Jump to content

WTEKNIKK2

Medlemmer
  • Content Count

    216
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

109 :)

Recent Profile Visitors

957 profile views
  1. Hyundai har en garanti for sine Hydrogen biler ned til 30 kuldegrader. Tesla, har ned til 25 kuldegrader, sist jeg sjekket. Både Toyota og Mercedes har testet sine Hydrogen biler langt under 30 kuldegrader. (Usikker på garanti der ). Men, er det forskjell på 1 el-bil og 1 Hydrogen bil ved lave temperaturer ? https://batteryuniversity.com/learn/article/discharging_at_high_and_low_temperatures Ta en titt på lenken. Her ser du, noe av utfordringene med "batteri bil" og temperaturer. Som du ser av grafen i lenken. (grønn strek +10 grader og mørk blå, 20 kulde grader ), så er det en del forskjell. Ulike bil produsenter, har sin triks, slik at de klarer seg rimelig greit ned til 20-25 kulde grader. Ja, noen, slik som Tesla, kan klare seg ved en god del lavere temperaturer. Om de bare starter med fullt batteri og ikke for kald bil ved start. (Har hørt om de som kjører fint omkring med 40 kuldegrader ). Men, du merker det, når temperaturen på batteriet faller nedover. - https://www.hyundai.news/eu/model-news/winter-test-electrified-vehicles-in-laplands-extreme-cold-conditions/ Som du ser av lenken, 35 kuldegrader går fint for en Hyundai Hydrogen bil. Når den først får start og blir "varm" i sin brensels celle, ja da kan den klare seg greit ved lave temperaturer. Forskjellen mellom Hydrogen bilen og "batteri bilen" er at 1 kg Hydrogen har omtrent samme "energi" innhold ved +30 grader og -30 grader. (kuldegrader). Et batteri som er ladet ved 20 grader, har ikke samme tilgjengelige energi mengde, om du så endrer temperaturen i området +30 grader til -30 grader. (Batteri temperatur ). Som du ser av lenken, så faller energi mengden omtrent 50% fra 27 grader til 18 kuldegrader. (Igjen temperatur på batteriet ). For de som vil lære litt mer om sine "batterier" og optimal lading og slik, ja så finner du mange fine tips på øverste lenke her. Så, da antar jeg at du ser, at Hydrogen bilen blir mindre påvirket av lave kulde grader enn 1 ren batteri bil. Selv om Hydrogen bilen, også vil få noe redusert rekkevidde, så er en ikke i nærheten av det du kan se med 1 batteri bil. Dette er elektro-kjemi, og kan forklares greit for hver enkel type batteri. PS: Ingen regel uten unntak. En del bil merker har sine egne "triks", og en kan også ha ulike typer batteri i bilen, slik at en kan redusere utfordringene noe. Ulike løsninger fra bil til bil. OG, slik jeg ser det. Så er el-biler og Hydrogen biler ulike løsninger som fyller hver sine behov. Det er god plass til begge typer teknologi.
