Larzen_91

Den har fungert helt fint ja, usikker på om de fortsatt selger den helt "dumme" laderen lenger, men min filosofi når man bare skal ha hjemmelader på en enebolig så er det enkle det beste. Ladestrøm kan man strupe med bilen om man har behov for det.

Spørs jo litt hva som var kommunisert i forkant, men om dette var en lampe som hang i vanlig takhøyde ville jeg som kunde og fagmann selv tatt det for gitt at en serviceelektriker har med gardintrapp i bilen som når opp i slike høyder, jeg vil si arbeidshøyde opp til 3 meter minst. Så om elektriker ikke hadde med seg noe som helst og derfor ikke rakk opp til vanlig takhøyde så ville jeg klaget på regninga om det var tatt med. Om det var høyere enn det, sånn 4/5m eller mer ville jeg sørget for at det var kommunisert til utførende, da jeg til vanlig ikke har med meg lang gardintrapp på taket med mindre jeg vet jeg trenger den. Spesielt nå som jeg kjører elbil da taklast dreper rekkevidde.

Nå er jeg vant til forholda i og rundt Drammen, men et typisk "one man show" for elektrikere hører vel fortiden til, da man ikke lenger bare kan leie papirene til en pensjonert installatør og ha en faglig ansvarlig den veien. Da må vedkommende eventuelt være installatør og utførende selv, noe som er fullt mulig men er nok et fåtall som gidder. Så fort man tar inn den første ansatte så baller det på seg med ansvar, sykepenger, feriepenger, arbeidsgiveravgift osv.

Det er ikke så voldsomt mye mer enn 300 kr/t en elektriker tjener, selv har jeg 375 kr/t i skrivende stund og det er med mer eller mindre maks "pondus" i faget. Men det er som det sies, det kunden betaler skal jo dekke opp for mye mer enn bare selve lønna den ansatte får, en vesentlig del av summen er fordi vi lever i Norge (feriepenger, diverse avgifter osv.), og han på gulvet skal jo brødfø de ansatte bedriften har av administrativt ansatte, bil/verktøy, husleie for kontorlokaler osv. Kort sagt: det finnes ikke noe som heter gratis lunsj og sluttbruker sitter alltid igjen med regninga.

Resonnementet ditt gir ikke mening selv om vi ikke er strenge på fagterminologi.

Kaller ikke selve hullet noe spesielt, høl er høl. Og på IT nett er hvertfall høl høl, da det ikke er noen forskjell på de, bokstavelig talt.

Jobber med stikkontakter i det daglige jeg, ser ikke helt hva det har med saken å gjøre. Annet enn at jeg vet veldig godt hvordan de funker med tanke på spenning og faser/nøytralledere.

Om en elektriker bruker nøytralleder slik du bruker det burde de ikke ha fagbrev da det viser komplett mangel på faglig forståelse. Men ja, når du måler mot jord med voltmeter er de gjerne ikke perfekt balanserte, dette har med belastning og spenningsfall å gjøre, ikke at det er en prinsipiell forskjell i faselederne og at noen av de er "høyere" mot jord (hva enn det betyr) eller "nøytralere" enn de andre.

Gouldfan: Jeg har jobbet med faget i snart 20 år hvis du teller med VGS, and still counting. I IT så har du 4 ledninger å velge mellom hvis du har alle tre faser i skapet og vi teller med beskyttelsesleder (jord). Du har 3 faseledere, kalt L1/L2/L3 og PE som er jordinga. Du bruker to av faseledningene og PE til å koble stikkontakt. Hvor får du denne forskjellen din fra? Rangerer du faselederne? Det behøver du i så fall ikke da det er meningsløst.

Igjen. I et IT nett har du ikke en "ikke-fase" i hullene. Du har 2 faser pluss jord. Det er det jeg prøver å si.

