arne22

Et uttrykk som dukker opp i forbindelse med diskusjon rundt NAV det er "tunge brukere". Jeg lurer litt på hva dette er, ikke som noe retorisk, eller for å overbevise, men rett og slett for at jeg lurer litt på hva dette er. NAV er jo det man kaller et forvaltningsorgan som ut i fra det jeg forstår utøver sin forvaltning hovedsaklig ut i fra to sett med litt forskjellige lovverk. Det er Folketrydeloven og Lov om sosiale tjenester. Det eneste som NAV produserer, enten brukerne er "tunge" eller "lette", det er avgjørelser i form av vedtak som skal være i samsvar med regelverket. NAV driver ikke hjemmesykepleie, NAV handler ikke inn til de som er dårlige til beins og NAV driver vel heller ikke med sjelesorg eller psykologisk rådgivning. (Men NAV driver vel faktisk med økonomisk rådgivning.) Hvis "de tunge NAV klientene" fikk en avgjørelse i løpet av 5 minuter ut i fra et regleverk som NAV klienten straks kunne frostå, ville da de tunge NAV brukerne være like "tunge". Hva består denne "tyngden" eventuelt i.

Det som er problemet med dieselvarmere, det er vel at de forpester inneluften. Hvis det hadde eksistert en diselovn eller parafinovn med eksosslange som ledet avgassene utendørs så kunne det jo fungere. Finnes det noen slike? De sammebygde dieslvarmerne med elektrisk vifte er jo ikke direkte flyttbare på grunn av eksosslangen, men man må vel si at det er såpass enkel montering at de er "semi flyttbare".

Det finnes varmepumper for hytter med en ganske enkel montering. https://www.hyttetorget.no/varmepumpe

Nedgradere? Hvis man tar utgangspunkt i OSI modellen, så må man vel nærmest kunne si at datatransporten mht passord kjører "på fysisk nivå" for "bank id på mobiletelfon" mens Bank app krypterer på lag 4, likt med mye annet. Blir ikke det rett å si? På denne måten så blir også bank app en bruk av en mer "standardisert" og på den måten enklere teknologi. Man slipper foreksempel å stå i utlandet å oppleve at "bankid på mobiltelefon" ikke fungerer. Bank appen som kjører en mer standard "OSI stack" vil der imot kunne fungere. Kan det være rett måte å se tingene på?

Det er nok ikke ordenes betydning, men der i mot tonefallet og tiltaleformen som har noe å si. Man viser at man har full ro og full kontroll uten å være aggresiv. På den måten roer man ned hunden. En situasjon man kan møte, det er en hund som ikker er ute på rampestreker, men som opplever å forsvare sitt teritorium. Da kan det være lurt å gå litt i ring utenom og å vis at "joda jeg tar tingene helt med ro, jeg respekterer ditt teritorium, og dette er ikke noe å bekymre seg for. Jobet faktisk med litt hundedressur i min ungdom, stort sett med hunderasene Sjefer, Labrador og Golden Retriver. Det er så lenge siden at jeg ikke husker noe av det, og jeg var bare "assistent" man det kan godt være at jeg tok med meg noen triks, for det har alltid fungert greit. Aner ikke, for jeg har glemt det aller meste fra den tiden.