  2. Ja, der svarer du vel på det jeg spør om. Du har omtrent 80% rekkevidde igjen, etter 7,5 år. (Tror Nissan selv pekte på +11 år levetid for en tid tilbake ) I dag, sier de fleste at du har minst 80% av rekkevidden igjen etter 8 år. Mange sier, mellom 8 og 10 år. Og, det er ulike mål. Noen snakker om +160.000 km andre +320.000 km før en har mindre enn 80% av batteri kapasitet igjen. (Som 1 mål ) Dette er vel bra ? Joda, det er 1 positiv utvikling, og jeg antar at den vil fortsette i en positiv utvikling de neste 10 åra. Skal en så sammenligne med en bensin eller diesel bil. La oss si en av god kvalitet, og som blir tatt vare på. Ja, så snakker en om 28 år, før bilen blir vraket. Er de "beste" el-bilene der i dag ? Vel, jeg tror ikke det. Derfor bør en også forsøke å innse, at el-biler har 1 vei å gå fortsatt. Før de er omtrent likestilt bensin/diesel biler når det kommer til levetid. (Jeg er rimelig sikker på, at de kommer dit, men de er ikke der i dag ). https://www.engadget.com/2018/12/11/rivian-building-longest-lasting-batteries-ev/?guccounter=1&guce_referrer=aHR0cHM6Ly93d3cuZ29vZ2xlLm5vLw&guce_referrer_sig=AQAAAG_YEmDS0mk6wnGO_fWERevSKvesUZadVrTsCydT7BTrstI3fvRocy3RzrluC69yRQoGhuXfVumZI13QZ6XezfWP61XNv62fLfwzwlEJkhz4OZ5E77_DEbCMLZoFH4qMFvTAjVcvR1MBhv65_jihBG4N-fT9HB9WBHeKXQ_vorZD Ovenfor, ser du en el-bil som nok vil ligge i blant de bedre de neste årene. Mål de snakker om, er +2000 lade sykluser. (helt utladet-oppladet ), før en har 80% rekkevidde. (Og større energi tetthet i batteri ) Så kan du jo regne litt på egen bil, hvor mange km det blir. På lang sikt, snakker en om 4000 eller 5000 lade sykluser. Til sammenligning, så snakker noen som holder på med brensels celler om mer enn 20.000 sykluser. Det er Hydrogen, men ligger da noen år inn i fremtiden før de kommer på markedet. - Jeg tror, at å "motivere" til lenger levetid. Altså opp mot minst det samme som bedre bensin biler har i dag. (Omkring +19 år ) Bør være et mål. Så kan en jo på sikt, diskutere om en skal redusere avgift eller noe, for el-biler med +20 år gjennomsnitts levetid, eller ei. At det skal være mulig, ja det har jeg nå tro på. Kostnad, er nå en annen sak. (Men, batterier har hatt bedre levetid, enn hva mange trodde i sin tid, så er det nevnt ) - PS: Bilen i lenken, så snakkes det om 65.000-66.0000 us dollar, inkl. amerikansk moms, for den utgaven med "minst" batteri. Sammenlign med en Range Rover, eller noe, så er ikke prisen så dårlig egentlig. Siden vi snakker om en "ekte" 4x4 bil.
  3. Hvis vi skal anta, at forhandlingene fra møtene man hadde på island i 1985 ble fulgt opp. Ja, INF-avtalen og alt det der. Vel, da har man jo både trukket inn og redusert antall A-våpen rimelig mye siden den gangen. Så, da er det neppe så sikkert at det ligger å slenger noen A-våpen her og der i vår del av verden skal du se. (Ja, rent bortsett fra de Russerne har like over grensa da ). NATO har vel noen få steder i Europa hvor den slags ligger lagret. Frankrike gikk jo nylig ut, og tilbydde mindre land i Europa. Som ikke hadde A-våpen, at de kunne gjøre en avtale med Frankrike. Så ville de stå under Atom paraplyen deres. Så, skal en ta det som ble sagt på alvor. Ja, da må jo det nesten bety, at en rekke land i Europa IKKE har noen atomvåpen pr. i dag. Er jo bra. Da vet man at avtalene ble fulgt opp i sin tid, men ikke så bra heller. For, da er det jo noen som står rimelig uten noe Forsvar i dag. England har, Frankrike har, noen få NATO land i Europa har, alle andre har da mye mulig ikke. I Norge, har en vel ikke snakket så mye om slikt, etter at mobiliserings forsvaret og invasjons forsvaret ble lagt ned. (Var jo ikke behov, tenkte man vel ). Så, er vi blant de små landene Frankrike tenkte på tror du ? (Ja, de som står der uten noe A-våpen, eller under noen A-våpen paraply) - Dette ble nok diskutert litt på NATO møtet i fjor, vil jeg tro. Da valgte NATO å ikke sette ut A-våpen. Lurer litt på hvor lenge de vil vente med slikt.
