Lager energihus av trekkfull 60-tallsvilla: Se hvordan de kom ned i null

[Knut B]

Lager energihus av trekkfull 60-tallsvilla: Se hvordan de kom ned i null

[CXSUB4BA]

Ble hulrommene i de gamle ytterveggene samt innvendige gulv fylt med isolasjon?

Jeg bor i et hus hvor forrige eier utførte en primitiv variant av arbeidet beskrevet over. Gamle yttervegger ble lektet ut, isolert og gjordt vindtett. Men ingenting ble gjort inni de gamle veggene. Der er hulrom mellom staven. Og hulrom mellom gulvbjelker. Resultatet var katastrofalt. Uteluften omgår hele isolasjonsarbeidet. Og finner veg inn i husets reisverk via grunnmur/syill. Når det er kuling ute så er det kuling inne i vegger og gulv. Det blåser til og med ut av stikk kontaktene.

Det går mye ved om vinteren..... Varmt mens man fyrer, og umiddelbart det slukker så blir det isekaldt i rommene. Balansert ventilasjon. Det som blåser inn veggen på ene siden går umiddelbart ut på andre siden....

[likferd]

Hva kostet dette kontra å rive det 60 år gamle huset og bygge et nytt?

[Fri diskusjon og kunnskap]

1.   Går det like greit om man ikke river eksisterende utvendig panel , hvis det ikke er råte og det  kun er for dårlig isolasjon i det eksisterende?

 2. Ville  ikke EPS-fuktsikring med electro-osmosevære mer lønnsomt, og like bra, som å pigge opp og grave rundt huset og isolere?

      https://eps-fuktsikring.no/ressurser/elektroosmose-0

  ( Forutsatt at det da  var en støpt mur, ikke gråsteinsmur.)

3.     Ville det være enda bedre/billigere, med trykkfast glassopor isolasjon istedet for trykkfast Rockwool?

          ( Også  mht. bæring av vinduer uten ekstra støtte.)

     https://www.foamrox.no/

 

4. Hva var hensikten med trefiberplatene ( også oppå takbordene?). Hadde det ikke vært like greit med enklere vind-duk utenpå isolasjon før utlekting og ny panel?

 

Ellers hørtes det villt mye ut med over 50 000 kWh i året  i elektrisk energi, med to mennesker i huset. (?)

Hva kostet ellers hele ombyggingen, inkl. grunnmur/kjellergulv, og solcellepanel ( og termisk solvarmepanel?)

 ( Og varmepumpe? )

 

 

 

 

    

 

 

Endret 21. februar 2020 av Fri diskusjon og kunnskap

[Fri diskusjon og kunnskap]

CXSUB4BA skrev (1 time siden):

Ble hulrommene i de gamle ytterveggene samt innvendige gulv fylt med isolasjon?

Jeg bor i et hus hvor forrige eier utførte en primitiv variant av arbeidet beskrevet over. Gamle yttervegger ble lektet ut, isolert og gjordt vindtett. Men ingenting ble gjort inni de gamle veggene. Der er hulrom mellom staven. Og hulrom mellom gulvbjelker. Resultatet var katastrofalt. Uteluften omgår hele isolasjonsarbeidet. Og finner veg inn i husets reisverk via grunnmur/syill. Når det er kuling ute så er det kuling inne i vegger og gulv. Det blåser til og med ut av stikk kontaktene.

Det går mye ved om vinteren..... Varmt mens man fyrer, og umiddelbart det slukker så blir det isekaldt i rommene. Balansert ventilasjon. Det som blåser inn veggen på ene siden går umiddelbart ut på andre siden....

Dette virker rart.  Jeg ville fått en Thermograf til å varme-fotografere huset en blåsende ( litt kald dag).

[Werner Wilhelmsen]

Jeg bor I hus fra 1953, to etasjer + kjeller som benyttes hele året. Vi har 3 isolerte yttervegger 10 cm glava og 1 cm asfaltplate. Den fjerde veggen er nesten uisolert. 15 cm glava på loftet. Vi har Nissan Leaf som lades hjemme ca 2 ganger I uken. Klimaet I Bærum og Ås er ganske likt, men vi brukte 16660 kWt I 2019 I følge Hafslund. Hvordan er det mulig å bruke 3 ganger så mye strøm som oss I tilsvarende klima og hus?

