Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..


KVTL

Anbefalte innlegg

4 minutes ago, Simen1 said:

Jeg ville absolutt ikke spyttet inn noe ekstra de 3 første årene. Da har du avtalt rente på 1,99% og månedsbeløp 5329 kr. Ekstra betalinger er penger rett i dass. Invester heller disse pengene i noe du tror vil stige i verdi med god sikkerhet de nevnte 3 årene og betal heller ned på lånet med disse pengene, med avkastning, i forbindelse med at kampanjerenta opphører. Det er mye penger å tape på å gjøre dette feil.

Santander kan påstå så mye de vil at de må forholde seg til kontrakt, men de må også forholde seg til norsk lov, deriblant markedsføringsloven. Jeg er rimelig sikker på at loven trumfer kontrakten i dette tilfellet.

Gode poenger, hadde faktisk ikke tenkt på det. Eneste grunnen til hvorfor vi ønsker å kjøre på med billånet er for å kunne fokusere huslånet - men kanskje det absolutt beste er å banke inn det remmer og tøy tåler i huslånet for deretter bake billånet inn i huslånet februar 2025? 🤔

Det er litt det, jeg tviler ikke på at kontrakten sier et eller annet fornuftig, men når jeg spør to parter opp til flere ganger (som den nervøse amatør jeg var) så er jeg er offer for min egen manglende erfaring med lån samt norsk tillit. Er ikke disse to relevante også?

1) https://jusinfo.no/avtalerett/lempingsregelen-avtaleloven-%C2%A7-36/avtaleloven-%C2%A7-36/

2) https://www.biladvokat.no/forbrukerkjopsloven-bil/#Hva_om_bilen_er_levert_i_henhold_til_kontrakten

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Her er det bare å sende både banken og forhandler til henholdsvis finansklagenemnda og forbrukerklageutvalget. For FinKN krever du at Santander holder avtalen som forhandler inngikk på Santanders vegne, som altså ikke er det som står i gjeldsbrevet, men det som fremgår av ditt tilbud, deres aksept og kommunikasjonen forøvrig.  For FKU krever du erstatning for rentedifferansen mellom 1,99 % og faktisk nominell rente i perioden, for det tilfelle at Santander ikke er bundet til å gi rente på 1,99 %

Å betale ned raskere mens du har subsidiert rente er fullstendig dust. Sett pengene på sparekonto og betal ned maksimalt den dagen renta går opp. Men gjort er gjort. 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
The Very End skrev (5 timer siden):

- men kanskje det absolutt beste er å banke inn det remmer og tøy tåler i huslånet for deretter bake billånet inn i huslånet februar 2025? 🤔

Helt rasjonelt bør du sette opp disse alternativene mot hverandre. La oss si du har 100 000 kr som du kan..

A. Sette inn på huslånet

B. Sette inn i rentefond etc.

Alternativ C, betale ned på billånet har jeg allerede fjernet siden det er fullstendig dust.. Vurder hvorvidt du mener A eller B gir høyest gevinst. Huslånet har du kanskje 5-ish % rente på, mens rentefond gir deg kanskje 6-ish % avkastning. Da tjener du 1% av summen på å sette det inn i rentefondet i stedet for huslånet. Altså en tusenlapp i året.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest defa0...dcd skrev (På 13.1.2024 den 1:47 PM):

Jeg er i sluttfasen av en stevning(samværs sak). Neste møte er i Mars og sakkyndig har sagt til meg at dette er siste møte før evt hovedsak eller hva det heter. Jeg er skeptisk til at den andre part kommer til å inngå forlik neste gang. 

Så hvordan blir saksgangen videre og hva kan jeg forvente av kostnader? Har allerede brukt titusenvis av kroner:/ hardt å bli utsatt for samværssabotasje, både økonomisk og psykisk.

Anonymous poster hash: defa0...dcd

Jeg er ingen ekspert, men vil anta saksgangen videre betyr ytterligere titusner i direkte advokatutgifter. Dersom du taper saken kan du også bli dømt til å betale motpartens omkostninger + eventuell dom. Dersom du vinner saken kan motparten få en dom som inkluderer å betale både sine egne og dine advokatutgifter. Men det er ikke gitt at utfallet er at taperen må betale hele sulamitten. Saken kan også gå til forlik f.eks med at hver part betaler sine saksomkostninger.

Kan jeg spørre hvilket kjønn du har og hva alderen på barn/barna er?

Lenke til kommentar
Gjest defa0...dcd
Simen1 skrev (1 time siden):

Jeg er ingen ekspert, men vil anta saksgangen videre betyr ytterligere titusner i direkte advokatutgifter. Dersom du taper saken kan du også bli dømt til å betale motpartens omkostninger + eventuell dom. Dersom du vinner saken kan motparten få en dom som inkluderer å betale både sine egne og dine advokatutgifter. Men det er ikke gitt at utfallet er at taperen må betale hele sulamitten. Saken kan også gå til forlik f.eks med at hver part betaler sine saksomkostninger.

Kan jeg spørre hvilket kjønn du har og hva alderen på barn/barna er?

Jeg er Mann og barn blir 4 i år. 

Tragisk at en skal ta en så enorm økonomisk risiko for å få se sitt barn. 

Men så langt har alt gått min vei, startet med 0 i samvær og er nå nesten på normal, mangler en dag pr uke. Sakkyndig har ikke kommet med noe negativt fra min side.