Du har ikke nøytralleder i et IT anlegg... Og nei, ingen av fasene er "høyere" mot jord i hvert fall ikke nominelt, noe ubalanse er det men som sagt i prinsippet er alle tre fasene like bare at ute av fase. Det er samme magneten i andre enden som har laget samme reaksjonen i spolene som har laget spenningen/strømmen.

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke misforstår hvordan AC fasespenning fungerer. I et IT nett er spenning mellom fase (alle fasene) og jord rundt 130V. Alle fasene er i prinsippet like, de er bare ute av fase med hverandre (derav navnet). Det vil si de er i prinsippet like, men ikke like på samme tid. Det er det jeg mener. Og hvis du mener du hadde klart å måle i en stikkontakt på IT anlegg hvilken fase som er i det ene hullet og hvilken som er i det andre hullet så vil jeg gjerne være med deg og lære noe nytt.

Poenget mitt er at det er ingen differanse, i hvert fall ikke på IT nett. Eller for å si det annerledes, skal du finne en differanse mellom to faser i stikkontakta i et IT nett skal du være rask og god, da den flipper frem og tilbake 100 ganger per sekund.

I Norge har vi ikke standardisert polaritet i stikkontaktene, heller ikke på TN nett. Har man IT nett, som mange boliger har i Norge, så har man ikke N leder heller, som vil si at det har ingenting å si hvilken vei man setter i kontakta og/eller kobler stikkontakta. Ja, inni har kontaktene gjerne definert hva som er L siden og N siden, men setter du den opp ned er det ett fett og da en Schuko er lik begge veier så har det ikke noe å si.

Nå jobber jeg i et fag som i hvert fall historisk har hatt god tradisjon for akkordjobbing, så det er kanskje en sterkere kultur for "social justice" kollegaer mellom når det kommer til det å holde arbeidstid og gjøre det man skal når man er på jobb, da det i et akkordlag vil ha direkte innvirkning på min lønn om andre i laget ikke drar sin del av lasset. Så jeg tenker det er helt legitimt å føle på det slik du gjør, og det er jo ofte slik at det er de ansvarsfulle kollegaene som ender med å plukke opp restene etter de som kanskje gir litt mer faen. Samtidig så kan det jo være andre grunner, som du selv er inne på, som gjør at det oppfattes slik. Noe arbeidsgivere i mer og mer grad ønsker er gradert sykemelding men med 100% arbeidstid. Det vil si man er på jobb hele dagen/full uke, men jobber bare etter evne f.eks. 50%. Og da kan det jo fort se ut som man bare driver dank den siste 50% av tiden. Nå vet ikke jeg om det er tilfellet her, men slik jeg forstår regelverket så kan leder informere kollegaer om en sykemelding hos en ansatt men da bare at vedkommende er sykemeldt og hvor lenge, uten å gå inn i personlige detaljer selvfølgelig. Så hvis det er tilfellet her så burde leder kanskje vært mer på ballen og sendt ut litt informasjon, helst i samarbeid med den det gjelder, for det bidrar til økt forståelse. Hvis dere har en tillitsvalgt på jobben så kunne du eventuelt tatt opp saken med hen, slik at de eventuelt kan ta en prat med vedkommende konfidensielt, eller med leder, uten at du blir utpekt som "anklager".

Det korte svaret er at de skal som utgangspunkt sjekke om installasjonen er i forskriftsmessig stand. Og da er det forskrift/standard som gjaldt da installasjonen var ny, og ikke nødvendigvis det som gjelder nå. Større utvidelser/endringer som utløser nye krav skal jo da dømmes deretter. Det som ofte går igjen etter tilsyn er mangel på jordforbindelse der det er krav til det, lav isolasjonsmotstand på kurser (forbindelse mellom fase og jord), dårlig jordtilkobling (hvis man f.eks. har skiftet gammelt stålrør for vanninntak til plast og rørlegger ikke la ned ny jordelektrode for å ta over jobben), manglende dokumentasjon/samsvarserklæring på arbeid der det har vært krav til det (alt arbeid siden 1998-1999 i utgangspunktet), manglende bruksanvisning på utstyr (jordfeilbryter/overspenningsvern f.eks.), utstrakt bruk av skjøteledning, blanding av jorda/ujorda installasjon i samme rom, utstyr med skader/defekter. Det er verdt å merke seg at kontrollen er stikkprøvebasert, og kontrolløren/tilsynet gir ingen garanti for at alle avvik er funnet.

