arne22

Jeg betaler vanligvis et påslag på 1.5 % av midtkurs, ved å bruke Banknorwegian sitt kort. Hvis man regner i forhold til bankens salgskurs så blir det vel bare omtrent halvparten, dvs mindre enn 1% Synes ikke det er noen stor grunn til å betale 1.800,- for å ta ut 20.000 når man like godt kan velge å betale 300,- Når jeg gikk rundt på hele flyplassen for å finne noe annet enn Loomis sine automater, så kunne jeg kun se en eneste person som valgte å ta ut et mindre beløp på en ATM. Alle de andre ATM'ene sto ubrukte og uten en eneste kunde. Har man ikke da priset seg litt ut, slik at driften ikke kan bli lønnsom?

Spørs om det er 8% av kjøp, salg eller midtkurs. Hvis det ikke er snakk om 8% av midtkurs, men salgskurs, så dreier det seg jo om et påslag på 9% eller så.

Hadde man redusert antallet automater som ingen bruker fra 20 til 2 så hadde man kanskje også kunnet redusere påslaget i fra 10% til 2%, og man hadde fått litt omsetning. Det er nok dyrt å holde i gang et stort antall automater som ingen bruker fordi de er for dyre. Jeg synet ikke at det er OK å betale 2.000 for å ta ut eller veksle 20.000, og da blir jo det beløpet man veksler kr 0,- og fortjenesten til de 20 automatene blir vel der etter. Hadde man halvert antallet ansatte og effektivisert driften, så hadde det selvfølgelig blitt mindre kostnader og mindre å betale, for de reisende. Men hvis Avinor skal være både forvaltningsorgan og næringsdrivende, da blir vel resultatene av det at man forsøker å få til så stor omsetning og så store kostnader for de reisende som mulig, slik at det blir mest mulig penger i omløp, som så kan brukes til å betale husleie til Avinor?

Ja, da, men det spørsmålet som følger av det, det er jo som følger: Bør Avinor, som forvaltningsbedrift gi rom for rimelige alternativ, eller bør man gi monopol til den aller dyreste aktøren i bransjen? Man kan vel også stille spørsmål om det kunne være behov for en viss form for effektivisering av de flyplassene som drives av Avinor. Hvis man for eksempel reduserte antallet ansatte med for eksempel 50%, ville ikke dette da medføre en reduksjon i de totale kostnadene? (Som de reisende må betale.) Hvis man for eksempel satte opp automater for salg av mat som ble fylt opp en eller to ganger i døgnet, ville ikke dette gi lavere driftsomkostninger en hvis man ansetter et stort antall personer til den samme jobben? Er det gitt at en høykostnadsmodell er den eneste måten å drive en flyplass på, eller kan det også være mulig å gjennomføre en lavkostmodell, likt det man ser enkelte steder i Europa? Kunne man eventuelt anvende en "delt modell", der de som ønsker en påkostet modell kan velge det, mens de som ønsker en effektivt drevet og mer rimelig modell og rimeligere alternativer kan velge det? Hvorfor skal det være forvaltningbedriften Avinor sitt privilegium å bestemme at Oslo Lufthavn skal være en av de dyreste i Europa, når det ikke behøver å være slik? Når det gjelder ATM automatene til Loomis så står det et utolig stort antall av dem i Oslo Lufthavn. Samtidig så er det nesten ingen som bruker dem, på grunn av at vekslingkursene er så dårlige. (Jeg så en enkelt person som gjorde et uttak.) Vil det ikke være et bedre alternativ å redusere antallet ATM, drive mer effektivt, og få ned prisene?! Ser ellers at det er rett nok at Loomis og Euronet er to forskjellige firma, eventuelt med et teknisk/praktisk samarbeid men at Loomis taper 4-6 millioner i året på sin drift og Oslo Lufthavn må vel formodentlig være ett av de steder der driften blir så ineffektiv og kostbar at de taper penger. Samtidig så taper også kundene penger. https://www.proff.no/selskap/loomis-norge-as/oslo/vaktselskaper/IG9INB901TJ https://www.proff.no/selskap/euronet-360-finance-limited-norwegian-branch-nuf/-/it-annet/IDKY6CW10OA Hvorfor ikke heller gjøre Oslo Lufthavn om til en effektivt drevet, rimelig lufthavn? Hvorfor skal det være forvaltningsbedriften Avinor sitt privilegium å bestemme at driften av flyplassen skal være ineffektiv og kostbar, slik at de reisende må betale mest mulig?