[Simen1]

Interessant artikkelserie! Jeg er spent på de tre neste delene.

Sitat

Manglene var så omfattende at de lenge vurderte om de skulle rive og bygge nytt før de bestemte seg for å rehabilitere.

Jeg forsto ikke helt dette valget. Det hadde vært storartet om Thorud eller Lindberg kunne deltatt i tråden og forklart dette valget ut over at man kan bo i huset mens arbeidet pågår. Jeg tenker at det må veie ganske lite mot fleksibiliteten et nybygg ville gitt, til antagelig samme eller lavere pris, men nå er det lille om å bo i huset mens arbeidet pågår bare toppen av isfjellet i den vurderingen.

[bojangles]

Kanskje burde det vært skrevet mer om hvilke kostnader rehabiliteringen av boligen kom på, gjerne kontra riving og nybygg? Pigging av kjellergulv er vel ganske kostbart?

Ble det gjort større endringer på bygget, feks mer moderne inndeling av rom. Tenker at et nybygg kunne gitt det akkurat den inndelingen de selv ønsket og kunne dermed blitt ennå mer praktisk enn den gamle villaen?

[Fluor1]

Da brukte du ekstremt lite strøm til å være eldre enebolig, eventuelt målefeil. Det vil aldri lønne seg for deg å gjøre noe tilsvarende med så lavt forbruk.

[XIFXEGLO]

On 2/21/2020 at 10:10 PM, likferd said:

Hva kostet dette kontra å rive det 60 år gamle huset og bygge et nytt?

Ikke bare det, men her virker det hele som ett eksperiment. Steinull-plater som i monteringanvisning skal tåle vekten av vindu, men ikke gjør det alikevel. Problemer med å få lekter rette. Det virker som at dette er noe helt annet enn en standard løsning.

Jeg ville vært kjempeskeptisk til å gjøre dette med mitt hus.

Hvorfor blir disse valgene tatt?

Hvorfor velger man å dekke huset med OSB og ikke plast?

Hvorfor oppstår kuldebroene med tradisjonell isolasjon mellom lekter? Er ikke det på grunn av feilmontering?

[Dag Sverre Seljebotn]

Veldig interessant, men skulle ønske det var enda mer detaljer her om denne utradisjonelle (?) måten å etterisolere på. Hva er hensikten med OSB-platene? Er det dampsperre på innsiden, er det vindsperre på utsiden av trykkfast isolasjon, hva blei gjort med/inne i opprinnelog yttervegg? Noen som har detaljer?

[Bjørn Thorud]

Huset hadde 10 cm med isolasjon i veggene fra før, men denne hadde seget sammen slik at det var en del åpne hull i isolasjonen. All gammel isolasjon ble derfor byttet ut med 10 cm ny isolasjon. På utsiden ble det lagt OSB-plater som ble teipet slik at de fungerer som vindsperre. Den trykkfaste isolasjonen er skrudd fast i OSB-platene på utsiden. Inne er det lagt dampsperre og foret ut med 5 cm isolasjon. Dette ble først og fremst gjort for å få til skjult elektrisk anlegg.

[Bjørn Thorud]

On 2/21/2020 at 11:12 PM, Simen1 said:

Interessant artikkelserie! Jeg er spent på de tre neste delene.

Jeg forsto ikke helt dette valget. Det hadde vært storartet om Thorud eller Lindberg kunne deltatt i tråden og forklart dette valget ut over at man kan bo i huset mens arbeidet pågår. Jeg tenker at det må veie ganske lite mot fleksibiliteten et nybygg ville gitt, til antagelig samme eller lavere pris, men nå er det lille om å bo i huset mens arbeidet pågår bare toppen av isfjellet i den vurderingen.

Vi vurderte riving da det viste seg at rehabiliteringsbehovet var veldig stort. Før vi begynte rehabiliteringen hadde vi 3 lekkasjer inne (fra badet) og 4 vannlekasjer utenfra og inn i kjelleren. Samtidig måtte det elektriske anlegget byttes ut og romfordelingen passet ikke til en familie på 5. At vi endte opp med ikke å rive skyldes både økonomi og hensyn til nabolaget som har mange like hus. Å rive et hus i dag når alt skal kildesorteres er ikke billig og i tillegg må man leie et midlertidig sted å bo. Vi valgte derfor å ikke rive huset, slik at vi kunne spare penger på å bo i huset mens oppussingen pågikk. 