Hvorfor er dette relevante problemstillinger? Er det ikke åpenbart at dette er problemstilligner som faller inn i grensenittet mellom Samfunnsøkonomi/Sosialøkonomi/Markedsøkonomi og Juss? Når man eventuelt skal halvere antallet ansatte, er det ikke åpenbart at dette også har å gjøre med samfunnsmessige besparelser og et mer bærekraftig samfunn, der en en forholdvis større del av arbeidsinnsatsen kan brukes effektivt til en felles samlet verdiskapning. "Forskning" handler ofte om å fordype seg i de små detaljer innenfor et avgrenset tema, uten at man nødvendigvis ser eller fokuserer på de store sammenhengene på tvers av fagene. Politikk handler jo om det motsatte, å se de store sammenhengene og helheten i problemstillingene. For å spørre hvordan man eventulet kan effektivisere og spare penger ved å halvere staben i NAV, så må man jo i første omgang se inn på problemstillingen: "Hva er det egentlig slags arbeidsoppgaver som NAV utfører?" https://www.nav.no/hva-er-nav/nn NAV er et forvaltningsorgan som ivaretar arbeids og velferdsforvaltningen. Denne arbeidsoppgaven består for en stor del i å håntere et stort og omfattende regelverk, og å treffe beslutninger i forhold til et stort antall brukere. Skal man halvere antallet ansatte, så kan man jo enten halvere antallet NAV klienter, eller halvere saksbehandligstiden for hver enkelt klient. Antallet klienter kan man vel ikke halvere sånn til å begynne med, så da har men ett alternativ som er effektivisering og en reduksjon i antallet arbeidstimer bak hver beslutning. Det første man så kunne gjøre det var å erstatte et stort, infløkt og omfattende regelverk som krever en omfattende saksbehandligstid, med et lite, godt forståeig og lett oversiktlig regelverk som bare krever en kort og effektiv saksbehandlingstid. Det vil jo være en juridisk/politisk prosess å utarbeide det nye forenklede regelverket. Hvis man har en enkelt og oversiktelig regelverk så kan jo i utgangspunktet alle de beslutninger som NAV normalt ufører også utføres av en datamaskin. Når man taster inn tallene så kreves det ikke 6 måneder med saksutredning å komme opp med et svar, det tar kanskje 5 eller 6 sekunder. Når alle de kompliserte beslutningene er borte, og det meste av saksbehandlingen kjører automatisk og i løpet av noen sekunder, så kan man vel selvfølgelig redusere antallet ansatte med mer enn 50% Det er selvfølgelig mulig å lage et helautomatisert NAV, spørsmålet blir bare da om beslutningene blir like gode og like riktige. Hvis regelverket er enkelt og oversiktelig, så kan selvfølgelig hver enkelt bruker av NAV sine tjenester staks kunne kontrollere om de beslutningene som er tatt av NAV er de riktige. Dette handler jo ikke om forskning, men bare om politikk og enkel sunn fornuft om hvordan man kan effektivisere og forbedre grunnleggende samfunnsfunksjoner.

Jeg har blitt angrepet ganske mange ganger, spesielt i utlandet av mer eller mindre halvville løshunder. Jeg vet ikke om de som er godt kjent med hundepsykologi er helt enig med meg, men jeg vet jo ganske godt hvordan jeg normalt pleier å takle en slik situasjon. Når hundene kommer mot meg, enten det er en eller flere, så vender jeg meg mot hundene med rolige bevegelser, løfter armene litt og viser dem med rolige bevegelser at dett er jeg vant til og dette har jeg full kontroll på. Så er det å fortelle dem ut i fra et rolig og tydelig utvalg av de styggeste norske banneordene som jeg kan, at her er det bare å pakke sammen å gå hjem. Fram til nå og i alle tilfeller så langt, så har dette medført at hundene har kanselert angrepet og gitt opp. Andre som jeg har snakket med foreller at de har blitt redde, og så har de forsøkt å løpe vekk, og så har hundene kommet etter og gitt dem ett eller flere bitt. For at det skal virke "å stå opp mot hunden og vise hvem som er sjef", så tror jeg at det er viktig at hunden hele tiden vet at den har en rettettmulighet, slik at den kan trekke seg tilbake når den oppdager at dette ikke var så enkelt. Hvis man går mot en hund som føler at den er presset inn i et hjørne og ikke har noen rettrettmulighet, så kan man nok provosere fram et angrep ved at hunden føler seg tilstrekkelig truet. Hvis jeg hadde blitt fysisk angrepet, noe som så langt aldri har skjedd, så hadde jeg nok forsøkt med et spark og så siktet etter snute og øyne.