Det som jeg lurte litt på det er jo om Euronet og Loomis egentlig er samme firma og at Loomis automater egentlig er kamuflerte Euronet ATM'er, og at man har skiftet "branding" på Oslo Lufthavn på grunn av Euronet sitt dårlige rykte. Dette er hva Euronet skriver på sin FAQ: https://www.euronetatms.no/om-euronet-worldwide/ofte-stilte-sporsmal/ Noen som har erfart at vekslingskursen hos Euronet og Loomis i Oslo Lufthavn faktisk er den samme?

Du er inne på noe. Det hører jo også med til min siste historie at jeg fikk vekslet til riktig kurs i landet der jeg ankom, men når jeg reiste hjem igjens, så hadde jeg mesteparten av euroene med meg tilbake. Kom nå på at de ligger i bagasjen 🙂 Men det er ikke alle land, for eksempel i Asia og Afrika at det fungerer med elektronisk betaling. På Filippinene, så går det for eksempel for det aller meste i cash. Man kan ta ut og veksle penger vha ATM, og det fungerer stort sett bra, men det forekommer også en god del ganger at ATM'ene er ute av drift, slik at man også må ha "beredskapslager" med kontanter. Siste Jul så var for eksempel samtlige ATM'er i en hel by tom for penger over ganske lang tid, og da var det greit å ha "reservekasse" med kontanter. Har jo også en liten samling med kontanter i fra Afrika og midtøsten i skuffen, her hjemme, så jo de kan bli til overs. Jeg vet ellers om en enkelt Euronet ATM på Filippinene, så de er der også, men jeg har aldri sett noen som har tatt penger ut av den. Det skulle vært interessant å høre om det er noen her på forum som faktisk har tatt ut utenlandske kontanter i Oslo Lufthavn og opplevd like dårlig vekslingskurs som det som finnes hos Euronet, slik at Euronet og Loomis stort sett blir til det samme.

Det sto nylig en artikkel i Nettavisen om folk som føler seg lurt etter de har tatt penger ut i fra ATM maskinene til Euronet. Nær opp til svindel står det, og det står også at Amsterdam Bystyre har valgt å fjerne Euronet sine ATM i fra Amsterdam sentrum. https://www.nettavisen.no/okonomi/advarer-mot-feriesmell-i-hellas-rigget-for-at-du-skal-bli-lurt/s/5-95-2469649 Jeg skulle nylig reise til utlandet fra Oslo Lufthavn og hadde planlagt å ta ut penger fra ATM på flyplassen. Da jeg forsøkte å finne en ATM, så fant jeg ingen andre ATM-maskiner enn i fra selskapet Loomis. Jeg synes disse maskinene lignet veldig mye på ATM'ene til Euronet, så jeg gikk rundt rundt hele flyplassen for å finne en annen ATM enn de som var i fra Loomis, men på alle steder så var det bare Loomis maskiner. https://avinor.no/en/airport/oslo-airport/plan-your-trip/bank-og-valuta/ Da jeg ikke fant noen vanlige ATM'er tilhørende en bank, så satte jeg bankkortet inn for å sjekke vekslingskursen til Euro. Så vidt som jeg kunne se, så var vekslingskursen hos Loomis tilnærmet den samme som hos Euronet, dvs ca 10% dårligere kurs en normal vekslingskurs. Jeg hadde ikke tastet inn noe beløp og fikk avbrutt vekslingen uten å ta ut noen penger. Da jeg kom fram til utlandet, så fikk jeg tatt ut ønsket beløp til "normal kurs", dvs ca 10% bedre enn det som så ut til å være tilgjengelig på Oslo Lufthavn. Avinor er en jo en bedrift som både driver forvaltning på vegne av myndighetene, og egen forretningsdrift samtidig, og hvis de har sørget for å gi Loomis monopol på pengevekslingen på flyplassen, så er vel kanskje det ikke akkurat i samfunnets, eller de reisendes interesse. Er det noen av deltakerne på diskusjon.no som har vekslet penger på Oslo Lufthavn og som har erfart at samtlige vekslingsautomater på Oslo Lufthavn har ca samme vekslingskurs som Euronet sine ATM og mye dårligere enn bankene? (Jeg nøyde meg jo med å se på vekslingskursen og så avbryte, så jeg lurer jo i ettertid på om jeg kan ha sett feil.) De to som Nettavisen skriver om, som føler seg lurt i Hellas, hadde vel også fått den tilnærmet samme vekslingskursen om de hadde vekslet før avreise og i Oslo Lufthavn?!

