Diskusjons menighet! [les førstepost]

[RWS]

Ja det har jeg gjort og konklusjonen er kristendommen.

Da har du konkludert dårlig om jeg får være så frimodig å kommentere det...

 

Har du kristne foreldre? Hvorfor tviholder du på en historie som fremstille gud som så ufattelig dum og klønete som skapelsen? Har du tenk over hvor dum gudfremstilles her? Litt dumt å si kanskje, i og med at du tror på straffen for tvil fra den samme stupide guden... Sagt på en annen måte, er du ærlig nok til å faktisk se på fadesene denne historien gir en allmektig gud? Tørr du å gjøre det?

[BirgerCaC]

Ja det har jeg gjort og konklusjonen er kristendommen.

Da har du konkludert dårlig om jeg får være så frimodig å kommentere det...

 

Har du kristne foreldre? Hvorfor tviholder du på en historie som fremstille gud som så ufattelig dum og klønete som skapelsen? Har du tenk over hvor dum gudfremstilles her? Litt dumt å si kanskje, i og med at du tror på straffen for tvil fra den samme stupide guden... Sagt på en annen måte, er du ærlig nok til å faktisk se på fadesene denne historien gir en allmektig gud? Tørr du å gjøre det?

Jeg har ikke hatt kristne foreldre. Når jeg ble født så oppvokste jeg med foreldre som flest. De drakk, de små bannet og brydde seg ikke om regioner eller for den slags skyld kristendom. Når jeg var 5 år så fikk jeg meg en kamerat som bodde i nabohuset. De var kristne... Han forklarte meg litt om kristendom i og med at han hadde kristne foreldre og at han var kristen. Jeg ble nysgjerrig og jeg spurte min mor om hun viste om Gud. Hun ga ikke ett ordentlig svar, og da begynte jeg å fortelle henne om han mannen som gjorde folk friste og kunne gå på vannet som min kamerat hadde fortalt meg.

 

Hun sa at Gud ikke finnes. Gud er en person akkurat som julenissen. Det er en som ikke finnes, det er bare en fantasiskapning. Da spurte jeg henne litt mer men hennes svar var klart. Jeg ble litt skuffet men jeg trodde på min mor og jeg trodde at dette var sant. Neste dag så lekte jeg med lekekameraten min og jeg sa til han at Gud ikke fantes. Da ble han litt rar og sa at foreldrene hans hadde sagt det. Da sa jeg at foreldrene mine hadde sagt at han ikke eksistere og at det bare var en fantasiskapning. Jeg gikk inn til han og kameraten min hentet en barne bibel. Han gikk til sin far eller mor (husker ikke helt) og han spurte om han kunne lese historien om at Jesus gikk å vannet. Han leste historien og etter at han hadde lest hele historien så trodde jeg ikke på den. Jeg mente at det var umulig og at det bare må være en fantasiskapning som egentlig ikke finnes.

 

Jeg fortsatte å ikke tro på det, men min kamerat trodde på det. Vi var venner og jeg viste at han trodde på Gud. Han viste at jeg ikke trodde på han men min kamerat prøvde ikke å omvende meg av noen grunn. Det er kanskje ikke rart i og med at vi var så små. Jeg kunne ikke lese og jeg leste dermed ikke bibelen. Jeg hadde i grunn ingen i min familie som var kristne og det var ingen som kunne vitne om Jesus for meg. Men... min kompis og hans foreldre kunne påvirke meg.

 

Når jeg ble litt eldre (7 år) så var vi fortsatt kompiser og en dag så kom han inn i hagen min der jeg lekte en søndags morgen og spurte meg om jeg ville være med til søndagsskolen. Jeg nølte og ble litt i tvil, men når han sa at de hadde vafler der og god mat og at vi kunne leke der så ble jeg med han. Mine foreldre syntes at det var greit at jeg var med min kompis til søndagsskolen og hun tenkte vel ikke at jeg kunne bli omvendt eller noe slik. Når jeg var med han på søndagsskolen så var det er lærer som fortelle historier til oss. Når hun var ferdig med historien så kunne vi leke å spise vafler helt til min kamerats foreldre kom og hentet oss fra den store "voksnekirken". Jeg syntes at det var gøy å være der og jeg fikk mange venner... Mange kristne venner... Det ble stadig mer og mer påvirkning for meg og jeg gikk til søndagsskolen hver dag. Jeg kunne lese, og når jeg fikk min egen bibel av søndagsskolelæreren så ble jeg i grunn glad over det. Jeg leste i den selv men jeg syntes at det var veldig kjedelig etter noen sider så jeg la til side bibelen og hørte heller på søndagsskole læreren.

