Gå til innhold

Nintendo Switch: Informasjon og generell diskusjon


Gjest Slettet-NIoHlfL

Anbefalte innlegg

Hvilken fanpleasing er det du sikter til? Mangelen på 90% av det som har karakterisert Zelda siden OoT?

Jeg skjønner ikke hvorfor Zelda-newbies snakker om OoT hele tiden. Det var et par spill før OoT også - og det var de spillene som definerte det opprinnelige Zelda. Og BotW går tilbake til røttene, som altså ikke er OoT.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Fordi OoT (og for meg spesielt MM) fremdeles er det beste Zelda-serien har å by på. Har spilt de før det også, men de kan ikke måle seg en gang. De var kanskje det orginale Zelda, men serien utviklet seg til det bedre derfra. Å gå tilbake igjen blir da ikke en utvikling, men en regresjon.

 

Forøvrig ingen som har hevdet at OoT er starten av Zelda, og i alle fall ikke at det er OoT som BotW går tilbake til. Argumentasjonen går heller på at en regresjon tilbake til det orginale Legend of Zelda er en dårlig ting. OoT nevnes en del fordi det, for de fleste, er toppunktet innen Zelda-spill.

 

Å prøve på å kalle meg Zelda-newbie er forresten en hersketeknikk du kan spare deg.

Endret av Rider of Reason
  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Hvilken fanpleasing er det du sikter til? Mangelen på 90% av det som har karakterisert Zelda siden OoT?

Jeg skjønner ikke hvorfor Zelda-newbies snakker om OoT hele tiden. Det var et par spill før OoT også - og det var de spillene som definerte det opprinnelige Zelda. Og BotW går tilbake til røttene, som altså ikke er OoT.
Som RoR sier, er ikke akkurat det så fryktelig rart. Faktisk er det ganske naturlig. Men det jeg virkelig ikke skjønner, er dere som mener at A Link to the Past og BotW har så mye til felles. Av mange anses jo OoT som en slags 3D-remake av aLttP, og gameplay og historie er nesten identisk med senere Zelda-spill. Ja, man kan nok påstå at BotW «går tilbake til røttene», men det ENESTE spillet dettte gir mening for, er det aller første. Og det er ikke så rart at når folk synes BotW mangler «Zelda-følelsen», så tenker de på de 10-15 spillene som har kommet i ettertid, ikke det aller første som få har spillt og som ikke holder seg spesielt godt. Endret av Serjiously
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg fikk mye den samme følelsen av frihet - bare mye sterkere - med BotW som jeg fikk med ALTTP i sin tid. BotW er definitivt et av de beste Zelda-spillene noensinne i min bok. Jeg digger frihetsfølelsen, alt jeg kan oppdage osv. Det som mangler er en sterkere historie og en fiks av det inmari irriterende våpensystemet. Og kanskje en kokebok. ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Fordi OoT (og for meg spesielt MM) fremdeles er det beste Zelda-serien har å by på. Har spilt de før det også, men de kan ikke måle seg en gang. De var kanskje det orginale Zelda, men serien utviklet seg til det bedre derfra. Å gå tilbake igjen blir da ikke en utvikling, men en regresjon.

 .

Bra du skriver, (for deg spesielt), fordi jeg er ikke enig i at BOTW er en regresjon, OoT var og er et fantastisk spill, men tanken på å fyre opp det nå gjør meg «sliten» . Det er en treg og tung start i OoT, der er BOTW helt nydelig i forhold.

 

Jeg kan nevne mange ting, men du skjønner sikkert hva jeg mener, BOTW er et kvantesprang fremover selv om det går tilbake til røttene. Det er min (........) mening.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-NIoHlfL

Selv synes jeg BotW er dørgende kjedelig. En stor åpen verden i et Zelda-spill høres veldig spennende, men jeg finner ikke noe morsomt å gjøre eller oppdage. Sånn sett minner det meg om Zelda 1, men selv det har dungeons som gjør det verdt å spille. Personlig synes jeg BotW mangler alt det som har gjort Zelda-serien til en av mine største favoritter. Når da BotW bommer på nesten alt det nye Nintendo prøver på i spillet, ble det en av mine største skuffelser noensinne.

Det sagt, jeg ser kvalitetene i spillet, og det er på ingen måter noe dårlig spill, det levde bare ikke opp til det jeg forventet av et Zelda-spill.

