arne22

Hvordan oppleves det å ha en diagnose som "autist", oppleves det å være til fordel eller til ulempe å ha en slik diagnose? For 80 år siden så fantes ikke diagnosen autisme, men så ble da denne diagnosen "oppdaget". Senere så er det flere og flere som har fått denne diagnosen. https://www.utdanningsnytt.no/autisme-autismespekteret-kamil-ozerk/autismediagnosen-er-blitt-80-ar/371012 Enten så er det befolkningen som har endret seg, eller så er det legevitenskapen som har utviklet seg slik at det som før var "en litt spesiell personlighet" nå har blitt til diagnosen "autisme". Det er også store fylkesvise forskjeller i Norge, ser det finnes mange autister i noen fylker og ganske få i andre fylker: https://www.fhi.no/nyheter/2019/andelen-barn-med-autisme-aukar-i-noreg-og-det-er-store-fylkesvise-forskjell/ Enten er det slik at befolkningen er forskjellig i de forskjellige fylkene, eller så er det slik at befolkningen er forholdsvis lik, mens det er en del forskjell mellom helsetjenestene slik at diagnosene i praksis blir gitt ut i fra litt forskjellige kriteria i de ulike fylkene. Som autist så er man jo i ganske godt selskap, ettersom det er ganske mange berømte personer fra verdenshistorien som man i ettertid har funnet ut har hatt autistiske trekk, for eksempel Sir Isac Newton, Albert Einstein, Nicola Tesla og Elon Musk. https://www.axios.com/2022/04/15/elon-musk-aspergers-syndrome Hvis man nå hadde kart å behandle alle symptomene, slik at for eksempel Albert Einstein kunne få seg en jobb i kassa på Rema 1000, og Elon Musk kunne få seg en jobb som miljøassistent i en barnehage, ville det nødvendigvis medføre noen stor forbedring? Det som jeg synes er litt dumt, det er hvis forskjellige diagnoser som kanskje egentlig handler litt om personlighet og som gis litt forskjellig ut i fra årstall og fylke, får en negativ effekt for selvbildet for den som får diagnosen, at man kanskje tenker noe slikt som at "jeg har jo denne diagnosen, det er ikke så lett å få til noe for meg". Noen ganger så kan det jo fungere akkurat motsatt, hvis man så og si godtar seg selv, slik som man er.

Hvis man er godt kjent med forholdene på Filippinene så gjennomskuer man jo ganske raskt at hele framstillingen i regi av NRK er såpass manipulert og farget av usannhet, at hele serien er noså lite troverdig. Det er i utgangspunktet liten grunn til å tro at det er sant at hovedpersonen har sittet på Filippinene i mer enn 10 år, uten mulighet for å reise hjem. I tillegg så kommer en noså negativ og nærmest fremmedfiendtlig og usann beskrivelse av naboer og forholdene på Filippinene. Bamsegutts avdøde mor får også en svært negativ omtale i serien. Det framkommer også opplysninger i avisene om at Bamsegutt har framsatt drapstrusler mot politikere: https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/GM7B24/sandnes-kommune-har-anmeldt-bamsegutt-for-en-rekke-drapstrusler På toppen av dette så dukker det opp flere tidligere sedelighetssaker. NRK sier at de fikk vite om dette en måned før serien skulle sendes. Bamseguttens advokat sier at han først fikk vite om denne siden av saken, etter at NRK hadde fått vite om det, og etter at NRK hadde truffet sine beslutninger. Historiens hovedperson har jo på den annen side visst om disse sedelighetssakene, hele tiden og holdt disse opplysningene godt tilbake, gjennom alle de tre årene som det tok å produsere serien. Her er en interessant podcast som belyser en del flere sider ved saken: Etter at NRK har slettet og trukket tilbake serien, så har det dukket opp ulovlige kopier på nett. Det er jo litt synd om disse kopiene er ulovlige, ettersom de på mange måter utgjør en historisk viktig dokumentasjon på hvordan en statsbedrift som NRK, kan brukes til å spre, og skaffe troverdighet til det som i utgangspunktet kanskje er en ikke helt sann historie.