Joda, det er nok helt sikkert at det man finner på nett, det er vel stort sett bare et forenklet bilde. Men det helhetsinntrykket man sitter igjen med, det er jo at det norske skattetrykket, det er ikke så galt som man kanskje skulle tro. Det kan for eskempel se ut som at hvis man for eksempel er pensjonist og strekker ferien for lenge i Spania, så vil man lett kunne få en forholdvis kraftig skatteskjerpelse, hvis man må skatte til Spania, i stedet for til Norge. Hvem skulle ha trodd det? Er dt noen av de 50.000 nordmenn som skal befinne seg i spania, som kan bekrefte eller avkrefte at dette virkelig stemmer? Jeg noterer meg ellers at det går en elv langs den sydlige grensen mellom Spania og Portugal. Hvis man får tak i en robåt, så skulle man kunne ro seg vekk fra det Spanske skattetrykket, ved å ta årene fatt og campe litt i Portugal. Har bare sett det på bilder fra Google maps, men det ser virkelig fint ut, med båter liggende på begge sider av elven. https://www.google.com/maps/@37.2009098,-7.406343,7106m/data=!3m1!1e3?entry=ttu

Tenkte litt å kjøpe en akkuat lik til hytta. Den trkker jo ganske mye paek belastning under oppstart, men da bør det vel fungere med en strømforsyning på 3-4 A i kombinasjon med et bilbateri? Skulle jo også tro at det skulle fungere med solceller i kobinasjon med bil eller litiumbatteri hvis man ikke har 230V (jeg har 230V men er ikke så speisielt glad i strømregningene.) Har egnet ut at med diesel så kommer man ut med ca 2 kr/kwt Ville du anbefale den brede eller den høye typen?

Jeg fikk også denne meldingen fra DNB og var nær ved "å gå fem på". Det er jo snakk om to forskjellige teknologier, som begge fungerer ved hjelp av mobilteknologi, og som løser den samme oppgaven, forholdvis likt. (Sett fra brukersted.) Men de to teknolgiene fungerer en del forskjellig rent teknisk. Her er det snakk om en "gammel" og en "ny" teknologitype, og to forskjellige tekniske løsninger som begge gir "BankID ved hjelp av mobiltelefon". "BankID på mobiltelefon" er vel den gamle teknolgiløsningen som går ut, og "BankID ved hjelp av app på mobiltelefon" er den nyere teknologiløsningen som videreføres. Synes ikke at DNB kommuniserte dette særlig godt nei.

Her er en oversikt som kanskje kan gi et generelt inntrykk av skattenivået forskjellige land: https://tradingeconomics.com/country-list/personal-income-tax-rate?continent=europe

Er det noen som har gjort erfaringer med denne typen transportabel dieselvarmer og som kan anbefale eller fraråde? https://www.fruugonorge.com/diesel-luftvarmer-12v-5kw-all-on-one-dieselvarmer-fjernkontroll-lcd-5l-for-rv-trailer-camper-van-bat-og-innendors/p-204738616-435307039