 

Jeg fikk som nevnt mange venner som påvirket meg og foreldrene til mine venner påvirket også meg. Jeg forklarte de hva min mor hadde sagt, og de forklarte at det var sant. Da stilte jeg dem ett spørsmål: hvordan kan dere hvite at han en gang fantes. Da forklarte de meg mange historier som tydet på at Gud finnes. Jeg begynte å tro på de... De spurte meg og mine foreldre leste i bibelen for meg og da svarte jeg nei. Da spurte de om jeg hadde prøvd å lese selv, og da svarte jeg ja men jeg syntes at det var kjedelig. Da fikk jeg en barnebibel som var mer beregnet for barn og da ble jeg litt mer nysgjerrig. Da jeg var 8 år så begynte jeg å lese mer og mer på egen hånd og jeg trodde. Jeg trodde at Jesus døde og jeg trodde alt jeg leste. Jeg leste selv og jeg vurderte innholdet og jeg trodde på det.

 

Det var en ting som var vanskelig for meg og det var det med bønn. Jeg fikk ikke til å be og dette var jeg i grunn litt skuffet for. Jeg prøvde å be men jeg fikk det ikke til. En gang da jeg skulle til å legge meg så prøvde jeg å be igjen, men jeg følte at jeg ikke greide det. Da hørte jeg en stemme inni hodet mitt som sa til meg noe lignende: Be på din måte. Bare du tror at det du ber om skal oppfylles så skal dine bønner bli hørt. Jeg var 100 % sikker på at dette var Gud. I det samme øyeblikket så fikk jeg til å be, og for første gang ba jeg. Det føltes fantastisk for meg!

 

Jag var nå blitt kristen ca 9 år gammel... Det jeg prøvde på nå var å få min mor kristen men det greide jeg ikke. Jeg levde igrunn ett normalt liv, men med noen dødsårsaker i familien. Min bror døse og mine to søstre døde. Da ble jeg veldig skuffet og jeg begynte å gråte. Grunnen til dette var at jeg ikke var sikker på om de kom til himmelen. Da spurte jeg foreldrene til nabo kompisen om mine søstre kom til himmelen. Da svarte de ja. De sa at alle barn kom til himmelen og da var jeg lettet og kunne puste ut. De sa at jeg skulle få se de igjen om jeg forblir en kristen. Da ble min tro enda mer styrket i og med at jeg tenkte på at hvis jeg var kristen så vil jeg se de igjen. Min far døde også men han ble ikke frelst. Dette var jeg ikke spesielt lei meg over siden at han ikke behandlet meg bra. Men nå i etterkant så ønsker jeg han til himmelen...

 

Ja livet gikk og jeg var kristen... Når jeg var 13 år og var kommet i ungdomsalderen så vente jeg litt bort og det gjorde mine kamerater også. Vi fant ut at det var så mange regler osv som vi måtte forholde oss til at vi ikke gadd å være kristne. Jeg levde ett liv hvor jeg trodde at han fantes men jeg brøt alle hans lover, bud regler, ja alt sammen. Jeg brydde meg ikke om han! Når jeg kom i 18 års alderen så var jeg igrunn litt buddhist Dette gikk kjapt over etter at jeg fant ut at dette var meningsløst. Etter en lang til så stakk jeg innom ett møte. Da hørte jeg på en tale som grepet meg og da vendte jeg tilbake igjen. Da var jeg 19 år. Og siden dette så har jeg vært kristen altså i 12 år siden det. Jeg har greid og omvende min mor og merkelig vis så har hun greid å omvende mange familiemedlemmer Dette er positivt!!

 

Jeg har prøvd mye og jeg har vurdert og prøvd mye RWS og jeg har tatt en konklusjon!

Om det virker idiotisk så får du se når menneskesønnen kommer. Du kommer til å ligge gråtende å skrike etter å komme inn i himmelen men han kan ikke tillate det for du har tatt valget. Og det valget du har tatt fører inn i helvete.

[RWS]

Om det virker idiotisk så får du se når menneskesønnen kommer. Du kommer til å ligge gråtende å skrike etter å komme inn i himmelen men han kan ikke tillate det for du har tatt valget. Og det valget du har tatt fører inn i helvete.