Det spørs jo bla litt hva slags lovverk det er som gjelder. I forbrukerkjøpsloven så står det jo at den ikke gjelder forbrukerkjøp. I avhendingsloven som gjelder salg av eiendom, så skiller man imidlertid mellom "salg til forbruker" og salg i forbindelse med næringsvirksomhet. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-03-93 Man skulle jo nesten tro at noen av de prinsippene som gjelder for avtaleinngåelse i forbindelse avtale mellom "profesjonell part" og "forbruker" også får anvendelse, noenlunde likt ut i fra det som gjelder ut i fra forbrukerkjøpsloven. Når det ut i fra det første tilbudet forutsettes at det skal skrives en kontrakt etterpå, så ligger det jo i dette at den første avtalen ut i fra tilbudet ikke var ment å skulle være det samme som den fullstendige og bindende avtalen ut i fra en kontrakt. Når vi så legger til den problemstilling at "forbruker" ikke helt forsto innholdet i det første tilbudet som den profesjonelle part, har framsatt, da synes jeg at vi er framme ved en konklusjon at "forbruker" kan informere om at han/hun at aksepten av det første tilbudet skyldtes en missforståelse, slik at det ikke foreligger noen avtale. I alle fall så synes jeg at det er en såpass stor sjanse for å nå fram med en slik argumentasjon at man med fordel kunne leie inn en advokat eller en jurist et par timer for å forsøke å komme ut av den første avtalen. Man kan i prinsipp ikke bli lurt inn i en rettsbindende avtale, spesielt ikke når det gjelder en avtaleinngåelse mellom en profesjonell selger og forbruker. "Den profesjonelle selger" vil ha ansvaret for å formidle den riktige og nødvendige informasjon, slik at forbruker ikke oppdager først i ettertid at avtalen faktisk hadde et annet innhold, enn det han trodde. https://www.dalan.no/fagartikkel/avhendingsloven/ Hvis boligen ikke er ferdig så er det vel "Bustadsoppføringsloven" som gjelder, men prinsippene rundt avtaleinngåelsen skulle vel bli noenlunde de samme: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-43 Hvis profesjonell selger, som en kalkulert sekvens av hendelser, først har lagt fram et tilbud, og så de fulle opplysninger rund tilbudet og kontrakten, i ettertid, så kan man nok argumentere for at det ikke foreligger noen rettsbindende avtale.

Ja, det har du rett i. Da blir det jo feil, det som jeg skrev over at de kanskje er å betrakte som "frivillige medlemmer". Men vanligvis så pleier jo ikke "pliktig medlemskap" å medføre "rett til behandling i utlandet, på Folketrygdens regning". Skal tro hva som da er hjemmel for å gi studentene tilsvarende vilkår som for "frivillig medlemskap i Folketrygden"? Edit: Fant noe her i § 5-24: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/KAPITTEL_5-1#§5-24 Blir dette rett?

Ja, men andre enn studenter mister i utgangspunktet rettighetene etter Lov om Folketrygd etter 12 måneder, enten de melder flytting eller ikke. Tror at de vilkårene for studentene er de samme som for "frivillig medlemskap i Folketrygden", dvs at man også i noe omfang kan få dekket behandling i utlandet. Det er jo mange som bor i Utlandet mer enn 6 måneder uten å melde flytting. Trodde kravet om melding til skatteetaten bare hadde å gjøre med skatt og inntekt, men det viser seg, når man kikker etter, at alle har plikt til å melde flytting, når man skal være borte mer enn 6 mnd. Dette står i lov om Folkeregister: https://lovdata.no/lov/2016-12-09-88/§6-3 Når det gjelder det unntaket som sier at studenter ikke behøver å melde flytting, så står dette i forskriften til lovteksten: https://lovdata.no/forskrift/2017-07-14-1201/§4-4-8