Har testbodd litt i båter opp gjennom årene og gjort litt erfaringer. De båtene som jeg har hatt har vært litt større, henholdvis 30, 32 og 33 fot, men prinsippet blir vel noenlunde det samme. Elektrisk oppvarming ved hjelp av batteri, det blir alt for inneffektivt og dyrt, så det er bare å glemme. Man skal helst opp i 2.000 watt elektrisk ovn før at det monner noe særlig. Med 4-5 plussgrader ute, så fungerer det ok med 2.000 Watt. Er det kaldt for eksempel -8 Selv om nåværende båt er på 33 fot, så har den 3 innvendige seksjoner eler lugarer, slik at "midtseksjon" kanskje kan tilsvare en litt mindre båt. Skal man ha en veldig enkel og billig løsnig for oppvarming, så er en gassovn på 1.200 Watt et alternativ. https://www.maritim.no/gass-varmeovn-med-shut-off Men 1.200 Watt er nok i minste laget, og så lager den litt lukt og dårlig inneklima, men som "best mulig nødløsning" så kan den fungere. En parafinovn på ca 2-3.000 Watt er et billig alternativ, men den gir en grusom stank og dårlig inneklima. Man må lufte så mye at varme forsvinner og lampeparafin koster ca 50 kr pr liter. https://webshop.nettbaat.no/products/parafinovn Om bord i den båten som jeg har nå så har jeg 3 løsninger som fungerer bra og som hver for seg klarer å holde båten varm. Landstrøm og 2 x 2.000 Watt elektriske ovener. Enklest, men kan være dyrest i drift. Taylors dieselbrenner. Fungerer bra når den har blitt varm, men kan være litt tricky å få i gang. Gir ca 2.200 Watt. Webasto elektrisk dieselbrenner på 5 kilowatt av samme typs som man kan kjøpe som "billig kinakopi". Webastoen er jo veldig enkel i bruk, men det krever nok litt kunnskaper å monter en slik. (Min var ferdigmontert i båten.) Webastoen er nok den som fungerer best og som gir mest behagelig varme, men den forbruker både strøm og diesel og så gir den også litt støy. (Sus fra vifte og i rør og "klikking" fra dieselpumpe. Skal man ha en enkel løsning her og nå, så blir det en gassvarmer, men den gir som nevnt litt problemer med inneklima. Edit: Det finnes også en type transportabel dieselbrenner som er bygd som "alt i ett aparat". Krever både diesel og strøm (til vifte og eventuelt pumpe). Har aldri prøvd en sånn. https://www.fruugonorge.com/diesel-luftvarmer-12v-5kw-all-on-one-dieselvarmer-fjernkontroll-lcd-5l-for-rv-trailer-camper-van-bat-og-innendors/p-204738616-435307039 Hvis man skal bruke en slik, så må man jo ha et eksosrør for å få avgassene ut av båten

Eller man kan se på autisme som en "sykdom i tiden" og hos den eller de som stiller diagnosen. Enkelte personer kan vel ha et behov for å sette en diagnose på alle de som er annerledes enn en selv. Diagnosen ble jo funnet opp for 80 år siden av en lege som behøvde en diagnose for å forstå sin sønn. Ettersom jeg forstår det slik at trådstarter er an dame, så skulle man kanskje ikke glemme Marie Curie som eksempel på en av de flinke autistene, som har mottatt en eller flere nobelpriser: https://the-genius-of-autism.fandom.com/wiki/Marie_Curie Jeg for min de synes det er litt dumt at man oppfatter personlighet og karaktertrekk som sykdom.

Min foreløpige konklusjon er at du har rett, i den grad jeg kan bedømme det, og at det forholder seg slik at de internasjonale avtalene må få forrang og komme inn i stedet for det mer generelle nasjonale regelverket. Det er en nettside som heter retningsyd. Interessant å se hva de skriver, men det kan se ut som at noe av denne informasjonen ikke er helt rett. Det refereres til et EU direktiv, som sannsynligvis ikke finnes i virkeligheten. https://retningsyd.blogspot.com/p/emigrasjon-til-spania.html Her er noe informasjon fra EU om samme tema. https://europa.eu/youreurope/citizens/work/taxes/income-taxes-abroad/index_en.htm Når det gjelder skattenivået, så kan det se ut som at det generelle skattenivået i Spania er høyere enn i Norge, slik at man vil spare skatt med å nøye seg med 182 dager i Spania og det restrende (dvs sommeren?) i Norge. I tillegg så kommer jo også den fordel (hvis det er en fordel) å forbli medlem i den norske Folketrygden. Edit: Noe info her. Det kan vel se ut som at de bilatterale skatteavtalene faktisk kommer inn som et "Lex Specialis" i forhold til den generelle nasjonale skattelovgivningen. https://melo.no/juridisk-innsikt/skatt/stater-som-norge-har-skatteavtale-med/ https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1949-07-28-15