Endret av Slettet-NIoHlfL
  • Liker 2
Lenke til kommentar

For meg er spillet en slags epitome av hele Zelda-serien med elementer fra de fleste tidligere spillene samlet i en svær, deilig gryte krydret med nødvendig nyskapning. Man har frihetsfølelsen, musikken, lydene, karakterene, humoren, våpen, klær, fiender, kampsystemet, gåter og oppgaveløsning inspirert av alle de tidligere spillene.

 

For meg, som gammel Zelda-spiller helt fra det første i serien ble Breath of the Wild både en nostalgitripp og et friskt pust. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

For meg er spillet en slags epitome av hele Zelda-serien med elementer fra de fleste tidligere spillene samlet i en svær, deilig gryte krydret med nødvendig nyskapning. Man har frihetsfølelsen, musikken, lydene, karakterene, humoren, våpen, klær, fiender, kampsystemet, gåter og oppgaveløsning inspirert av alle de tidligere spillene.

 

For meg, som gammel Zelda-spiller helt fra det første i serien ble Breath of the Wild både en nostalgitripp og et friskt pust.

 

Word. :)
Lenke til kommentar

Jeg fikk mye den samme følelsen av frihet - bare mye sterkere - med BotW som jeg fikk med ALTTP i sin tid. BotW er definitivt et av de beste Zelda-spillene noensinne i min bok. Jeg digger frihetsfølelsen, alt jeg kan oppdage osv. Det som mangler er en sterkere historie og en fiks av det inmari irriterende våpensystemet. Og kanskje en kokebok. ;)

Hundre prosent enig. Det er sprøtt at det ikke er en kokebok i et spill der man skal samle alt og alle. Burde vært en ekstra side i sheikah-slaten.

Jeg likte veldig godt å samle memories, men det var i hovedsak fordi jeg likte historien det flrte med seg.

Lenke til kommentar

Fullførte nettopp DLC2: Champions Ballad til Breath of the Wild denne helgen. Sliter veldig med å gå tilbake til spill jeg har fullført for flere måneder siden.. Selv om Zelda Breath of the Wild er et av de spillene jeg har kost meg mest med igjennom tidene så er det fremdeles vanskelig for meg å plukke det opp og sette meg inn i det igjen flere måneder senere. Og jeg er litt den type person som når jeg først legger fra meg et spill "og går videre" så blir det spillet et tilbakelagt kapittel. Skal jeg først ta det opp igjen da så føler jeg nesten at jeg må starte forfra igjen og jeg syntes det er litt tidlig å gjøre det med BotW allerede.

 

Men kom meg sakte men sikkert inn i det og Champions Ballad tok vel fort en 10-timer å komme meg igjennom alt noe som må sies å være en ganske så solid DLC. Likte den veldig godt, føltes egentlig som et ekstra kapittel til hovedhistorien hvor det blir krydret med X-antall main missions du må igjennom med påfølgende flotte cutscenes hvor det hele ender med et nytt Divine Beats og en bosskamp. Det ble vel hele 20 nye shrines og det må vel sies at flere av disse er av de beste i hele spillet.

 

 

Veldig bra. Sitter dog med en følelse av at DLC'en ikke passer helt inn i spillet. Mye av sjarmen med den helt åpne verdenen hvor du hele tiden snubler over nye ting å gjøre, utforsøke, side-quests osv eksisterer jo ikke med denne utvidelsen da du går temmelig målrettet fra et punkt til et annet og du har jo i all hovedsak gjort alt i spillet på forhånd da det krever at du har tatt alle divine beasts før du kan starte på det Champions Ballad.

 

 

DLC1 med Trial of the Sword og Master Mode var ikke noe for meg i det hele tatt.. Master Mode syntes jeg er unødvendig vanskelig. Det blir mer frustrerende enn det blir gøy og Trial of the Sword selv om det er veldig morsomt og utfordrende ble også litt vel frustrerende da du blir kastet tilbake til steg 1 hver gang du feiler.

 

 

Merker jeg gleder meg veldig til neste spill. Nintendo og Aonuma har vel allerede bekreftet at det hvertfall blir et spill til i samme stil/motor så det blir veldig spennende. Pleier vel ikke å ta så alt for lang tid mellom spillene når de er basert på samme motor heller. Det var vel bare 1,5 år mellom Ocarina of Time og Majora's Mask?