  4. Det har du nok rett i. Jeg tenkte vel på 1 annet sted, der en hadde støpt et dekke, så fjellet lå ikke bart i dagen. Men, 1 slik panser vogn, som du ser på bildet. Ja, skal du ha en ny, så må du ut med omtrent 9 millioner us dollar. Så, 9x5, joda, du kan sikkert gjøre litt for en sånn sum. Kanskje kunne en hatt 1 sone i en del av fjell hallen også. I USA, hvor mange samler på sjelden biler. Som så langtids lagres. Ja, så har de et "plast telt", som dekker bilen. Den suges så luft ut, og så fylles det på med Nitrogen. Plast duken er "potte tett", med tanke på oxygen og vann damp. Dermed kan en langtidslagre biler, uten å tenke på rust og slikt. Så, det finnes nok kost effektive løsninger, om en vil lete litt rundt og se på hva som finnes. Men, hva som er 1 akseptabelt og praktisk god løsning. Nei si det, da må en vel kjenne litt til behovet. Det er vel kanskje ikke helt offentlig.
  5. Ja, jeg antok, at man hadde støpt over selve "rå fjellet". Men, det har man kanskje ikke gjort. Andre haller, som skal tåle litt, så har en valgt å støpe. Gjør en det, så kan man ha en membran, som gjør det mulig å tørke ut lufta. Er det snakk om rå fjell, ja da er det vel neppe noe alternativ. Det jeg hadde i tankene, var et sted der en hadde støpt et dekke. Så, da ligger ikke fjellet bart. Men, noen slike kjøretøy, slik som enkelte panser vogner på bildet. Ja, de koster altså omtrent 9 millioner us dollar pr. stk. Hvis alternativet til å bytte ut 5-6 slike, er å sikre hallen noe mer. Ja, 6x 9 millioner us dollar blir nå fort litt penger. (selv om de fleste kjøre tøy sikkert koster langt mindre ).
  6. Må skiftes etter 15 år ? Ja, og hvor lenge lever så batteriene til diverse el-biler i dag ? Når har de mindre enn 80% lagringskapasitet, som er etter hvor mange år ? Snakker vi om 7 år, 9 år ? eller hva ? Har du samme rekkevidde på en batteri bil ved 27 kulde grader, som ved 27 varme grader ? En bil, som, som kanskje ikke er 1 person bil men en tjeneste bil, eller nytte kjøretøy, skal kanskje kunne kjøre et gitt strekk. Enten det er august og varmt, eller Januar og kaldt. Hydrogen gir deg forutsigbarhet, du kommer like langt, og du har mindre stans, enn om du sammenligner med batteri. Men, selvsagt er det fordeler og ulemper med begge typer teknologi. Slik er det jo, med all teknologi. Men, en bør vokte seg fra å tro, at Hydrogen biler er ferdig utviklet pr. i dag. For, det er de ikke. Det er nok enda noen år frem, ellers så ville nok Mercedes, BMW og flere andre levert et større antall Hydrogen biler til markedet alt i år. Jeg tipper en gang etter 2025, men jeg kan selvsagt ta feil på det punktet. Når det gjelder brensels cellen. Eldre teknologi, bruker kun platina. Nyere teknologi har erstattet platina, og du har slike ting som nano-platina, platina-grafen og mer til. Nylig hadde en testet et slikt system, med 20.000 sykluser. Det er nok få batteri løsninger, som kan klare +5000 utladninger og så full oppladning etterpå. Og fortsatt ha +80% lagrings kapasitet. Så, vent noen år, så vil en nok se at mange gode løsninger dukker opp.