Det skal man vel ikke utelukke. Ser for eksempel at man kan ta med seg den norske pensjonen til Uganda og betale skatt der, men det er vel ikke så lett å si hva den nye skatten blir. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stprp-nr-22-1999-2000-/id433713/ Får vel ringer Kampala skattekontor og høre hva de kan tilby. Med alle de skatteavtalene som finnes, så skal det vel godt gjøres at det ikke finnes "smutthull". På den annen side så er det vel ikke helt sikkert at alle de som kjenner til og bruker disse smutthullene ønsker å legge ut så mye reklame for ordningen. Hvis det er 200.000 nordmenn bosatt i utlandet og 50.000 i Spania, så skulle det da være et i hvert fall et par stykker som vet hvordan man blir beskattet. (Fant et estimat på 30% skatt på en lønn som tilsvarer en norsk pensjon, på en spansk nettside, og det høres jo ikke så kjempegunstig ut.) Edit: Hvis dette er rett så er det vel for at de er flaue for å fortelle det: https://costaluzlawyers.es/blog/paying-income-tax-on-foreign-pensions-in-spain/ Edit2. Her er en interessant oversikt over skattenivå. Ser ut som at Spania faktisk ligger høyere enn Norge. (Men så er det andre som ligger forholdsvis lavt.) (Hvis nå tallene ikke er for gamle.) https://www.ifo.de/DocDL/dice-report-2015-3_Xu_October.pdf For en del andre land: https://kpmg.com/xx/en/home/services/tax/regional-tax-centers/asia-pacific-tax-centre/guides-resources.html

Jeg opprettet en egen tråd som går på rettigheter og slikt. Tenkte da på Folketrygdelov, rett til behandling på sykehus, sosialtjenestelov, osv. Jeg er enig i at "stort sett så kan man flytte tilbake uten problemer". (Men det forutsetter jo at man har spart penger til hjemreisen.) Det har kommet inn en del gode svar. Tenkte denne tråden her skulle handle om skatt: Ja, det er dette jeg har sittet og grunnet litt på. Kan ikke si at jeg har noen klar konklusjon. Hvis det som har med de tre årene å gjøre har begrunnelse i "internrett", så virker det jo litt rart om dette skulle ha forrang forran eller sette tilside de internasjonale avtalene som Norge har inngått med andre land. På den annan side så er nok skattemyndighetene "ganske gode" når det gjelder even til å kreve inn skatt. De er vel ikke akkurat kjent for å ha noen høy grad av beskjedenhet. Skal tro, hvis man for eksempel flytter til Spania og henviser til skatteavtalen, er man da skattebetaler i Spania, ganske omgående, eller skal da man vente 3-4 år? Hvis man betaler skatt til Spania eller andre land, som man bor i, hva betaler man da? Edit. Fant denne presentasjonen fra Skatteetaten. Slik som jeg tolker den, så har du faktisk rett. Man regnes ikke som skattemessig emigrert før etter ca 4 år, men i mellomtiden, så har man som følge av skatteavtalen med Spania, skatteplikt til Spania etter at man har oppholdt seg der mer enn 6 mnd. https://www.norway.no/globalassets/2-world/spain/dokumenter/skatteregler-nar-jeg-bor-i-spania.pdf Skal tro om dette (denne tolkningen) virkelig kan medføre riktighet??!! Her er litt mer info fra Skatteetaten, som faktisk tyder på at disse internasjonale avtalene har forrang før og kommer inn i stedet for den mer generelle nasjonale lovgivningen: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/arbeid-trygd-og-pensjon/pensjon-og-uforetrygd/bosatt-i-utlandet/kildeskatt/mottar-du-kildeskatt-pa-pensjon-og-uforeytelser/ Her er også en oversikt over skatteavtalene med andre land: https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/skatter-og-avgifter/skatteavtaler-mellom-norge-og-andre-stat/id417330/