Lenke til kommentar
At de ødelegges. Synes det var et unødvendig og trøblete system.

 

Enig!

 

 

Bra du skriver, (for deg spesielt), fordi jeg er ikke enig i at BOTW er en regresjon, OoT var og er et fantastisk spill, men tanken på å fyre opp det nå gjør meg «sliten» . Det er en treg og tung start i OoT, der er BOTW helt nydelig i forhold.

 

Jeg kan nevne mange ting, men du skjønner sikkert hva jeg mener, BOTW er et kvantesprang fremover selv om det går tilbake til røttene. Det er min (........) mening.

 

Hehehe, ja jeg skrev det mest med tanke på Majoras Mask da, siden det er mitt favoritt Zelda-spill, men det er ikke like universelt elsket som OoT er. Følte nesten jeg måtte inkludere den formuleringen, siden dette er internett, men det burde strengt tatt ikke være nødvendig å hele tiden poengtere at det jeg sier representerer min mening. :p

 

Når det er sagt så er jeg egentlig litt enig med deg i at BotW er et sprang fremover for Zelda, bare at jeg føler det er et sprang i helt feil retning. Jeg synes ikke at BotW er så likt orginale The Legend of Zelda i det hele tatt. Begge kan sies å være "Open World", men det er åpne verdener på helt andre premisser. TLoZ har mer til felles med spill som Binding of Isaac, enn det har med BotW. Og andre veien så har BotW mer til felles med Skyrim, enn det har med noen Zelda-spill.

 

Hehehe, angående åpningen på OoT og BotW så har vi nok forskjellig smak. Jeg er veldig glad i åpningen av OoT, mens jeg i BotW følte at jeg aldri kom skikkelig i gang, det bare drøyde og drøyde. Det er liksom det som er med at det er en såpass åpen verden, så har det på en måte ingen begynnelse, eller slutt. Det er veldig lite progresjon annet enn helt i starten, og det at du samler mer og mer hjerter, seeds, ovs. Ellers kan du gjøre hva som helst, når som helst. Noe som, i alle fall for meg, gir en manglende følelse av progresjon i spillet.

 

Det er selvfølgelig smak og behag, men det og mange andre ting gjør at jeg i alle fall ikke kommet til å i det hele tatt vurdere neste Zelda, med mindre de klarer å overbevise meg 110% om at det meste jeg ikke likte i BotW har blitt endret. Det er mange ting der jeg likte, og de kan få beholde, men majoriteten er ting jeg ikke likte.

Lenke til kommentar

 

At de ødelegges. Synes det var et unødvendig og trøblete system.

 

Enig!

 

 

Bra du skriver, (for deg spesielt), fordi jeg er ikke enig i at BOTW er en regresjon, OoT var og er et fantastisk spill, men tanken på å fyre opp det nå gjør meg «sliten» . Det er en treg og tung start i OoT, der er BOTW helt nydelig i forhold.

Jeg kan nevne mange ting, men du skjønner sikkert hva jeg mener, BOTW er et kvantesprang fremover selv om det går tilbake til røttene. Det er min (........) mening.

 

Hehehe, ja jeg skrev det mest med tanke på Majoras Mask da, siden det er mitt favoritt Zelda-spill, men det er ikke like universelt elsket som OoT er. Følte nesten jeg måtte inkludere den formuleringen, siden dette er internett, men det burde strengt tatt ikke være nødvendig å hele tiden poengtere at det jeg sier representerer min mening. :p

 

Når det er sagt så er jeg egentlig litt enig med deg i at BotW er et sprang fremover for Zelda, bare at jeg føler det er et sprang i helt feil retning. Jeg synes ikke at BotW er så likt orginale The Legend of Zelda i det hele tatt. Begge kan sies å være "Open World", men det er åpne verdener på helt andre premisser. TLoZ har mer til felles med spill som Binding of Isaac, enn det har med BotW. Og andre veien så har BotW mer til felles med Skyrim, enn det har med noen Zelda-spill.

