Anatman

Jeg er på utkikk etter et Visa kredittkort. Ville helst hatt et hvor forfallsdato samsvarer med datoen for utbetaling av lønn. Jeg får utbetalt lønn den 20. Er det svært uvanlig å få utbetalt lønn denne datoen eller er det andre årsaker til at det tilsynelatende er såpass vanskelig å finne det kredittkortet jeg ønsker meg? Tips om Visa kredittkort med forfallsdato den 20. mottas med takk 😊

Jeg har lenge vært fasinert av ZenBuddhidtist filosofi. Ved første øyekast kan det virke spennende og mystisk. Liker også at det er mer spørsmål en svar. I dag grublet jeg litt over det med bevissthet og fri vilje. Tenkte at bevissthet (og vilje) nok ikke er et så lokalt og statisk fenomen som det høres ut som i daglige. Vi tenker jo at bevisstheten oppstår i hjernen, men hjernaktivteten er jo ikke akkurat statisk, ergo kan vi ikke si at det er den samme bevisstheten fra et øyeblikk til et annet. Samme med vilje som har sin opprinnelse flere steder i hjernen eller kroppen. Vilje er ikke bare en ting. Det fikk meg til å tenke på den buddhistiske tanken om at bevissthet er spredt utover hele universet. Noe som mange nok vil synes høres litt mumbo-jumbo ut. Men så tenkte jeg at viss en ser rent vitenskapelig på det så er det ingenting som tyder på noe annet egentlig. Å da tenker jeg ikke alla gud finnes fordi ingen kan bevise at han ikke gjør det. Men at alt tyde på at ting henger sammen ned til hver minste partikkel og at alt består av disse pariklene. Og alt styres av de samme lovene. Så viss en tenker butterfly effekten, samt at bevissthet ikke er en egen uavhengig greie, men heller et produkt av universet slik det fremstår i dag så må det nødvendigvis inkludere hele universet og hver eneste partikkel. Ikke mer mystisk en det. Forbløffende mye av buddhistisk filosofi stemmer overens med moderne vitenskap. Jeg tror heller ikke det er så mystisk. Viss en setter seg litt inn i buddhistisk filosofi (zen) så ser en et mønster av et tankesett som er svært effektivt for filosofering. Bare ved å observere enkele fenomener i naturen kan en finne mange interessante spørsmål. At buddhistisk filosofi først virker mystisk og forlokkende og etterhvert viser seg å være noe helt vanlig og enkelt er jo egentlig helt i tråd med buddhistisk praksis ( zen). Men det er vel meningen det skal ha en viss verdi for elevene likevell. I allfall håper jeg det for fr som har begitt seg ut på den veien

Nei, mener jeg, hva mener du?

Så la oss anta at de har rett i det du skriver her. Da er det første spørsmålet jeg ville stilt, hva så? Ser ikke helt problemet her. Hvis du mener dette er et problem da. De Kan ha hvilken legning og kjønn de vil for meg. Ser ut som en ubetydelig ikkesak

