Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Har du noengang angret på måten du selv har oppført deg på?


Anbefalte innlegg

Kjenner meg litt igjen i det. Jeg har en veldig lang lunte selv, men det er vel ofte slik med de som har lange lunter at en eventuell eksplosjon blir desto sterkere. Ikke at det har hendt meg selv det jeg kan erindre, men dog.

Ja, der sier du noe. Jeg får høre at jeg har langte lunter. Folk sier at jeg kan tåle at folk sier alt mulig dumt til meg, og jeg er bare hyggelig tilbake. Men etter en lang stund så kan jeg ekspolodere når jeg først blir sint. Og da kommer eksplosjonen over alt jeg føler jeg har opplevd i løpet av lengre tid. Det har mulig sammenhengen i det du sier her. 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Kjenner meg litt igjen i det. Jeg har en veldig lang lunte selv, men det er vel ofte slik med de som har lange lunter at en eventuell eksplosjon blir desto sterkere. Ikke at det har hendt meg selv det jeg kan erindre, men dog.

Dette var litt interessant... De som er mest rolige til vanlige.. De som tåler mest. Er det mulig de som får de største eksplosjonene når de først blir sint? . Jeg kan for eksempel tåle at en person behandler meg som skit daglig i et halvt år, for så å plutselig bli rasende sint og ekspolodere som filla fyker ;) haha, og da tenker jeg: ja godt å få det ut, men samtidig: ånei så idiotiske ting jeg kunne si når jeg først ble sint ;) 

Lenke til kommentar

Det kommer jo helt klart an på den enkelte, jeg tror jeg er ganske flink å absorbere og bearbeide følelsesmessig input inni meg, på bekostning av at jeg ikke er like flink til å bearbeide det utad. Som alt annet har det vel fordeler og ulemper.

Det er ikke mange som opplever mitt vrede for å si det sånn ;). Heldigvis. Men de som har gjort det, har såret meg før de opplever det. Kommer ikke utenom videre. Men allikevel : det er lettere å tenke på at man skal håndtere alt anderledes etterpå. Burde være tøffere. Men faktisk det å bite alt mulig i seg over tid for så å bli forbanna, er vel dumt og ;) Noe man må forsøke å unngå, og bearbeide på veien :) 

Lenke til kommentar

Huff, daglig!

Ja, det er alltid noe i livet vi alle kan angre på. Enten angrer vi på det vi gjorde, eller angrer vi på det vi ikke gjorde :).

Og hva gjør man om det er noe man angrer på? Jo av og til så kan man ikke ta det tilbake... Man kan bli hatet for det man gjorde etterpå, men noen tilgir jo det. Men saken er : jeg er sånn som sier unnskyld når jeg vet jeg har gjort noe dumt. Er ikke alle som er sånn. Noen vil ikke si unnskyld av mange årsaker. Nei dessverre: vi er ingen født helt perfekt. Men vi kan lære av våre feil. Og vi kan forsøke å lære oss teknikker for å ikke gjenta samme dumheter ;)

Endret av heartlife
Lenke til kommentar

Har nok det ja. Men det plager meg sjeldent. Men kommer som regel fram når jeg ligger i senga å ikke får sove. Da skal jeg plutselig tenke på den en gangen jeg sang over telefonen og hele familien til jenta sto å hørte på uten at jeg viste det. Er heldigvis 14 år sia nå :p

Lenke til kommentar

Ja, så absolutt sitter jeg å tenker over hva jeg har gjort feil eller riktig. Men de siste årene har jeg slått meg til ro, og lært meg selv at det er en helt naturlig filosofisk tankegang. Så jeg føler meg ikke dårlig over det. Men jo, jeg har en vane til å tenke om jeg gjorde det riktige eller det gale nå, også har jeg lært at jeg skal konkludere med at jeg skal prøve å gjøre det bedre til nestegang.

Jeg er bare et menneske. Jeg er ikke perfekt. Jeg har lov til å gjøre feil. :)

Lenke til kommentar

Jeg gjør også feil som jeg blir tenkende på i ettertid i blant. Det blir gjerne til at jeg reflekterer over hva jeg skulle gjort isteden, prøver å tenke ut hva jeg bør gjøre i fremtiden, og så legger jeg det fra meg. Plages ikke av det spesielt ofte.

 

Noen av tingene jeg har angra på handler om at jeg ikke greier å bli sint på riktig tidspunkt. Jeg blir ekstremt sjelden sint, men når jeg blir det da blir jeg helt fly forbanna og vil slå ting. Problemet er at jeg alltid blir sint på etterksudd, etter at situasjonen som krever harme er gått forbi, og øyeblikket er tapt.

Lenke til kommentar

 

 

 

Jeg forsøker å oppføre meg så bra som mulig

Hvorfor det?

 

 

Hvorfor ikke?

