Energiministeren avviser «folkekravet» om makspris på strøm

[Mr.M]

I forhold til hva vi har i timelønn, er bensin og strøm bilig i norge

 

å (kun) fremheve timelønn (eller bruttoinntekt) har blitt en klassiker for å "bevise" hvor angivelig heldig vi er, i forhold til andre.

 

Men det gir langt fra komplett bilde.

 

En ny gjennomsnitts bil koster i Norge gjerne 150.000 - 200.000 mer enn i mange europeiske land. Årsavgift (road tax) er det dobbelte. TV lisens det dobbelte. Bompenger x-antall tusen (dobles når by-pakkene setter inn) Forsikringer, bredbånd og telefoni dobbelt så dyrt. Boutgifter, vann & renovasjon, eiendomskatt, matpriser, osv.

 

Skal en sammenligning ha noe for seg, burde det baseres på hva man sitter igjen med til "fritt bruk", etter at det vi kan anse som helt basic levekostnad altså er fratrukket.

[G]

Tja, var det bedre før

 

Du får redegjøre litt.

 

Noe som er sikkert er at politikere er redd for hva vi putter i valgurnen. Derfor er det på tide å si det klart og tydelig tilbake at flere og flere får politikerforakt med måten nasjonen drives på.

[G]

Folk forventer ikke at strøm tilhører innbyggerne lengre. De forventer at det går rett til utlandet.

 

Riktig, men det er jo langt i fra det samme som at folk liker at så skjer

[G]

I forhold til hva vi har i timelønn, er bensin og strøm bilig i norge

 

Det hjelper jo lite hva folk generellt har i timelønn, dersom mange nok skulle vise seg å slite med å betale sin strømregning. Har du tenkt på det? Jeg har ikke tall på hvor mange, men de som har skrevet artikkelen bør vel sitte på dette?

[G]

Berre i indirekte effektar. Høgare pris fører til mykje høgare inntekter til staten. Både skatteinntekter frå kraftprodusentane og mva. Når staten tener meir pengar på alt dette, slepp dei å auke andre skattar og avgifter.

 

Det burde øremerkes å gå tilbake til noe energirelatert. Blant annet at folket får goder gjennom rimeligere strømpris, bedre kraftsikkerhet nå når EL-bilene vokser i antall..

 

Dersom pengene bare går i statskassen så kan jo Staten drive videre med melking av det inntjeningssystemet og folk må betale mer i strømregning. Det er ikke rettferdig av Staten.

 

Det får eg ikkje til å rime. 98% av kraftproduksjonen i Noreg er veravhengig. Då seier det seg sjølv at kraftprisane vil svinge veldig. Av og til er han veldig billig, av og til er han veldig dyr.

Var ute å gikk tur en dag strømprisen var høy. Elven ved turstedet holdt på å flomme over. Dette er i Rogaland, så det er mye som ikke helt rimer mellom strømpris og lokal nedbør. Det er min konklusjon. En veldig simpel observasjon bekrefter at noe ikke stemmer helt mellom vassdraget og strømpris. Nå vil det naturligvis komme like mye eller mer nedbør oppi fjellet hvor kraftverksdammen er lagt (Blåsjø vassdraget) da fjell har en tendens til å skvise regn ut av skyene når disse presser seg på ryfylke. Vassdraget nær flatene på jordbruks-Jæren.

 

 

Berre Canada har betre vilkår for kraftkrevjande industri enn Noreg.

 

De har både egen gruvedrift av radioaktive stoffer, samt de har en del atomkraftverk. Da sier det seg jo selv at vilkårene må bli bedre for kraftkrevende industri. I tillegg har de vannkraft. Olje og er involvert i mange tekniske ting, inkludert romfart bare for å nevne utviklingsstatus der borte.

 

Det kan godt hende de kommer oss i forkjøpet på grønn energi også. Vet ikke, men vi er ihvertfall ikke alene. Det er mye vind, sol, fjell og bølgepotensiale å kunne nytte i det store landet.