Fikk barre et innfall her. Det er jo en del konspirasjonsteorier rundt det topphemmelige Area 51. Men kan også tenkes at myndighetene selv delvis står bak disse teoriene eller at de har lagt til rette for at de skal oppstå. For jeg tenker at kombinasjonen av sprø teorier og publistet rundt disse tiltrekker seg sprø mennesker, slik at teoriene blir mer og mer allment kjent og man forbinder de med sprø mennesker. Man forbinder etter også Area51 først og fremst med halvgærne ufo entusiaster og konspirasjonsteorier. Dette kan være nyttig fordi alle spekulasjoner om hva som foregår på Area51 blir automatisk i kategorien ufo og konspirasjonsteori for de fleste av oss. Man forventer jo noe litt jucy kontroversiel galskap og UFO når det er snakk om Area51. Hadde noen skrevet en artikkel om kritikkverdige forhold på området som enhver mer eller mindre kan relaterte til sine egne helt vanlige livserfaringer, så er jeg 100% sikker på at veldig mange hadde spurt seg etter å ha lest den; "Greit, men hva har dette med ufo å gjøre?" ?. Jeg tenker konspirasjonsteoriene gir myndighetene et bra kort på hånden, som en joker. Blir noe avslørt ved et uhell, eller det skjer et uhell som setter mennesker i potensiell fare kan man ta bort fokus og skape tvil, ved å sette ut rykter, produsere og spre falsk informasjon, iscenesette hendelser for å få UFO / konspirasjonsteoretikkere på kroken. Dermed blir saken mer underholdning for de fleste og kun alvor for de mest sprø. Ting som faktisk skjedde kommer i bakgrunnen og folket klarer gjerne ikke å skille mellom virkelighet og konspirasjonsteorier da de virkelige hendelsene er vevd inn i de sprøeste historiene. Dette kan forklare hvorfor det lekkes litt her og der fra tilsynelatende troverdige kilder. Det er meningen at publikum generelt skal være forvirret. De skal ha en viss nøktern og skeptisk åpenhet, men samtidig forbinde det med smågærne mennesker. Hemmelighold tiltrekker sprø konspirasjonsteoretikere ved å "hjelpe" disse til å få en viss troverdighet samtidig som man på den andre siden ler av de og driter de ut så har man den perfekte dekkhistorie. Man kan da med fordel opptre mistenkelig, fjerne bevis og nekte at noe har skjedd, svare unnvikende osv., fordi dette fyrer opp under konspirasjonsteoriene. Og det blir for de fleste et spørsmål om konspirasjonsteoriene er sanne. Mer som underholdning for de fleste, hvor man leker med tanken om det var sant. Så kommer på den andre siden skeptikere og stiller tvil ved konspirasjonsteoriene. Som gjerne setter hele den faktiske hendelsen i tvil. Så man får fokus bort fra ting en vil holde hemmelig ved å spille på de gærne konspirasjonsteoretikerene

Klart man skal få lov men det burde kanskje finnes en grense et sted også. Det lille jeg har lest om dette tilsier for meg personlig at dette er et arrangement som en burde kunne tillate. Men jeg har vanskelig for å tolke det som noe annet en en dårlig forkledd protest til Pride Paraden. Viss det var så viktig for dem å bli sett og å feire sin heterofile legning så er jeg helt sikker på at de kunne gjort dette på en mer taktfull måte. De kunne i det minste unngått ordet pride. Jeg mener, de påstår jo at dette kun handler om å feire heteroseksualitet, så da burde jo fokus være kun det. Det de først og frems oppnår her er jo en debatt om hvorvidt denne feiringen er homofobisk. Eller om det er en protest mot den opprinnelige pride paraden. Viss de virkelig ønsket å feire hetroseksualitet så burde de jo gjort alt de kunne for å unngå disse forstyrrende elementene. Tror ikke det er mange som lar seg provosere av at noen er heteroseksuelle så lenge det ikke fremstår homofobisk. Personlig tolker jeg mennesker som har et unormalt behov for å fronte at de er heteroseksuelle som homofobiske. Kanskje fordomsfullt av meg, men hva er grunnen ellers? En kunne jo lett unngått alt dette oppstyret ved å gått tydelig ut med et budskap at den heterofile paraden er ment som et tilskudd til den opprinnelige Pride Paraden. En forlengelse av feiringen av seksuelt mangfold. At de også vil være med på feiringen som heterofile fordi vi alle vil være med og feire og fordi vi alle fortjener å feires. De kan begrunne det at de lager en egen parade for heterofile med at de ønsker som heterofile å feire sin egen legning og samtidig ønsker å gi sin fulle støtte til den opprinnelige Pride paraden. Og de ser behovet for sin egen fordi de synes den opprinnelige Paradens historie, tradisjon og kampsak for minoritetenes rettigheter er viktige. Den opprinnelige paraden må få ha sin opprinnelige form. Så vi feirer hver for oss men likevel sammen. Da hadde det kanskje til og med kommet flere folk? De hadde fått støtte? De hadde fått feire i fred uten så mye hat? Skulle ønske noen tok et sånt initiativ Det virker jo som om de markedsfører seg som glade heterofile som kun ønsker å feire sin egen legning og ha det gøy. De vet nok veldig godt at de er på tynn is her så det fremstår lite troverdig. Jeg kan på en måte forstå at de føler seg stigmatisert på bakgrunn av egen holdninger med de gjør jo ikke saken bedre med dette. De fleste synes nok dette bare er tåpelig. Og jeg tipper at de som støtter dette også blir sett på som tåpelige av de fleste. Deres argeste meningsmotstandere får bare bekreftet sine fordommer. Og de som deltar gjør seg selv til offer i en kampsak som de fleste mener er ikke eksisterende. Dette ødelegger jo bare for debatten. Jo mer fremtredende ytterkantene i en debatt blir jo stillere blir det i midten. For de i midten er redde for å bli assosiert med ytterkantene.