  7. Hvilken "energimengde" er du tenker på ? FOR, Det er komplett utenkelig, at man planlegger å fremstille Hydrogen med elektrolyse metoder anno 1812. Ikke kommer man til å satse på elektrolysemetoder anno 1970 heller. (alkalisk vann+ noe mer). Nei, en kommer enten til å hente ut hydrogen fra naturgass/kull/olje raffinering, eller; En vil ta i bruk høy-temperatur elektrolyse metoder. Noen av dem, kan konvertere vanndamp til hydrogen+ Oxygen med en termisk effektivitet på +90%. (Forsøk i EU regi for noen få år siden ). Større enheter, så snakker en om +80% som realistisk i fremtiden. Fremtiden er noe mellom 5 og 10'ish år frem. - Så, med slike utgangspunkt, så er en brensels celle bil som Hyundai sin siste versjon noe mellom 52 og 55% termisk effektiv. Eller omtrent dobbelt så bra og vel så det som en diesel bil. Løftes termisk effektivitet på brensels celler til Hydrogen biler opp fra 60% til +70% ved neste generasjon. (som en snakker om, er målet på lang sikt ). Ja, da vil skillet mellom Hydrogen biler og batteri biler ikke være så stort som mange later til å tro. Batteri biler i bruk, har i noen tilfeller hatt en tilsvarende termisk effektivitet i området 60% til +80%. Forskjellen i det praktiske liv, er altså ikke så stor som mange later til å tro. Men, Det er på levetids syklus du bør kikke. CO2 og miljø fotavtrykk for 1 batteri bil med større lithium batteri, sammenlignet med en Hydrogen bil. Ja, hvem vinner, om du antar 480.000 km levetid på begge bilene ? Jo, Hydrogen bilene vinner sole klart. Med dagens batteri teknologi. (Nå er det ny teknologi på trappene, slik som grafen batteri teknologi. Det vil endre bildet, vi får se. De første typene er på markedet, men koster skjorta ) OG, når kommer volum produksjon av Hydrogen biler ? Jo, etter 2025, sier flere bil produsenter. Men, i Sveits la man nylig inn en ordre på 1600 Hydrogen laste biler. De første 50, skal vel leveres om ikke så lenge. Andre, slik som MAN, Mercedes, NIKOLA med flere, har også planer for Hydrogen kjøretøy i større antall her i Europa. Så, dette kommer. Spørsmålet er om Norge, med Venstre, vil være med eller ei.
  8. Russerne, har avtaler med oss (NATO ). Slik at de har nok inspisert disse anleggene flere ganger. Dette var en del av INF-avtalen, som nå ikke eksisterer lenger. Så, da kan en lure på om det er slutt med inspeksjoner også. Men, du har et poeng. For det er da mange andre nasjoner rundt om i verden. Som enten har, eller vil få en mulighet de neste 15-20 årene til å nå en slik lokasjon med egne missiler. Det er vel også slik, at det er noe som heter "terrorister". Eller sivile som en gjerne sier. Slike grupper, eller enkelt personer, kan jo også ha en interesse av å finne på noe "tull". - Av det jeg kan huske, så var det vel ikke lov å offentliggjøre slik informasjon som dette. (Men, det er mange år siden i dag )
  9. Det er litt merkelig. Men, man har sikkert vurdert den type tiltak. (Vil jeg anta ) For, man kunne kjørt kontrollert atmosfære inne i hver enkel hall. Da måtte man hatt avfukter på luft inn. Og en måtte hatt mulighet til å kjøre oxygen nivået ned til kanskje under 5%. (Resten Nitrogen ). OG, med luft fuktighet under 10%. Dette ville jo fungert som en grei tyveri sikring også. Alle som hadde tatt turen inn, ville jo segnet om etter ikke for mange meter uten oxygen-maske. Skulle en ha behov for å gå inn, ja da hadde man hatt behov for egen oxygen tilførsel. Slike små hendige løsninger finnes det i dag. De fantes kanskje ikke i 1990. Og, skulle en ha behov for å få ut mye av utstyret raskt, ja da kunne en hatt oxygen tanker liggende, slik at oxygen nivået raskt kunne blitt hevet til +18%. Dette ville gitt redusert utfordringer med rust, og fukt i hallene. (Er dyre løsninger som finnes ) En kunne også sørget for å få ABC-løsning på lufta, (har en vel antar jeg ). Dette ville nok kostet mindre, enn hva det koster å fikse 1 håndfull av slike kjøretøy med omfattende rust skader. Så, kanskje man burde lagt 1 ny hall (-er). Som en kunne bygd ferdig med slik løsning like ved 1 av de hallene man har. Så kunne en oppgradert 1 og 1 fjell hall i etterkant. En kunne jo også oppgradert "sikkerheten" på mange vis, teknologien har jo utviklet seg en smule siden 1980-tallet. Det kan ha skapt behov for "nye" fjell haller. Gitt at de faktisk skal kunne fungere som tiltenkt ved en gitt situasjon. Så, i et slikt lys, så er det mye mulig, så absolutt behov for nye fjell haller. som ligger dypere i et fjell, som har skjulte inn/ut-ganger, og mye mer. Dette vil kanskje ta en 15-20 år, men alternativet ? Om ikke annet, så kunne en tatt erfaringer fra slikt arbeid, og brukt det videre om en skal bygge nye korn-lager i fjell. Et eller flere steder her i landet, en eller annen gang i fremtiden. (Vi bør få oss nye korn lager ) OG en vil kanskje klare å ta vare på verdifull kompetanse, når det gjelder å lage slike fjell haller. Budsjett ? Ja, si det, kanskje burde man hatt 1 eget budsjett for beredskaps løsninger. Som ikke ligger under Forsvarsbudsjettet. Siden man kan snakke om både sivile og militære beredskaps løsninger her. PS: Løsninger som nevnes, er brukt noen få steder.
