Jump to content
KVTL

Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

Recommended Posts

Velkommen til skranken, her er det mulig å diskutere alle mulige juridiske problemstillinger som befinner seg mellom himmel og jord.

 

Har man en juridisk problemstilling som ikke passer til å poste som en egen tråd, er skranken det riktige stedet å poste. For de mer erfarne som ønsker en litt mer seriøs og utfordrende diskusjon, så anbefales Jus-tråden på høyt nivå.

 

Med andre ord er dette en tråd der man kan poste uavhengig av sin juridiske kompetanse, men for å holde diskusjonen på et nogenlunde akseptabelt nivå gjelder likevel noen retningslinjer for bruk, og disse er:

 

* Vi forholder oss til retningslinjene for forumet.

 

* Selv om det ikke stilles så strenge krav til posting av kilder og rettsregler, så burde man ikke poste hva man tror gjelder. Det er allikevel anbefalt å henvise til de gjeldende rettsregler som man bruker og eventuelle andre rettskilder man benytter seg av. Offentlig kjent informasjon behøves ikke å dokumenteres med kilder.

 

* Er man usikker på en rettsregel eller hva som faktisk er gjeldende rett, gi uttrykk for dette slik at dine meddebattanter er klar over det.

 

Gode tråder det er lurt å kikke på:

 

En oversikt over sentral informasjon på det juridiske området.

 

Oversikt over gjeldende lovverk i forbrukerretten.

 

Da er det bare å ønske dere alle en god debatt.

 

MVH

 

KVTL

Edited by KVTL
  • Like 1

Share this post


Link to post

Tja, kan jo sparke i gang med en problemstilling i forbindelse med dokumentinnsyn (etter forvaltningslovens regler om partsinnsyn, ikke offentleglovas regler):

 

Gitt at man kan unnta opplysninger fra partsinnsyn etter forvaltningsloven § 19 (2) b ("Med mindre det er av vesentlig betydning for en part, har han heller ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument som gjelder (...) andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre"). Og siden dette er et vedtak i forhold til klagerett (vedtak om avslag på innsyn kan påklages til overordnet forvaltningsorgan) må et avslag på innsyn begrunnes. Og her er vi ved kjernen av problemet: Å nevne de sterke grunnene vil i seg selv delvis avsløre opplysningene man nekter innsyn i. Så, hvilket hensyn skal veie tyngst? Hensynet til rettssikkerheten (begrunnelse) og etterprøvbarheten (klagerett), eller hensynet til de "særlige grunner"?

 

(Kanskje ikke akkurat den beste åpningen, menmen... ;) )

Share this post


Link to post
*snip*

 

 

Du peker på en ganske praktisk problemstilling, som også kan oppstå ved avslag på innsynskrav etter reglene i f.eks. barneloven § 47 og pasientrettighetsloven § 5-1.

 

Forvaltningsloven § 21 gir regler for hvordan avslag på krav om å få opplysninger skal foregå og om klageadgang:

 

Avslag på krav om innsyn skal være skriftlig. Blir krav om å få gjøre seg kjent med et bestemt dokument eller opplysning avslått, skal parten gjøres merksam på den bestemmelse som ligger til grunn for avslaget og hvilket ledd og hvilken bokstav i bestemmelsen som er brukt. Avslaget skal opplyse om retten til å klage etter annet ledd og klagefristen etter § 29.

 

Den som har satt fram kravet, kan påklage avslaget i samsvar med reglene i kap. VI. Fylkesmannen er klageinstans når avslaget er truffet av kommunalt eller fylkeskommunalt organ.

 

Etter ordlyden er det tilstrekkelig å vise til hjemmelen for avslaget. Og som vi ser henvises det ikke til reglene i § 25 om hvordan enkeltvedtak skal grunngis. Med andre ord skal det ikke være nødvendig å gi en nærmere begrunnelse for hvorfor det foreligger "særlige grunner" til å nekte partsinnsyn, jf. § 19 (2) b.

