Til Ateister: Hva Misliker Du Mest Med Kristendom?

[Alv V]

Dette århundret har vært en pustepause for kristne, siden Islam siden "911" og talløse terror-angrep gjort i Islams navn, har skrudd fokuset bort fra kristendom ("den 11 landeplage") og over på hva muslimer gjør galt. Samtidig tror jeg som en kristen at mange er ateister pga misforståelser ovenfor hva/hvem Gud er og særlig kan hate Gud pga ting som har blitt gjort galt av hva enkelte sier i kristendommens navn, Kirken og all den makten den har hatt, eller rett og slett mangler kunnskap nok til å forstå ting som angår kristendom pga manglende teologisk forståelse.

Jeg er selv oppvokst som ateist og en intens kritiker av kristendom, så det er jo ikke sånn at jeg plutselig har bestemt meg for å ignorere virkeligheten, sannheten, almen viten osv. bare fordi jeg begynte å tro, eller rett og slett fant ut at kristendommen synes å være sannferdig og kan fremdeles ikke være ærlig og samtidig kaste denne kunnskapen til side, selv om tanken på en levende Jesus virker snålt og at en romersk tortur/henrettelses-metode er symbolet tilknyttet denne troen.

Jeg forstår fullt ut hvorfor mange ateister er ateister, men mangler tilsynelatende evnen til å kommunisere bra nok til å bli tatt fullstendig på alvor når jeg sier at "Nei, dere tar feil hvis dere ikke tror pga [insert complaint]". Så kanskje hvis dere skriver hva dere misliker mest med kristendom, så kan jeg (og forhåpentligvis andre kristne her) forklare hva som er feil sett fra min side, for 2 ting kan ikke være sant samtidig.

[hpsh68]

vanskelig spørsmål, blant annet fordi jeg ikke ser på kristendommen som en religion, men veldig mange livssyn som kan være veldig forskjellig.

 

sier noen til meg at man er kristen, har man i grunnen ikke fortalt meg noe særlig mer, enn at man mest sannsynligvis er født og oppvokst på planeten Tellus.

 

kjappeste å si, handler det mest om de samme problemene jeg ser med andre religioner, fangrupper, politikk osv.

 

og det er at det noen ganger blir tankegangen snudd på hodet, fx. det verste man kan gjøre innenfor vitenskap, er å stå fast på en sak, til tross for at det er motbevist over all rimelig tvil, men gjør man det innenfor politikk, er man en vinglepetter.

[PantZman]

Å hate gud blir som å hate Joffrey Baratheon karakteren i Game of Thrones. For en ateist er det bare fiksjon.

For en ateist er gud bare et produkt/påfunn av kristne.

Religionene blir noe annet. De eksisterer. Mange grunner til å hate religioner og hvordan de forpester planeten.
Se bare på alle religionskrigene. De fleste konflikter er mellom religioner.

 

Endret 27. desember 2016 av PantZman

[St Thicket]

Jeg definerer meg ikke bare som ateist, men også som en antiteist, hvor jeg er imot all form for organisert religion. Her er noen "bullet points".

• Hvor du er født, og hvilken familie du er født inn i definerer din religion. Dette er ren tilfeldighet, så sannsynligheten for at man havner inn i den riktige religionen (om den finnes) er svært liten. Sannsynligheten for at alle tar feil er større enn at en religion er riktig.
• En hellig bok eller skrift er skrevet slik at den kan tolkes fritt, og alltid til fordel for en religiøs leder med en agenda.
• Religion brukes ofte til å undertrykke enkeltpersoner eller grupper. Helst folk som ikke gjør annen skade enn å skade selvfølelsen til religiøse. Dette kan være andre religiøse, homofile, syke eller fargede.
• Religion brukes til å stemple folk basert på deres religiøse tilhørighet. Her er feks muslimer blitt syndebukker på grunn av noen få ekstremisters handlinger. (og før du reagerer på ordet "få" vil jeg at du skal se på hvor mange muslimer som er ekstremister sammenliknet med ikke-ekstremister. Forholdstallet her vil gi en ganske liten brøk)

[hekomo]

Samtidig tror jeg som en kristen at mange er ateister pga misforståelser ovenfor hva/hvem Gud er og særlig kan hate Gud pga ting som har blitt gjort galt av hva enkelte sier i kristendommens navn, Kirken og all den makten den har hatt, eller rett og slett mangler kunnskap nok til å forstå ting som angår kristendom pga manglende teologisk forståelse.

Hvilke misforståelser?

 

Jeg er selv oppvokst som ateist og en intens kritiker av kristendom, så det er jo ikke sånn at jeg plutselig har bestemt meg for å ignorere virkeligheten, sannheten, almen viten osv. bare fordi jeg begynte å tro, eller rett og slett fant ut at kristendommen synes å være sannferdig og kan fremdeles ikke være ærlig og samtidig kaste denne kunnskapen til side, selv om tanken på en levende Jesus virker snålt og at en romersk tortur/henrettelses-metode er symbolet tilknyttet denne troen.

Jeg har liten tro på at du faktisk har vært ateist.

[aklla]

Så lenge de holder troen for seg selv og ikke påtvinger andre samme tro, starter kriger under sin tro eller på annen måte aggresivt prøver å konvertere andre så har jeg absolutt ingen problemer med religion

Problemene for min del er når man bruker religion som unnskyldning og grunnlag for terror, krig, drap osv.

 

Jeg for min del hater ikke din gud, på samme måte som du ikke hater rosa enhjørninger. Man kan ikke hate noe som ikke eksisterer.

Men jeg missliker mye av konsekvensene av å tro, f.eks er IS er basert på grunnlag av religion.

 

Det er lite godt som kommer ut av religion, generellt sett.

[RWS]

 

 

eller rett og slett mangler kunnskap

Sitatet over går for ALLE religioner og ikke bare kristendom, de mangler enhver kunnskap om å formidle noe sant i det store og hele. Det er det som er mest irriterende med alle religioner, for det får folk til å oppføre seg som idioter mot mennesker uten å h et eneste bevis for at de gjør det riktige.