  10. Er vel 1 rimelig uansvarlig sammenligning. HVIS, en skulle tatt penger fra 1 annet budsjett. Ja, hva slags budsjett skulle så det være ? HVA, er det staten strengt tatt IKKE må holde på med, for å sørge for sine innbyggere, samt sørge for at Nasjonen Norge overlever som en selvstendig nasjon de neste 100 år ? - Jo, da burde en vel tatt en titt på budsjettene til UD, Bistandsbudsjettet, FN, og en lang rekke andre budsjetter som går på aktiviteter staten sysles med utenfor Norges grenser. FOR, gitt at Norge en dag havner i trøbbel med 1 eller flere andre nasjoner. Ja, da er det vel gjerne fordi man krangler om et eller annet utenfor Norges grenser. Så, skulle du ønske å redusere "behovet" for å ha et forsvar samt også ha penger til skole mat. Ja, da burde du vel heller se på listen over aktivitet staten sysler med utenfor Norge ? - Hva med penger som går direkte til diverse diktatorer ? Hva med penger som brukes til president fly i andre land ? Hva med penger som brukes for å finansiere gigantiske motor vei prosjekter i andre land ? Listen er svært lang. Hvis du leter litt, ja så finner du kanskje noe som passer. Og ja, Norske skoler er ikke lagt til rette, med tanke på servering av varm mat. Så, da må faktisk svært mange skoler bygges om, skulle du ønske å gi skole barn skikkelig kost. (ikke bare 1 eple liksom )
  11. https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_scientists_who_disagree_with_the_scientific_consensus_on_global_warming Beklager, men tenk deg nå litt om. En "wikpedia side" er nå ikke så alt for sannferdig. Joda, wiki er et kjekt verktøy, og det aller meste som står der er "sant". Men, det er nå IKKE en vitenskaplig side, eller et sted hvor en publiserer vitenskapelige resultater. Ser du ovenfor, så tryllet jeg frem en lang liste med vitenskapsmenn og kvinner som ikke er helt enig med den lenken din. Vil du påstå at samtlige av dem tar feil, ? Og i så fall, på hvilket grunnlag ? Det er ikke noen hvem som helst på listen. Du finner han som utviklet teorien omkring Ozon laget, og fant løsningen på hvordan dette kunne løses. Hans teorier er brukt, og i dag er det vel ingen som snakker om hullet i Ozon laget lenger. Hvorfor ? Jo, fordi man løste en slik utfordring. Det er mange flere på listen, som har tilsvarende "tung" erfaring, og kunnskap. Bl.a. han som utviklet grunn data omkring CO2 og hvordan CO2 blokkere utstråling av varme fra jorden. En bør vel kunne si, at han forstår dette muligens litt bedre, enn hva mange andre gjør. Han har bla. bevist vitenskapelig, at måten FN's klima panel regner med CO2, og blokkering av varme, er feil med en rimelig stor faktor. Noe man har innrømmet fra FN's klima panel. MEN, en har da fortsatt, fra klima politisk hold, ikke tatt en slik innrømmelse til følge. Hvorfor ? Slik kan en fortsette. Som du ser, det er ikke noe voldsom faglig diskusjon omkring dette med "grunn modellen" for global oppvarming. MEN, Det er en debatt om detaljene, og en har innrømmet at det er IKKE så alt for "gæærnt" som en trodde tilbake på -90 tallet. (Er vel bare Hanson og hans tilhengere som tror det ) Ergo, det er mer enn nok "tid" for oss som bor her på kloden, til å gjøre noe for å begrense utslipp. Det er OGSÅ, vist, at et varmere klima er MER gunstig mange steder på jorden, enn et kaldere klima. Det er