 

At regelen i § 21 skal forstås slik fremgår av forarbeidene (Ot.prp.nr.3 (1976-1977) s. 83:

 

Etter første ledd skal det gis samtidig begrunnelse for avslaget, uten hensyn til om parten ber om det. Begrunnelsen skal vise til den bestemmelse som gir grunnlag for avslaget. Noen begrunnelse utover dette er ikke nødvendig, uansett om § 25 ville ha ført til strengere krav.

 

Samme forståelse er lagt til grunn i juridisk teori, se f.eks. norsk lovkommentar (Bernt) note 601.

 

Så da er vel problemstillingen for så vidt besvart. Men det er interessant å se hvordan lovgiver på denne måten har foretatt en avveining av de ulike hensynene. Her må hensynet til full rettssikkerhet i noen grad vike.

Share this post


Link to post
Annonse

Her har noen blitt lurt: http://www.aftenposten.no/forbruker/pengen...icle3027503.ece

 

Merkelig at ingen verken i artikkelen eller de mange kommentarene nevner at reguleringsplanen aldri uttaler seg om seksjon. Altså alle reguleringsbestemmelser gjelder for kun for gårds- og bruksnr. For seksjonering gjelder et helt annet lovverk enn Plan- og bygningsloven.

 

Altså kjøper man en seksjonert tomt så er det direkte feil å tolke reguleringen i forhold til en seksjon da den kun gjelder for selve grunneiendommen.

 

Håper dere skjønner forskjellen mellom å kjøpe en andel alla borettslag og en eiendom med et eget g/bnr. nr.

Edited by Spartan
  • Like 1

Share this post


Link to post

De kan jo ikke både ha blitt lurt, og burde ha visst fakta. Enten så blir man lurt med feil eller manglende opplysninger eller så har man lurt seg selv ved å ikke vite hva man driver med/hva man kjøper.

 

Slik du beskriver hendelsen så burde de visst dette når de kjøpte tomten. Med andre ord er de ikke blitt lurt :)

 

Men kjedelig sak.

Share this post


Link to post
De kan jo ikke både ha blitt lurt, og burde ha visst fakta. Enten så blir man lurt med feil eller manglende opplysninger eller så har man lurt seg selv ved å ikke vite hva man driver med/hva man kjøper.

 

Slik du beskriver hendelsen så burde de visst dette når de kjøpte tomten. Med andre ord er de ikke blitt lurt :)

 

Men kjedelig sak.

 

Jepp, jeg hadde ihvertfall aldri lagt inn bud på 4mill på en tomt det ikke engang var søkt om byggetillatelse på..

Share this post


Link to post

Les saken HER.

 

Nå krever forsvaret at dommen annuleres, les saken HER.

 

Ingen tvil om at de vil få medhold her ellers virker ikke rettsystemet i Sverige enkelt å greit.

 

En lekdommer i samme sak trakk seg før rettsaken av en mye mindre alvorlig grunn enn selve dommeren.

Ifølge Svenska Dagbladet måtte en av lekdommerne trekke seg i forkant av rettssaken, nettopp på grunn av habilitetsspørsmål. Årsaken var at han var medlem i en forening for komponister.
Edited by Zatuu

Share this post


Link to post
Tittelen på denne posten er misvisende... Svenske medier melder om at han 'kan' være inhabil, og norske medier (og TS) slår på stortromma med 'ER' inhabil...

Det er vel ikke å slå på stortromma akkurat den saken der.

 

 

• Han er med i Svenska föreningen för upphavsrett, sammen med film- og platebransjens representanter Henrik Pontén, Peter Danowsky og Monique Wadsted.

• Han sitter i styret til Svenska föreningen för industriellt rättsskydd (SFIR), som har som mål å fremme interessen for og kunnskapen om det industrielle rettsvernet. Her jobber han også som konfliktløser.

• Han jobber i foreningen .SE, også sammen med Monique Wadsted.

 

Det er vel INGEN tvil om at han er inhabil når han er med i en forening for opphavsrett sammen med representanter fra platebransjen.

 

Han jobber jo aktivt for den ene partens rettigheter i en rettsak, da ER han inhabil.

 

Så nei, tittelen på denne tråden er ikke misvisende etter min mening ihvertfall.