Hvis gud er slik bibelen fremstiller han og jesus vil jeg nok heller være glad for å slippe å komme til himmelen og leke marionette dukke der i evigheter... Det gir overhodet ingen appell til meg dette du her forteller... Tvert i mot faktisk så ligner dette en fortelling der de skremte gjør som bossen sier og ferdig med det..

 

Så nei, hadde jeg kunne velge å tro på en gud så ville det nok ikke vært den kristne gud jeg hadde bekjent meg til... Men det valget har jeg altså ikke...

[BirgerCaC]

Jeg har valgt å tro. Gud eksisterer og bibelen er sann...

Hvis du ikke tror så vil du bli stilt til dommen. Dette er en menighet. Spørsmålet om bibelen er sann og spørsmålet om Gud eksisterer er klart.

[Arby]

Jeg har valgt å tro. Gud eksisterer og bibelen er sann...

Hvis du ikke tror så vil du bli stilt til dommen. Dette er en menighet. Spørsmålet om bibelen er sann og spørsmålet om Gud eksisterer er klart.

 

Du må ihvertfall innrømme at guden din/kristendommen generelt, har et ganske skrudd syn på rettferdighet. Du møter en uendelig straff, for en begrenset kriminell handling. Dette er i direkte strid med at gud er moralsk, god og rettferdig.

[Tobben70]

Jeg har valgt å tro. Gud eksisterer og bibelen er sann...

Hvis du ikke tror så vil du bli stilt til dommen. Dette er en menighet. Spørsmålet om bibelen er sann og spørsmålet om Gud eksisterer er klart.

Så fordi vi ikke klarer å tro, på noe som det ikke finnes noen bevis eller indikasjoner på at eksisterer, skal vi brenne i helvete i all evighet?

Selv om vi lever ellers normalt gode liv?

 

Lovet være den allmektige gode guden din

[Baranladion]

Guds godhet kan umulig være det samme som hva vi definerer som godhet. Guden har dog laget en instruksjonsbok som skal rettlede oss, men den er umulig å forstå seg på. Selvom man er kristen er det stor sjans for at man praktiserer feil, det kan vi se på de ufattelige mengdene med grener innenfor kristendommen.

 

Jeg er ekstremt glad for at jeg ikke er religiøs, å vite at konsekvensene ved å praktisere feil er en evig grillfest med meg selv som hovedrett hadde ødelagt livet mitt fullstendig.

Selvfølgelig så har hver enkelt kristen forstått biblen og praktiserer troen riktig, men jeg hadde ikke klart å slå meg til ro med at jeg har rett når man leser dette makkverket av sammensatte selvmotsigelser. Spør du meg må troen være blind, og man må bli, som tidligere nevnt som ett barn for å komme til himlen.

 

For meg betyr det at man må være meget naiv og godtroende, som ett barn.

 

Hvis naboen din hadde vært Jehovas og dratt deg med på møter der, ville du hatt den troen nå, eller hva Birger?

[SirEmanon]

Jeg har valgt å tro. Gud eksisterer og bibelen er sann...

Hvis du ikke tror så vil du bli stilt til dommen. Dette er en menighet. Spørsmålet om bibelen er sann og spørsmålet om Gud eksisterer er klart.

Så fordi vi ikke klarer å tro, på noe som det ikke finnes noen bevis eller indikasjoner på at eksisterer, skal vi brenne i helvete i all evighet?

Selv om vi lever ellers normalt gode liv?

 

Lovet være den allmektige gode guden din

Du kan rane, stjele, myrde, voldta m.m. gjennom hele livet og på dine siste dager angrer du og tilkjennegir troen. Du blir tilgitt og kommer til himmelen.

 

Du lever et liv full av godhet, hjelper til i samfunnet, gjør ikke en eneste kriminell handling (etter loven), men du er ateist frem til din dødsdag. Du kommer til hælvetet!

 

Skurrer ikke dette litt?

[BirgerCaC]

Jeg har valgt å tro. Gud eksisterer og bibelen er sann...

Hvis du ikke tror så vil du bli stilt til dommen. Dette er en menighet. Spørsmålet om bibelen er sann og spørsmålet om Gud eksisterer er klart.

 

Du må ihvertfall innrømme at guden din/kristendommen generelt, har et ganske skrudd syn på rettferdighet. Du møter en uendelig straff, for en begrenset kriminell handling. Dette er i direkte strid med at gud er moralsk, god og rettferdig.

Gud er allmektig god!

