Jump to content

Dr. Chaos

Medlemmer
  • Content Count

    1079
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

118 :)

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

11273 profile views
  1. Jeg er nok ikke helt enig i at usunn mat er helt forskjellig fra sigaretter og alkohol i så måte. De aller fleste vil f.eks. tåle veldig godt å røyke en gang i året, uten å få noen langtidskonsekvenser. Tilsvarende med alkohol og usunn mat og - det er det totale volumet over tid som som er mest avgjørende for skaderisikoen. Som alle vet, så skader sigaretter lungevevet. Når det gjelder mat kan usunne måltider føre til betennelse i f.eks. blodkar, som bidrar til avleiringer her. Heldigvis rydder kroppen veldig samvittighetsfullt opp så godt den evner. En likhet mellom disse tre er at alle er veldig belønnende aktiviteter, slik at litt vil ha mer, og mye vil ha masse mer. Det er nettopp det som skjer - kroppen går i en fysiologisk unntakstilstand når den har mistet mye vekt. For mennesker som tidligere har hatt fedme går ned masse i vekt, økes produksjonen av sulthormoner utover det som de fleste av oss opplever. Det kreves utrolig mye av en tidligere morbid adipøs person å skulle holde vekta over lengre tid, fordi fysiologien deres jobber så hardt i mot målene deres. Følelsen av sult er utrolig ubehagelig, og vanskelig å stå i mot over tid. All verdens motivasjon og informasjon er nytteløs i møte med følelsen av å sulte i hjel. Dette er det store problemet med ekstremslanking, som man sliter med å finne effektive løsninger på. I mine øyne er dette nok et argument for å satse mer på forebygging av fedme.
  2. Ja, og majoriteten av befolkninga for øvrig har overvekt, i følge FHI. Gjennomsnittlig BMI i hele befolkninga øker, sånn at stadig flere ender opp med fedme. Jeg tenker ikke på avgifter som straff, men som et incentiv til å velge mer sunt. Det angår heller ikke kun de med fedme - dårlig kosthold er i seg selv en risikofaktor for livsstilssykdommer. Det er f.eks. relativt høy oppslutning om å ha høyere avgifter på alkohol og tobakk, ettersom dette er skadelig og som det er i fellesskapets interesse å begrense forbruket av. Informasjon er vel og bra, men jeg mener det må sterkere lut til. Hvordan vet du at det bare er informasjonen om helseskadene ved røyking som gjør at forbruket går ned? Det er forskjell på å stigmatisere og å yte hjelp til noen som ber om det. Hovedgrunnen til at folk sliter med å gå ned i vekt (og forbli på en sunn vekt) er fordi fysiologien vår kjemper med nebb og klør for å opprettholde vekta den har. Den grunnleggende forklaringa er enkel nok: For mye kalorier inn ift. ut. Så enkelt, men likevel så vanskelig. Hvis legen da sier til dem at de bare må gjøre "sånn og sånn" for å gå ned i vekt, tror jeg heller de føler seg seg fremmedgjort enn motivert. Hvis det var så lett å gå ned i vekt (og holde vekta), tviler jeg på at man hadde hatt en global fedmeepidemi i utgangspunktet. Ja, samspillet mellom gener og miljø er faktisk en del av forklaringen. Det er for eksempel slik at noen har gener som gjør at de føler seg mer sultne enn andre med samme mengde mat. Gener er ikke skjebnen i seg selv, men kan gjør det vanskeligere å holde en sunn vekt i dagens samfunn. Før i tida var ikke dette noe problem - det var jo for lite kaloririk mat til å legge på seg av.
  3. Det jeg mente, for å sette utsagnet mitt tilbake i kontekst, er at man skal ta problemer ved roten. Problemet er, framfor alle andre faktorer, nærmest ubegrenset tilgang på veldig energitett mat i dagens samfunn. Fedme er en konsekvens av en forrykket energibalanse. For å bekjempe og forebygge fedme, er det energibalansen man først og fremst må rette oppi. Hvis man angriper dette på befolkningsnivå, vil man samtidig forebygge kroniske sykdommer som diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer. Dette gjelder også den delen av befolkningen som har normal BMI, men som likevel er "usunne på innsiden". Jeg har aldri hevdet at man skal "støtte mennesker i at de ikke kan forandre sin situasjon". Det jeg argumenterte mot, var å stigmatisere og påføre folk skam for å få de til å endre livsstil. Det er lett å tenke at dette vil motivere folk til å endre livsstil, men eksperimenter har vist at vektstigmatisering fører til høyere inntak av kalorier (Kilde: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1038/oby.2011.204). Det handler om å gi støtte på en måte som gir høyere motivasjon til å gjøre en endring, framfor å legge stein til byrden. Vi kan være enige om at det er dosen som skaper giften, og at hva som er sunt er relativt. Imidlertid blir dette en svært kunstig problemstilling i de aller fleste situasjoner. Med mindre man holder på å dø av sult, vil det for de aller fleste av oss være sunnere å spise grønnsakssuppe framfor å dra på McDonalds.