Har et par D-Link utendørskameraer. Ser ut til å fungere meget bra. https://www.kjell.com/no/produkter/sikkerhet-og-overvaking/kameraovervaking/overvakningskameraer/nettverkskameraer/tp-link-tapo-c325wb-tradlost-overvakingskamera-p65299

Det er jo den som framsetter et krav som har bevisbyrden. Hvis leietaker leverte bilen slik som avtalt, og det tok forholdsvis lang tid før skaden ble avdekket, så styrker jo ikke det bileierens sak. Det styrker nok saken til den som har lånt bilen at det ikke finnes noen kontrakt. I avtale mellom profesjonell part og uprofesjonell part, så er det jo den profesjonelle part som har ansvaret for å klargjøre leievilkårene, og som har tvilsrisiko hvis det er tvil om hva som er avtalt. Profesjonell part har ansvaret for at det finnes en avtale som er tilstrekkelig klar nok, og har også bevisbyrden i forhold til å sannsynliggjøre og underbygge at det faktisk er bilens lånetaker som står ansvarlig for skaden. Når man tilbyr 6.000 i oppgjør for en skade så betyr vel det at firmaet mener at de har små muligheter til å rekke fram med kravet på 10.000?!

Med mindre det er selger som har stått for reparasjonene, så har du nok for en stor del tapt ditt krav. Hvis man skal reklamere, så må man reklamere til selger før noen andre går i gang med feilrettingen. Selger har rett til å bestemme hvem som skal reparere og hvordan reparasjonen skal skje. Har man selv gått i gang med og tatt ansvaret for feilrettingen, da har jo ikke selger lengre noe ansvar, i forhold til en reklamasjon.

Selger har rett til å utbedre skaden. Da er det jo selgeren selv som har ansvaret for alt det praktiske rundt dette. Hvis man selv, dvs kjøper velger noe annet opplegg for reparasjon, enn det som selgeren beslutter, da har man nok ingen rettigheter tilbake. Når det gjelder transportkostnader, så er jeg nok litt usikker på det, men ville nok sto at det er kjøperens ansvar og kostnad å levere bilen tilbake på salgsstedet, der bilen er kjøpt. Så er det selgerens ansvar å reparere når bilen har blitt levert tilbake der den ble kjøpt.

Det gjelder å fokusere bare det som har relevans for saken og ikke la diskusjonen spore av. Når man får opp varsellamape rett etter kjøp, da har man et reklamasjonsgrunnlag, og man kan i første omgang kreve at selger retter feilen, eller eventuelt et prisavslag.

Ja, så snart som mulig. Skriftlig reklamasjon med beskrivelse av når og hvordan feilen oppsto. Da er alt det formelle i orden for å gå videre med saken. Ordet garanti bør vel ikke nevnes i det hele tatt.

Ja det stemmer vel stort sett i dette tilfellet. Da reklamerer man skriftlig, og så ber man i første omgang forhandler om å rette feilen kostnadsfritt, slik at bilen kan brukes, slik som kunden hadde grunn til å forvente.

Ja, det stemmer at Lov om forbrukerkjøp bare gjelder i forbindelse med salg i fra forhandler og at man har en forholdsvis større grad av mulighet for å rekke fram med en reklamasjon, når man kjøper i fra forhandler.

Det spiller jo ingen rolle hva man har signert, hvis det man signerer gir dårligere rettigheter enn det som følger av Forbrukerkjøpsloven, fra § 3: https://lovdata.no/lov/2002-06-21-34/§3 Hvis det viste seg at bilen var i dårligere stand enn det kjøperen hadde grunn til å forvente, slik at bilen ikke kan brukes, da er det en reklamasjonssak, uansett avtale. Her har nok forhandler en litt dårlig sak.

