bshagen Skrevet 12. mars 2018 Rapporter Del Skrevet 12. mars 2018 (endret) Endret 13. mars 2018 av bshagen Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 12. mars 2018 Rapporter Del Skrevet 12. mars 2018 Det gode med dette er at vi i over 50år har pustet inn denne mikroplasten. Kanskje vi er blitt imun? Lenke til kommentar
Arild Mosteid Skrevet 12. mars 2018 Rapporter Del Skrevet 12. mars 2018 Statens Vegvesen mener den beste løsningen er å kjøre mindre. Ingen leverandør av noe som helst har en mer negativ holdning til sine kunder og produktet de skal levere enn Statens Vegvesen. Jeg mistenker at de ikke engang vet hva eget produkt er. Det har store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Produktet er kort reisetid på en sikker og miljøvennlig måte. Når sikkerheten ikke er god nok mener Statens Vegvesen at et godt tiltak er å øke reisetiden. Da trekker man tilbake produktet i stedet for å forbedre det. Det finnes alltid en løsning på uønskede utslipp. Håper det fokuseres på det fremfor å kjempe mot den viktigste transportformen vi har. Effektiv transport er grunnlaget for velferdssamfunnet. 6 Lenke til kommentar
keramikklampe Skrevet 13. mars 2018 Rapporter Del Skrevet 13. mars 2018 Og mens dere er innpå dette, hvorfor ikke kombinere artikkelen med denne: https://www.tu.no/artikler/regjeringen-vil-innfore-tesla-avgift/409313 ? Så kan dere si at siden tyngre biler sliter mer dekk, må vi innføre Tesla avgift. Og vi må også innføre Tesla avgift*2 fordi flere hestekrefter og spesielt "instant-torque" = mer slitasje på dekk. Hvis vi skal ha en avgift på mikroplast/gummi fra dekk så burde det være en avgift på nettopp det og ikke indirekte ting som motoreffekt, tyngde etc. Dvs. en mikroplast/gummi-pant på dekkene man kjøper. F.eks 100 kr/kg. Så får man tilbake pant på den dekkvekta man leverer tilbake etter bruk. Taper dekkene 1 kg så får man 100 kr mindre tilbake. For å unngå EØS-stridig markedsvridning bør det samme gjelde alle typer plast og gummi til alle bruksområder. Alt fra gummistrikk til emballasje og lego. Poenget mitt er ikke at dette er noe godt forslag, men at ting må gjøres riktig hvis det først skal gjøres. Alternativet er å droppe hele den dustete avgiftskåtheten og innse at man ikke kan ha et så massivt og millimeterpresist avgiftsregime som noen politikere ønsker. Pant ja, føler ofte at pant er løsningen på alle verdens problemer. Hoved grunnen er at det snakker ett språk alle forstår. Penger. Ser bare hvor effektivt effekten av flaske pant er og hvor liten plage det er for forbrukere. Hva er egentlig ulempen med pant ordning? Hvorfor finnes det ikke pant på alle forbruks varer og produkter? Angående piggfri-avgift og Tesla-avgift, var eksemplene mer det for å trekke likheter med hvordan det er idag. Hvordan en må betale samme piggdekk avgift selv om man bruker bilen lite, eller mye, kjører langt til jobb eller kort. Samme med hestekrefter avgift på bensin og diesel biler, uavhengig av bruk må du betale full pupp. Eller bompenger, må betale for passeringer og ikke km eller vei. Ender opp med å miste litt tillitt til systemet når fokuset virker å være å få inn mest mulig penger, enn å gjøre det riktig og med mål. Lenke til kommentar
Anders Vikøren Skrevet 13. mars 2018 Rapporter Del Skrevet 13. mars 2018 Det enkleste tiltaket er no å la vere å kverne opp gamle bildekk til granulat for å ha det utover kunstgrasbaner. Hvis en ikkje klare å sparke fotball på grasbaner kunne dei no begynde med noke anna? Tja. I England lurer dei på kvifor ungar som brukar kunstgrasbaner har meir kreft. 1 Lenke til kommentar