Endret 1. februar 2019 av G

[Mr.M]

 

Det burde øremerkes å gå tilbake til noe energirelatert. Blant annet at folket får goder gjennom rimeligere strømpris, bedre kraftsikkerhet nå når EL-bilene vokser i antall..

 

nei det ødsles ut til alt annet. Leste f.eks. nettopp at kommunestyret i Steinkjer har vedtatt å bygge nytt kulturhus til en halv milliard kroner.

[G]

Hehe, glimrende svar.

Høye energipriser er det beste og enkleste miljøtiltak vi har. Naboen gidder ikke kjøpe varmepumpe engang, han går bare å klager og legger skylden på utlendinger, politikere. Typisk Norsk. Med varmepumpe er oppvarmingspris ca 30 øre/kWh... latterlig lav for de som gidder å tenke selv.

Varmepumpen må også kjøpes og nedbetales først. Kan fort koste 25 tusen for en proff til å innstallere en kvalitets Mitsubishi-utgave har jeg hørt.

[Emil]

Takk for svar Sturle. Så. Med div skatter og avgifter langs veien pluss at mye er statseid så tilfaller det meste den norske stat. Så fremt det ikke er en del tap langs veien pga spekulasjoner og utbytte eller annet som andre her nevner. Samt selvfølgelig kostnadene ved utbygging og drift av utenlandskablene med mer.

 

Men. Det staten tjener betales først og fremst av nordmenn? Bortsett fra differansen mellom prisen på eksportert og importert strøm?

 

Teoretisk: Med slike flotte batterier som vannreservoarene er kunne Norge droppet å bruke penger på utenlandskablene, alle kostnadadrivere som spekulanter og andre medfører osv., og istedenfor tilbudt mye billigere strøm?

 

Som kunne trukket mer kraftkrevende industri hit osv? Samt hvor mye tjener staten nå vs økte kostnader for folk ellers? Om noen millioner må betale noen tusen ekstra blir det veldig fort milliarder av sånt. Så satser på at staten tjener mer enn de ekstra utgiftene til folk.

[trikola]

En ny gjennomsnitts bil koster i Norge gjerne 150.000 - 200.000 mer enn i mange europeiske land. Årsavgift (road tax) er det dobbelte. TV lisens det dobbelte. Bompenger x-antall tusen (dobles når by-pakkene setter inn) Forsikringer, bredbånd og telefoni dobbelt så dyrt. Boutgifter, vann & renovasjon, eiendomskatt, matpriser, osv.

 

Vi er bare 5 millioner og det meste som må gjøres for en 'kundegruppe' på 5 millioner har (blant annet) en fast kostnad som bare kan fordeles på 5 millioner (istedenfor 30 eller 300 millioner). Når man samtidig tillater seg luksusen av stengte grenser for en del elementære varer og tjenester, generøs velferdsstat, 2+ likestilte språk m. m. og ser alt dette i sammenheng med en langstrakt og krevende geografi hvor også kostnadene for den geografiske infrastrukturen må fordeles på kun 5 millioner - da skulle man ikke være overrasket at det er dyrt her på berget.

 

Uten olje hadde vi fortsatt vært ett av de fattigste land i Europa. (Og med betydelig høyere oljepengeforbruk skulle man ikke se bort fra at vi kunne ha blitt Europas Venezuela.)

[0D33XOD5]

 

Er det et dilemma over at ingen klager over at olje (arvegull?) selges til markedspris innenlands uten at noen synes det er rart?

Vi kunnet kjørt på med nesten gratis olje til lokal industri osv sånn som en gjør med elektrisitet...

Noen gode svar på hvorfor folk forventer at strøm tilhører innbyggerne men olje tilhører oljeselskapene? Er det noe med skattesatsene på oljesektoren?