derfor ingen som helst grunn, til å forsøke å reversere noe som helst, slik enkelte tar til orde for. De som gjør det, er ikke klar over de utfordringene vi hadde så sent som på 1960 tallet ! Utslippene "totalt", og da snakker vi ALT av kjemikalier, må man jo gjøre noe med. Utfordringen der er politisk. I EU-området, California, Canada, Japan, Korea, og noen flere steder. Ja, så er man pro-aktiv. I de aller fleste andre steder på jorden, så er man IKKE det. Ergo, det hjelper 0 og niks, hva man gjør i en avkrok i Europa, om ikke større land utenfor de som har begynt å gjøre litt, faktisk snart begynner å bidra aktivt. Det er sannheten, og det er en smule trist. Land som Kina, Russland, India, og noen flere, har sagt at de vil øke sine utslipp frem mot år 2030. Det bør en ha i mente, når en har slike debatter som dette. -Tror du at disse landene har forskere, og vitenskaps folk som er helt på jorde ? Eller er det en mulighet for at de leser grunn-data på en litt annen måte enn hva kanskje noen andre gjør ?
  12. Bare for å spørre. Du hevder, 1. "endringene er total sett negative". Hvis vi da holder oss, til at med endringene, så snakker en om "klima", og ikke andre forhold. Ja, har du dokumentasjon, fra vitenskapelig hold, som kan underbygge din påstand ? Jeg har nå lest, og fulgt med i rimelig mange år, og har kun sett påstander. Aldri noe "bevis" som hadde holdt ved en Dr-avhandling for å si det sånn. Så, har du muligheten til det, så hadde jeg satt stor pris på om du kan hoste opp en lenke eller henvisning som viser at dette i dag er et vitenskaplig faktum. (Har vært fremmet påstander i mange år, men en påstand er nå ikke det samme ) PS: Det ble publisert omkring januar/februar 2018, en publikasjon gitt som input til FN's klima panel. Der var det gjort en simulering av Nord-vest afrika. Eller det en gjerne sier er Sahel område eller deler av Sahara. De viste, at en økt CO2 innhold opp over 600 ppm i atmosfæren, og en global oppvarming på ca +1 grad ville ha en større positiv effekt. Data simuleringen viste, at ørken spredningen ville bli reversert. Større områder ville bli grønne igjen, og områdene ville få MER nedbør enn hva tilfelle er pr i dag. Dette er bekreftet, gjennom historiske data. Et forsker team har tatt prøver av stalagmitter, i huler fra vest-afrika i sør, til Skottland i Nord. Dermed kan en lese temperatur OG nedbør gjennom århundrene helt tilbake til den minoiske varme perioden. (og enda litt til). Der ser en, at det var langt mer nedbør, og gunstig klima, i de tidligere varme periodene som har vært. Av en eller annen grunn, så stengte man av offentlig tilgang til FN's klima panel sine artikler i ettertid, så jeg sliter litt med å finne den publiseringen tilbake. Mulig de har åpnet igjen pr i dag. Men, det ble rimelig omdiskutert i faglige kretser i 2018, så leter du litt, så vil du nok finne litt. Har du noe som peker i en annen retning, så del det gjerne er du grei. PS: Leser du på NASA sine sider, som mange gjør, ja så står det også der, at et varmer klima vil ha "posivtie" som "negative" effekter globalt som jo vil variere fra område til område. Er det også feil ? Forskning gjort på stalagmitter, er gjort flere steder i verden, og er noe jeg anbefaler at en leser litt om, hvis du er noe over middels interessert i klima og den slags.