 

Ja, hvorfor ikke? Enig med @heartlife

 

Ja, viktig å forsøke så godt man kan :) Hvorfor skal vi oppføre oss dumt. Når jeg oppfører meg dumt så har jeg som oftest en årsak til det, men av og til kunne jeg hisse meg hakk ned, og ta det roligere. Men jeg er en person som biter alt i meg lenge... Og dermed så blir jeg ekstra hissig når alt blir for mye for meg. Beste da er å telle 1-2-3-4-5-6-7-8-9-10 ;) 

Lenke til kommentar

 

 

 

 

Jeg forsøker å oppføre meg så bra som mulig

Hvorfor det?

 

 

Hvorfor ikke?

 

Ja, hvorfor ikke? Enig med @heartlife

 

Ja, viktig å forsøke så godt man kan :) Hvorfor skal vi oppføre oss dumt. Når jeg oppfører meg dumt så har jeg som oftest en årsak til det, men av og til kunne jeg hisse meg hakk ned, og ta det roligere. Men jeg er en person som biter alt i meg lenge... Og dermed så blir jeg ekstra hissig når alt blir for mye for meg. Beste da er å telle 1-2-3-4-5-6-7-8-9-10 ;)

 

Man skal oppføre seg "logiskt dumt," når man føler for det. Av og til har jeg lyst å synge mens jeg er ute. Det rart, teit, og stemmen min høres kanskje stygg ut. Men så var det nå bare det jeg ville gjøre da. ^^

 

EDIT: Jeg skader ingen og gjør ingen andre noe vondt. Så hvorfor ikke? Det er ikke sånn at andre får traumer av at jeg synger mitt i oslo's gater?

Endret av Andysowhatgg
Lenke til kommentar

 

 

 

 

 

Jeg forsøker å oppføre meg så bra som mulig

Hvorfor det?

 

 

Hvorfor ikke?

 

Ja, hvorfor ikke? Enig med @heartlife

 

Ja, viktig å forsøke så godt man kan :) Hvorfor skal vi oppføre oss dumt. Når jeg oppfører meg dumt så har jeg som oftest en årsak til det, men av og til kunne jeg hisse meg hakk ned, og ta det roligere. Men jeg er en person som biter alt i meg lenge... Og dermed så blir jeg ekstra hissig når alt blir for mye for meg. Beste da er å telle 1-2-3-4-5-6-7-8-9-10 ;)

 

Man skal oppføre seg "logiskt dumt," når man føler for det. Av og til har jeg lyst å synge mens jeg er ute. Det rart, teit, og stemmen min høres kanskje stygg ut. Men så var det nå bare det jeg ville gjøre da. ^^

 

EDIT: Jeg skader ingen og gjør ingen andre noe vondt. Så hvorfor ikke? Det er ikke sånn at andre får traumer av at jeg synger mitt i oslo's gater?

 

Jeg vet at jeg har bare gode hensikter med alt jeg gjør. Men sårer noen meg, så får de gjerne høre det. Men tilslutt så henter jeg meg inn i igjen, og tenker mer logisk. Forsøker alltid å være venner med alle faktisk.

Lenke til kommentar

Noen som føler det samme som meg? Av og til kan jeg oppføre meg så dumt. Og så sitter jeg etterpå å tenker: hvordan kunne jeg være så dum... Noen som kjenner seg igjen? Blir påminnet da om at vi er kun mennesker og vi kan virkelig handle dumt noen ganger.

 

Selvfølgelig. Jeg vil påstå at den som påstå han/hun ikke har det er enten en løgnhals, en robot eller en grønnsak. 

Lenke til kommentar

 

Noen som føler det samme som meg? Av og til kan jeg oppføre meg så dumt. Og så sitter jeg etterpå å tenker: hvordan kunne jeg være så dum... Noen som kjenner seg igjen? Blir påminnet da om at vi er kun mennesker og vi kan virkelig handle dumt noen ganger.

 

Selvfølgelig. Jeg vil påstå at den som påstå han/hun ikke har det er enten en løgnhals, en robot eller en grønnsak. 

 

Enig i den. Men det skal en sterk person til for å erkjenne sine feil. Men jeg erkjenner mine feil. Vet at jeg ikke er uten feil.

Lenke til kommentar

Hvis jeg føler at jeg har oppført meg dumt prøver jeg å tenke gjennom om det er virkelig en brist på egen integritet, eller at jeg har overskredet andres grenser. Om det virkelig er det tenker jeg at en bør gjøre opp for det på best mulig måte: Vedkjenne sine feil til dem som en har forulempa, si unnskyld og love bot og bedring. 

Som oftest er det små hendelige glipper som skyldes at en kanskje snakker før en tenker gjennom hva en skal si. Hvis noe er litt upassende å si er det ikke krise så lenge en ikke sender signalet om at dette er noe en gjør bevisst hele tida. Det kan hende at det er helt greit også, bare at en dømmer seg sjøl for hardt. Vi må ikke være så redde for å trå feil at vi behandler hverandre som porselensdukker som bare kan berøres forsiktig med silkehansker.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...