Godt det er flere som liker å sette seg inn i detaljer og regelverk. Jeg har så langt ikke funnet noe spesifikt på lov eller forskriftsnivå som går spesiet på studenter i utlandet, men jeg tror at det som skjer i praksis, det er at studentene får et "frivillig medlemskap i folketrygden" etter meldig fra Lånekassen om at de lever av lån/stipend. Prisen for frivilliig medlemskap går jo eller på prosent av inntekt, og når det ikke er noen inntekt så blir det heller ikke så mye å betale. Tror det også fungerer slik at for mye inntektsgivende ektrajobb i utlandet medfører at studentene kan falle ut av den ordningen. Her er NAV sin infoside: https://www.nav.no/no/person/flere-tema/arbeid-og-opphold-i-utlandet/opphold-i-utlandet-og-folketrygden/student-i-utlandet

Mye interessant info. Ser ut som at jeg tenkte litt feil rundt Norske studenter utenfor EØS. Det ser ut til å være slik at et frivillig medlemskap i Folketrygden betales ut i fra prosent av inntekt, og det ser også ut som at det finnes en minste inntekt der det ikke kreves betaling. Studentene behøver da bare en melding fra lånekassen at det er de som finansierer studiene. helsenorge.no er vel informasjon fra Norske myndigheter. Informasjonen er nok korrekt nok, men det er vel kanskje ikke her man kan regne med å finne opplysninger om hvordan man "sno systemet". Vil nok mene at dersom man utnytter noen av de mulighetene som ligger i det rundskrivet som jeg lenket opp over, så kan man kanskje spare noen små kroner i innbetaling for frivillig medlemskap, men det viser seg at det egentlig er mye mindre penger å spare, på å "være litt smart" (med den risiko som det medfører), enn det som jeg først trodde. Hvis det for eksempel er snakk om en pensjon eller en trygd utbetalt fra Norge, så koster ikke det frivillige medlemskapet mer enn 2.5 % av inntekten, slik at det ikke er veldig mye man tjener på å "gamble med medlemskapet". https://www.nav.no/frivillig-medlemskap#trygdeavgift

Mye interessant i posten over. Jeg var ikke klar over at man mistet det norske personnummeret ved å jobbe i utlandet, men dette står i Folketrydelovens § 2-14 siste avsnitt: https://lovdata.no/lov/1997-02-28-19/§2-14 Etter at man har registrert seg som arbeidstaker i annet EØS land, så er man vel på et vis "hjemmehørende" der, inntil man eventuelt får flyttet hjem. Som EØS borger så har man jo allikvell rettigheter til helsehjelp i Norge. (?!) Man har vel uansett som norsk stadig vekk rettighetene i behold i forhold til Lov om pasient og brukerrettigheter. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63 Skal tro om det er mulig at en norsk statsborger som har til hensikt å flytte til Norge men som ikke får godkjent flyttemeldingen kan måtte risikere å betale for et sykehusopphold i Norge??! For EØS borgere, så skulle man jo tro at dette ble "fanget opp" av EØS avtalen. (?!) Det er jo egentlig 3 forskjellige grupper av personer som eventuelt kan komme litt ulikt ut: De som flytter ut for å arbeide i utlandet. De som flytter ut midlertidig for å studere i utlandet. De som er pensjonister og uføretrygdede og som mottar pensjon/trygd fra Norge. Skulle i alle fall tro at de som er studenter, pensjonister og trydede og som mottar sine inntekter fra Norge, må beholde sine norske personnummere (?!) Litt merkelig, synes jeg at studenter som er i utlandet for å gjennomføre utdanning, også er blant de som mister medlemskapet, på grunn av de utdanner seg til en eventuell framtidig jobb i Norge. Utdanner man seg for eksempel til lege for å jobbe ved et norsk sykehus, da mister man medlemskapet i Folketrygden. Kjenner til en utenlandsk statsborger fra utenfor EØS som fikk en ganske stor sykehusregning etter et opphold i Norge. Skal tro om en norsk statsborger som har vært bosatt utenfor EØS og som vender hjem, kan risikere det samme? Ville ikke tro det, men det er jo ikke så enkelt å vite dette helt sikkert. Edit: I følge denne oversikten så skulle de to fra Island være klart dekket inn. https://www.helfo.no/regelverk-og-takster/rett-til-helsehjelp-i-norge/hva-slags-helsehjelp-har-en-pasient-som-ikke-er-bosatt-i-Norge-rett-til-a-fa-dekket Hva som egentlig kreves for å få gjenopptatt medlemskapet i Folketrygden etter et langvarig opphold i ulandet og utenfor EØS, det er jo framdeles litt uklart. Edit2: Etter litt undersøkelser så fant jeg fram til dette rundskrivet, med besrivelse av hvordan man tolker Folketrygdelovens § 2-1, 2'dre ledd/avsnit: https://lovdata.no/nav/rundskriv/r02-00#KAPITTEL_2-1 Som vanlig så er jo beskrivelsen "litt kronglete", en jeg tror at kortvesjonen er at er man student, pensjonist eller trygdemottaker, så har man "en god sak". Hvis man der i mot for eksempel har arbeidet i utlandet, har en bolig i utlandet, osv, slik at man har tilknyting til et utland, så kan det vel være litt mer komplisert. Så vidt je kan se så gjelder også Forvaltningslovens prinsipper om klagerett og mulighet for å få overprødt et vedtak ved å prøve vedtket for domstolen. https://lovdata.no/lov/1997-02-28-19/§21-1