 

En annen ting som irriterer meg er uærligheten til kristne og religiøse. Sannhet er noe religiøse driter tynt i, hvis ikke ville vi ikke hatt religiøse i det hele tatt på denne planeten, og da er vi over i en annen ting som irriterer meg ved religiøse, fordumningen som inntreffer når de begynner å bruke sin fantasi og innbilling for å lage seg sannheter, uten at de forstår at ALLE mennesker i ALLE de andre religionene har de samme fantasiene og innbillingen om den guden de tror på...

 

En annen ting som irriterer meg litt på hjemlige trakter er hvordan kristne, altså de som står som medlemmer av den klubben som heter den norske kirken, tror at den kristendommen som pådyttes en fra prekestolene i landets kirker er kristendom... Når det kun er en utvannet, tannløs og høyst sekulær form for kristendom ribbet for budskapene kristendom helt klart fremmer, som homohat og undertrykkelse av kvinner. At dette var en nødvendig skritt for kirken skjønner jeg, hadde de fortsatt å kreve at de skulle preke hatet og intoleransen i kristen tro ville kirkene vært stengt og de få kristne mørkemennene som var igjen kjeppjaget. For hva VET den jevne "kristne" i kirken om det? Ingenting, for de har, de aller flest av dem, aldri lest en bokstav i den boka de naivt tror er sann, mn de er fremdeles naive og fordummet og lurt nok til å tro at den kristendommen prestene står å leser om er kristendom og hvem hørte sist en prest nevne et pip om alle de negative og umoralske siden som finnes i kristendom? 

 

 

Det som nok irriterer meg mest med kristendom, og alle andre religioner, er hvor dumme folk evner å bli når de begynner å tro på dette... De ville aldri i verden trodd på slike påstander om de kom i n annen innpakning, for så dumme er de nemlig ikke selv om de skulle ønske det selv... Når de først begynner å bruke innbilling og fantasi for å "fremme" sin tro er fordummingen inntruffet, da tror de hva som helst for å fortsette å tro... Tenk om de bare kunne vært ærlige isteden... Men det finnes ingen ærlighet i religiøs tro, selve tros prosessen er jo bygget på uærlighet, så hvorfor skulle resten være bygget på ærlighet?

 

Hvordan vi mennsker klarte å bli så dumme at vi tror på disse meget tvilsomme, veldig lite troverdige og hatefulle påstandene skjønner jeg ikk... men så dumme er dessverre de fleste på denne planeten... Som en eller annen sa, beviset på intelligent liv på andre planeter er bevist ved at de er intelligente nok til å ikke sette sine ben på denne planeten ihvertfall, for den er befolket av mennesker så dumme at de dreper andre mennesker over verdiløse og ubekreftede påstander i latterlige bøker og de ville jo vært høyst uintelligent av dem hvis de ikke tenkte på hva disse religiøse idiotene ville gjort med dem på grunnlag av disse bøkene de tror er sannhet... Mennesker så dumme at de ikke forstår at til mer de følger disse idiotiske påstandene til mindre medmenneskelige blir de og alt som følger når man setter fantasi guder høyere enn menneskeverdet.. 

 

 

Ikke bare irriterene, men skikkelig SKIKKELIG dumt!

[hpsh68]

tror jeg vill legge til litt her.

 

for min del kjenner jeg ikke trådstarteren, jeg vet ikke hva slags kristen han er, hvordan han tenker, eller hvor mye han har tenkt over innlegget.

 

jeg kan sikkert være enig i at veldig mange ateister misforstår kristendommen, men som sagt, jeg ser ikke på kristendommen som en religion, fx det fins ikke kun en variant av bibelen, den katolske, er ikke helt lik den lutherske, og det er bare 2 varianter, de inneholder stort sett de samme tekstene, men ikke helt, man tolker de forskjellig, man kommer til forskjellige svar på samme spørsmål.

 

de kan være mot like stilt ekteskap, for og imot lovlig abort, de kan være for eller imot dødsstraff, de kan være alt fra ytterste venstre til ytterste høyre politisk sett, om du sjekker etter, har det til og med vært kristne kommunister

 

slik jeg ser det så er spørsmålet om jeg hater Gud, ett spørsmål om hvorvidt jeg ville hatet den guden den enkelte kristne ville definert Gud å være, noen ganger kan jeg godt si ja på det spørsmålet, noen ganger vill jeg si nei, men det gir meg ingen grunn til å tro på denne guden, det er ikke hat som gjør at jeg ikke tror, men heller at jeg ikke ser noe grunn til å tro, og at jeg mener at om det fantes en Gud, burde det vært opplagt at han fantes, og det ville vært opplagt hvordan denne guden var.

 

slik jeg ser det, så er det veldig lite problem med de fleste kristne, men de fleste kristne jeg treffer på, er vel slike 4 dagers hellige (dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse), problemet starter mer når ting som innvandring, kreasjonisme, skolegudstjeneste, religiøse friskoler, støtteordninger fra staten, likestilt ekteskap, osv kommer på banen.

 

i grunnen er vel frustrasjon et bedre ord enn hat, frustrasjon over at tvil blir noe ondt, det å tro på ting, når det er overveldende bevist at ting ikke er slikt man tror, mengden med veldig dårlige argumenter, gjerne av typen av at man blåser opp sin egen utdannelse, eller intelligens, og mener med det at man faktisk har et godt argument mot hundretusener av vitenskapsfolk som støtter ting som evolusjonsteorien.

 

jeg har debattert blant annet religion i sikkert 20 år, og tror jeg har sett stort sett de fleste tankefeil som det er mulig å begå, jeg har sett tusenvis argumenter blitt motbevist utover all rimelig tvil, for bare dager etterpå dukke opp igjen gjerne fra de samme personene som ingenting har skjedd, det er slikt som frustrerer meg, jeg føler religion er ikke noe man debatterer, man heller kaster ord på hverandre, gjerne på en veldig aggressiv måte, og når man er ferdig med det, ser man en film på tv, eller leser en bok og ingenting har i grunnen forandret seg.