Jeg også er helt enig i at systemet heller burde være slik at man kunne gjort mer selv, og heller fått det kontrollert i etterkant av fagperson. Konsekvensen av å ha det så strengt som det er nå er jo at folk driter i det uansett og gjør ting selv og holder det hysj-hysj. Og ja, det er mange ufaglærte som kan gjøre vel så god jobb som mange faglærte, og sikkert bedre i enkelte tilfeller. Men, jeg kan jo bare gi råd og tips som er i tråd med slik regelverket er per nå.

Jo men tror det var en periode med slingringsmonn da det var nytt. Men i hvert fall på denne siden av årtusenskiftet har det vært krav. Anlegg som planlegges og prosjekteres nå før 2026 versjonen kommer kan man jo utføre ihht. 2022 f.eks.

Du som eier og bruker av anlegget plikter å sørge for at anlegget er i forskriftsmessig stand. Hva det i praksis vil si spørs jo litt, og nei det betyr ikke at du skal ha dokumentasjon på hele installasjonen, men du skal ha dokumentasjon og samsvarserklæring på de delene av installasjonen som eventuelt krever det (altså alt etter 2000).

Var ikke meningen å tråkke på tær, jeg bare understrekte at kravet om dokumentasjon og samsvarserklæring ikke akkurat er en ny oppfinnelse. Så om du ikke har gjort noe arbeid på denne siden av tusenårsskiftet så har du rett i at det ikke er dokumentasjonskrav.

Var mer et stikk til at det virker som det er gjort mye annet i boligen udokumentert, men at skapet/inntaket var noe særeget og måtte dokumenteres.

Alt arbeid på fast elektrisk installasjon er det krav til at skal dokumenteres og leveres samsvarserklæring på, og det har det vært i snart 30 år.

Men samtidig blir problemet fort at man legger alle kortene i hendene på arbeidsgiversiden dersom man ikke har noen standard minimumskrav i bunnen. "Nei, du vil ikke jobbe for 100 kroner timen? Nei, da finner jeg bare noen som vil, ha det!". Det var slik arbeidsmarkedet var før fagbevegelsen og tariffer rydda opp i ting, man var i en situasjon der arbeidstakere konkurrerte mot bunnen om hvem som var villig til å jobbe for minst tilbake.

Jeg heller skjønner egentlig ikke tankegangen med at deltidsansatte diskrimineres ved at de ikke får overtidsbetalt om de jobber mer enn stillingsprosenten (så lenge det ikke overskrider 100% stilling). La oss si at en ansatt med 50% stilling egentlig ønsker 100% stilling. Så jobber de tilsvarende 100% stilling og får betalt tilsvarende 100% stilling. Da får de jo bare det de egentlig vil ha, bare at det ikke er kontraktfestet. Kvikkfiksen på dette problemet er at man kaster konseptet "deltidsansatt" og alle blir heltidsansatte. Og det er noe arbeidsgiversiden fort vil gjøre dersom dette får gjennomslag. Det er jo noe fagbevegelsen jizzer i buksa av tanken om, og i mange tilfeller er det nok helt riktig at deltidskontrakter misbrukes for å spare penger der man egentlig med bedre planlegging og ledelse kunne brukt bare heltidsansatte. Men det er også dumt både for arbeidsgivere og arbeidstakere å i praksis miste muligheten til å kunne jobbe på deltidskontrakt.

Hvordan kan du vite noe om hvordan det var før vi begynte å dokumentere ting?