Prisen på straum har gått opp frå ~20€/MWh til ~55€/MWh sida 2015. Tenke det hadde blitt meir reaksjona om bensinen plutselig kosta 40kr for literen

siste 10år har vi hatt oljepriser fra 30$ til over 120$, siste 5år fra 30$ til 84$ som er rundt 280%

[Sturle S]

Takk for svar Sturle. Så. Med div skatter og avgifter langs veien pluss at mye er statseid så tilfaller det meste den norske stat. Så fremt det ikke er en del tap langs veien pga spekulasjoner og utbytte eller annet som andre her nevner. Samt selvfølgelig kostnadene ved utbygging og drift av utenlandskablene med mer.

Det kan godt hende at statlege selskap spekulerer, men eg trur heller dei brukar derivatmarknaden til å sikre seg finansielt. Statnett har lån i både JPY og CHF, som absolutt er på grensa til spekulasjon. Slik spekulasjon er uansett eit nullsumspel dere nokon vinn og andre taper.

 

Men. Det staten tjener betales først og fremst av nordmenn? Bortsett fra differansen mellom prisen på eksportert og importert strøm?

Forbrukarar i Noreg. Det kan vere både nordmenn og utlendingar, norske og utanlandske selskap.

 

Teoretisk: Med slike flotte batterier som vannreservoarene er kunne Norge droppet å bruke penger på utenlandskablene, alle kostnadadrivere som spekulanter og andre medfører osv., og istedenfor tilbudt mye billigere strøm?

Då hadde prisen vorte mykje lågare om sommaren og 2-3 gonger høgare om vinteren. I tørre år måtte vi ha innført rasjonering. I 8 av åra sidan 2000 har Noreg vore netto-importør av straum. Dei fleste reservoara er relativt små. Dei eignar seg godt til regulering gjennom døgeret, men over ein heil sesong er det nedbøren som er dominerande.

 

Lågare pris om sommaren er fint, men får lite verknad på straumrekninga. Om sommaren brukar nordmenn veldig lite straum. Høgare prisar om vinteren er derimot svært merkbart.

 

Utan utlandskabalane hadde produksjonen vore mykje mindre. Under snøsmeltinga om sommaren, som for ein stor grad fell saman med fellesferien, er vassføringa høg og produksjonen mykje høgare enn det innanlandske forbruket. Då har vi eksportert straum sidan 1960-talet, og fått betalt for straum som vi elles ikkje kunne produsert. Dermed ville vi hatt fleire år med kraftmangel og netto-import, om det ikkje hadde vore for utanlandskablane.

 

Ei anna effekt er dårlegare flaumvern. Det er alltid veldig usikkert kor mykje nedbør som kjem om hausten. I haust var det mykje. Andre haustar har det komme lite. Sidan utlandskablane sikrar forsyninga om vinteren, kan kraftprodusentane tappe magasina langt nok ned om hausten til at dei har kapasitet til å ta imot meir nedbør enn normalt. Om vi ikkje hadde hatt utlandskablane, måtte straumprodusentane alltid vere førebudde på ein tørr haust. Når det kjem mykje nedbør, som i haust, ville då mykje fleire magasin rent over. og ført til større flaumar nedstraums. I tillegg kjem tapt produksjon og mindre kraftoverskot.

 

So sant det er høg nok kapasitet i utlandskablane, set no prisen i utlandet eit tak på prisen i Noreg. Det vil seie at vinterprisane no ikkje kan gå over prisen i Danmark og Sverige, trass i låg vassføring og lite vatn i magasina etter eit år med lite nedbør. Sist prisen var høgare enn no, var i 2010. (Det er berre åtte år sidan. Folk hugsar veldig dårleg når dei snakkar om høge straumprisar, for det må skje relativt ofte i eit land med so einsidig veravhengig straumforsyning som vi har i Noreg. Vi har trass alt hatt veldig flaks dei siste åra med mykje meir nedbør enn normalt.) Då var ikkje sambandet til Sverige godt nok til å halde prisen nede i Midt-Noreg. Vi fekk timeprisar på over 10 kroner/kWh og det vart snakk om rasjonering. Den høge prisen var det norske produsentar kravde. Vi kan ikkje skulde på utlendingar.