 

Edit:

Å være inhabil innebærer at det er en liten mulighet for at en avgjørelse i en sak blir i mindre eller større grad påvirket uansett om det er med overlegg eller man blir påvirket av "underbevisstheten".

 

Muligeheten er absolutt til stede og da er han inhabil, ingen tvil i mine øyne om det.

 

At han selv sier at han tar stilling til sin egen inhabilitet i hver eneste sak han dømmer og at han i denne saken tok avgjørelsen at han mente selv at han var habil forsterker egentlig teorien om inhabilitet.

Edited by Zatuu

Share this post


Link to post
Tittelen på denne posten er misvisende... Svenske medier melder om at han 'kan' være inhabil, og norske medier (og TS) slår på stortromma med 'ER' inhabil...

Det er vel ikke å slå på stortromma akkurat den saken der.

 

 

• Han er med i Svenska föreningen för upphavsrett, sammen med film- og platebransjens representanter Henrik Pontén, Peter Danowsky og Monique Wadsted.

• Han sitter i styret til Svenska föreningen för industriellt rättsskydd (SFIR), som har som mål å fremme interessen for og kunnskapen om det industrielle rettsvernet. Her jobber han også som konfliktløser.

• Han jobber i foreningen .SE, også sammen med Monique Wadsted.

 

Det er vel INGEN tvil om at han er inhabil når han er med i en forening for opphavsrett sammen med representanter fra platebransjen.

 

Han jobber jo aktivt for den ene partens rettigheter i en rettsak, da ER han inhabil.

 

Her du noe dokumentasjon på dette da? At han "jobber aktivt for den ene partens rettigheter i en rettssak" er en svært sterk anklage. For øvrig hadde dommen antageligvis blitt veldig lik allikevel -- åndsverkslovene i de nordiske landene har mye felles, og Høyesterett hadde en liten berømt Napster-dom for noen år tilbake som gikk ut på mye det samme. Så noen vesentlig endring ved en annen dommer ville nok ikke skjedd.

 

Derimot eksisterer det særegne omstendigheter som kan føre til inhabilitet, men en så bombastisk påstand som at han ER inhabil fungerer bare som nyhetsoppslag.

 

Edit:

Å være inhabil innebærer at det er en liten mulighet for at en avgjørelse i en sak blir i mindre eller større grad påvirket uansett om det er med overlegg eller man blir påvirket av "underbevisstheten".

 

Muligeheten er absolutt til stede og da er han inhabil, ingen tvil i mine øyne om det.

 

Din mangel på tvil er antageligvis farget av din egen oppfatning om saken. Det gjør jo deg uskikket til å dømme i inhabilitetsspørsmålet. ;-)

 

At han selv sier at han tar stilling til sin egen inhabilitet i hver eneste sak han dømmer og at han i denne saken tok avgjørelsen at han mente selv at han var habil forsterker egentlig teorien om inhabilitet.

 

Det er faktisk normen også i norsk rett (ref. forvaltningsloven og domstolloven) at tjenestemenn selv tar stilling til egen inhabilitet. Så denne påstanden har du ikke noe særlig grunnlag for.

Share this post


Link to post
At han selv sier at han tar stilling til sin egen inhabilitet i hver eneste sak han dømmer og at han i denne saken tok avgjørelsen at han mente selv at han var habil forsterker egentlig teorien om inhabilitet.

 

Så dersom har kommer til at han er inhabil, kan han ikke opptre som dommer. Men dersom har kommer til at han ikke er inhabil, så må det tas til inntekt for at han er inhabil og ikke kan dømme i saken?

 

Ikke en helt ukjent form for argumentasjon:

 

 

"Det fantes bare en paragraf, og det var paragraf 22, som sa at bekymring for ens egen sikkerhet overfor virkelige og overhengende farer var et produkt av en fornuftig tankeprosess. Orr var sinnssyk og kunne bli fritatt. Alt han hadde å gjøre var å be om det, men så snart han gjorde det, var han ikke lenger sinnssyk og måtte fortsette å fly. Orr måtte være sinnssyk for å fortsette å fly og frisk hvis han ikke gjorde det, men hvis han var frisk, måtte han fly. Hvis han fløy, var han sinnssyk og behøvde ikke å gjøre det, men hvis han ikke ville, var han frisk og måtte.Yossarian var dypt grepet av paragraf 22s innlysende klarhet og plystret imponert.