Anders Vikøren Skrevet 13. mars 2018 Rapporter Del Skrevet 13. mars 2018 Det er mulig å produsera dekk med naturgummi, men dei vil truleg kosta 3-4 ganger meir. Vil vi betala for å unngå ureining? Vegvesenet har ein jobb å gjera sjølv: Vegutforming og fartsgrenser kan godt optimaliserast for å unngå dekkslitasje v. oppbremsing, akselerasjon og svingar. På Voss med 4 nye rundkøyringar på ein kilometer, går det i alle fall kr 5 meir i bensin enn ved rett veg sjølv ved forsiktig køyring. Vegvesenet likar òg svingar for å tilpassa vegen til landskapet slik at dei kan få "Vakre vegars pris" (som dei sjølv deler ut). Og kvifor er fotoboksar og nedsatte fartsgrensen ofte plassert nederst i ein bakke slik at ein ikkje får utnytta kinetisk energi til å komma seg oppatt på andre sida? 1 Lenke til kommentar
55GE57GD Skrevet 13. mars 2018 Rapporter Del Skrevet 13. mars 2018 Noe må jo man komme opp med for å angripe privatbilismen om man ikke lenger kan bruke utslippshysteriet. Ja, det er naturligvis hysteri når noen tillater seg å antyde at biltrafikken forurenser. Pål Jensen 1 Lenke til kommentar
Bernt2 Skrevet 13. mars 2018 Rapporter Del Skrevet 13. mars 2018 Miljøgifter binder seg til mikroplast og kjem inn i næringskjeda. Dette er et problem for topp-predatora som sel, kval og deg. Det blir fraråda å bruke kveite på over 100 kilo til menneskemat pga for mykje miljøgift i kjøtet.Har du noen kilde på at det er en direkte sammenheng der?At det er høye verdier i fisker har vi visst lenge, men trodde man foreløpig kun vet at gifter knytter seg til mikroplast, men ikke hvor mye av dette som går over i fisken? Ref sitate over, går mesteparten av mikroplasten ut igjen fra fisken. (EDIT: Hvor mye som går over i fisken, og hvor mye dette utgir, trodde jeg foreløpig var ukjent: https://forskning.no/2017/09/plastforurensning-hva-er-egentlig-greia/produsert-og-finansiert-av/norsk-institutt-for-vannforskning ) Det er vel IG Farben sin skyld? De slapp også unna en kjempebot og milliardgjeld, som kunne slått firmaet konkurs, etter at det ble avdekket innblanding av miljøgifter ,som de fikk betalt for å ta i mot, i skipsmaling og bunnstoff, som ble liggende i alle havner, verden over. Microplast får vi også, når gamle plastflasker blir til, bla fleecegensere, som slipper ut mye, når de slites og vaskes. Summen av alt blir ganske stor. 2 Lenke til kommentar
Halvor Sølvberg- the MOV Skrevet 13. mars 2018 Rapporter Del Skrevet 13. mars 2018 (endret) Det man kan gjøre med utslitte dekk er å ta dei med på hytta og fyre i peisen med dei, husk høg temperatur max trekk."Resirkuleringsfirma" alle med VIP-losje på fotballkamper er ikke til å stole på. Nu til dags snakkes det så meget om resirkulering, selv karbonfiber er blitt eit problem som det ikke er. Putt det inn i en gruvegang, det lagrer CO2. Nei så fan, vi resirkulerer å bruker mer diesel og kol på det enn fanskapen inneheld. Berekraftig, ja for hvem. Hipsterne drikk vatn på flaske, det er dyrere enn ØL og inneheld ikke 1/1000 av verken ernering eller moro. Noen lær hele vegen til banken, og varetransporten dobles. Så lei eg er å høyre om nullutslipp biler, er jo for fan mer seiglivet myte en All..., for noe dritt. Av alle, hvorfor er det prester som er kolobratører med mafia og ber om almisser som gjør mest for å øydelegge moder Jord. Endret 13. mars 2018 av Halvor Sølvberg- the MOV Lenke til kommentar