Han har gitt deg ett liv og gitt deg det meste. Det eneste han venter tilbake av deg er at du følger han, og tror på han. Hvis du ikke gjør det så kommer satan til å brenne deg i helvete. Ikke Gud. Gud har ikke forårsaket alle dårlige gjerninger på jorden. Det er satan som har gjort det. Hvis ikke satan hadde fristet Eva og Eva fristet Adam så hadde det ikke vært synd på jorden. Det er ingen grunn i å skylde på gud for han vil ikke at vi skal brenne i helvetet. Han prøver å få deg inn i himmelen men hvis du ikke godtar så blir det, det samme som om at du ikke vil inn i himmelen og hvis du vil brenne i helvetet så synder du. Hvis du vil komme til himmelen så synder du ikke og hvis du synder så ber du og tilgivelse.

 

Hvis du, eller noen andre her ikke tåler å høre at man skal brenne til evig tid i helvetet om de synder har ikke noe her å gjøre. Man har ett fritt valg og det er opp til deg å velge om du skal havne i helvetes ild eller om du skal havne i paradis.

[BirgerCaC]

Jeg har valgt å tro. Gud eksisterer og bibelen er sann...

Hvis du ikke tror så vil du bli stilt til dommen. Dette er en menighet. Spørsmålet om bibelen er sann og spørsmålet om Gud eksisterer er klart.

Så fordi vi ikke klarer å tro, på noe som det ikke finnes noen bevis eller indikasjoner på at eksisterer, skal vi brenne i helvete i all evighet?

Selv om vi lever ellers normalt gode liv?

 

Lovet være den allmektige gode guden din

Du kan rane, stjele, myrde, voldta m.m. gjennom hele livet og på dine siste dager angrer du og tilkjennegir troen. Du blir tilgitt og kommer til himmelen.

 

Du lever et liv full av godhet, hjelper til i samfunnet, gjør ikke en eneste kriminell handling (etter loven), men du er ateist frem til din dødsdag. Du kommer til hælvetet!

 

Skurrer ikke dette litt?

Nei det er ikke slik!

Har du ikke hørt om den utilgivelige synden? De som er ateister i dag kommer aldri inn i himmelen for disse han begått en synd mot den hellige ånd! Det samme er det med den som som raner, stjeler med mer. Det er likt for de begge!

 

Hvis naboen din hadde vært Jehovas og dratt deg med på møter der, ville du hatt den troen nå, eller hva Birger?

Nei jeg hadde ikke hatt den samme definisjonen av livssyn, nei!

Hvis en hindu hadde hatt meg med på ett møte eller noe lignende så hadde jeg ikke vært hindu i dag!

Endret 21. februar 2012 av BirgerCaC

[Anvlaibar]

Gud er allmektig god!

Han har gitt deg ett liv og gitt deg det meste. Det eneste han venter tilbake av deg er at du følger han, og tror på han. Hvis du ikke gjør det så kommer satan til å brenne deg i helvete. Ikke Gud. Gud har ikke forårsaket alle dårlige gjerninger på jorden. Det er satan som har gjort det. Hvis ikke satan hadde fristet Eva og Eva fristet Adam så hadde det ikke vært synd på jorden. Det er ingen grunn i å skylde på gud for han vil ikke at vi skal brenne i helvetet. Han prøver å få deg inn i himmelen men hvis du ikke godtar så blir det, det samme som om at du ikke vil inn i himmelen og hvis du vil brenne i helvetet så synder du. Hvis du vil komme til himmelen så synder du ikke og hvis du synder så ber du og tilgivelse. (...)

Men er det ikke slik at Gud har skapt alt, og dermed også satan?

[SirEmanon]

.........

Nei det er ikke slik!

Har du ikke hørt om den utilgivelige synden? De som er ateister i dag kommer aldri inn i himmelen for disse han begått en synd mot den hellige ånd! Det samme er det med den som som raner, stjeler med mer. Det er likt for de begge!

 

Så alle kriminelle som har endret livssyn og tilkjennegir at de nå går en annen sti med troen på Gud, fortsatt er dømt til et liv i Helvete?

 

Tror at du her er på kollisjon med mange kristne (som er diskutert mange ganger tidligere her på forumet) som mener at kristendommen er kjærlighetens- og tilgivelsens religion.

 

Lurer også hva du mener med utilgivelige synder? Kan du forklare det litt nærmere?

[O3K]

Han har gitt deg ett liv og gitt deg det meste. Det eneste han venter tilbake av deg er at du følger han, og tror på han.

Jeg har aldri bedt om å bli født. Gud ga meg noe jeg aldri har spurt om, og så krever han noe urimelig tilbake i gjengjeld.