 

«Det er sannelig litt av en paragraf, denne paragraf 22,» bemerket han.

«Det er den beste paragraf som finnes,» samtykket doktor Daneeka."

- Joseph Heller: Catch-22

kilde: Wikipedia.no

 

 

Edit: skriveleif

Edited by octopz

Share this post


Link to post
At han selv sier at han tar stilling til sin egen inhabilitet i hver eneste sak han dømmer og at han i denne saken tok avgjørelsen at han mente selv at han var habil forsterker egentlig teorien om inhabilitet.

 

Så dersom har kommer til at han er inhabil, kan han ikke opptre som dommer. Men dersom har kommer til at han ikke er inhabil, så må det tas til inntekt for at han er inhabil og ikke kan dømme i saken?

Nå mente jeg det slik at hvis at konklusjonen er at han ikke er inhabil i en så opplagt sak så mener jeg at noen bør ta stilling til om han bør være dommer i det hele tatt.

 

Når man er dommer bør man ha en viss nese for den jobben man gjør og dommeren i denne saken har ikke vist det.

 

På samme måte vil en politimann som handler grovt "uaksomt" i tjeneste en eneste gang også ses på som uegnet og ofte blir oppsagt.

Share this post


Link to post

Som legmann vil jeg si at dette er klar sak når det gjelder inhabilitet. Juridisk er jeg ikke like sikker.

Får se hva fasiten blir. Tviler på dommen blir veltet.

Share this post


Link to post
Nå mente jeg det slik at hvis at konklusjonen er at han ikke er inhabil i en så opplagt sak så mener jeg at noen bør ta stilling til om han bør være dommer i det hele tatt.

 

Vel, det var ikke det du skrev ;)

Uansett mener jeg du er litt kjapp til å trekke konklusjoner. At du uten særlig god kjennskap til de konkrete forholdene saken uten videre skal overprøve dommerens egen vurdering og samtidig konkludere med at dommeren burde fratas retten til å utføre sitt arbeid synes jeg er å gå litt vel langt.

 

Jeg mener ikke at det ikke kan være tvilsomme omstendigheter rundt dommerens habilitet, men det trengs faktisk bedre kjennskap til de konkrete forhold for å avgjøre denne(om en ikke er tabloidjournalist, da...).

 

Edit: Var kommet med en "ikke" for lite på slutten her.. ;)

Edited by octopz

Share this post


Link to post
Vel, det var ikke det du skrev ;)

Uansett mener jeg du er litt kjapp til å trekke konklusjoner. At du uten særlig god kjennskap til de konkrete forholdene saken uten videre skal overprøve dommerens egen vurdering og samtidig konkludere med at dommeren burde fratas retten til å utføre sitt arbeid synes jeg er å gå litt vel langt.

 

Jeg mener ikke at det ikke kan være tvilsomme omstendigheter rundt dommerens habilitet, men det trengs faktisk bedre kjennskap til de konkrete forhold for å avgjøre denne(om en ikke er tabloidjournalist, da...).

 

Edit: Var kommet med en "ikke" for lite på slutten her.. ;)

Tror dere tenker litt annerledes enn meg.

 

DU/DERE tenker, har dommerens styreplass i "Svenska föreningen för industriellt rättsskydd" påvirket utfallet på dommen. Og på det spørsmålet er det ikke noe som helst opplagt men omtrent alt er usikkert i den sammenheng og det er jeg enig i, kanskje ikke dommeren vet det selv engang.

 

JEG tenker, er det en minste MULIGHET for at det har påvirket utfallet på dommen. Svaret der er absolutt JA.

 

Så lenge man innehar posisjoner andre plasser som innebærer at man jobber for/imot prinsippet til ene parteni en rettssak kan man ikke stoles på.

 

Derfor er det INGEN tvil om at dommeren er inhabil, ihvertfall i mine øyne.