 

Som kunne trukket mer kraftkrevende industri hit osv? Samt hvor mye tjener staten nå vs økte kostnader for folk ellers? Om noen millioner må betale noen tusen ekstra blir det veldig fort milliarder av sånt. Så satser på at staten tjener mer enn de ekstra utgiftene til folk.

Kraftkrevjande industri treng fyrst og framst ei stabil, sikker straumforsyning. Produksjonsstans pga straumrasjonering er det aller siste dei ynskjer. Difor er det ingen fare for at vi får meir kraftkrevjande industri med færre utlandssamband. Den einaste store utbygginga av kraftkrevjande industri dei siste åra skjer på Karmøy, i kort avstand til kablane til både Tyskland og Storbritannia.

 

Eit alternativ er sjølvsagt å bruke milliardar på reservekraftverk, slik Statnett gjorde på Tjeldbergodden og i Nyhamna etter kraftkrisa i 2010. Dei kosta 2,1 milliardar kroner og har aldri vore tekne i bruk. Kablar er definitivt ei billigare, for ikkje å seie ei meir lønsam, investering. Då får vi kraft frå svenske og danske reservekraftverk i staden.

[r.waters]

er det mulig...

https://www.nettavisen.no/na24/dansker-far-betalt-for-a-bruke-strom-norge-fortsatt-rekordhoye-strompriser/3423575059.html

[Sturle S]

 

Berre i indirekte effektar. Høgare pris fører til mykje høgare inntekter til staten. Både skatteinntekter frå kraftprodusentane og mva. Når staten tener meir pengar på alt dette, slepp dei å auke andre skattar og avgifter.

 

Det burde øremerkes å gå tilbake til noe energirelatert. Blant annet at folket får goder gjennom rimeligere strømpris, bedre kraftsikkerhet nå når EL-bilene vokser i antall..

Tja, du får goder i form av billigare elbilar. :-)

 

Øyremerking av sterkt variable inntekter mot spesifikke utgifter eir ei oppskrift på skikkeleg dårleg økonomisk styring. "På grunn av låge straumprisar til no i år, får alle de som jobbar med å byggje kraftliner sparken. Men ikkje søk nye jobbar, det kan hende vi hyrer dykk inn att til vinteren, dersom det vert ein tørr haust."

 

Dersom pengene bare går i statskassen så kan jo Staten drive videre med melking av det inntjeningssystemet og folk må betale mer i strømregning. Det er ikke rettferdig av Staten.

Staten er ikkje rettvis. Som Grover Cleveland sa det: "Det er folket som skal tene staten, ikkje staten som skal tene folket." Staten tek inn pengar der han kan.

 

 

Det får eg ikkje til å rime. 98% av kraftproduksjonen i Noreg er veravhengig. Då seier det seg sjølv at kraftprisane vil svinge veldig. Av og til er han veldig billig, av og til er han veldig dyr.

Var ute å gikk tur en dag strømprisen var høy. Elven ved turstedet holdt på å flomme over. Dette er i Rogaland, så det er mye som ikke helt rimer mellom strømpris og lokal nedbør. Det er min konklusjon. En veldig simpel observasjon bekrefter at noe ikke stemmer helt mellom vassdraget og strømpris. Nå vil det naturligvis komme like mye eller mer nedbør oppi fjellet hvor kraftverksdammen er lagt (Blåsjø vassdraget) da fjell har en tendens til å skvise regn ut av skyene når disse presser seg på ryfylke. Vassdraget nær flatene på jordbruks-Jæren.