[obergeru]

Nei det er ikke slik!

Har du ikke hørt om den utilgivelige synden? De som er ateister i dag kommer aldri inn i himmelen for disse han begått en synd mot den hellige ånd! Det samme er det med den som som raner, stjeler med mer. Det er likt for de begge!

 

Så ifølge din egen definisjon av "utilgivelig synd" kommer du selv ikke til himmelen.

Du vendte bort fra Gud og tilba tilogmed andre Guder (Buddisme?).

 

Jeg dømmer deg ikke, men Gud vil. De som synder mot ånden vil brenne i helvete.

Du kan be om tilgivelse, men å synde mot den hellige ånd er utilgivelig.

[Baranladion]

Hvis naboen din hadde vært Jehovas og dratt deg med på møter der, ville du hatt den troen nå, eller hva Birger?

Nei jeg hadde ikke hatt den samme definisjonen av livssyn, nei!

Hvis en hindu hadde hatt meg med på ett møte eller noe lignende så hadde jeg ikke vært hindu i dag!

 

Hvis du og denne hinduen hadde vært født og oppvokst i India da? Fortsatt vært kristen?

[BirgerCaC]

Han har gitt deg ett liv og gitt deg det meste. Det eneste han venter tilbake av deg er at du følger han, og tror på han.

Jeg har aldri bedt om å bli født. Gud ga meg noe jeg aldri har spurt om, og så krever han noe urimelig tilbake i gjengjeld.

Du bør være glad for at du lever nå, for gud kan bare ignorere deg i fra å bli født og i fra å leve ett liv her på denne jorden!

Så alle kriminelle som har endret livssyn og tilkjennegir at de nå går en annen sti med troen på Gud, fortsatt er dømt til et liv i Helvete?

En kriminell person som ber om tilgivelse fra sitt hjerte kan få tilgivelse og komme til himmelen.

Men hvis en person uansett om personen er kriminell, ateist, kristen eller hva enn det må være ignorerer og synder med den hellige ånd så har du en utilgivelig synd som ikke vil bli tilgitt.

Så ifølge din egen definisjon av "utilgivelig synd" kommer du selv ikke til himmelen.

Du vendte bort fra Gud og tilba tilogmed andre Guder (Buddisme?).

Jeg dømmer deg ikke, men Gud vil. De som synder mot ånden vil brenne i helvete.

Du kan be om tilgivelse, men å synde mot den hellige ånd er utilgivelig.

 

Jeg syndet ikke mot den hellige ånd så dermed er ikke min synd utilgivelig.

 

 

Jeg hadde fortsatt vært kristen om jeg bodde i India.

 

 

Endret 21. februar 2012 av BirgerCaC

[O3K]

Du bør være glad for at du lever nå, for gud kan bare ignorere deg i fra å bli født og i fra å leve ett liv her på denne jorden!

Leve livet med en kronisk lidelse for så å brenne i Helvete for alltid; Eller aldri bli født og dermed aldri pines i all evighet? Vanskelig valg du. Endret 21. februar 2012 av O3K

[BirgerCaC]

Det er ett lett valg.

Enten så synder du eller så synder du ikke.

Ett enkelt valg alle burde forstå...

[Abigor]

Det er ett lett valg.

Enten så synder du eller så synder du ikke.

Ett enkelt valg alle burde forstå...

Valget ditt utelukker en hel rekke jobbmuligheter. Forskning, vitenskap, ingeniør, politikk og sosiologi.

Endret 21. februar 2012 av Griffar

[SirEmanon]

Du bør være glad for at du lever nå, for gud kan bare ignorere deg i fra å bli født og i fra å leve ett liv her på denne jorden!

 

Hvis gud er så allmektig som du påstår her, da er jo abort Guds verk! Hvorfor stemmer du da Abort Motstanderne?

 

 

En kriminell person som ber om tilgivelse fra sitt hjerte kan få tilgivelse og komme til himmelen.

Men hvis en person uansett om personen er kriminell, ateist, kristen eller hva enn det må være ignorerer og synder med den hellige ånd så har du en utilgivelig synd som ikke vil bli tilgitt.

Du påsto virkelig at jeg tok feil i post #148. Har du endret mening nå? En voldsmann kan komme til himmelen, mens en god ateist ikke kan (se 148).

Lurer også på om du kan konkretisere og spesifisere nærmere begrepet «utilgivelige synder».

 

 

Jeg hadde fortsatt vært kristen om jeg bodde i India.

"Dream On"