Det finnes en del land som Norge har skatteavtale med, der skatteavtalen sier at man ikke skal betale såkalt kildeskatt til Norge. Disse landene står listet opp på skatteetatens nettside. Noen av disse landene er land med forholdvis lave boomkostninger, for eksempel Pakistan, Maroco, Estland, Latvia, Litauen, Kroatia, Irland og Spania. https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/arbeid-trygd-og-pensjon/pensjon-og-uforetrygd/bosatt-i-utlandet/kildeskatt/skatteavtaler/ Jeg forstår det slik at for å slippe å betale Norsk skatt eller kildeskatt og å betale utenlandsk skatt i stedet, så må man først ha funnet seg et nytt bosted og så må man melde flytting til det landet man ønsker å bo i. Da vil man ut i fra prinsipper fra det man kaller for "Norsk internrett", fremdeles måtte betale skatt til Norge det året man søker, pluss de påfølgende 3 skatteår. (Er dette rett?!) https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/utland/skattemessig-emigrasjon/ Men hva vil så være skattenivået i det landet man ønsker å flytte til? Det hjelper jo ikke så mye hvis man sparer 15% kildeskatt, eller 17 % skatt, hvis dette erstattes av en ny skatt i utlandet på for eksempel 20% Er det noen som aner hva som er skattenivåene på pensjon i noen av disse landene: Pakistan, Maroco, Estland, Latvia, Litauen, Kroatia, Irland og Spania? Jeg fant en eldre tråd, der dette har vært diskutert, men den var fra 2016, og en del regler er sannsynligvis endret siden den gang.

Hvordan oppleves det å ha en diagnose som "autist", oppleves det å være til fordel eller til ulempe å ha en slik diagnose? For 80 år siden så fantes ikke diagnosen autisme, men så ble da denne diagnosen "oppdaget". Senere så er det flere og flere som har fått denne diagnosen. https://www.utdanningsnytt.no/autisme-autismespekteret-kamil-ozerk/autismediagnosen-er-blitt-80-ar/371012 Enten så er det befolkningen som har endret seg, eller så er det legevitenskapen som har utviklet seg slik at det som før var "en litt spesiell personlighet" nå har blitt til diagnosen "autisme". Det er også store fylkesvise forskjeller i Norge, ser det finnes mange autister i noen fylker og ganske få i andre fylker: https://www.fhi.no/nyheter/2019/andelen-barn-med-autisme-aukar-i-noreg-og-det-er-store-fylkesvise-forskjell/ Enten er det slik at befolkningen er forskjellig i de forskjellige fylkene, eller så er det slik at befolkningen er forholdsvis lik, mens det er en del forskjell mellom helsetjenestene slik at diagnosene i praksis blir gitt ut i fra litt forskjellige kriteria i de ulike fylkene. Som autist så er man jo i ganske godt selskap, ettersom det er ganske mange berømte personer fra verdenshistorien som man i ettertid har funnet ut har hatt autistiske trekk, for eksempel Sir Isac Newton, Albert Einstein, Nicola Tesla og Elon Musk. https://www.axios.com/2022/04/15/elon-musk-aspergers-syndrome Hvis man nå hadde kart å behandle alle symptomene, slik at for eksempel Albert Einstein kunne få seg en jobb i kassa på Rema 1000, og Elon Musk kunne få seg en jobb som miljøassistent i en barnehage, ville det nødvendigvis medføre noen stor forbedring? Det som jeg synes er litt dumt, det er hvis forskjellige diagnoser som kanskje egentlig handler litt om personlighet og som gis litt forskjellig ut i fra årstall og fylke, får en negativ effekt for selvbildet for den som får diagnosen, at man kanskje tenker noe slikt som at "jeg har jo denne diagnosen, det er ikke så lett å få til noe for meg". Noen ganger så kan det jo fungere akkurat motsatt, hvis man så og si godtar seg selv, slik som man er.