 

for min del ønsker jeg meg en verden hvor meninger betyr noe, logikk betyr noe, hvor epistemologi betyr noe, dessverre virker det heller som at dette ikke er slik verden er.

[Thoto79]

Mitt største problem er at man på tross av bevisenes tilstand "velger" å tro, og samtidig forventer at alle vi andre ikke bare viser full forståelse for dette, men at vi jaggu skal tilpasse livene våre etter den samme frivillig påtatte logikkbristen. Man har liksom allerede gitt dem fingern(!), men blir ikke fornøyd før de har både hånd og arm.. Ridiculous.

[Civilix]

(...)

 

Hvis du ønsker å forstå ateister, er ett godt første steg å innse at vi ikke hater Gud. For å hate gud må man først tro på han, og da er man ikke mye til ateist.

 

Så når det kommer til trådtittelen er mitt svar: Kristendommen bringer ingenting positivt som ikke også kunne komme fra noen uten noen kobling til det overnaturlige.

[ildsint]

Michigan universitet har offentliggjort en sosiologisk undersøkelse som heter: Mer om rettferdiggøring av vold. Der heter det: Siden århundreskiftet har Jehovas vitner konsekvent holdt fast ved sitt standpunkt, ikke-voldelig kristen nøytralitet, gjennom to verdenskriger og de etterfølgende militære konfliktene i den perioden da vi hadde den kalde krigen. Det ble videre sagt om grunnen til at Jehovas vitner holder seg nøytrale: Jehovas vitners lære skriver seg fra deres overbevisning om at Bibelen er Guds inspirerte ord.

Ja, Jehovas lever etter Bibelen som sier: Guds barn og djevelens barn kjennes på dette: Enhver som ikke øver rettferdighet er ikke av Gud og det er heller ikke den som ikke elsker sin bror...vi skal ha kjærlighet til hverandre og ikke være som kain som drepte sin bror.

 

Jehovas vitner har ofte gjort folk oppmerksom på den blodskyld som verdens religionssamfunn har pådratt seg. De har også gjort dem kjent med denne inntrengende oppfordringen som bibelen kommer med: Gå ut fra henne( religioner ) ( Babylon den store ), mitt folk, hvis dere ikke vil ha del med henne i hennes synder og hvis dere ikke vil få del i hennes plager. For hennes synder har hopet seg opp, helt til himmelen og Gud har husket hennes urettferdige gjerninger. (Åp 18:4-5 ) Mange oppriktige mennesker følger oppfordringen om å bryte forbindelsen med den falske religions verdensrike. Hvis du er dypt sjokkert over at det blir drept så mange mennesker i religionens navn, vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med eller skrive til Vakttårnet, gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk. Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg til å lære om bibelens løfte om en ny, rettferdig verden, der det ikke vil være noen kriger.

[hekomo]

Michigan universitet har offentliggjort en sosiologisk undersøkelse som heter: Mer om rettferdiggøring av vold. Der heter det: Siden århundreskiftet har Jehovas vitner konsekvent holdt fast ved sitt standpunkt, ikke-voldelig kristen nøytralitet

Det kan umulig stemme, i og med at Jehovas vitner promoterer foreldres vold mot egne barn.

 

Det er litt spesielt å påstå at JV tar avstand fra vold når de godtar og anerkjenner vold mot samfunnets svakeste.

Endret 27. desember 2016 av hekomo

[perpyro]

For ikke å snakke om psykologiske vold som medlemmene av JV utfører mot utstøtte.
Ja selv i nær familie holder de den utstøtte som psykologisk gissel i en situasjon det ikke finnes vinnere til.
Deres utøveøse av utstøtelse strider mon menneskretskonvensjonen del 18 som sier følgende.
https://no.wikipedia.org/wiki/Menneskerettighetserkl%C3%A6ringen

Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Velger du å forlate deres tro er dette en rettighet du ikke lengere har og skal straffes for.
Det finnes flere former for vold en bare å slå.

[ildsint]

Fra vugge til grav blir kvinner utsatt for vold. I noen land blir det tatt prøver for å bestemme om et foster er av hankjønn eller hunkjønn. Jentefostre blir ofte fjernet ved abort. Millioner av jenter over hele verden får sine kjønnsorganer lemlestet. I barndommen. På barbados, cananda, nederland, new zealand, norge og usa oppgir en av tre kvinner at de er blitt seksuelt misbrukt i barndommen eller ungdommen. I asia og andre steder blir omkring en million barn for det meste jeneter tvunget ut i prostitusjon hvert eneste år.

 

Vold mot kvinner er typisk for det som Bibelen kaller de siste dager, da mange skulle være uten naturlig hengivenhet, uten selvkontroll og voldsomme. Vi kan være takknemlige for at Jehova Gud etter disse vanskelige siste dager skal opprette en fredelig, ny verden der jordens innbyggere skal bo trygt, uten at noen får dem til å skjelve. ( Es 34:28 ) Under Guds rikes styre skal Jesus utfri den fattige som roper om hjelp, likeså den nødstilte og den som ingen hjelper har. Fra undertrykkelse og fra vold skal han gjenløse deres sjel. ( Salme 72:12 )

[Alv V]

og det er at det noen ganger blir tankegangen snudd på hodet, fx. det verste man kan gjøre innenfor vitenskap, er å stå fast på en sak, til tross for at det er motbevist over all rimelig tvil, men gjør man det innenfor politikk, er man en vinglepetter.

 

Her tenker jeg at ordet "bevis" er det sentrale i det du mener, og også veldig sentral i det jeg kan kalle en slags vemmelse ovenfor den falskheten som jeg så hos så mange kristne (nå blir jeg bare irritert og skuffet), som ignorerte helt logiske spørsmål, f.eks. når jeg angrep Adam og Eva i henhold til evolusjon (dette var før kreasjonisme tror jeg, noe jeg hadde hatet enda mer, og gjør) og Bisarre fortellinger om Noas Ark som kristendomslæreren eller f.eks. Big Bang.