Sturla Ness Skrevet 13. mars 2018 Rapporter Del Skrevet 13. mars 2018 Flere og flere veier i Norge blir satt til vinterdriftsklasse A – DkA og B – DkB som igjen fører til mye mer dekkslitasje. Veiene som har disse vinterdriftsklassene har stor trafikk og står for det største utslipp av mikroplast. Vinterdekk er mykere og slites mere enn sommerdekk når det kjøres på bar vegbane slik at hadde flere veier fått lavere vinterdriftsklasse, ville vi ha hatt mer trafikk på snø og is og utslipp av mikroplast ville blitt redusert. Lenke til kommentar
Kahuna Skrevet 13. mars 2018 Rapporter Del Skrevet 13. mars 2018 Det enkleste tiltaket er no å la vere å kverne opp gamle bildekk til granulat for å ha det utover kunstgrasbaner. Hvis en ikkje klare å sparke fotball på grasbaner kunne dei no begynde med noke anna?Det er ikke helt ferdigforsket ennå men det antydes at granulat fra kunstgrassbaner er den nest største kilden til mikroplast. Ca en tredel av bidraget fra bildekk.. http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2016/April/Kunstgressbaner-mulig-stor-kilde-til-mikroplast/ Jeg ser for øvrig at det ligger 'tonnevis' med granulat i snøhaugene ved siden av min lokale kunstgressbane og har selv vært med på å spa opp desimetertykke lag med granulat fra der snøen har smeltet. Enda en digresjon, en kamerat nevnte på en bekjent som brøyter for en annen av klubbene i distriktet og han har en brøyteteknikk som stort sett lar plasten ligge. I alle fall kjøper de inn vesentlig mindre granulat enn klubben vår.. Så kanskje problemet er så 'enkelt' som at brøytemannskapene trenger spesialopplæring? 2 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 13. mars 2018 Rapporter Del Skrevet 13. mars 2018 Det er mulig å produsera dekk med naturgummi, men dei vil truleg kosta 3-4 ganger meir. Vil vi betala for å unngå ureining? Vil naturgummi gi mindre mikroplast? Eller bare en annen type mikroplast og kanskje til og med mer av det? Har verdens naturgummiplantasjer kapasitet til å produsere dekk til verdens biler? Hva ville de økoligiske konsekvensene blitt av en massiv oppskalering av naturgummiproduksjonen i verden? Jeg spør ikke for å få konkrete svar, bare for skape noen tanker om at alternativer som regel bare har et annet sett med ulemper. 2 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 13. mars 2018 Rapporter Del Skrevet 13. mars 2018 Av min egen begrenset personlig erfaring slites også piggfrie vinterdekk mer enn piggdekk.. får vi snart "piggfri-avgift" også mon tro.. Det virker som avgiftsregimet prøver å ta oss fra alle kanter: Piggdekk: Høy asfaltslitasjeavgift, lav mikroplastavgift Piggfritt: Lav asfaltslitasjeavgift, høy mikroplastavgift Lenke til kommentar
ITtraktor Skrevet 14. mars 2018 Rapporter Del Skrevet 14. mars 2018 (endret) "Økokjøring er et annet tiltak som kan hjelpe på. Kjører du jevnere, med mindre start og stopp, vil også dekkene og asfalten få mindre slitasje. Her kan selvkjørende biler etter hvert være et godt supplement, ettersom de trolig vil kjøre jevnere enn det mennesker klarer."Morsomt at Statens vegvesen skulle nevne akkurat dette med jevn kjøring, hvor de egenhendig er den desidert største kilden til dårlig flyt og ujevn kjøring. Jeg tenker selvfølgelig på alle rundkjøringene på hovedveiene våre som i stedet skulle vært bygd som planskilte kryss. Men det koster jo staten penger, så da er jo ikke det noen mulighet for å redde miljøet. Endret 14. mars 2018 av ITtraktor 2 Lenke til kommentar