Buddhisme kommer jo i mange former. Jeg er mest interresert i Zen Buddhisme i den formen vi har en del av her i vesten. Her er det i utgangspunktet hardcore buddhisme som gjelder. Den type buddhisme som munkene praktiserer, forsøkt tilpasset vestlig språk og kultur. I tillegg til at det finnes en hel del retninger innen buddhisme så finnes det også mer folkelige varianter innenfor de forskjellige retningene. Dete vil si for folk flest i motsetnig til munker. Disse praksisene vet jeg egentlig lite om, men har intrykk av at de minner om de fleste andre folkelige variantene av religioner. Hvor ritualer, offer, bønn, tilbedelse ol er sentralt. Går man langt nok tilbake i historien finner man faktisk mer frittenkende og dypt filosoferende kristne mystikere som skriver ting som på mange måter minner om buddhistisk filosof. Jeg mener kirkens posisjon som et maktsenter i verden ødela mye for kristendommen som religion. Da tenker jeg ikke først og fremst på et dårlig rykte men hvordan det på mange måter formet den. Så kom Luther og la inn nådestøtet, selv om det gjerne var gjort i beste mening. Reformasjonen, fjernet all mystikken, gjorde den folkelig, og praktisk, la mest vekt på det kjedeligste som påbud og historier som forteller om Guds/Jesus kjærlighet eller harme. Alt som var poetisk, metafysisk, mystisk, spennende, utfordrende filosofisk osv ble ikke snakket om. Jesus kan mette 5000 med 5 fisker og 5 brød, eller hva det var, ferdig med det. Han kan trylle fordi han er Guds sønn sånn er det med den saken. En har lov å tenke at det var et under, men der stopper det. Den samme historien om og om igjen fra søndagskole til en sitter der gammel og grå på de harde kirkebenkene. Jeg er oppvokst med kristne foreldre og besteforeldre på begge sider. Foreldrene mine prøvde ikke akuratt å påtvinge meg kristendom. Men når jeg var mindre måtte jeg gå på søndagskole og måtte være med en del ganger i kirken. Jeg har også hatt barn som i perioder har hevdet at de er kristne, så det har blitt noen få kristne tilstelninger i godt voksen alder også. Jeg har altlid vært nyskjerrig og jeg husker at det ikke var så mye snakk om dypere undrende filosofiske spørsmål i kristne kretser, alla under kirkekaffe ol. Faktisk er mitt inntrykk at det snakkes så vidt i det hele tatt. Det eneste jeg har hørt er spontane messende utbrudd etterfulgt av pinlig stillhet eller amen, halleluja, i jesus namn osv, eller sladder om andre kristne og hedninger. Eller spørsmål om en tror eller ikke tro. Jeg har alltid lurt på om denne religionen er så grunn som det viker som? Det finnes selvføgelig unntak som pinsemenighen, og bibelgrupper o.l, men disse er jo ikke reprasentative for det som kalles den norske kristne kulturarven. Traust, kjedelig, praktisk orientert, overforenklet, folkelig og til dels konservativ. Men likevel med en hel rekke overnaturlige fenomener som selve grunnpilarene? Disse bare er sånn. Det hovedpoenget at du skal tro på dette. Det er nesten det viktigste. En bok som inneholder hele sannheten. En skal helst ikke undre seg for mye. I alle fall ikke rundt det som er overnaturlig og metafysisk. Det meneskelige drama som utspiller seg og Guds rolle i det går fint å filosofre rundt, men helst pass på å misbruke preposisjoner og lignende + litt jesus, jesu namn, Guds kjærlighet, Lam og selfølgelig det med at jesus døde på korset. Vel så til poenget: Som jeg prøver å si ovenfor, kristendommen i norge og versten, er en merkelig religion (mitt personlige intrykk). For all del viss noen finner mening i dette så må de bare få holde på. Ingenting er bedre enn det, noe må man jo finne på mens man venter på og dø. Men poenget er at jeg sitter