 

Det var altså vitenskapelige konfrontasjoner med det som står i bibelen som gjorde meg til en hardnakket ateist.

 

Forøvrig når jeg etter lange studier av religion (som fremdeles er et fascinerende ting å studere) og praksis av f.eks. Buddhisme, bruk av meditasjon o.a. metoder for å oppnå oversanselige opplevelser - noe jeg lett kunne erfare i f.eks. timeslange meditasjoner, dype som havet. Gjennom Buddhisme lærte jeg at vi alle har visse "illusjoner", ting vi tenker som påvirker virkeligheten. F.eks. kan noen som forestiller seg at verden er mørk og meningsløs, ta selvmord - så sterke kan disse illusjonene om hva vi er eller hva vi er omgitt av, er. Så jeg satte i gang og fjernet "søppel" fra bevisstheten og ble mer våken mentalt. Når det gjalt kristendom, så hadde jeg forestillet meg at f.eks. disse evangeliske kirkene hvor folk mener å oppleve Jesus, så hadde jeg formeningen om at også dette bare var snakk om illusjoner. At de projiserte en slags "Jesus" (individuell for alle) inn i sin virkelighetsforståelse, og pga kognitiv dissonans ang tvil pga den virkelige verden med all sin moderne vitenskap og følelsen av at man nærmest er ved veis ende når det gjelder forståelse av "hvor vi kommer fra, hvem vi er og hvor vi går" - at man pga kognitiv dissonans da fortrengte ting man vet er vitenskapelig bevist. Men jeg tror nå - siden jeg har stor glede av å lese og lære nye ting, hovedsakelig i faglitteratur. Ingenting har forandret seg i min søken etter sannhet, siden jeg var en "bookish" tenåring.

 

Det som skjedde var at jeg tenkte under meditasjon, at jeg måtte se dypere inn i kristendom, så jeg kunne forstå disse illusjonene om en "flying teapot" bra nok til å se gjennom og forbi disse illusjonene, som nok er hos de fleste menneskene i den vestlige kulturen (f.eks. i nød kan selv en fritenker be Gud om hjelp og alle skylder på kristendommen for å sette et lokk på den dekadente vestlige holdningen til sex, der voksne menn innbiller seg at testiklene nærmest vil eksplodere om de ikke utsetter seg for nok porno, alle har følelser som skyld og skam, som også Gud får skylden for osv.) Jeg tenkte som så at "hvis jeg skal kalle meg selv en person som virkelig søker sannhet, burde jeg studere kristendommen først og være åpen i hjerte og sinn angående både den skriftlige og åndelige dimensjonen av kristendom, prøve å be osv. Det som forøvrig skjedde er at jeg ikke kunne (og kan fremdeles ikke) kalle Jesus for en illusjon. Det jeg opplevde var som en beskriver bibelen: "I don't read the bible, but the bible read me", jeg opplevde meg omgitt av den Hellige Ånd, noe jeg kan bruke ord som "varme", "trygghet", "dyp fred" osv. for å skildre, et oversanselig fenomen som utover natten, etter å ha lest det nye testamente, fikk meg til å bryte ut i tårer pga en følelse av nærhet til hovedpersonen i kristendommen og en følelse av å være elsket, men det kom ikke ut fra mine egne ønsker om hva jeg mente om kristendom, men var en reaksjon jeg fikk til tross for at kristendom var noe jeg på forhånd hadde ment var en illusjon. Så jeg mediterte videre, men ble forvirret, for denne "illusjonen" kom ikke fra meg selv, ikke fra den uendelig surringen av indre tanker og refleksjoner, men var en noe jeg kanskje kan beskrive som en enkeltstående entitet. Jeg selv ønsket ikke noe Jesus som kom og gikk i tanke- og følelseslivet mitt som Han ville - men om jeg skulle være ærlig og søke sannhet, så måtte jeg bare akseptere at Jesus var virkelig. Bibelen var ikke bare papir, men med ord som pekte nøyaktig på det jeg selv gikk gjennom. Så det eneste jeg kan gjøre for å overbevise om at dette er sant, er å oppfordre til å gjøre noe lignende som meg, å ærlig, med et åpent hjerte, som om man skal se hva som skjer i et laboratorium ved et eksperiment og ikke med en forutinntatt mening om at eksperimentet skal gå etter det man allerede har en teori om, å be "Jesus, vis meg hva kristendommen handler om", les i bibelen og be f.eks. "Jesus, sånn som jeg ser det er denne boken som en tegneserie e.l. så hjelp meg med å vise hvorfor kristne mener det er sanne ting som står der. Du forstår sikkert hva jeg mener med "let, så skal du finne", "Bank på, så skal døren åpnes".

 

