Valgtaktikk for libertanere og konservative

[knopflerbruce]

 

Variabelen dere ikke tar hensyn til er hva staten bruker pengene til. Hvis staten bruker alle skattepengene på syrere er det åpenbart fordelaktig å ha 100.001kr i inntekt enn 100.000kr, siden man ikke får noe i retur fra staten. Personlig mener jeg kjøpekraft er et helt greit mål, og bedre enn bruttoinntekt - for eksempel, da den reelle verdien til penger man ikke har bestemmelsesrett over er innskrenket.

Sikker?

 

Jeg har 100 001 kroner i disponibel inntekt, men må betale alt selv, jeg har 100 000 i disponibel inntekt, men har gratis helsetjenester og utdanning. Det er hovedproblemet med "disponibel inntekt"-logikken, det første tilfellet måles som økonomisk mer gunstig, enda det åpenbart ikke er det.

 

AtW

Nei, det er ikke en person, om du vil ha det inn med teskje:

 

Land 1: Gjennomsnittlig disponibel inntekt 100 001, ingen skatt, alle tjenester må betales.

Land 2;  Gjennomsnittlig disponibel inntekt 100 000, det offentlige betaler det meste, la oss si 33% skatt.

 

Folk er åpenbart bedre ut av det økonomisk i land 2.

 

Du sa folk ikke er villig til å betale for det (dvs skatt), det er det åpenbart mange som er.

 

Noen er sikkert vanskelig å overbevise, om de ikke skjønner elementær økonomi feks.

 

AtW

Variabel blir da helt klart tatt hensyn til. Selv i ditt eksempel er 100 000 kr bedre enn 100 001 kr hvis man verdsetter det å hjelpe syrere til mer enn 1 kr. Jeg har skjønt at du personlig ikke gjør det, men jeg tror ikke det er veldig vanlig.

 

Føler målstolpen flyttes her. Dette handler om skattebetaleren og dennes fordeler, ikke alle andre tredjeparter, enten det er koalaer eller syrere, eller pissetrengte lastebilsjåfører med estetisk sans.

[Sheasy]

Nei, det er ingen flytting av målstolper. Mange skattebetalere vil oppleve det som en fordel ved å hjelpe koalabjørner og syrere. Folk betaler for ting fordi nytteverdien er lik eller overstiger prisen. Om jeg kunne hjulpet syrere til en verdi på flere titusener for bare 1 kr ville jeg helt klart gjort det, akkurat som at jeg ville kjøpt et finere stuebord verdt titusener om det bare kostet meg 1 kr. 100 000 kr + hjelp til syrere er derfor mye mer verdifullt for meg personlig enn 100 001 kr.

[litera]

Det er vanskelig å vite nøyaktig hva denne ideologien står for (det finnes tilsynelatende 1000 arter, med visse forskjeller - alt avhengig av hvem du snakker med), men felles for de mest "frie" ideologiene våre er at de er nytteløse. Dermed er beste valgtaktikk å sette seg inn i hvordan verden fungerer, og stemme etter beste evne. Eventuelt opprette et eget parti.

 

Hadde vi fulgt de "frie" ideologiene fra tidenes morgen ville det kanskje fungert bedre enn om vi byttet over til dem i dag. Det vil ikke fungere.

Endret 14. oktober 2015 av litera

[knopflerbruce]

Nei, det er ingen flytting av målstolper. Mange skattebetalere vil oppleve det som en fordel ved å hjelpe koalabjørner og syrere. Folk betaler for ting fordi nytteverdien er lik eller overstiger prisen. Om jeg kunne hjulpet syrere til en verdi på flere titusener for bare 1 kr ville jeg helt klart gjort det, akkurat som at jeg ville kjøpt et finere stuebord verdt titusener om det bare kostet meg 1 kr. 100 000 kr + hjelp til syrere er derfor mye mer verdifullt for meg personlig enn 100 001 kr.

Kunne du ikke heller da valgt å gi bort 1 kr og beholdt de 100.000 og fordelt dem selv?

[Sheasy]

Så klart kunne jeg det. Da hadde jeg hatt 100 000 kr og hjulpet syrere for 1 kr. Det andre alternativet er å ha 100 000 kr og hjelpe syrere for titusener. Jeg velger så klart det siste.

[Amoralsk]

Din tankegang er asosial. "Jeg har nok og til helvete med alle andre." Den bidrar ikke til å løse problemene vi står ovenfor. Faktisk er den en del av problemet.

Denne må du utdype.

 

For hvem er denne tankegangen et problem?

[Skatteflyktning]

 

Så klart kunne jeg det. Da hadde jeg hatt 100 000 kr og hjulpet syrere for 1 kr. Det andre alternativet er å ha 100 000 kr og hjelpe syrere for titusener. Jeg velger så klart det siste.

 

Er det noe som tyder på at staten er istand til å hjelpe syrere for titusener med 1 kr?

[ATWindsor]

 

Så klart kunne jeg det. Da hadde jeg hatt 100 000 kr og hjulpet syrere for 1 kr. Det andre alternativet er å ha 100 000 kr og hjelpe syrere for titusener. Jeg velger så klart det siste.

 

Er det noe som tyder på at staten er istand til å hjelpe syrere for titusener med 1 kr?

 

 

Det virker som du har litt problemer med å forstå eksemplene her, jeg foreslår du leser de litt nøyere.

 

AtW

[Skatteflyktning]

Det virker som du har litt problemer med å forstå eksemplene her, jeg foreslår du leser de litt nøyere.