Høg vassføring nedstraums i regulerte vassdrag er ikkje eit teikn på nedbør, men tvert imot. Då er det låg produksjon i uregulerte kraftverk (dei har vi mange av), og vi må ty til svært verdifull magasinert kraft for å tilfredsstille etterspurnaden. Då er det ikkje rart at prisen er høg.

 

 

Berre Canada har betre vilkår for kraftkrevjande industri enn Noreg.

 

De har både egen gruvedrift av radioaktive stoffer, samt de har en del atomkraftverk. Da sier det seg jo selv at vilkårene må bli bedre for kraftkrevende industri. I tillegg har de vannkraft. Olje og er involvert i mange tekniske ting, inkludert romfart bare for å nevne utviklingsstatus der borte.

Det er vasskrafta dei har gode vilkår på. Kjernekraft er mykje dyrare, og vert typisk bygd for å levere kraft til tettbygde område. Vasskrafta må byggjast der rerssursane er. Canada er eit digert land, og det er dyrt å fakte krafta over kontinentet.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Mer galskap:

 

«Det vil i så fall også kunne få følger for nordiske strømpriser, siden Norge og Norden er knyttet til land som Danmark, Tyskland og Nederland gjennom mellomlandsforbindelser.

Norske priser vil fortsatt være blant de laveste i Europa, ( men med 4 ganger så stort husstandsbehov for kraft !), men også her vil de kunne stige.»

https://e24.no/energi/stroem/foreslaar-kullgrep-i-tyskland-kan-oeke-norsk-stroempris/24550726

 

Det er på tide å kaste godseierene ( statsadministrasjonen ) ut av godset. Vi har ikke råd til å fø de lengre.

Om smuler blir kastet til oss, av det som  først er stjålet fra oss , hjelper det ikke.

Vi får  kutte strømmen til Stortinget, og deres leiligheter i Oslo, så de reiser hjem.

[G]

Tja, du får goder i form av billigare elbilar. :-)

 

Nja, det er kun eliten som har råd til disse EL-bilene i første omgang ihvertfall. Nesten en totalt ikke-sosialistisk idé du formulerte der Sturle S.

 

Høg vassføring nedstraums i regulerte vassdrag er ikkje eit teikn på nedbør, men tvert imot. Då er det låg produksjon i uregulerte kraftverk (dei har vi mange av), og vi må ty til svært verdifull magasinert kraft for å tilfredsstille etterspurnaden. Då er det ikkje rart at prisen er høg

Bare for å være tydelig nok på hva type vassdrag dette var. Fra en liten innsjø, med svært lite fallhøyde. Totalt uinteressant å drive til vanlig, selv nesten ikke et mikrokraftverk, pga. vannflyten er såpass død normalt sett. Annet enn hver gang det regner litt ekstra da, vel og merke.

 

 

 

 

Mer galskap:

 

«Det vil i så fall også kunne få følger for nordiske strømpriser, siden Norge og Norden er knyttet til land som Danmark, Tyskland og Nederland gjennom mellomlandsforbindelser.

Norske priser vil fortsatt være blant de laveste i Europa, ( men med 4 ganger så stort husstandsbehov for kraft !), men også her vil de kunne stige.»

https://e24.no/energi/stroem/foreslaar-kullgrep-i-tyskland-kan-oeke-norsk-stroempris/24550726

 

Det er på tide å kaste godseierene ( statsadministrasjonen ) ut av godset. Vi har ikke råd til å fø de lengre.

Om smuler blir kastet til oss, av det som  først er stjålet fra oss , hjelper det ikke.

Vi får  kutte strømmen til Stortinget, og deres leiligheter i Oslo, så de reiser hjem.

 

Trådstarter, artikkelskribent burde markere hans innlegg som beste svar

Endret 2. februar 2019 av G

[Trestein]

Det kan godt hende at statlege selskap spekulerer, men eg trur heller dei brukar derivatmarknaden til å sikre seg finansielt. Statnett har lån i både JPY og CHF, som absolutt er på grensa til spekulasjon. Slik spekulasjon er uansett eit nullsumspel dere nokon vinn og andre taper.