 

Hehehe, angående åpningen på OoT og BotW så har vi nok forskjellig smak. Jeg er veldig glad i åpningen av OoT, mens jeg i BotW følte at jeg aldri kom skikkelig i gang, det bare drøyde og drøyde. Det er liksom det som er med at det er en såpass åpen verden, så har det på en måte ingen begynnelse, eller slutt. Det er veldig lite progresjon annet enn helt i starten, og det at du samler mer og mer hjerter, seeds, ovs. Ellers kan du gjøre hva som helst, når som helst. Noe som, i alle fall for meg, gir en manglende følelse av progresjon i spillet.

 

Det er selvfølgelig smak og behag, men det og mange andre ting gjør at jeg i alle fall ikke kommet til å i det hele tatt vurdere neste Zelda, med mindre de klarer å overbevise meg 110% om at det meste jeg ikke likte i BotW har blitt endret. Det er mange ting der jeg likte, og de kan få beholde, men majoriteten er ting jeg ikke likte.

Bare tenk deg et nytt Zelda med uklattrbare hindringer, nesten utenkelig for meg. ;)

Lenke til kommentar

 

 

Hehehe, angående åpningen på OoT og BotW så har vi nok forskjellig smak. Jeg er veldig glad i åpningen av OoT, mens jeg i BotW følte at jeg aldri kom skikkelig i gang, det bare drøyde og drøyde. Det er liksom det som er med at det er en såpass åpen verden, så har det på en måte ingen begynnelse, eller slutt. Det er veldig lite progresjon annet enn helt i starten, og det at du samler mer og mer hjerter, seeds, ovs. Ellers kan du gjøre hva som helst, når som helst. Noe som, i alle fall for meg, gir en manglende følelse av progresjon i spillet.

 

Det er selvfølgelig smak og behag, men det og mange andre ting gjør at jeg i alle fall ikke kommet til å i det hele tatt vurdere neste Zelda, med mindre de klarer å overbevise meg 110% om at det meste jeg ikke likte i BotW har blitt endret. Det er mange ting der jeg likte, og de kan få beholde, men majoriteten er ting jeg ikke likte.

 

 

 

Dette er her helt enig i. Det er aldri noen høydepunktet her. Noen koselige filmsekvenser til tider som gir meg ett snev av god følelse :) Divine Beasts opplegget syns jeg er helt utrolig kjedelige greier. Har sitt en 3 timers tid + i dag og kom meg igjennom deler av Gerudo-biten og det ørken dyret. Ble jo skameid av bossen der, så fant pent ut at strupen ikke maktet motgang der. Måtte ut på jakt etter noen gummibukser :p Men altså...shrines er langdrygt og lite givende. Divine beasts dritet er....vel drit. Hva mer er det egentlig å strebe etter her? Jeg er ikke optimist for fremgangen her altså.  Og med så mye dødtid til fots og på hesteryggen, er det ikke en gang ett brukbart soundtrack som kan bakke opp, men i steder er det sporadiske stykker der det høres ut som en har gitt en kar noe speed og plassert vedkommende med tangentene.  Og og inn og ut av inventory skjermen som sikkert snart har brent seg fast i panelet her...ER så mye irritasjon jevnt fordelt heile jævla veien altså. 

 

Derimot er friheten til å klatre over alt, veldig befriende og deilig. DET skal spillet ha ja.

Endret av Mala
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Dette er her helt enig i. Det er aldri noen høydepunktet her. Noen koselige filmsekvenser til tider som gir meg ett snev av god følelse :) Divine Beasts opplegget syns jeg er helt utrolig kjedelige greier. Har sitt en 3 timers tid + i dag og kom meg igjennom deler av Gerudo-biten og det ørken dyret. Ble jo skameid av bossen der, så fant pent ut at strupen ikke maktet motgang der. Måtte ut på jakt etter noen gummibukser :p Men altså...shrines er langdrygt og lite givende. Divine beasts dritet er....vel drit. Hva mer er det egentlig å strebe etter her? Jeg er ikke optimist for fremgangen her altså.  Og med så mye dødtid til fots og på hesteryggen, er det ikke en gang ett brukbart soundtrack som kan bakke opp, men i steder er det sporadiske stykker der det høres ut som en har gitt en kar noe speed og plassert vedkommende med tangentene.  Og og inn og ut av inventory skjermen som sikkert snart har brent seg fast i panelet her...ER så mye irritasjon jevnt fordelt heile jævla veien altså. 