 

AtW

Tja, da får vi oppfordre Sheasy til å avklare om jeg (eller du) har hatt problemer med å forstå hans eksempel.

Endret 14. oktober 2015 av Skatteflyktning

[Sheasy]

Er det noe som tyder på at staten er istand til å hjelpe syrere for titusener med 1 kr?

Absolutt ikke.

[Skatteflyktning]

 

 

Er det noe som tyder på at staten er istand til å hjelpe syrere for titusener med 1 kr?

Absolutt ikke.

Kanskje AtW har rett i sin påstand om at jeg fullstendig har misforstått ditt eksempel da?

[Sheasy]

Det er ikke mitt eksempel. Det er valget mellom:

 

A: 100 001 i disponibel inntekt. Ingen stat eksisterer, eller dekker i det minste ingenting.

B: 100 000 i disponibel inntekt. Staten dekker 'det meste', men knopflerbruce mente at dette kunne bety are hjelp til syrere (eller koalabjørner). AtW nevnte 33 % skatt, altså rundt 130 000 kr i inntekt før skatt.

 

B er bedre, for de aller, aller, aller fleste. That's it.

Endret 15. oktober 2015 av Sheasy

[Skatteflyktning]

Jaha, så det er ikke snakk om alternativer innen ett og samme land, men det å sammenligne tja De Forente Arabiske Emirater med Island.

 

Hva relevansen av eksemplet er da for forskjellige alternativer innen ett land blir ett mysterium, medmindre man skal forstå at folk i privat virksomhet vil tjene 33% mer av å bli beskattet.

Endret 14. oktober 2015 av Skatteflyktning

[Sheasy]

Relevansen var slik jeg forsto det å illustrere at det heller ikke er feilfritt å se utelukkende på disponibel inntekt. Om relevansen var uklar var i alle fall premissene veldig klare, så jeg skjønner ikke hvordan dette ble en diskusjon.

[Skatteflyktning]

Trolig fordi jeg forutsatte at "invendingene" hadde en eller annen relevans til hvilken økonomisk målestokk som burde brukes innen et land for politiske målsettninger, og ikke bare var bullshit. Takker for avklaringen.

Endret 14. oktober 2015 av Skatteflyktning

[knopflerbruce]

Det er ikke mitt eksempel. Det er valget mellom:

 

A: 100 001 i disponibel inntekt. Ingen stat eksisterer, eller dekker i det minste ingenting.

B: 100 001 i disponibel inntekt. Staten dekker 'det meste', men knopflerbruce mente at dette kunne bety are hjelp til syrere (eller koalabjørner). AtW nevnte 33 % skatt, altså rundt 130 000 kr i inntekt før skatt.

 

B er bedre, for de aller, aller, aller fleste. That's it.

Men, hvorfor kan ikke de ANDRE få velge alternativ A? Du sier selv "de fleste", blir dette valgfritt gir valgfriheten at summen blir best for enda flere. Personlig føler jeg at å donere bort penger er utenfor det den diskusjonen handlet om, men men... det burde gått på hva man selv får igjen, ikke hva syrere får igjen. Tross alt kan man jo sende midler fra de 100.000 dit man vil...

[Sheasy]

Selvfølgelig kan andre velge alternativ A. De vil ikke gjøre det, fordi B er mye bedre.

[knopflerbruce]

Alt. A og B kan være likeverdige, dog. I så måte er det hipp som happ, og like fornuftig å velge A. Helt greit, det er en flaw ved å se på diskponibel inntekt - men om man på den andre siden sammenligner 100.000kr og betale for alt selv, eller 100.000kr og betale 50.000kr til staten for at denne skal fordele disse midlene på det de selv føler er fornuftig for skattebetaleren er det jo akkurat like åpenbart at den enkelte får igjen mest fra det første alternativet her. Hvis man nå skulle greie å grave frem et eller annet scenario hvor noen mener de får like mye igjen fra staten via det andre alternativet er jo fasiten igjen så enkel at den som mener staten forvalter midlene bedre enn det en selv gjør kan betale så mye de ønsker, mens de som mener de gjør jobben best selv kan beholde alt. Skjønt, "ingen vil jo gjøre det, fordi det første alternativet er mye bedre".

[fokkeslasken]

Alt. A og B kan være likeverdige, dog. I så måte er det hipp som happ, og like fornuftig å velge A. Helt greit, det er en flaw ved å se på diskponibel inntekt - men om man på den andre siden sammenligner 100.000kr og betale for alt selv, eller 100.000kr og betale 50.000kr til staten for at denne skal fordele disse midlene på det de selv føler er fornuftig for skattebetaleren er det jo akkurat like åpenbart at den enkelte får igjen mest fra det første alternativet her. Hvis man nå skulle greie å grave frem et eller annet scenario hvor noen mener de får like mye igjen fra staten via det andre alternativet er jo fasiten igjen så enkel at den som mener staten forvalter midlene bedre enn det en selv gjør kan betale så mye de ønsker, mens de som mener de gjør jobben best selv kan beholde alt. Skjønt, "ingen vil jo gjøre det, fordi det første alternativet er mye bedre".

Ingen vil vel velge slik fordi det stemmer rett og slett ikke at staten forvalter pengene dine tilbake til deg. Noen betaler mer enn de får, og andre betaler mindre enn de får. Det er prisen vi betaler for å ha det samfunnet vi har.

[Anatman]

Hvis en skulle avskaffe totalt statlig inblanding i feks USA. Hva gjør man da med statsgjelden?