  4. Man skal akseptere folk, uansett. Men som samfunn trenger man ikke å akseptere noe som kan forebygges. Usunt kosthold og fedme er for lengst blitt ett folkehelseproblem. Det angår ikke lenger de få, men stort sett de fleste av oss. Dessuten er det ikke fedmen i seg selv som er viktig å bekjempe, men det som ligger bak fedmen og livsstilssykdommer knyttet til kosthold for øvrig. Det er samfunnet vårt som er sykelig. På Instagram, andre sosiale medier, filmer og TV-serier blir vi hele tida eksponert for slanke, veltrente kropper. I de samme mediene blir vi bombardert for reklame for mengder av usunn mat og drikke. Det er status å være slank/veltrent, og det er samtidig status å leve "det glade liv". Det er ikke rart at folk blir psykisk syke av dette; vi som samfunn dyrker jo to motsetninger. Dessuten er ikke slank/veltrent i seg selv synonymt med sunnhet. Enkelte oppnår dette på høyst usunne måter. Jeg synes Birgit Skarstein sa det bra med, "det er hva man kan bruke kroppen til som betyr noe". Det er sjokkerende hvor mye ekle holdninger det er mot mennesker med fedme. For eksempel at de er late, viljesvake og trenger å bli fortalt dette for å ta seg sammen (fat shaming). Det hjelper ikke å påføre skam, og det er dokumentert at dette gjør mer skade. Man skal ikke konfrontere folk og gi dem masse bedrevitende formaninger. Vi som samfunnet må endre holdningene våre, og ta tak for alles helse. Helt konkret mener jeg at usunne matvarer bør bli dyrere, mens sunne matvarer bør bli billigere. Det må bli lettere å leve sunt, og vanskeligere å leve usunt.
  5. Da skal jeg være djevelens advokat, og si at det blir en overforenkling. Cholecystokinin er bare bare en av mange hormonelle faktorer som reguler metthet/sult. Det viser seg at kroppen har et veldig presist system for å regulere hvor mange kalorier en skal spise, når en skal spise og når en er mett. Flere av disse er også mediert av inntak av karbohydrater. Figuren er hentet fra: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2468867319300525
  6. Sukkeravhengighet er ikke anerkjent som en diagnose. Alle mennesker er per. definisjon fysisk avhengig av av å ha glukose (druesukker) i blodet for ikke å dø, men dette er forskjellig fra noe som skal kunne kategoriseres som sykelig. Når det er sagt, er jeg ikke i tvil om at mat som er sammensatt på en spesiell måte, er mer forlokkende enn annen mat. Det har i bunn og grunn fundament i overlevelsesinstinktene våre - nemlig at vi har en drift for å spise for å overleve, og da søker man gjerne etter den mest kaloririke føden som finnes. Mest mulig kalorier for minst mulig innsats! Det er god grunn til å være skeptisk når det presenteres enkle løsninger på komplekse problemer. Sukker (eller stivelse) og fett er ikke syndebukker i seg selv; det er pakkene de kommer i. Menneskelig innovasjon har klart å presse mest mulig sukker/stivelse og fett (kalorier) inni minst mulig pakke, samtidig som plantefibre, vann og mikronæringsstoffer fjernes. Potetgull eller pommes frites er for eksempel mange ganger mer kaloririkt enn poteter. Et glass med appelsinjuice tilsvarer 2-3 appelsiner. Resultatet er at man gjerne overspiser, fordi man blir ikke like mett av denne foredlede, kaloririke maten som hvis man spiste det i en mindre foredlet form. I denne sammenheng skal det også nevnes at fett er mer enn dobbelt så energirikt som sukker per gram, men særlig kombinasjonen av fett og sukker/stivelse er ekstra forlokkende. Legg på salt, så blir saken enda verre. TLDR: Det er ikke en avhengighet, men en urgammel fysiologisk drift i møte med et miljø den aldri før har opplevd.
×
×
  • Create New...