Forbrukarar i Noreg. Det kan vere både nordmenn og utlendingar, norske og utanlandske selskap.

Då hadde prisen vorte mykje lågare om sommaren og 2-3 gonger høgare om vinteren. I tørre år måtte vi ha innført rasjonering. I 8 av åra sidan 2000 har Noreg vore netto-importør av straum. Dei fleste reservoara er relativt små. Dei eignar seg godt til regulering gjennom døgeret, men over ein heil sesong er det nedbøren som er dominerande.

Lågare pris om sommaren er fint, men får lite verknad på straumrekninga. Om sommaren brukar nordmenn veldig lite straum. Høgare prisar om vinteren er derimot svært merkbart.

Utan utlandskabalane hadde produksjonen vore mykje mindre. Under snøsmeltinga om sommaren, som for ein stor grad fell saman med fellesferien, er vassføringa høg og produksjonen mykje høgare enn det innanlandske forbruket. Då har vi eksportert straum sidan 1960-talet, og fått betalt for straum som vi elles ikkje kunne produsert. Dermed ville vi hatt fleire år med kraftmangel og netto-import, om det ikkje hadde vore for utanlandskablane.

Ei anna effekt er dårlegare flaumvern. Det er alltid veldig usikkert kor mykje nedbør som kjem om hausten. I haust var det mykje. Andre haustar har det komme lite. Sidan utlandskablane sikrar forsyninga om vinteren, kan kraftprodusentane tappe magasina langt nok ned om hausten til at dei har kapasitet til å ta imot meir nedbør enn normalt. Om vi ikkje hadde hatt utlandskablane, måtte straumprodusentane alltid vere førebudde på ein tørr haust. Når det kjem mykje nedbør, som i haust, ville då mykje fleire magasin rent over. og ført til større flaumar nedstraums. I tillegg kjem tapt produksjon og mindre kraftoverskot.

So sant det er høg nok kapasitet i utlandskablane, set no prisen i utlandet eit tak på prisen i Noreg. Det vil seie at vinterprisane no ikkje kan gå over prisen i Danmark og Sverige, trass i låg vassføring og lite vatn i magasina etter eit år med lite nedbør. Sist prisen var høgare enn no, var i 2010. (Det er berre åtte år sidan. Folk hugsar veldig dårleg når dei snakkar om høge straumprisar, for det må skje relativt ofte i eit land med so einsidig veravhengig straumforsyning som vi har i Noreg. Vi har trass alt hatt veldig flaks dei siste åra med mykje meir nedbør enn normalt.) Då var ikkje sambandet til Sverige godt nok til å halde prisen nede i Midt-Noreg. Vi fekk timeprisar på over 10 kroner/kWh og det vart snakk om rasjonering. Den høge prisen var det norske produsentar kravde. Vi kan ikkje skulde på utlendingar.

Kraftkrevjande industri treng fyrst og framst ei stabil, sikker straumforsyning. Produksjonsstans pga straumrasjonering er det aller siste dei ynskjer. Difor er det ingen fare for at vi får meir kraftkrevjande industri med færre utlandssamband. Den einaste store utbygginga av industri dei siste åra skjer på Karmøy, i kort avstand til kablane til både Tyskland og Storbritannia.

Eit alternativ er sjølvsagt å bruke milliardar på reservekraftverk, slik Statnett gjorde på Tjeldbergodden og i Nyhamna etter kraftkrisa i 2010. Dei kosta 2,1 milliardar kroner og har aldri vore tekne i bruk. Kablar er definitivt ei billigare, for ikkje å seie ei meir lønsam, investering. Då får vi kraft frå svenske og danske reservekraftverk i staden.