igjen med et sterkt inntrykk av at kristendommen er med på å prege vårt syn på religioner generelt. Også blandt de mest innbitte ateister. Kanskje særlig de i noen tilfeller da noen ikke gidder å bruke tid på å sette seg inn i andre religioner. Det kan jo også ha noe med at deres infallsvinkel er den kristne forståelsen av en religion. Jeg ser at både lærebøker, artikler og folks generelle forståelse av religion er sterkt preget av dette. Det mest påfallende er jo at det første spørsmålet som dukker opp er: Hva tror de på?. Sevfølgelig vil gjerne en forfatter prøve å unngå den fellen ved å innlede med feks sine personlige opplevelser på reisen til det landet han besøker el. Men det virker som om dette er det første folk vil vite. Dernest er det reglene. Så gjerne ritualene. Så det estetiske;alle de fine fargene, bygninge, gudene. Så gjerne de mest spektakulære gudene. Og det er som regel nok for de fleste. De forelsker seg gjene litt i denne religionen fordi den tross alt er mer fargerik, mystisk og spennede en kristendommen. Jeg tror, men er ikke sikker, at de fleste religioner nok kan ligne litt på kristendommen når det kommer til den folkelige varianten. En folkelig variant har jeg inntrykk av er ekvivalent til den moderne aktiviteten å se på TV. Det er da noe. Så tilbake til den hardcore buddhismen. Jeg vil si at det kort sagt handler om å lære å bruke hodet. Det er iallefall min oppfatning. I vår kultur er det mer overlatt til tilfeldighetene. En blir på en måte bare kastet uti vannet og så håper en at det går bra. Og det gjør det på en måte for de fleste. Men her må vi legge til en liten spissfindighet i analogien min. Så og si ingen av de som svømmer vet egentlig hvordan de gjør det. De aller aller fleste svømmer også ganske så dårlig. Men de er jo her fortsatt så det er jo tydelig at de svømmer. Derfor antar de at de også vet hvordan. De dårlige svømmerne tror de trenger mer informasjon fra de beste svømmerne for å svømme bedre. Noen ganger virker det, noen ganger ikke. Mange ganger handler informasjonen om å legge til enda mer på timeplanen. Det er umulig å sette ord på direkte hvordan en skal svømme. Vi snakker fortsatt analogi her, dette er det som forgår inn hvert enkeltindivids hode. Noe av det er enkelt å sette ord på. Andre ting helt umulig. Og i tillegg har vi noe som blir snakket mye om i Zen som er en viktig del av det å lære å forstå sitt eget hode. Hvordan kontrollerer vi ting vi ikke kan kontrollere i hodet? Og sist men ikke minst, hvile. Så det Zen tilbyr er en slags guidet tur inn i ditt eget hode. Slik at du kan skrive din egen bruksanvisning etterhvert. Alle regler og pålegg antar jeg er der for å legge til rette for prosessen. For samtidig som man understreker at ingenting som skjer under meditsjonen er feil, men må ses på en mulighet til å trene. Så er jo denne tankegangen i seg selv faktisk veien til målet om et rolig sinn. Ting kan nok virke selvmotsigende her. Det er fordi en prøver å oppnå noe som en ikke kan oppnå ved å prøve. Men dette skjønner nok de fleste intuitivt. Det en lærer slik jeg forstår det, er en nye og mer avslappede måter å regulere sinnet på. Samt at en får en ny sinsstilstand lettere tilgjegelig, indre ro. Buddhistisk filosofi tror jeg må leses mer som spørsmål en som svar. I Zen tradisjonen er det vanlig at mesteren gir utfordrende spørsmål til eleven, når han svarer blir han aldri fortalt om det er rett eller galt. Svaret (spørsmålet) skal utfordre elven igjen fra en overaskende vinkel. Så Buddhistisk filosofi tror jeg ikke skal leses som svar eller sannhet, mer som en utfordring. Eller et forslag. Som feks The Matrix. Men veldig vakktert og poetisk fortalt