Interessant. Vil forsøke å ta meg en tur til Kina når jeg får tid. Egentlig så liker jeg Hong Kong for at den er litt gammeldags, minner fortsatt litt om engelsk koloni. Når du nevner det så har jeg faktisk sett norske klesmerker og norske flagg på klær og utstyr i Hong Kong også. Hadde inntrykk av at dette ble sett på som "trendy og moderne". Ellers veldig god og billig kinamat i Hong Kong. Litt opp til en selv. Man kan finne veldig dyrt og ganske billig.

Det var nå så sin sak, men det mest interessante med Banseguttsaken, det er jo det menneskesynet som NRK som norsk statsbedrift står for. Det er jo som hentet fra kolonitiden, da mange land i Syd Øst Asia faktisk var underlagt et Europeisk kolonivelde. Man tar utgangspunkt i en person som har en inntekt som er 4-5 ganger høyere enn sine Filippinske naboer, og så kan det se ut som at man mener at som Europeer og NAV klient, så er man så uendelig mye mer verdifull og viktig enn disse "innfødte", slik at som NAV klient, så har man selvfølgelig har krav på å tilhøre landet (kolonien) sin økonomiske overklasse. De Filippinske naboene blir beskrevet som "de slemme" og "de farlige" som gjør livet farlig og utfordrende for den langt mer verdifulle og viktige norske NAV klienten som bor i gata. Tore på Sporet hadde jo tatt på seg oppgaven med å oppsøke barmiljøet i Sandnes for å forhøre seg om denne Bamsegutten. Hadde han i tillegg tatt på seg oppgaven med å gå igjennom barmiljøene i Syd Øst Asia for å forhøre seg om NAV klienter som har gått tom for penger, eller som har behov for mer, så kan det jo være at han hadde kunne hente ut en del opplysninger, både fra klientellet og godt erfarne kundebehandlere. Hvis det er 200.000 nordmenn som bor i utlandet og 1 promille av dem har betydelig større problemer enn Bamsegutt, så er jo dette 200 personer og er det en prosent, så blir det 2.000 personer. Skulle man samle inn penger, så kunne man samle inn til de som virkelig sliter og som behøver det. Forholdene på Filippinene er beskrevet på en så usann og så respektløs måte som det er mulig å få til. NRK har all grunn til å skamme seg over at de har brukt 6 millioner på denne serien. Min erfaring med å bo "deltid" på Filippinene over 12 år, det er at sannheten er omtrent akkurat motsatt av det NRK beskriver. Jeg har bare møtt kjempehyggelige og positive mennesker, og det hele oppleves som meget positivt og meget trygt. Det finnes nok Nordmenn i Sør Øst Asia og andre steder som har store problemer og problemer med å komme seg hjem, og det er disse man godt kunne forsøke å hjelpe. Det kunne man godt forsøke å få til uten å rakke ned på Filippinene og uten å komme med negative beskrivelser av forholdene på Filippinene som ikke er noe annet enn blank løgn. Det som er det nesten utrolige, det er at folk rundt omkring i Norge tror på denne historien, bare for at den kommer fra NRK.