 

Derimot er friheten til å klatre over alt, veldig befriende og deilig. DET skal spillet ha ja.

 

Gummibukser er aldri feil. :p

 

Som du sier så er problemet alle de små irriterende tingene som går videre til noe annet og bygger på seg, og sammen med noen få store ting gir et negativt inntrykk.

 

Noen høydepunkter er det jo, slik som når du først kommer ut av hulen, og de gangene du oppdager et nytt sted.

 

Divine beasts ja, første gangen jeg fant et beast, og det som ledet opp til det var et høydepunkt, men det sank ganske fort straks jeg kom inn og oppdaget den helt simplistiske løsningen de har gått for der. Knapt større enn en generisk Shrine. Og da jeg oppdaget at

de andre Divine Beasts nærmest var blåkopier av hverandre, kun litt variasjon i henhold til hvilket element/sted det befinner seg på (samme med bossene)

, gikk skuffelsen gjennom hele meg, gjennom gulvet, og helt ned i kjelleren. Det gjorde at den gode hypen skapt i foranledningen til først Beast ble ekstra tung å svelge. Å finne første Beast, bra, selve Beastet, grusomt dårlig.

 

Shrines fungerte heller ikke som noen kompensasjon, de bidro egentlig bare til å poengtere mangelen på skikkelige templer enda hardere. Slå spikeren enda hardere inn i kista. I begynnelsen var de morsomme små avbrekk, men etter hvert ble de mer et ork, en blanding av resirkulerte ideer fra foregående shrines du ble tvunget til å gå gjennom, kun fordi du må ha flere hjerter/stamina for å i det hele tatt kunne kose deg i verden uten å reloade hvert 10 minutt. Ikke passet de inn i verdenen heller.

 

Den åpne verdenen, den er jeg faktisk i hovedsak positiv til. Det er bare det at den er altfor, altfor stor. De har rett og slett ikke nok unikt innhold til å rettferdiggjøre en så stor verden. Det gjør at svært mye av Shrines, fiender, etc. føles som kopipasta, med noen få hederlige overraskelser innimellom. Når du da får lite igjen for det, blir det vanskelig å motivere seg.

 

Dette skaper igjen et dårlig samspill med combat og inventory som du nevner. Våpendurabilitet er en veldig dårlig måte å gjøre ting utfordrende på, i hvert fall på måten det gjøres i BotW. Hadde de brukt opp oppfinnsomheten sin når de kom så langt i utviklingen kanskje? De har kanskje sett på populariteten til "vanskelige" spill som Dark Souls, og tenkt de må gjøre noe sånt, uten å ha forstått de så finslipte mekanikkene som går inn i det. Våpnene gjøres helt irrelevante. Det er ikke noe gøy å finne et nytt kult våpen, fordi du vet at det er bare midlertidig. Straks du har testet det blir det helt borte. Når det i tillegg påtvinger flittig bruk av et knotete inventory system, så blir combat noe man helst bare unngår. Får som regel lite igjen for slitet uansett.

 

De andre inventory elementene synes jeg er greie. Å samle diverse klær og rustninger er vel det jeg synes var mest gøy i hele BotW (fordi de ikke ble borte igjen like fort som jeg fikk dem :p ). Noen av dem ga også et snev av å være unikt, i motsetning til våpen. Mat og andre ressurser som man kan bruke til crafting er også en god ide, men hvis de virkelig ønsker å gå ned "open world" veien, så må de utbygge og forbedre dette mye mer.

 

Musikken er jeg helt enig i at er en katastrofe i Zelda sammenheng. Her kan man ikke en gang forsvare det med å trekke frem det orginale Legend of Zelda, for selv det hadde mer minneverdig Zelda-musikk enn BotW. Vet ikke hva mer som kan sies egentlig. Det er bare så skuffende. I et år hvor vi har fått spill etter spill med helt avsindig bra musikk, så blir "tomrommet" i Zelda ekstra tydelig.

 

Den frie utforskningen både horisontalt og vertikalt, og måten elementene påvirker nesten alt i spillet er de to store lyspunktene i spillet synes jeg. Disse tingene kan jeg gjerne ta med videre til neste Zelda. Kan tenke meg mange gode ideer de kan komme med, som tar i bruk disse tingene. I et spill som FAKTISK er morsomt og underholdende å spille.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...