Edited by Zatuu

Share this post


Link to post

Det som blir problemet for TPB-advokatene her er at de ikke tok opp dette en eneste gang under rettssaken. Det som har kommet frem er langt fra noen hemmelig informasjon, og det kan nesten virke som det mer taktikk enn noe annet at de tar det opp nå etter en fellende dom.

 

Det sannsynlige utfallet her er at dommeren får en liten refs, men at dommen blir stående. Den er uansett anket og vil vurderes av 3-5 nye dommere i neste rettsinstans.

 

Det vanlige i Sverige er at man får en annen dommer dersom det i det hele tatt er en mistanke om inhabilitet, men det skal da tas opp før saken starter.

Share this post


Link to post
Det vanlige i Sverige er at man får en annen dommer dersom det i det hele tatt er en mistanke om inhabilitet, men det skal da tas opp før saken starter.

Slik er det ihvertfall ikke i det norske retssystemet, viser det seg i ettertid at dommeren er inhabil så blir dommen ugyldig. Regner med at det også er slik i det svenske rettssystemet.

 

Edit:

Det er ikke forsvarets PLIKT å legge dette fram før rettssaken om de hadde visst det. I dette tilfellet kom det uansett ikke frem før en lokal radiokanal tok det opp.

 

Det SKAL være unødvendig å sjekke opp bakgrunn til dommerne i hver sak man må kunne stole på at dommerne tar denne avgjørelsen selv som den ene lekdommeren gjorde som erklærte seg selv inhabil av en mye mindre grunn en dommeren selv.

 

I saker som går til retten skal man slippe å tenke på noe annet enn saken selv og man skal slippe å grave opp bakgrunn til enhver dommer i enhver sak.

Edited by Zatuu

Share this post


Link to post

Dødsstraff?

 

I USA, eller ”US and A” som rollefiguren Borat i filmen Borat uttaler det, praktiserer de forstatt dødsstraff. Men, det er jo selvfølgelig ikke bare USA som holder på med slike tilfredsstillende gjerninger, men jeg velger å trekke frem USA siden USA er en stormakt i vår verden. Og når jeg mener tilfredsstillende så mener jeg tilfredsstillende i ordets rette og bokstavelige betydning. Det er da veldig tilfredsstillende å tenke følgende; ”jeg skal dø, og slipper fengsel fordi jeg (f.eks) drepte den hvite kona mi.” Tiden går og denne personen blir ”drept”. Denne personen slapp å tenke over hva galt han hadde gjort. Denne personen slapp å gå med tanken på at han hadde drept et fullverdig menneske resten av livet. Jeg vil nesten si bøddelen og resten av ”teamet” som hadde med denne hendelsen å gjøre, er skyldige i å la en morder slippe billig unna. Slike tilfredsstillende gjerninger er bare veldig, veldig teit!

 

Hvis vi sier at dommen for å drepe er det å bli drept, vil verden gå under. Skjønner du ikke? La meg forklare. Det er så enkelt som det at alle verdens innbyggere stiller seg opp ved siden av hverandre, og i enden av rekka har vi en uheldig stakkar som uheldigvis, har drept en annen person. Denne personen blir dømt til døden og skutt av sidemannen. Sidemannen har da også drept en person og tullete nok som det er må jo han også bøte med døden. Og slik går det da, den ene skyter den andre! Dette kan nesten sammenlignes med sånne små krangler vi barn hadde når vi var små barn. ”Du slo meg! Jeg slår tilbake!”

 

Dødsstraff er også noe mange mener kan forklares med unødvendig ressursforbruk. Men, det er jo ikke det, er det vel? En kan jo ikke tenke på ressursene når en har med en morder å gjøre. Denne såkalte morderen kan være uskyldig, eller bare ha vært på feil sted til feil tid. Noe mange egentlig er. Fakta er fakta. Dødsstraff er latskap. Det er like usakelig som at kongen bor i stua til Lars Monsen, at dødstraff forsatt eksisterer og praktiseres. De som faktisk mener de er for dødsstraff burde sette seg inn i saken og tenke på ny hva deres mening er.

 

Et eksempel på uskyldig dømming er Delera Darabi, til dere som ikke kjenner til denne saken, besøk amnesty.no og send gjerne inn din signatur!

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...