I ettertid har jeg sett i det gamle testamente, som i forhold til kristendom, blir regnet som nyttig og lærerikt stoff, men ingen vei til frelse. I 1.Mosebok står de fleste av barndommens store spørsmål, som jeg som kristen tenkte om "jeg får gi meg selv muligheten til å være åpen til tanken på at jeg kan ta feil, eller misforstå ting i GT", det står jo at Guds veier og tanker ikke er som oss. Stephen Hawkins kommenterte i en bok at Big-Bang-teorien var på mange måter en seier for de kristne, etter vitenskapsmenn kastet fra seg den gamle, vitenskapelige "ortodokse" forstålsen om at universet alltid hadde eksistert (I middelalderen var det en som lot seg brenne levende heller enn å fornekte at universet var evig og alltid hadde eksistert) og var fylt av en slags substans hvis nsvn jeg ikke kommer på akkurat nå. Var det "eter" de kalte det? Uansett så skremmer ikke påstander om et Big Bang kristne, for det blir jo omtrent det  samme som "bli lys". Heller ikke Darwinisme er særlig utfordrende å akseptere på mange plan. F.eks. er det jo en umulighet at hvite, nordiske, blonde foreldre med like nordiske beste- og oldeforeldre, skal kunne føde en baby som ser ut til å komme fra sub-Sahara - eller en hest eller en ku osv, men når det gjelder "skapelsen" av liv, så synes jeg forskere står på rimelig tynn is ved å hevde at to celler kolliderte og tilfeldigvis begynte å fordoble seg. Linus Pauling sa jo at en enkelt celle er mer kompleks enn Manhattan. Når det gjelder 1.Mosebok er det jo en ganske imponerende forklaring med hvordan jorden ble dannet, dag for dag eller steg for steg, med tanke på hva vi vet i dag og tenker på at rabbinere i Babylon som skrev ned disse gamle muntlige fortellingene første gang ikke kunne ha visst noe om moderne astronomi osv.  Siden jeg er særlig intressert i historie, synes jeg det er imponerende at man den gang kunne referere til en av verdens første by, Ur i Sumeria, at Eden var plassert i området mellom Eufrat og Tigris, siden dette jo er "sivilisasjonens vugge". GT er på mange måter et verdifullt historisk dokument som har vært til enestående hjelp for de i den moderne verden som først gikk for å finne disse gamle byene og stedene og sivilisjonene som GT refererte til, f.eks. når Ur og Uruk ble oppdaget, og en av Adams sønner gikk jo ut og opprettet en by og fant seg en kone (som tilsynelatende eksisterte samtidig som de første menneskene). Siden GT kan være så nøyaktig at det går inn i det kjedsommelige når det f.eks. gjelder ettetavler og forklarer den minste detalj i andre bøker, så ser jeg ikke på 1.Mos som noe som er ment å være et vitenskapelig dokument. Det er bøker om visdom, kjærlighet, tvil, dikt, profesier, historiske hendelser osv. men 1.Mos faller mer mot en slags allegori, sånn som f.eks. Noas Ark (det går jo ikke ann å pakke så mye biologisk materiale inni de dimensjonene som er oppført) og Noah og hvalen (sistnevnte er vel mulig, men virkelig usannsynlig). F.eks. når det står at kvinnen skal knuse slangens hode med sin hæl, så er dette i kristendommen regnet som en profesi om kvinnen som fødte Jesus og dermed knuste djevelen. Ellers er jo heller ikke 1.Mos skrevet for å tilfredstille moderne vitenskapsmenn om noe som helst, men er heller en fortelling om Gud og mennesker og jeg regner den første skribenten som "inspirert av Gud". Det kan man tro eller tvile på, eller fornekte helt. Uansett er det ikke noe som angår frelse hvis man tenker på kristendom.

 

 

Jeg tar en pause og ser på andre innlegg senere. Håper det jeg har skrevet kan være til hjelp. Dette med "bevis" er ikke noe som angår bibelen og absolutt ikke har noe med bibelen å gjøre, er egentlig poenget mitt. Jesus selv sa jo at det var ikke nødvendig å bruke all sin tid på studier av skriftene, og dette er ikke Veien til evig liv, men heller troen som oppstår ved erkjennelsen om at Jesus er noe faktisk, noe ekte, noe som ikke kan bortforklares ved hjelp av vitenskap, heller ikke vil man finne tro om man allerede er absolutt i tvil og ikke vil ha noe å gjøre med kristendommen og mener det er bortkastet tid å studere seriøst. Man må være ærlig og åpen ovenfor det at man kan ta feil. Dette er jo noe som selvfølgelig vil skape en forferdelig kraftig kognitiv dissonans og jeg selv opplevde f.eks. svimmelhet, begynte å gråte osv. og prøvde unngå studere altfor mye om gangen for opplevelsen av den Hellige Ånd er så overveldende, om man er en hardbarket ateist, og kanskje hvorfor mange unngår det. Jeg tror dette var tilfelle hos meg selv, at jeg nølte og tok kristendommen til slutt når det gjalt religion. Jeg hadde jo fra før opplevd kristne snakke til meg og den samme uforklarlig kraften i ordene deres, men jeg hadde bygget opp en mur innvendig, på grunn av at jeg syntes de snakket tøv og måtte være hjernevasket e.l.

 

Når det gjelder Buddhisme, så er meditasjon påvist å være helsebringende, men spør en buddhist om hvor mange som har nådd nirvana, så er det ikke noen navn som dukker opp... De påstår at Buddhisme er ateisme, men reinkarnasjon og påstanden om at verden er styrt av en demon som heter Mara som sørger for at mennesker er låst fast i en sirkel av illusjoner, høres jo ikke ut som hva man ville lært på skolen om hvordan verden er.

 

Takk for spørsmål, og på forhånd takk for et dannet svar.

[Larzen_91]

Jeg er ikke ateist fordi jeg misliker kristendom. Jeg er ateist fordi jeg ikke tror på en eller flere guders eksistens.

[Horten Market]

 

Jeg definerer meg ikke bare som ateist, men også som en antiteist, hvor jeg er imot all form for organisert religion. Her er noen "bullet points".

• Hvor du er født, og hvilken familie du er født inn i definerer din religion. Dette er ren tilfeldighet, så sannsynligheten for at man havner inn i den riktige religionen (om den finnes) er svært liten. Sannsynligheten for at alle tar feil er større enn at en religion er riktig.
• En hellig bok eller skrift er skrevet slik at den kan tolkes fritt, og alltid til fordel for en religiøs leder med en agenda.
• Religion brukes ofte til å undertrykke enkeltpersoner eller grupper. Helst folk som ikke gjør annen skade enn å skade selvfølelsen til religiøse. Dette kan være andre religiøse, homofile, syke eller fargede.
• Religion brukes til å stemple folk basert på deres religiøse tilhørighet. Her er feks muslimer blitt syndebukker på grunn av noen få ekstremisters handlinger. (og før du reagerer på ordet "få" vil jeg at du skal se på hvor mange muslimer som er ekstremister sammenliknet med ikke-ekstremister. Forholdstallet her vil gi en ganske liten brøk)

 

 

Som troende kan jeg si meg helt enig i dette. Mange religioner utøves på en slik måte, også en del kristne religioner. Men dette er ikke en nødvendig del av den kristne tro. Punktene dine beskriver jo like godt ulike ideologier og -ismer, så dette er ikke noe særegent ved religion. I den grad den har et slikt uttrykk, så er det et resultat av menneskets natur heller enn troens natur.