Hvor har du det synspunktet fra? Diskuterte denne problemstillingen en gang i tiden med en jurist hos NAV, for å orientere meg litt om de reglene som gjelder. Det som kom fra den gangen, slik som jeg forsto det, det var at det ikke krevdes noen form for "bevis", for at man hadde til hensikt å bli boende. Det var tilstrekkelig at man selv uttalte eller bekreftet at man hadde til hensikt å bli boende. Da er man medlem av folketrygden umiddelbart og med en gang. Hvis det kreves et "bevis for at man har til hensikt å bli boende" så vil jo det være en ganske viktig faktor å ta med i betraktning. Temaet er da både svært viktig og interessant. Googlet litt og fant et rundskriv. Her står det i avsnitt 2.1: https://lovdata.no/nav/rundskriv/r02-00 Ser også ut som at denne forskriften beskriver de samme prinsippene: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1255 Det er jo litt interessant, for hvordan vet man det? Man blir vel ikke spurt ved ankomst: Hvor lenge skal du være i Norge? (Når man har norsk pass) Eller kan det være slik at etter mer enn 12 måneder i utlandet så får man et slikt spørsmål i passkontrollen? Ville uansett tro/mene at medlemskapet avhenger av at man oppgir at man skal bli værende i mer enn 12 måneder, når man eventuelt blir spurt om det. Noen som har utdypende info i forhold til denne problemstillingen, alstå at man kan måtte bevise, ut over egen erklæring, at man har til hensikt å bli boende mer enn 12 måneder?

Ja, det du sier stemmer jo ganske godt med oppsummeringen i Stortingsmeldingen som Krikkert har lenket opp over (Avsnitt 9): Når det gjelder pris på billett, så ligger den litt høyere, akkurat nå i Jula, men ellers så holder det vel med 5.000,- eller et kredittkort i beredskap for hjemreisen. Kredittkortet kan vel også i noen grad også brukes til å betale for medisinsk behandling.

Manger takk for godt og utdypende svar. Det var vel omtrent som jeg trodde, men jeg var ikke sikker, og reiser man en del, så er det greit og ganske viktig å kunne "risikovurdere" og kunne beregne konsekvenser. Når det gjelder rett til helsetjenester, så vil man vel også ha alle rettigheter intakt etter hjemkomst. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63 Finner ikke noen unntak for personer som har vært utenlands en periode og for eksempel midlertidig mistet medlemskapet i folketrygden, mens man var i utlandet: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1255 Når man har lovlig opphold så har man etter hva jeg forstår "fulle rettigheter" hva angår rett til helsetjenester (i Norge). En interessant variant er jo "frivillig medlemskap i Folketrygden". Denne virker jo også som en "delvis og kanskje noe begrenset reiseforsikring". Man får da rett til å få dekket helsetjenester i Utlandet (utenfor EØS og innenfor litt trange rammer) og også hvis man er "midlertidig" hjemme i Norge. https://www.helsenorge.no/bo-i-utlandet/pensjonister-utenfor-eu-eos/ Når det gjelder selve hjemreisen, så er det ingen ting annet som dekker enn en eventuell reiseforsikring eller en privat forsikring, eller egne sparepenger eller tilgang til kreditt. Med et par fungerende kredittkort, så kan man jo også (noen ganger) både forskuttere første dag på sykehus (akuttbehandling) og hjemreise. Ganske viktig å ha full kontroll på disse tingene hvis man er "ute på tur", så jeg vil være takknemlig for oppklaring i eventuelle misforståelser eller feil.

Eller de har observert x slike saker på litt nært hold litt itdligere. Det er nok riktig at noen av disse "pendlerne til Asia" klarer å hente mer penger ut av systemet, enn mange andre klarer gjennom fast jobb et helt liv. Da er man kanskje ikke så helt dum, nei. NRK og programleder skulle nok ha gjort litt research med sette seg inn i flere slike saker. Hadde man spurt utenrikstjesten, så må jo de sitte på en del opplysninger om tilsvarende saker.