Har testet en del med Saily og BNESim. Ingen av de to gir i utgangspunktet noe nummer, men man kan se at de logger seg på datanettverket, og så får man Internettforbindelse. (Hvis man har betalt.) Saily framstår som et veldig profft og strømlinjeformet produkt, og det inneholder også en VPN funksjon, slik at man kan velge hvilket land man vil ha IP adresse i. I forhold til Ice.no sine utelandspakker (utenfor EU), så ligger nok Saily på ca den halve prisen, eller litt under. Saily er også veldig enkel å sette opp. BNESim er litt mer knotete å sette opp, og så må man si seg enig i en veldig omfattende kontrakt, som bla omfatter bruk av persondata: https://www.bnesim.com/privacy-policy-and-cookie-policy/ Det ser ut til å være rett at man kan kjøpe datapakker som er "evigvarende", men så gjelder også den avtalen man har inngått helt fram til man har brukt opp alle data. Det kommer også en del påminnelser hos bnesim om at man må huske å laste opp legitimasjon og slike ting. Ellers så ser begge løsninger til å fungere OK rent teknisk, bortsett i fra at det meste kanskje er litt mer "rett fram" hos Saily. Fant en video som har litt info om litt forskjellige løsninger: Et par linker til noen aktuelle leverandører https://saily.com/ https://www.bnesim.com/ https://www.airalo.com/nb https://esim.holafly.com/ (Men det ser ut som at det bare er BNESim som har tilbud om "evigvarende datapakker" (En av de andre (Airalo) har jo "20 GB for hele verden, for en periode opp til et år") Foreløpig så har jeg jo bare testet ut i Norge, men vil forsøke å teste litt videre i utlandet, når jeg kommer dit.

Når det skjer råkjøring i Sverige, eller et bankran i Danmark, kan Norsk påtalemyndighet da ta ut tiltale? Hvis Norsk straffelov og Kinesisk straffelov er forskjellig, kan da norske påtalemyndigheter ta ut tiltale i forhold til handlinger som er gjennomført i Kina, og som eventuelt er lovlige der, eller som det eventuelt gjelder helt andre regler for?

Men henleggelse har vel ingen ting med immunitet å gjøre?

"Strafferettslig immunitet" ?! Det kan vel umulig være tilfellet?

Hvilke rettskilder anvender man og hva er anvendt juridisk metode for å komme fram til en slik konklusjon? En kort oppsummering i stikkords form vil være tilstrekkelig.

Gjelder norsk straffelov i forhold til servere lokalisert i Kina? Gjelder norsk lovgivning rundt oppbevaring og bruk av persondata på en server i Kina? Hvilket lands lovgivning skal man forholde seg til?

Dette er da noe av det som står i artikkelen, ordrett sitat: Hvordan kommer man seg vanligvis inn på "innsiden av svindlernes sentral"?

Der var det gjort. Kjøpte evigvarende 5GB for Norge, og det var jo det som jeg i utgangspunktet var på jakt etter. Det var forholdsvis likt som for Saily, men for Bnesim så fulgte det med litt manuell knoting for å få det til å kjøre, så det er nok rent teknisk mulig å ikke få det til. Hos Saily, så kjørte alt helt 100% automatisk og av seg selv. Bnesim ser ut til å kjøre med helt all right hastighet, men gidder ikke å teste ut. Hos saily så kjørte det kjempefort, men da jeg hadde testet ut hastigheten et par ganger, så hadde jeg brukt opp 1GB data, så det gjør jeg ikke en gang til. Jeg har nå 4 sim kort i telefonen (Samsung Galaxy S22+). 1. Fysisk sim, Norsk 2. Fysisk sim utenlandsk, 3. e-sim Saily 4. e-sim Bnesim, nå med "evigvarende data". Ser ut til å fungere helt fint så langt. Takk for tipset. Edit: Telefon som hotspot for PC testet. Virket helt OK. Saily ser ut til å kjøre via Telia sitt nett og her virket det for så vidt "som normalt". Det kan på den annen side se ut som at Bnesim bruker en eller annen form for "tunneling". Dem kom opp med en fransk IPv4 adresse, selv om jeg jo faktisk sitter i Norge. Litt mer info.

Ja enig i det. For en måned så kan faktisk prisen være lavere hos Saily, og den fungerer veldig bra, på uttesting, her i Norge. For land som man bare er innom en gang i blant, så vil det jo være veldig praktisk å ha stående en "evigvarende" datamengde på konto, slik at man slipper å kjøpe på nytt hver gang man er der. Også praktisk å ha "reservedata" på konto for bruk her i Norge.