 

Mitt største problem er at man på tross av bevisenes tilstand "velger" å tro, og samtidig forventer at alle vi andre ikke bare viser full forståelse for dette, men at vi jaggu skal tilpasse livene våre etter den samme frivillig påtatte logikkbristen. Man har liksom allerede gitt dem fingern(!), men blir ikke fornøyd før de har både hånd og arm.. Ridiculous.

 

Det finnes ikke fnugg av bevis for min tro, men hvorfor legger du deg opp i det? Hvorfor mener du at du har noe med å blande deg i andres trosliv? Om jeg forsto deg rett ...

 

Hvis jeg flytter til et muslimsk samfunn, så må jeg tilpasse livet mitt til religiøse regler som i mitt hode er helt latterlige. Men det er jo de som bygger samfunnet som har det privilegium å forme det. Norge og andre vestlige land ble bygget av folk som ville sette et kristent preg på samfunnet. Og tross alt har det resultert i samfunn som er friere enn noe annet i historien. Du kan vise oss "fingern", men har du tenkt på at det kan du ikke gjøre i andre samfunn, uansett om reglene er grunnlagt på religion eller ei?

[hekomo]

Fra vugge til grav blir kvinner utsatt for vold. I noen land blir det tatt prøver for å bestemme om et foster er av hankjønn eller hunkjønn. Jentefostre blir ofte fjernet ved abort. Millioner av jenter over hele verden får sine kjønnsorganer lemlestet. I barndommen. På barbados, cananda, nederland, new zealand, norge og usa oppgir en av tre kvinner at de er blitt seksuelt misbrukt i barndommen eller ungdommen. I asia og andre steder blir omkring en million barn for det meste jeneter tvunget ut i prostitusjon hvert eneste år.

Og da er det greit at foreldre mishandler barna sine, som JV ikke bare godtar, men anerkjenner som en riktig måte å gjøre det på?

 

Seksuelt misbruk er også vanlig innenfor JV. Jo mer du skriver desto mer dobbeltmoralsk fremstår du.

 

Vold mot kvinner er typisk for det som Bibelen kaller de siste dager, da mange skulle være uten naturlig hengivenhet, uten selvkontroll og voldsomme.

Vold mot kvinner har det vært til alle tider. Spesielt i dypt religiøse samfunn. Spesielt i JV. Så hva har dette med "de siste dager" å gjøre, når vold mot kvinner alltid har vært der?

[hpsh68]

 

og det er at det noen ganger blir tankegangen snudd på hodet, fx. det verste man kan gjøre innenfor vitenskap, er å stå fast på en sak, til tross for at det er motbevist over all rimelig tvil, men gjør man det innenfor politikk, er man en vinglepetter.

 

Her tenker jeg at ordet "bevis" er det sentrale i det du mener, og også veldig sentral i det jeg kan kalle en slags vemmelse ovenfor den falskheten som jeg så hos så mange kristne (nå blir jeg bare irritert og skuffet), som ignorerte helt logiske spørsmål, f.eks. når jeg angrep Adam og Eva i henhold til evolusjon (dette var før kreasjonisme tror jeg, noe jeg hadde hatet enda mer, og gjør) og Bisarre fortellinger om Noas Ark som kristendomslæreren eller f.eks. Big Bang.

 

Det var altså vitenskapelige konfrontasjoner med det som står i bibelen som gjorde meg til en hardnakket ateist.

 

Forøvrig når jeg etter lange studier av religion (som fremdeles er et fascinerende ting å studere) og praksis av f.eks. Buddhisme, bruk av meditasjon o.a. metoder for å oppnå oversanselige opplevelser - noe jeg lett kunne erfare i f.eks. timeslange meditasjoner, dype som havet. Gjennom Buddhisme lærte jeg at vi alle har visse "illusjoner", ting vi tenker som påvirker virkeligheten. F.eks. kan noen som forestiller seg at verden er mørk og meningsløs, ta selvmord - så sterke kan disse illusjonene om hva vi er eller hva vi er omgitt av, er. Så jeg satte i gang og fjernet "søppel" fra bevisstheten og ble mer våken mentalt. Når det gjalt kristendom, så hadde jeg forestillet meg at f.eks. disse evangeliske kirkene hvor folk mener å oppleve Jesus, så hadde jeg formeningen om at også dette bare var snakk om illusjoner. At de projiserte en slags "Jesus" (individuell for alle) inn i sin virkelighetsforståelse, og pga kognitiv dissonans ang tvil pga den virkelige verden med all sin moderne vitenskap og følelsen av at man nærmest er ved veis ende når det gjelder forståelse av "hvor vi kommer fra, hvem vi er og hvor vi går" - at man pga kognitiv dissonans da fortrengte ting man vet er vitenskapelig bevist. Men jeg tror nå - siden jeg har stor glede av å lese og lære nye ting, hovedsakelig i faglitteratur. Ingenting har forandret seg i min søken etter sannhet, siden jeg var en "bookish" tenåring.