Det er jo lagt inn et mål for innsamlingen på 4.5 millioner?! https://www.spleis.no/project/350570

Nå er det vel ikke akkurat slik at det finnes en "bamseguttsak". Til alle tider, i alle fall fra 90 tallet og fram til i nå, så har det jo vært et nokså stort antall slik saker. Det har sikkert utenrikstjenesten statistikk på, og det er vel kanskje noe av grunnen til at de vanligvis kjører en litt restritiv linje i forhold til "hjelp til hjemreise". Den typiske casen er jo at man reiser ned, gjerne med en arv eller en erstatning, og gjerne en trygd eller pensjon fra NAV. Etter hvert så forsvinner startkapitalen ut i det blå, og pengene fra NAV blir litt for knappe til at man synes at man lever slik som før og godt nok. Da kommer jo trinn i prosjektet, som går ut på å skaffe seg hjemreise for for så å jobbe litt for å få opp støtten fra NAV og annen type finansiering, slik at man kan reise tilbake og leve "herrens glade dager", slik som før. Det er da ganske mange som får til det. Men akkurat dette med "TV serie på NRK for promotering" det var da noe nytt i forhold til tidligere saker, i ale fall de som jeg kjener til. Jeg synet nok det at NRK med fordel kunne ha spurt utenrikstjenesten og hvor mange slike saker man har i året, sånn omtrent. Av 200.000 nordmenn i utlandet, så er det sikkert noen som har "alvorlige problemer", og da kunne det kanskje vært praktisk om utenrikstjenesten hadde lagt seg på en linje med å gi lån til hjemreise.

I følge Wikipedia så skal det bo ca 200.000 personer med norsk pass i utlandet. Av og til så hender det jo at noen av disse går tom for penger og har behov for hjemreise. Set vises for eksempel til saken om "Bamsegutt". Det er jo et interessant spørsmål hvilke rettigheter disse personene egentlig har. I utgangspunktet så er jo alle medlemmer av Folketrygden, men etter ett års tid i utlandt så opphører vel det medlemskapet. Man kan faktisk risikere å måtte betale inn avgift, uten at det i utgangspunktet gir rettigheter. (For eksempel andel av trygd/pensjon.) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/KAPITTEL_2-2#shareModal Man kan tenke seg at en person har vært ute av landet i ut over de tidsbegrensningene som gjelder og at medlemskapet såldedes er opphørt, til tross for vedvarende betaling. Lov om sosiale tjenester, gjelder i utgangspunktet for "alle som oppholder seg i landet": https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-12-18-131#shareModal Og så finnes det noen få unntak som ikke ser ut til å gjelde for "norske utvandrere": https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1251#shareModal Jeg har forstått det slik ut i fra samtale med x antall personer som har forsøkt å få dekket hjemreise av den norske ambassaden, at det har ambassaden i de aller fleste tilfeller vært lite villig til å gjøre. (I motsetning til en del andre land, for eskempel USA, som gir "lån for hjemreise" ) I de tilfeller som jeg kjenner til, så har det blitt hjemreise gjennom kronerulling og venner.) Men hvilke rettigheter har man egentlig når man lander hjemme i Norge? Så vidt som jeg kan bedømme så gjelder rettighetene etter Folketrygdeloven fra det øyeblikk at man sier "nå har jeg vendt hjem, her ønsker jeg å bo". Det er ikke noe krav at man allerede skal ha fast bopel, etter det jeg kan se. Tisvarende så skulle man også ha "rettigheter" etter Lov om Sosiale tjenester, slik at man også skulle kunne møte opp hos NAV og kreve bolig og penger til opphold. Man har ikke rett til noen hjemresie, men hvis man først har kommet seg hjem og man har til hensikt å være "hjemme" så har man de samme rettigheter som alle andre "fastboende"? Er dette rett tolkning av lovverket?