Hvis man er godt kjent med forholdene på Filippinene så gjennomskuer man jo ganske raskt at hele framstillingen i regi av NRK er såpass manipulert og farget av usannhet, at hele serien er noså lite troverdig. Det er i utgangspunktet liten grunn til å tro at det er sant at hovedpersonen har sittet på Filippinene i mer enn 10 år, uten mulighet for å reise hjem. I tillegg så kommer en noså negativ og nærmest fremmedfiendtlig og usann beskrivelse av naboer og forholdene på Filippinene. Bamsegutts avdøde mor får også en svært negativ omtale i serien. Det framkommer også opplysninger i avisene om at Bamsegutt har framsatt drapstrusler mot politikere: https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/GM7B24/sandnes-kommune-har-anmeldt-bamsegutt-for-en-rekke-drapstrusler På toppen av dette så dukker det opp flere tidligere sedelighetssaker. NRK sier at de fikk vite om dette en måned før serien skulle sendes. Bamseguttens advokat sier at han først fikk vite om denne siden av saken, etter at NRK hadde fått vite om det, og etter at NRK hadde truffet sine beslutninger. Historiens hovedperson har jo på den annen side visst om disse sedelighetssakene, hele tiden og holdt disse opplysningene godt tilbake, gjennom alle de tre årene som det tok å produsere serien. Her er en interessant podcast som belyser en del flere sider ved saken: Etter at NRK har slettet og trukket tilbake serien, så har det dukket opp ulovlige kopier på nett. Det er jo litt synd om disse kopiene er ulovlige, ettersom de på mange måter utgjør en historisk viktig dokumentasjon på hvordan en statsbedrift som NRK, kan brukes til å spre, og skaffe troverdighet til det som i utgangspunktet kanskje er en ikke helt sann historie.

Det spørs jo bla litt hva slags lovverk det er som gjelder. I forbrukerkjøpsloven så står det jo at den ikke gjelder forbrukerkjøp. I avhendingsloven som gjelder salg av eiendom, så skiller man imidlertid mellom "salg til forbruker" og salg i forbindelse med næringsvirksomhet. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-03-93 Man skulle jo nesten tro at noen av de prinsippene som gjelder for avtaleinngåelse i forbindelse avtale mellom "profesjonell part" og "forbruker" også får anvendelse, noenlunde likt ut i fra det som gjelder ut i fra forbrukerkjøpsloven. Når det ut i fra det første tilbudet forutsettes at det skal skrives en kontrakt etterpå, så ligger det jo i dette at den første avtalen ut i fra tilbudet ikke var ment å skulle være det samme som den fullstendige og bindende avtalen ut i fra en kontrakt. Når vi så legger til den problemstilling at "forbruker" ikke helt forsto innholdet i det første tilbudet som den profesjonelle part, har framsatt, da synes jeg at vi er framme ved en konklusjon at "forbruker" kan informere om at han/hun at aksepten av det første tilbudet skyldtes en missforståelse, slik at det ikke foreligger noen avtale. I alle fall så synes jeg at det er en såpass stor sjanse for å nå fram med en slik argumentasjon at man med fordel kunne leie inn en advokat eller en jurist et par timer for å forsøke å komme ut av den første avtalen. Man kan i prinsipp ikke bli lurt inn i en rettsbindende avtale, spesielt ikke når det gjelder en avtaleinngåelse mellom en profesjonell selger og forbruker. "Den profesjonelle selger" vil ha ansvaret for å formidle den riktige og nødvendige informasjon, slik at forbruker ikke oppdager først i ettertid at avtalen faktisk hadde et annet innhold, enn det han trodde. https://www.dalan.no/fagartikkel/avhendingsloven/ Hvis boligen ikke er ferdig så er det vel "Bustadsoppføringsloven" som gjelder, men prinsippene rundt avtaleinngåelsen skulle vel bli noenlunde de samme: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-43 Hvis profesjonell selger, som en kalkulert sekvens av hendelser, først har lagt fram et tilbud, og så de fulle opplysninger rund tilbudet og kontrakten, i ettertid, så kan man nok argumentere for at det ikke foreligger noen rettsbindende avtale.