[Bjørn Thorud]

17 hours ago, XIFXEGLO said:

Ikke bare det, men her virker det hele som ett eksperiment. Steinull-plater som i monteringanvisning skal tåle vekten av vindu, men ikke gjør det alikevel. Problemer med å få lekter rette. Det virker som at dette er noe helt annet enn en standard løsning.

Jeg ville vært kjempeskeptisk til å gjøre dette med mitt hus.

Hvorfor blir disse valgene tatt?

Hvorfor velger man å dekke huset med OSB og ikke plast?

Hvorfor oppstår kuldebroene med tradisjonell isolasjon mellom lekter? Er ikke det på grunn av feilmontering?

Er enig i at mye vi har gjort bærer preg av å være litt eksperimentelle. I tilfellet med vindus- og dørinsetting så har vi stolt på informasjonen fra produktleverandøren og det har ikke helt vist seg å holde mål. Det ble kanskje litt mer kostbart for oss, men de som kommer etter oss slipper forhåpentlig vis å gjøre samme feil... 

Den trykkfaste isolasjonen har fungert fint, men selv om det gikk mye raskere å montere isolasjonen så gikk det med en del tid på oppretting av veggene før ytterpanelet kunne legges. I sum mener entreprenøren at tidsbruk og materialkostnader endte opp med å koste det samme som en tradisjonell løsning med utlekting. 

Med OSB-platene ønsket vi å teste om det var mulig å få et tett nok hus til at vi kunne slippe dampsperre. Trykktesten viste at det dessverre ikke gikk, da det var en del lekkasjer mellom grunnmur og reisverk. Samtidig er OSB-platene en forutsetning for å bruke den trykkfaste isolasjonen som veggene er kledd med. Dette er en teknikk som er vanlig på større bygg, men som er lite brukt på boliger. 

Ved tradisjonell utlekting med treverk representerer alt treverk kuldebroer da treverk leder varme bedre enn isolasjonen. Med trykkfast isolasjon kan man droppe lektene og dermed får man færre kuldebroer. Krysslekting kan motvirke dette, men samtidig krever dette normalt flere arbeidsoperasjoner of større timesforbruk som gjenspeiles i kostnadene. Vi ønsket å teste om trykkfast isolasjon kunne gjøre etterisoleringen enklere og billigere, og resultatet er at det ble enklere og kanskje ikke så mye billigere. 

[Simen1]

Bjørn Thorud skrev (4 timer siden):

Ved tradisjonell utlekting med treverk representerer alt treverk kuldebroer da treverk leder varme bedre enn isolasjonen. Med trykkfast isolasjon kan man droppe lektene og dermed får man færre kuldebroer. Krysslekting kan motvirke dette, men samtidig krever dette normalt flere arbeidsoperasjoner of større timesforbruk som gjenspeiles i kostnadene. Vi ønsket å teste om trykkfast isolasjon kunne gjøre etterisoleringen enklere og billigere, og resultatet er at det ble enklere og kanskje ikke så mye billigere. 

Ja, krysslekting gir økt montasjetid, men det kan potensielt løses ved å bruke "vanlige" (ikke kryssede) isolerte stendere som f.eks Moelven ISO3. Med deres veggtykkelse kunne dere i følge brosjyra kommet ned i  U = ca 0,09 (hvis vi ser bort fra at de lektet ut 73mm på innsiden i stedet for deres 5cm/48mm. Eller f.eks fagverksbjelker (som også har veldig god U-verdi) eller sponbaserte I-bjelker.

Endret 24. februar 2020 av Simen1

[KBLindberg]

Ja, alle hulrom i både vegger og tak ble fylt med ny isolasjon. Det er derfor veggene ble hele 35 cm tykke (20 cm trykkfast isolasjon + 10 cm ny isolasjon i eksisterende konstruksjon + 5 cm i utforingen på innsiden til trekkerør for det elektriske).

Vi har en jevn og god varme i stua. Ingen trekk ved vinduene og vi er alltid varme på føttene til tross for at innetemperaturen er på 21,5 grader.