 

Det som skjedde var at jeg tenkte under meditasjon, at jeg måtte se dypere inn i kristendom, så jeg kunne forstå disse illusjonene om en "flying teapot" bra nok til å se gjennom og forbi disse illusjonene, som nok er hos de fleste menneskene i den vestlige kulturen (f.eks. i nød kan selv en fritenker be Gud om hjelp og alle skylder på kristendommen for å sette et lokk på den dekadente vestlige holdningen til sex, der voksne menn innbiller seg at testiklene nærmest vil eksplodere om de ikke utsetter seg for nok porno, alle har følelser som skyld og skam, som også Gud får skylden for osv.) Jeg tenkte som så at "hvis jeg skal kalle meg selv en person som virkelig søker sannhet, burde jeg studere kristendommen først og være åpen i hjerte og sinn angående både den skriftlige og åndelige dimensjonen av kristendom, prøve å be osv. Det som forøvrig skjedde er at jeg ikke kunne (og kan fremdeles ikke) kalle Jesus for en illusjon. Det jeg opplevde var som en beskriver bibelen: "I don't read the bible, but the bible read me", jeg opplevde meg omgitt av den Hellige Ånd, noe jeg kan bruke ord som "varme", "trygghet", "dyp fred" osv. for å skildre, et oversanselig fenomen som utover natten, etter å ha lest det nye testamente, fikk meg til å bryte ut i tårer pga en følelse av nærhet til hovedpersonen i kristendommen og en følelse av å være elsket, men det kom ikke ut fra mine egne ønsker om hva jeg mente om kristendom, men var en reaksjon jeg fikk til tross for at kristendom var noe jeg på forhånd hadde ment var en illusjon. Så jeg mediterte videre, men ble forvirret, for denne "illusjonen" kom ikke fra meg selv, ikke fra den uendelig surringen av indre tanker og refleksjoner, men var en noe jeg kanskje kan beskrive som en enkeltstående entitet. Jeg selv ønsket ikke noe Jesus som kom og gikk i tanke- og følelseslivet mitt som Han ville - men om jeg skulle være ærlig og søke sannhet, så måtte jeg bare akseptere at Jesus var virkelig. Bibelen var ikke bare papir, men med ord som pekte nøyaktig på det jeg selv gikk gjennom. Så det eneste jeg kan gjøre for å overbevise om at dette er sant, er å oppfordre til å gjøre noe lignende som meg, å ærlig, med et åpent hjerte, som om man skal se hva som skjer i et laboratorium ved et eksperiment og ikke med en forutinntatt mening om at eksperimentet skal gå etter det man allerede har en teori om, å be "Jesus, vis meg hva kristendommen handler om", les i bibelen og be f.eks. "Jesus, sånn som jeg ser det er denne boken som en tegneserie e.l. så hjelp meg med å vise hvorfor kristne mener det er sanne ting som står der. Du forstår sikkert hva jeg mener med "let, så skal du finne", "Bank på, så skal døren åpnes".

 

I ettertid har jeg sett i det gamle testamente, som i forhold til kristendom, blir regnet som nyttig og lærerikt stoff, men ingen vei til frelse. I 1.Mosebok står de fleste av barndommens store spørsmål, som jeg som kristen tenkte om "jeg får gi meg selv muligheten til å være åpen til tanken på at jeg kan ta feil, eller misforstå ting i GT", det står jo at Guds veier og tanker ikke er som oss. Stephen Hawkins kommenterte i en bok at Big-Bang-teorien var på mange måter en seier for de kristne, etter vitenskapsmenn kastet fra seg den gamle, vitenskapelige "ortodokse" forstålsen om at universet alltid hadde eksistert (I middelalderen var det en som lot seg brenne levende heller enn å fornekte at universet var evig og alltid hadde eksistert) og var fylt av en slags substans hvis nsvn jeg ikke kommer på akkurat nå. Var det "eter" de kalte det? Uansett så skremmer ikke påstander om et Big Bang kristne, for det blir jo omtrent det  samme som "bli lys". Heller ikke Darwinisme er særlig utfordrende å akseptere på mange plan. F.eks. er det jo en umulighet at hvite, nordiske, blonde foreldre med like nordiske beste- og oldeforeldre, skal kunne føde en baby som ser ut til å komme fra sub-Sahara - eller en hest eller en ku osv, men når det gjelder "skapelsen" av liv, så synes jeg forskere står på rimelig tynn is ved å hevde at to celler kolliderte og tilfeldigvis begynte å fordoble seg. Linus Pauling sa jo at en enkelt celle er mer kompleks enn Manhattan. Når det gjelder 1.Mosebok er det jo en ganske imponerende forklaring med hvordan jorden ble dannet, dag for dag eller steg for steg, med tanke på hva vi vet i dag og tenker på at rabbinere i Babylon som skrev ned disse gamle muntlige fortellingene første gang ikke kunne ha visst noe om moderne astronomi osv.  Siden jeg er særlig intressert i historie, synes jeg det er imponerende at man den gang kunne referere til en av verdens første by, Ur i Sumeria, at Eden var plassert i området mellom Eufrat og Tigris, siden dette jo er "sivilisasjonens vugge". GT er på mange måter et verdifullt historisk dokument som har vært til enestående hjelp for de i den moderne verden som først gikk for å finne disse gamle byene og stedene og sivilisjonene som GT refererte til, f.eks. når Ur og Uruk ble oppdaget, og en av Adams sønner gikk jo ut og opprettet en by og fant seg en kone (som tilsynelatende eksisterte samtidig som de første menneskene). Siden GT kan være så nøyaktig at det går inn i det kjedsommelige når det f.eks. gjelder ettetavler og forklarer den minste detalj i andre bøker, så ser jeg ikke på 1.Mos som noe som er ment å være et vitenskapelig dokument. Det er bøker om visdom, kjærlighet, tvil, dikt, profesier, historiske hendelser osv. men 1.Mos faller mer mot en slags allegori, sånn som f.eks. Noas Ark (det går jo ikke ann å pakke så mye biologisk materiale inni de dimensjonene som er oppført) og Noah og hvalen (sistnevnte er vel mulig, men virkelig usannsynlig). F.eks. når det står at kvinnen skal knuse slangens hode med sin hæl, så er dette i kristendommen regnet som en profesi om kvinnen som fødte Jesus og dermed knuste djevelen. Ellers er jo heller ikke 1.Mos skrevet for å tilfredstille moderne vitenskapsmenn om noe som helst, men er heller en fortelling om Gud og mennesker og jeg regner den første skribenten som "inspirert av Gud". Det kan man tro eller tvile på, eller fornekte helt. Uansett er det ikke noe som angår frelse hvis man tenker på kristendom.