Klart man må være litt kritisk iblant.

Jeg tror at om vi legger til grunn at denne Jesus figuren har eksistert, så er det mest sannsynlig en bortforklaring. Det at selveste Guds sønn kunne bli arrestert og drept, var nok litt vanskelig å svelge. Så man diktet opp en historie rundt det som forklarte det som noe som var Guds vilje. At det var planlagt hele tiden. Og at det at han døde ikke var et nederlag, men en seier. Det de kanskje ikke har tenkt på er at det også må innebære at de som drepte Jesus handlet etter Guds vilje. Og at det faktisk var deres handling som fjernet synden. De kristne sto bare der. Overlot drittjobben til noen andre. Det er på en måte som om du og jeg går i butikken for å kjøpe en lekker biff, men i neste anledning stiller vi gjerne spørsmål ved om de som dreper dyr før slakt har et like edelt og rent hjerte som oss. Jeg føler kristne møter seg selv litt i døra her. Neste gang du diskuterer med en kristen kan det jo være interessant å spørre: Dersom du møtte Jesus og visste at du med å drepe han satte mennskeheten fri? Ville du drept han da? Hvorfor / Hvorfor ikke? Hadde du foretrukket at noen andre gjorde det? Noen du ikke liker?

See what i did there? Men helt seriøst. Ikke la dette gå over til å bli en slags OCD. Minimalisme for minimalismens skyld. Jeg er for minimalisme selv, men jeg bor sammen med min familie, så det overhodet ikke noe jeg driver med i stor skala. Vil bare du skal huske på og være forsiktig med dette. Viss det blir angstpreget bør varsellampene lyse. Minimalisme er også en måte å håndtere indre uro på. Men det er gjerne en kortsiktig løsning med mindre den indre uroen er direkte knyttet til at du har for mange ting rundt deg. Det har jo det kjent sitatet fra en eller annen annen kinesisk vis mann: "Kunsten å være lykkelig består i at man gjør sine gleder enkle". Ganske sikker på at de fleste leser det som: "Er du ulykkelig? Gjør dine gleder enkle og bli lykkelig!". Sikkert mange som prøver og opplever at det virker...helt til entusiasmen avtar. Entusiasmen kan være en jævel på den måten. Mange vil kanskje aldri innse at det er entusiasme som lurer de hver gang. De tror bare at de er dårlige mennesker med for lite stamina. Men legg mer til ordet "være" i sitatet. Det står ikke "bli". En må på en måte starte fra null her. Og det innebærer å starte fra et sted av indre ro og fred. En er ikke på et konstant lykkejag. Lykken kommer når den kommer. Det er noe som dette jeg tenker om minimalisme også. En blir ikke nødvendigvis lykkeligere av minimalisme. Det er jo selvfølgelig veldig praktisk da. Og det gjør gjerne at en får den roen en trenger for å jobbe med sitt indre. Men det ligger litt i vår natur at viss vi finner noe som gjør livet bedre så tror vi ubevisst at mer av dette vil gjøre livet enda bedre. Men alt har sine begrensninger. Vi ser gjerne ikke at vi har møtt begrensningene i å være minimalistiske, og tror at løsningen er å være enda mer minimalistiske. Og da begynner det å nærme seg en diagnose.