  13. Jeg synes det er greit, å ha input fra folk som faktisk er "klima forskere". Denne karen er fra sol-celle bransjen og promoterer på sett og vis sin egen bransje. Om han er troverdig eller ei, kan jeg ikke svare for. Kanskje er han det kanskje ikke. Det blir litt som om en fra ESSO holder et klima foredrag. Her er en annen kar, han er en forsker, som har studert klima i mange år. En artig kar, som er noe fargerik, men vurder argumentene hans. Dette ER en av flere som har gitt input til FN's klima panel. Jeg påstår ikke at han har rett i alt, men jeg vil heller ikke påstå at han tar feil. Argumentene får nesten stå for seg selv. Om ikke annet, så viser det litt av hvor komplekst dette egentlig er. Folk tenker vel ikke over det, men "vi" har på sett og vis påvirket våre omgivelser i flere tusen år. Forskjellen er vel at det er endringer som før tok 500 år, i dag kan ta 10 år.
  14. Det er enormt mange bergarter, som avgir "CO2" eller andre sure kjemikalier i kontakt med vann, når de brytes ned. Dette har skjedd over en periode på MER enn 1 milliard år ! Over tid, så har en fått en PH, som er den vi har pr i dag. Altså, CO2 er ikke den "sureste" kjemikaliet som havner naturlig i havet. Det er også en lang rekke kjemikalier, som ar basiske, som også havner naturlig i havet. Hva vil så utslipp av CO2, som har en "mennskelig" årsak bety ? Nei, si det. Der må en vel ha mer forskning. En fare ved "hypen" omkring CO2, er at en kanskje ikke legger merke til andre kjemikalier som kan være ansvarlig for at havet blir surere. Som kan være langt mer alvorlig. En slik komponent, er SO3. Eller andre svovel forbindelser som slippes ut i enorme mengder hvert år. Vi har vel glemt dette litt i Europa. Vi hadde kampen mot sur-nedbør på 1980--tallet, fikk avtaler, og gjorde en innsats. Det fungerer ! I andre deler av verden, så viser forskning, at problemet med sur-nedbør, altså svovel forbindelser, er et gigantisk problem Det er årsaken til at koraller utenfor Japan har problemer. Det er årsaken til at isbrees i Tibet og andre steder i asia smelter raskere. Det er årsaken til at en rekke fisker og andre arter sliter i ulike elver. MEN, et 1-sidig fokus på CO2, fører til at man på sett og vis glemmer at det er mer enn 1/2 million ulike kjemikalier som vi mennesker slipper ut hver dag ! Er man så helt sikker på, at vi fokuserer på det "rette" kjemikaliet ? Det er nok mye som peker på, at man kanskje burde fokusere på andre kjemikalier, om en har et ønske om å bedre miljø, levekår for ulike arter, og også "klima" på sett og vis. Så, hvorfor har man ikke en debatt om dette ? Vel, på sett og vis, så er den vitenskapelige debatten "kuppet" av politiske interesser. Det er feil. Mange forskere, verden over protesterer på dette, og det er kanskje. (Jeg skriver kanskje ) behov for en liten kamp, slik at vitenskapen igjen kan få et større fokus, enn politikk når det kommer til dette emnet. Vi vil aldri kunne løse de utfordringene vi har, om vi ikke gjør dette på en skikkelig og grundig måte basert på kunnskap og vitenskap. Spør det selv, er det fornuftig å fokuserer på 1 kjemikalie, når en har utslipp av mer enn 1/2 million ? (Tallet 1/2 million er tatt fra EU sitt REACH-program, hvor en vil forsøke å få redusert utslipp, og få mer kontroll på en lang rekke kjemikalier. Som du kanskje kjenner til. Dette er vel egentlig en forløper, til et program som kommer senere, hvor en vil ta et skritt videre ). PS: Fra et vitenskapelig ståsted, så er det vel enighet om at "mennesket" har et utslipp av CO2 og andre klima gasser, som er så stort at det påvirker klima "mest sannsynlig". Slik har det vært, siden 1950 tallet. Hvor stor den påvirkningen er, og i hvilken grad de enkelte kjemikalier påvirker, er det nok en viss faglig uenighet om. Men, det er vel omtrent ingen uenighet om at en må forsøke å begrense utslipp. Som i bunn og grunn er "common sense".
×
×
  • Create New...