 

 

Jeg tar en pause og ser på andre innlegg senere. Håper det jeg har skrevet kan være til hjelp. Dette med "bevis" er ikke noe som angår bibelen og absolutt ikke har noe med bibelen å gjøre, er egentlig poenget mitt. Jesus selv sa jo at det var ikke nødvendig å bruke all sin tid på studier av skriftene, og dette er ikke Veien til evig liv, men heller troen som oppstår ved erkjennelsen om at Jesus er noe faktisk, noe ekte, noe som ikke kan bortforklares ved hjelp av vitenskap, heller ikke vil man finne tro om man allerede er absolutt i tvil og ikke vil ha noe å gjøre med kristendommen og mener det er bortkastet tid å studere seriøst. Man må være ærlig og åpen ovenfor det at man kan ta feil. Dette er jo noe som selvfølgelig vil skape en forferdelig kraftig kognitiv dissonans og jeg selv opplevde f.eks. svimmelhet, begynte å gråte osv. og prøvde unngå studere altfor mye om gangen for opplevelsen av den Hellige Ånd er så overveldende, om man er en hardbarket ateist, og kanskje hvorfor mange unngår det. Jeg tror dette var tilfelle hos meg selv, at jeg nølte og tok kristendommen til slutt når det gjalt religion. Jeg hadde jo fra før opplevd kristne snakke til meg og den samme uforklarlig kraften i ordene deres, men jeg hadde bygget opp en mur innvendig, på grunn av at jeg syntes de snakket tøv og måtte være hjernevasket e.l.

 

Når det gjelder Buddhisme, så er meditasjon påvist å være helsebringende, men spør en buddhist om hvor mange som har nådd nirvana, så er det ikke noen navn som dukker opp... De påstår at Buddhisme er ateisme, men reinkarnasjon og påstanden om at verden er styrt av en demon som heter Mara som sørger for at mennesker er låst fast i en sirkel av illusjoner, høres jo ikke ut som hva man ville lært på skolen om hvordan verden er.

 

Takk for spørsmål, og på forhånd takk for et dannet svar.

 

prøver å være litt dannet, men ikke alltid enkelt.

 

kan foresten si dette om meg, jeg har aldri vært en kristen, jeg har vært en slags form for nyreligiøs, og har hatt mine overnaturlige opplevelser, men er ikke noe jeg tror på lenger.

 

til dels på grunn av bøker som gjennom lysmuren, som gjorde det vanskelig å ta temaet veldig seriøst lenger, samt jeg fant bedre forklaringer på det jeg opplevde.

 

føler jeg har lest mange nok bøker, sett mange nok youtube klipp osv om årsaken bak alt, et jeg med temmelig god grunn til å si at jeg har ingen ide hva som var den første årsaken, mulig for alt jeg vet kan være noe lignende som i tao te ching som sier noe slikt at væren kommer fra ikke-væren og ikke-væren fra væren, tror det er fra vers 2 :-/ 

 

uansett virker det som ting som går milevis over mitt hode, og etterhvert som man blir eldre skjer det oftere og oftere.

 

du for ha en god jul videre :-)

[hekomo]

Gjennom Buddhisme lærte jeg at vi alle har visse "illusjoner", ting vi tenker som påvirker virkeligheten. F.eks. kan noen som forestiller seg at verden er mørk og meningsløs, ta selvmord - så sterke kan disse illusjonene om hva vi er eller hva vi er omgitt av, er. Så jeg satte i gang og fjernet "søppel" fra bevisstheten og ble mer våken mentalt. Når det gjalt kristendom, så hadde jeg forestillet meg at f.eks. disse evangeliske kirkene hvor folk mener å oppleve Jesus, så hadde jeg formeningen om at også dette bare var snakk om illusjoner. At de projiserte en slags "Jesus" (individuell for alle) inn i sin virkelighetsforståelse, og pga kognitiv dissonans ang tvil pga den virkelige verden med all sin moderne vitenskap og følelsen av at man nærmest er ved veis ende når det gjelder forståelse av "hvor vi kommer fra, hvem vi er og hvor vi går" - at man pga kognitiv dissonans da fortrengte ting man vet er vitenskapelig bevist. Men jeg tror nå - siden jeg har stor glede av å lese og lære nye ting, hovedsakelig i faglitteratur. Ingenting har forandret seg i min søken etter sannhet, siden jeg var en "bookish" tenåring.

 

Det som skjedde var at jeg tenkte under meditasjon, at jeg måtte se dypere inn i kristendom, så jeg kunne forstå disse illusjonene om en "flying teapot" bra nok til å se gjennom og forbi disse illusjonene, som nok er hos de fleste menneskene i den vestlige kulturen (f.eks. i nød kan selv en fritenker be Gud om hjelp og alle skylder på kristendommen for å sette et lokk på den dekadente vestlige holdningen til sex, der voksne menn innbiller seg at testiklene nærmest vil eksplodere om de ikke utsetter seg for nok porno, alle har følelser som skyld og skam, som også Gud får skylden for osv.) Jeg tenkte som så at "hvis jeg skal kalle meg selv en person som virkelig søker sannhet, burde jeg studere kristendommen først og være åpen i hjerte og sinn angående både den skriftlige og åndelige dimensjonen av kristendom, prøve å be osv. Det som forøvrig skjedde er at jeg ikke kunne (og kan fremdeles ikke) kalle Jesus for en illusjon.

Du mener at meditasjon gjorde at du valgte å benekte virkeligheten og fakta, og heller tro blindt og irrasjonelt?

 

Jeg skjønner ikke helt hvordan du kan bli en troende hvis du innser at det som skjer er en illusjon. Du opplevde jo tydelig at menneskesinnet er komplekst og lett å manipulere. Og så lot du deg manipulere! Fantastisk.