Det var nå også en vinkling. Hvis Jesus hadde gått opp over gaten i barangayen, og truffet på en norsk NAV'er som beklaget seg over at han bare hadde 4-6 ganger så høy inntekt som sine naboer, ville ikke da Jesus kanskje ympte frampå om å dele litt av disse NAV midene med naboene, som kanskje tjener noe mindre? Hvis vi nå tenker oss Jesus og NRK som motpoler i denne saken, ville ikke da Jesus lett komme til å mene at alle mennesker er like gode og like verdifulle, og bør ha rett til å få dekket sine grunnlegende behov, slik at midlene kunne fordeles likt over hele barangayen? NRK, på den annen side, vil kanskje mene at en ekte norsk NAV'er han er da så mye viktigere og mye mer verdt enn sine Filippinske naboer, at her må vi samle inn millioner til støtte for den som har mest fra før. Er det slik at når man flytter ut av landet, basert på midler fra NAV, så har man alltid krav på å tilhøre en rik overklasse i det landet man kommer, som den ekte NAV'er som man er? Hvis en norsk NAV'er har utbetalt 14.000,- NOK mens en filippinsk alderspensjonist har 1.000,- kunne ikke dette være noe å ta tak i for de som eventuelt snakker på vegne av Jesus?

Har bare vært en gang i Kina, uten for flyplassen, og flere ganger i Hong Kong enn jeg klarer å holde tall på. Det er i alle fall ikke mitt inntrykk av Hong Kong framstår som mer moderne. Jeg ville nok heller sagt tvert imot .. 2 etasjes engelske busser, taxi biler som ser ut som de er fra 70 tallet, osv. Skyskraperne seg jo ut som skyskrapere flest. Hva er det som er spesielt moderne?

Jo, faktisk så kan dette være et problem: https://ambulanseforum.no/artikler/bruker-enorme-summer-pa-falske-alarmer Hvis man i tillegg ringer inn trussel om å drepe brannsjefen, for at han ikke er rask nok, så er det jo et enda større problem. Nå er jo NRK en offentlig eid instans. I følge wikipedia så skal det bo ca 200.000,- norske statsborgere i utlandet. Hvis vi nå tenker oss at en prosent av disse på ett eller annet tidspunkt går tom for penger og har en del mindre inntekter enn Bamsemann, så er det jo snakk om 2.000 personer. NRK som offentlig eid foretak, burde nok ha behandlet disse personene rimelig likt, i stedet for å arrangere "show mot betaling og fare for eget liv" for en enkelt person. Hvis man skulle lage en serie TV program som setter fokus på mangelen på hjelp ved problemer for de mange nordmenn som er i utlandet, så kunne man vel ha valgt en litt mer vanlig nordmann, der det ikke ville være et problem at hele historien kom ut.

Hvis man har reist litt i Syd Øst Asia, så har man jo truffet på nesten en uendelig rekke tilsvarende saker og kasus som dette, der det viser seg at det hele, når det kommer til stykket er en scam. Slik har det jo vært gjennom alle år, og det finnes da selvfølgelig mange slike tilsvarende tilfeller av folk som etter hvert går mer eller mindre tom for penger, nå også. Bamsegutt er nok bare en av dem. De fleste er jo mye dårligere stilt enn Bamsegutt, og det som har vært tilbakemeldingen fra de fleste av dem, det var at ambassaden ikke var villig til å hjelpe med noen hjemreise. Dette har man så godtatt og noen av dem skaffer hjemreise ved bidrag fra venner, og noen av dem blir der nede og dør der de er. En av de som jeg har kjent gjennom en del år døde nå nylig. Det som blir opplyst i for eksempel de Amerikanske miljøene, det er at deres ambasade vanligvis vil framskaffe et lån til hjemresie, som så må betales tilbake, etter hjemkomst. En slik ordning der man kunne få et lån til hjemreise, det kunne man nok med fordel også ha gjennomført for den norske utenrikstjenesten. Det som blir litt skeivt og uetisk, synes jeg, det er at ingen av de andre som har virkelige problemer får hjelp, mens denne Bamsegutt som i følge han selv har 14.000,- i månedlig inntekt, dvs ca dobbelt så mye som det man behøver for å leve et brukbart liv, får et eget NRK program og innsamling av millioner, etter å ha truet politikere på livet. Hva med alle de andre 200.000 nordmenn i utlandet skal de også hive seg rundt med å framsette drapstrusler for å få hjelp? Hva slags oppfordring og prioritering er det fra en statskanal som NRK?

