noe vi ser på elektrisk fergedrift. For å sikre en slik utvikling må våre myndigheter trå til med økonomisk støtte om nødvendig. At det kan oppstå problemer med ny teknologi kan ikke overraske noen - nødstrømsaggregat benyttes som back-up mange steder hvor kraftforsyningen er kritisk, og er selvsagt ikke et argument mot eldrift. Sommeren hadde blitt enda bedre om ens 50 fot yacht kunne suse stille av gårde i 22 knop drevet av brenselceller og elektriske azimut thrustere heller enn stinkende og durende diesel dyr.

[johnrixn]

Elektriske ferger burde kunne benytte et system for batteriskift. En batteripakke på hjul som står til saktelading på land og som kjøres ombord som en varebil og kjøres på plass i en slags dockingstasjon. Dette burde øke batterilevetiden, siden batteriene kan lades saktere. Har man fire batteripakker på hvert fergeleie, kan de stå til lading tre ganger så lenge som de er i bruk. Man trenger bare en liten batteripakke ombord for å drifte fergen mens batteriskiftet foregår. En batteripakke på 1MWh på hjul ville kanskje veie 6-7 tonn. Noen må jo ha tenkt tanken.

[sverreb]

13 minutes ago, johnrixn said:

Elektriske ferger burde kunne benytte et system for batteriskift. En batteripakke på hjul som står til saktelading på land og som kjøres ombord som en varebil og kjøres på plass i en slags dockingstasjon. Dette burde øke batterilevetiden, siden batteriene kan lades saktere. Har man fire batteripakker på hvert fergeleie, kan de stå til lading tre ganger så lenge som de er i bruk. Man trenger bare en liten batteripakke ombord for å drifte fergen mens batteriskiftet foregår. En batteripakke på 1MWh på hjul ville kanskje veie 6-7 tonn. Noen må jo ha tenkt tanken.

Som du sier noen må ha tenkt tanken, og når det lekevel ikke blir gjort er det sikkert en grunn til det.

Systemet du beskriver minner meg om historien om de minst nyttige ting innen luftfart hvor en var drivstoff på bakken. Jeg ser ikke bort i fra at fergene designes med en hel del ekstra kapasitet for å takle unntakstilfeller. Det kan være alt fra å takle dålig vær, ekspressoverfart for nødetatene eller å komme seg til dokk for vedlikehold.

Endret 27. april 2020 av sverreb

[Gjest Slettet+45613274]

Jens Kr. Kirkebø skrev (På 26.4.2020 den 0.12):

Poenget med diesel er vel å holde fergene i drift selv om ladesystemet på land skulle falle ut. Om det gjør det hjelper det fint lite med dobbel batteristørrelse. 

Joda, men det er jo nettopp dette som er skuffende. At de ikke klarer å få like god oppetid på el-ferger vs diesel-ferger. Dessuten så er det rart når a) batterisystemer er relativt sett enklere og mer driftsikre enn diesel-motorer. De krever også mye mindre vedlikehold og b) strømnettet i Norge er svært stabilt. 

Trestein skrev (19 timer siden):

De er mye dyrere enn til biler osv. Mener å huske at det kostet ca 20millioner å reparere batterifergen som brant for en stund siden.

Mye av dette er nok skifte av batteriet. Har hørt snakk om priser på 5000kr PR kWh men det er en stund siden.

Ok, så vi snakker i ballpark 5 millioner for et typisk 1 MWh ferge-batteri da. Mot to slike genset til totalt 1 million. Jeg skjønner at forskjellen kanskje er relevant, men jeg skulle likt å sett et presist regnestykke for å øke batteripakken med 30-40 % kontra besparelsen med å slippe å doble opp forsyningen.

[Simen1]

johnrixn skrev (22 minutter siden):

Elektriske ferger burde kunne benytte et system for batteriskift. En batteripakke på hjul som står til saktelading på land og som kjøres ombord som en varebil og kjøres på plass i en slags dockingstasjon. Dette burde øke batterilevetiden, siden batteriene kan lades saktere. Har man fire batteripakker på hvert fergeleie, kan de stå til lading tre ganger så lenge som de er i bruk. Man trenger bare en liten batteripakke ombord for å drifte fergen mens batteriskiftet foregår. En batteripakke på 1MWh på hjul ville kanskje veie 6-7 tonn. Noen må jo ha tenkt tanken.

God tanke. Den er garantert tenkt, men jeg kan tenke meg noen innvendinger:

- 2 batterier er nødvendigvis dobbelt så dyrt som 1.

- 4 batterier er nødvendigvis dobbelt så dyrt som 2.

- Batterier tar ikke så mye skade av hurtiglading at det er lurt å la de lade så sakte opp at ferga rekker 3 turer mens det ene lader.

- Det gir ikke lavere belastning på strømnettet å lade 3 batterier på 33% effekt, enn å lade 1 batteri på 100% effekt.

- Batteriet tar mer skade av å være ladet til 100% over lengre tid enn å hurtiglades.

- Landligge er uansett minst 10 minutter for å få ut alle bilene og inn et nytt lass med biler, ofte lengre pga matpauser, lengre tid mellom avganger utenom rushen etc.

- Tilkobling av høyspent DC er ikke bare bare å automatisere og gjøre sikkert og klimavennlig. Det er godt mulig man bør unngå slike frakoblinger helt pga SF6-brytere.

- Dersom ladehastigheten er 3C så bør altså batterikapasiteten være dobbelt så stor som det man trenger per overfart. Hvis vi ser for oss å dele batteriet i to for å ha halvparten på saktelading og den andre halvparten på overfart så må nødvendigvis den halvdelen som står til lading lade dobbelt så lenge, bare for å komme ned på 3C. Samtidig vil ferga ha null reservekapasitet for uforutsett økning i forbruket.

 

 

Endret 27. april 2020 av Simen1