Dette burde kanskje vært postet på filosofi og livssyn, men jeg ønsker meg mer nøkterne ned på jorden type svar så jeg prøver meg her i stedet. Jeg har lenge hatt en følelse av at bla buddhismen et inne på noe når det påstår at bevissthet egentlig ikke er en individuell egenskap, men et fenomen som et spredt utover hele universet. Om det faktisk stemmer så kan det like så godt bare være at de hadde flaks og tippet riktig. Mine tanker rundt dette handler ikke om noe høytsvevende og spirituelt, guddommelig, engngleskoleaktige greier. Det er kun helt nøktern nysgjerrighet. Det jeg tenker er at vi på en måte leter på feil sted. Vi antar at bevissthet er noe som krever en avansert hjerne og at det er avansert i seg selv. Det er gjerne fordi hver og en av oss opplever å være bevisste og at bevissthet gjerne settes i sammenheng med evnen til å tenke abstrakt på virkeligheten for så og omsette tankene til handling. Vi kan ikke avgjøre med hundre prosent sikkerhet at alle andre har bevissthet på den måten at de opplever å være inni en kropp på samme måte som vi selv opplever. Men på den annen side så er det ingen grunn til å ikkje gjøre det. Hvis vi skulle gå rundt å anta at vi selv var de eneste som opplever å vær tilstede i vår egen kropp så ville det mest sannsynlig hatt mange ulemper og få fordeler om noen. Så vi trenger ingen bevis for å anta at alle er bevisste. Det er bare så mye mer praktisk å tenke slik at de fleste legger fra seg filosoferingen og går videre i livet. Men så til poenget. Jeg tenker at vi kanskje kan komme nærmere et svar om vi reduser begrepet bevissthet så mye som mulig. At det ikke krever en hjerne. Altså at selve bevisstheten ikke er summen av mange forskjellige egenskaper ved hjernen, men at det er et resultat av et fenomen på partikkel- eller kvantenivå. Et mer universelt fenomen. At hjernen ikke opplever seg selv fordi det er noe en hjerne kan gjøre, fordi det er en hjerne,men at det er mer et generelt naturfenomen som skaper dette. Omtrent som at du kan se deg selv om du står foran et speil. Så fik jeg den ideen i dag om at dette kan ha noe med fenomenet entanglement å gjøre. Disse partiklene speier jo hverandre. Men der stopper det. Så det var derfor jeg postet her. Lurer feks på om entanglement er noe som kun kan skapes i laboratoriet? Eller er det noe som skjer hele tiden? Er jeg helt på jordet her?

Når vi var små så var det ofte sånn at alle fikk premie. Føler det blir litt samme greia å lage en parade for heterofile. Vær så snill å bli voksen da! Dette er bare barnslig. Dere dummer dere bare ut.

Trengs ikke. Den ene setningen er mer en nok

Man kan ikke unngå å mene noe om hva som er virkelig eller ikke uten å samtidig definere rammene for hva man mener ordet virkelighet betyr. Man kunne like gjerne bestemt disse rammene først. Men det blir mindre poetisk. Tar bort magien. Ikke like vakkert. Derfor sier man ting som, Jeg tenker derfor er jeg. Oj, så fint og mystisk tenker folk da, for de var bekymret for at filosofen skulle ta bort all magien. Men så ble de reddet av denne frasen i siste liten. Jeg tenker derfor er jeg. Da går vi for det, dette er så bra at det må være sant.

Kan fort bli for mye minimalisme