Har vært bare en gang i selve Kina, på aller hurtigst gjennomreise, og da var jeg livedd. Hadde kjøpt bilett via en eller annen by i Syd Kina, men jeg hadde ikke fått med meg at jeg måtte ta lokal transport til en annen flyplass, før jeg sto ute på gata, omgitt av kinesiske skrifttegn. Hvis man skal reise til fastlandskina som turist, hvordan er det da med å få tak i visum? (Hadde bare 1 døgn visum ved gjennomreise.)

Interessant. Har du noen konkrete erfaringer/anbefalinger fra nyere tid? Har vært i noen av disse landene - Polen og Romania og jeg ville vel også lagt til Bulgaria og Portugal som billige land, men det er lenge siden jeg var i alle disse landene. Kaukasus har jeg aldri prøvd. Er det noen som har nyere reiseerfaringer og som har helt konkrete forslag, dvs land, by, hotell, osv? Når det gjelder en del land i Syd Øst Asia, så er det jo slik at man har utviklet en turistindustri, slik at det første man stæter på der er "høye priser". Bak fasaden så finner man de prisene som de lokale benytter seg av. Når man for eksempel skal ta toget fra Hong Kong lufthavn til sentrum, så kan man gå rett fram og på toget og da koster det litt over 200 kr for noen minutter. Går man trappa ned til høyre, så kan man ta bussen som koster 20 kroner og som kanskje bruker 10 minutter lengere tid, men som kanskje kjører deg mer eller mindre til døra.

Nå er det vel et ganske stort antall nordmenn som bor i Thailand og på Filippinene og som har norsk uførepensjon som inntekt. Det er godt mulig at den bir noe redusert i forhold til opphold i Norge og at man må søke. Denne karen har jo åpenbart søkt og fått innvilget flytting. Han har jo bodd der i ganske mange år, med trygd. Det er også en del folk med ulike trygdeordninger som pendler med 6 mnd i hvert land. Dette står på NAV sin info side:

I følge wikipedia så bor det ca 200.000 personer i utlandet med norsk pass. Til sammenligning for perspektiv så skal det finnes 35.000 sykehjemsplasser i Norge, i alle kommuner til sammen. Gjennom alle år så har det vært slik at man treffer på et lite utvalg av disse personene som har brukt opp pengene i landene i Syd Øst Asia. Disse personene kommer jo fra hele verden. Den eneste store forskjellen i historien om Bamsegutt, det er jo at han i forhold til mange andre, knapt nok har noen problemer i det hele tatt. Her er et annet eksempel: Gjennom alle år så har jo norsk utenrikstjeneste gjennomført en forholdsvis restriktiv politikk i forhold til å hjelpe disse mange personene med hjemreise. I mange tilfeller så er det jo slik at for eksempel NAV har stanset trydeutbetalingene 100%, slik at vedkommende da bokstavelig talt står på gata og uten mat. I andre tilfeller så kan det være at folk ligger nyopperert på sykehus, uten mulighet for å gjøre opp regningen slik at man kan reise hjem. Hvis det var dette NRK ville sette fokus på, så kan det virke som om NRK har gjort en veldig dårlig research omkring hva som er "normalt og vanlig", hvordan forholdene er, og alle disse andre tilfellene som finnes. I stedet for å ta utgangspunkt i en eller flere av de personene som har problemer, så har man valgt å ta utgangspunkt i og hjelpe en person som har trygdeutbetalinger til å leve et middelklasseliv, men som har utmerket seg ved å sende drapstrusler til politikere og andre. Hva slags oppfordring er dette til alle disse andre 200.000 norske som bor i utlandet, er det bare å kjøre i gang med drapstruslene, og så kommer NRK med sitt millionbudsjett, og så ordens det innsamling av millionbeløp. På toppen av det hele så viser det seg at dommer fra gamle dager rundt misbruk av mindreårige, som NRK kjente til. Serien skulle jo ikke vært trukket, ettersom den bør være et historisk eksempel på hvordan en statskanal kan bruke millionbeløp på å presentere en scam.