Forstår ikke helt det du sier. Om vi har magasinkapasitet på 87 Twh og totalt forbruk er ca 130 Twh så burde vi ha plenty kapasitet til å klare oss uten stor eksport hele høsten og kjøp om vinteren. Magasina er jo aldri fulle. Akkurat nå er de helt på normalen. Abonnerer på ukesstattestikk hos nve for å kunne binde strømprisen om magasinfylling er dårlig men nå er prisen høy selv om magasinfylling er helt OK. Noe er galt. Vi må kunne forlange at strøm ikke blir eksportert før magasinfylling er stor nok til at vi klarer oss et halvt år.

[RJohannesen]

Forstår ikke helt det du sier. Om vi har magasinkapasitet på 87 Twh og totalt forbruk er ca 130 Twh så burde vi ha plenty kapasitet til å klare oss uten stor eksport hele høsten og kjøp om vinteren. Magasina er jo aldri fulle. Akkurat nå er de helt på normalen. Abonnerer på ukesstattestikk hos nve for å kunne binde strømprisen om magasinfylling er dårlig men nå er prisen høy selv om magasinfylling er helt OK. Noe er galt. Vi må kunne forlange at strøm ikke blir eksportert før magasinfylling er stor nok til at vi klarer oss et halvt år.

 

De store magasinene ligger ofte høyt oppe i innlandet, men elva kan likevel ha mange kraftverk nedover. Elva Otra har for eksempel 11 kravtverk før den renner ut i havet. Mange av disse har gjerne små dammer som ikke har mulighet for å spare større mengder vann. Regner det mye så kan man til en viss grad holde igjen vann i de store bassengene, men de kraftverkene med små eller ingen magasin må bare produsere når det er vann, eller slippe forbi. På høsten har vi ofte ikke bare mer regn enn kraftverkene kan ta unna, men noen steder også mer en selve elvene kan ta unna. Her er det jo også viktig, som en del av samfunnsikkerheten at dammene kjøres litt ned om sommeren slik at de kan samle opp høstregn og begrense høstflommene noe.

[Mr_Spock]

Ikke rart man er forvirret - uttalelser fra NVE for eksempel - de spenner fra;

 

-vi hadde hatt mye dyrere strøm uten utenlandskablene

 

til

 

-utenlandskablene har ikke øket strømprisen med mer enn noen få øre.

 

?

 

Vi kommer også å få flere utenlandskabler - de kommer heller ikke å øke strømmen med mer enn noen få øre. Selvfølgelig vil vi også få høre at prisen ville vært mye høyere uten disse.

 

Samtidig foregår forklaringene i dag med utenlandskabler og stor eksport/import - som om vi aldri hadde gjort noe for å bedre leveringssikkerhet og utvidelser - uten disse. Vi skulle liksom bare sitte dumt å se situasjonen.

 

Og etter det jeg har fått med meg - så klarte vi å ha litt elektrisk lys i stugu i noen år før man satte i gang med utenlandskabler.....

 

Sannheten er jo at vi forbrukere har blitt fullstendig kjørt i dette opplegget. NVE kjører på for strømselskapene. Vi skulle hatt en forbruksminister som passet på våre interesser i slike saker.

[Sturle S]

Forstår ikke helt det du sier. Om vi har magasinkapasitet på 87 Twh og totalt forbruk er ca 130 Twh så burde vi ha plenty kapasitet til å klare oss uten stor eksport hele høsten og kjøp om vinteren. Magasina er jo aldri fulle.

Nettopp – magasina er aldri fulle. Spesielt ikkje i tørre år. For kraftprodusentane er vatnet meir verd når magasinfyllinga er god. Det gjev større fallhøgd, og dermed større produksjon pr liter nedbør.