Ja, det har du rett i. Da blir det jo feil, det som jeg skrev over at de kanskje er å betrakte som "frivillige medlemmer". Men vanligvis så pleier jo ikke "pliktig medlemskap" å medføre "rett til behandling i utlandet, på Folketrygdens regning". Skal tro hva som da er hjemmel for å gi studentene tilsvarende vilkår som for "frivillig medlemskap i Folketrygden"? Edit: Fant noe her i § 5-24: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/KAPITTEL_5-1#§5-24 Blir dette rett?

Ja, men andre enn studenter mister i utgangspunktet rettighetene etter Lov om Folketrygd etter 12 måneder, enten de melder flytting eller ikke. Tror at de vilkårene for studentene er de samme som for "frivillig medlemskap i Folketrygden", dvs at man også i noe omfang kan få dekket behandling i utlandet. Det er jo mange som bor i Utlandet mer enn 6 måneder uten å melde flytting. Trodde kravet om melding til skatteetaten bare hadde å gjøre med skatt og inntekt, men det viser seg, når man kikker etter, at alle har plikt til å melde flytting, når man skal være borte mer enn 6 mnd. Dette står i lov om Folkeregister: https://lovdata.no/lov/2016-12-09-88/§6-3 Når det gjelder det unntaket som sier at studenter ikke behøver å melde flytting, så står dette i forskriften til lovteksten: https://lovdata.no/forskrift/2017-07-14-1201/§4-4-8

Godt det er flere som liker å sette seg inn i detaljer og regelverk. Jeg har så langt ikke funnet noe spesifikt på lov eller forskriftsnivå som går spesiet på studenter i utlandet, men jeg tror at det som skjer i praksis, det er at studentene får et "frivillig medlemskap i folketrygden" etter meldig fra Lånekassen om at de lever av lån/stipend. Prisen for frivilliig medlemskap går jo eller på prosent av inntekt, og når det ikke er noen inntekt så blir det heller ikke så mye å betale. Tror det også fungerer slik at for mye inntektsgivende ektrajobb i utlandet medfører at studentene kan falle ut av den ordningen. Her er NAV sin infoside: https://www.nav.no/no/person/flere-tema/arbeid-og-opphold-i-utlandet/opphold-i-utlandet-og-folketrygden/student-i-utlandet

Mye interessant info. Ser ut som at jeg tenkte litt feil rundt Norske studenter utenfor EØS. Det ser ut til å være slik at et frivillig medlemskap i Folketrygden betales ut i fra prosent av inntekt, og det ser også ut som at det finnes en minste inntekt der det ikke kreves betaling. Studentene behøver da bare en melding fra lånekassen at det er de som finansierer studiene. helsenorge.no er vel informasjon fra Norske myndigheter. Informasjonen er nok korrekt nok, men det er vel kanskje ikke her man kan regne med å finne opplysninger om hvordan man "sno systemet". Vil nok mene at dersom man utnytter noen av de mulighetene som ligger i det rundskrivet som jeg lenket opp over, så kan man kanskje spare noen små kroner i innbetaling for frivillig medlemskap, men det viser seg at det egentlig er mye mindre penger å spare, på å "være litt smart" (med den risiko som det medfører), enn det som jeg først trodde. Hvis det for eksempel er snakk om en pensjon eller en trygd utbetalt fra Norge, så koster ikke det frivillige medlemskapet mer enn 2.5 % av inntekten, slik at det ikke er veldig mye man tjener på å "gamble med medlemskapet". https://www.nav.no/frivillig-medlemskap#trygdeavgift