Men dessverre hviler det stort sett på mors meninger om dagen. Nekter hun forlik så er det videre uansett hva jeg sier. Eller jeg har vell muligheten til å droppe det går jeg ut i fra, men da risikerer jeg jo igjen null samvær..

Fint å være kvinne i slike saker..

Anonymous poster hash: defa0...dcd

Lenke til kommentar
Gjest defa0...dcd skrev (23 minutter siden):

Fint å være kvinne i slike saker..

Helt klart! Jeg vil tipse deg om Mannsforum. Google det og evt hent noe hjelp fra de, men vær obs på at det er litt hummer og kanari folk der, så vær litt selektiv. Av andre jeg kommer på kan familievernet gi noe gratis hjelp. Muligens barnevernet også hvis du mener det går ut over barnet på et vis. Jeg tror det er viktig for din side av saken at du ikke stenger inne alle tankene om dette. Samtaler med nære venner, familie og ulike hjelpeinstanser kan bidra til å styrke deg og at saken går mer din vei.

I alderen 4 år er det dessverre lenge til barnets mening skal høres i følge barneloven (7 år). Det gir mora lang tid til å påvirke barnet i sin favør.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
31 minutes ago, X10anT said:

Hvor har du dette fra? Meg bekjent betyr "foreldet" at kravet er foreldet.

Foreldelsesloven § 26:

Quote

§ 26.(Motregning.)
Foreldelse av en fordring medfører ikke at fordringshaveren taper motregningsrett, såfremt:

a.    denne rett er avtalt, eller
b.    det krav som det motregnes mot, springer ut av samme rettsforhold som den foreldede fordring og er oppstått før denne fordring ble foreldet.

 

Lenke til kommentar

Vet noen hva som er normene for oppdeling av sameiebrøk i små sameier? Typ 3-4 leiligheter i samme bygg. Er borti en situasjon hvor leilighetene varierer fra 50 kvm til over 200 kvm, og det er lagt frem et forslag til endring hvor sameiebrøkene følger størrelsene til en viss grad, men den største har en lavere brøk sammenlignet med andel kvadratmeter, og motsatt for den minste. Dette for at felleskostnader for den største ikke skal bli for store (til typisk større oppussingsprosjekter på fasade og tak). 

Lenke til kommentar

Et kjapt søk gir noen kjappe svar:

"Eierseksjonsloven sier ingenting om hvordan sameiebrøken skal fastsettes."

https://snl.no/sameiebrøk

"Dersom det skal fastsettes en annen utgiftsfordeling, krever det tilslutning fra de seksjonseierne det gjelder. Det er altså mulig å fastsette en annen fordelingsnøkkel en lovens hovedregel tilsier, men det krever positiv tilslutning fra samtlige seksjonseiere, ikke bare de som stiller opp på årsmøtet."

"Det finnes et unntak fra fordeling etter sameiebrøk."

https://www.huseierne.no/alt-om-bolig/sameier-og-borettslag/eierseksjoner/fellesutgifter/

Har du veto mot endring av brøken i eierseksjonssameiet?

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-65

Gir det tilstrekkelige svar?

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
krikkert skrev (På 29.12.2023 den 4:21 PM):

"Max Manus" er et registrert varemerke i klasse 09, "Maskiner og systemer for opptak, overføring og gjengivelse av lyd", se Patentstyrets databaseoppføring. Det betyr at innen produkter i denne klassen kan man ikke produsere gjenstander i næringsvirksomhet med dette varemerket på seg, eller innføre dem til Norge, se varemerkeloven §§ 4 og 4a. 


Jeg ble nysgjerrig på dette spørsmålet. Vil det si at hvem som helst kan lage produkter med navnet og/eller bildet av enhver avdød person ingen har registrert som beskyttet? Er det ingen begrensninger eller form for vern av avdøde personer? Føles som det burde være en form for vern! :)

Beslektet: Kan jeg finne på masse sladder og publisere om en avdød person, uten at de har noe vern mot dette?

 

Lenke til kommentar
Gjest 3d799...c7f

Har en kompis som pga et uforklarlig anfall fikk et såkalt muntlig kjøreforbud fra fastlegen sin på noen måneder. Jeg ble litt nysgjerrig, for det hele virket så uformelt. Fikk ikke inntrykk av at det ble gjort noe annet enn at han fikk en beskjed fra legen, ikke en gang noe skriftlig. Hvordan funker det egentlig? Nå er jo ting digitalt, og han har jo fortsatt førerkort som sier det er gyldig i førerkort-appen. Er det ikke noe politiet følger opp eller hva?

Anonymous poster hash: 3d799...c7f

Lenke til kommentar

"Muntlige kjøreforbud" er ikke egentlige forbud, de er veiledning fra legen til føreren om at føreren nå er i en slik tilstand at vegtrafikkloven § 21 første ledd forbyr ham å kjøre bil. Denne plikten følger av helsepersonelloven § 34 første ledd første punktum: 

"Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy eller som arbeider som flygeleder, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal gjøre pasienten oppmerksom på at det er forbudt å føre motorvogn eller luftfartøy eller være i tjeneste som flygeleder så lenge disse kravene ikke er oppfylt. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter."

Det er hvis helsetilstanden "antas ikke å være kortvarig" at legen i tillegg skal gi beskjed til statsforvalteren. "Kortvarig" betyr her mindre enn seks måneder, meldingsforskriften 4.3.2022 nr. 325 § 2 tredje og fjerde ledd. 

Ordningen bygger på tillit til at folk generelt sett er villige til å følge råd fra fastlegen. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...