 

Forbruket frå 8. oktober 2017 (8. oktober er den datoen i året median-fyllingsgrada siste 25 åra har vore høgast) og fram til 23. april 2018 (det er fornuftig å ta med heilt til snøsmeltinga startar, for tomme magasin og stengd straum frå slutten av februar til byrjinga av april er sjeldan populært) var 86 TWh. I fjor vinter var veldig mild og snøsmeltinga starta tidleg. Andre vintrar er spesielt kalde med snøsmelting som startar seint. Vi må ta høgde for alt. Det er heller ikkje uavgrensa kraftflyt gjennom Noreg, og snøsmeltinga startar òg til ulike tidspunkt i ulike delar av landet. Vi må ha marginar for det òg. Kort og godt kan vi ikkje klare oss med berre magasinert kraft gjennom seinhausten og vinteren fram til snøsmeltinga fyller magasina att om våren. Vi er avhengige av nedbør i tillegg.

 

Akkurat nå er de helt på normalen. Abonnerer på ukesstattestikk hos nve for å kunne binde strømprisen om magasinfylling er dårlig men nå er prisen høy selv om magasinfylling er helt OK. Noe er galt.

6 prosentpoeng under medianen siste 25 år. Nei, det er ikkje noko gale. Kraftprisane i Europa er høgare enn i tidlegare år, og då får Statkraft mindre konkurranse frå utlandet. Dermed skrur Statkraft opp prisen.

 

Vi må kunne forlange at strøm ikke blir eksportert før magasinfylling er stor nok til at vi klarer oss et halvt år.

Det er eit umogeleg krav. Vi kan ikkje spå veret eit halvt år fram ti tid, og kan difor ikkje vite noko sikkert om forbruk eller produksjon det neste halve året. Det er òg eit idiotisk krav, fordi vi då må sleppe flaumvatn i Glomma utanom turbinane i mai, juni og juli, berre fordi det framleis er lite vatn i magasina høgt til fjells.

[Trestein]

Nettopp – magasina er aldri fulle. Spesielt ikkje i tørre år. For kraftprodusentane er vatnet meir verd når magasinfyllinga er god. Det gjev større fallhøgd, og dermed større produksjon pr liter nedbør.

Forbruket frå 8. oktober 2017 (8. oktober er den datoen i året median-fyllingsgrada siste 25 åra har vore høgast) og fram til 23. april 2018 (det er fornuftig å ta med heilt til snøsmeltinga startar, for tomme magasin og stengd straum frå slutten av februar til byrjinga av april er sjeldan populært) var 86 TWh. I fjor vinter var veldig mild og snøsmeltinga starta tidleg. Andre vintrar er spesielt kalde med snøsmelting som startar seint. Vi må ta høgde for alt. Det er heller ikkje uavgrensa kraftflyt gjennom Noreg, og snøsmeltinga startar òg til ulike tidspunkt i ulike delar av landet. Vi må ha marginar for det òg. Kort og godt kan vi ikkje klare oss med berre magasinert kraft gjennom seinhausten og vinteren fram til snøsmeltinga fyller magasina att om våren. Vi er avhengige av nedbør i tillegg.

6 prosentpoeng under medianen siste 25 år. Nei, det er ikkje noko gale. Kraftprisane i Europa er høgare enn i tidlegare år, og då får Statkraft mindre konkurranse frå utlandet. Dermed skrur Statkraft opp prisen.

Det er eit umogeleg krav. Vi kan ikkje spå veret eit halvt år fram ti tid, og kan difor ikkje vite noko sikkert om forbruk eller produksjon det neste halve året. Det er òg eit idiotisk krav, fordi vi då må sleppe flaumvatn i Glomma utanom turbinane i mai, juni og juli, berre fordi det framleis er lite vatn i magasina høgt til fjells.

Poenget er at magasin fyllings politikk må rettes mot forsyningssikkerhet og ikke profitt. Anleggene er nedbetalt for årevis siden. At Statkraft gambler på været, selger strøm, og vi kunder må betale dyrt når spekulasjonen eller været svikter er umoralsk.

 

Da burde profitten blitt brukt til å dekke tapet i stedet for oss kunder.

 

BKK har ca 100 000 husstander og en milliard i overskudd. Det betyr at ca halvparten av omsetningen er ren profitt.