Ompa Kaiiizer Skrevet 16. mars 2018 Rapporter Del Skrevet 16. mars 2018 Halleluja, Rimi-posene er reddet. Rimi?! De ble vel nedlagt i 2015, så tror ikke at posene lever videre uten butikkene. Lenke til kommentar
Gjest Slettet-376f9 Skrevet 16. mars 2018 Rapporter Del Skrevet 16. mars 2018 (endret) Du har faenmeg rett. Jeg trodde de fortsatt fantes, jeg... Å gå i butikker er et nødvendig onde for gifte menn. Endret 16. mars 2018 av Slettet-376f9 Lenke til kommentar
RW4QOTOL Skrevet 17. mars 2018 Rapporter Del Skrevet 17. mars 2018 Hva med sko slitasje, har man noen konkrete tall for det? 1 Lenke til kommentar
Gjest Slettet-376f9 Skrevet 17. mars 2018 Rapporter Del Skrevet 17. mars 2018 Eller sykkeldekk? Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 17. mars 2018 Rapporter Del Skrevet 17. mars 2018 Noe må jo man komme opp med for å angripe privatbilismen om man ikke lenger kan bruke utslippshysteriet. Bildekk er verre enn CO2, etter min mening. Det finnes fisk som overlever i 5 grader varmere vann, men det er ingen fisk som har godt av å spise bildekk. Og vi har heller ikke godt av å spise fisk som har spist bildekk. Et smart tiltak hadde vært å slutte med å male opp bildekkene, og så pøse granulatet ut i naturen med vilje (s.k. kunstgressbaner). 2 Lenke til kommentar
WTEKNIKK2 Skrevet 25. mars 2018 Rapporter Del Skrevet 25. mars 2018 Har man ingen kontakt med andre fagfolk eller ? omtrent 100% av all gummi som slites av bildekk, blir "spist opp" av mikro organismer. Det er nok rimelig stor sannsynlighet, for at veldig lite faktisk havner i havet. Det som havner i havet, vil også bli spist opp, av andre mikro organismer. Gummi, og da spesielt "natur gummi", som fortsatt blir brukt i en del bildekk (som en del av gummi oppskriften), er jo en "naturlig råvare". Det brytes ned organisk. Det samme gjelder en del prosess oljer, myknere og andre additiver som blir brukt. Et bildekk, kan jo også bestå av syntetisk gummi, det brytes ikke så lett ned. Kanskje en tenker på dette. Kanskje en også tenker på enkelte "faste" stoffer, som karbon støv, titandioksid, og andre fyll stoffer. Dette er "faste" stoffer, som ikke brytes ned, men de er da heller ikke noe mikroplast. Så NEI ! Det største enkelt utslippet av mikro plast her i landet, er og blir "silikone" partikler, knyttet til såper, shampoo, kosmetikk og annen "skjønnhets pleie". så, skal en følge oppfordringen i artikkelen her; slutt med den slags, altså.... eh, eller man kan bli litt mer kritisk til hva en kjøper inn kanskje ? I Norge, så brukes en del vinterdekk. Dette er dekk, som er tilsatt mer myk gummi. Gummi som ofte kan brytes lettere ned. En del bildekk, er også tilsatt bio-nedbrytbare komponenter. Slik at bildekket skal kunne brytes noe raskere ned i naturen. Hvor raskt gummi støv brytes ned, er avhengig av hvilke bakterier man har, temperatur og en del andre forhold. Så, her vil jeg påstå, at man kommer med direkte Feil informasjon. Det er rimelig ufint, av noen man burde forvente litt mer av. Plast, er IKKE gummi. Gummi, er og blir gummi. Så det at man blander inn gummi med plast i denne sammenhengen, er som å blande sammen Aluminum i en debatt om stål kvaliteter. Makan til kunnskaps løshet ! Mikroplast, kommer av plast. En kunne kanskje ha snakket om "mikro gummi", men det er kanskje ikke så "kult" ? En definisjon av mikroplast følger; https://oceanservice.noaa.gov/facts/microplastics.html 2 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå