arne22

Spørsmålet handler jo i utgangspunktet bare om Sigmund Freuds psykoanalyse og graden av "vitenskapelighet". I dag så er det vel en forholdsvis bred enighet om at flesteparten av de forutsetninger eller de "sannheter" som denne "analysen" bygger på ikke medfører riktighet, slik at graden av "vitenskapelighet" kanskje må ha vært heller begrenset. Sigmund Freud arbeidet jo heller ikke ut i fra noe vitenskapelig prinsipp ved å føre journaler og dokumentere i hvilken grad behandlingen hadde noen positiv effekt på pasientene. Problemstillingen kan vel så og si løftes opp på et litt mer generelt nivå ved å heller formulere problemstillingen slik: Kan det ha noen negative konsekvenser å bygge opp et makthiearki rundt det som egentlig er en "usannhet" eller dypest sett en løgn? Når det gjelder Freud selv, så kunne han vel leve godt og nyte en høy grad av anseelse og makt i sitt fagmiljø, ut i fra hans evne til å markedsføre sitt budkap og sine teorier, selv om de kanskje ikke var helt knyttet opp mot virkeligheten. Samfunnet brukte penger på dette, og de pasientene som gikk til behandling hos Sigmun Freud, de ble vel heller ikke friske, og det kan vel i ettertid se ut som at dette heller ikke var noe mål for behandlingen. Det skulle vel da være naturlig å bruke vitenskapelige metoder for å undersøke og dokumentere om dette var tilfellet. Det kan vel være diskutabelt hva man kan gi Freud ansvar for i den utviklingen som har skjedd videre, men det som jo er tilfellet nå i dag, det er jo at resultatene av behandlingen innenfor psykiatrien ikke er veldig gode, og for mange så medfører møtet med "det psykiatriske makthierarkiet" store negative konsekvenser. Ca 3-400 pasienter innenfor psykiatrien gjennomfører selvmord hvert år. Pasienter med alvorlige psykiatriske dignoser oppnår i gjennomsnitt en reduksjon i levealder på ca 20 år, i forhold til normalbefolkningen. En del pasienter forblir "svingdørspasienter" ved at behandlingen har liten eller ingen effekt. En del pasienter opplever også tvang og overgrep i tilknytning til behandlingen. Samtidig så er det tilsynelatende også slik at befolkningen blir stadig sykere, ved at det stilles flere psykiatriske diagnoser. Her er en litt gammel artikkel om det som man kaller for "diagnosefeber". Fra Folkehelseinstituttet så formulerer man det slik: https://www.fhi.no/publ/eldre/psykiske-lidelser-i-norge-et-folkeh/ Så er det vel også et åpent spørsmål: Medfører det riktighet at en tilstand som oppleves av halvparten av oss i løpet av et liv, og en trdjedel i løpet av et år, virkelig er en "sykdom" og ikke heller det som man kan kalle "en normal livskrise"? Hvis man overlater til den som kan tjene penger på at flest mulig er syke å sette kriteriene og å stille diagnosene, vil ikke da en naturlig konsevens av dette være at det også stilles en hel del diagnoser som det egentlig ikke finnes noen fonuftig dekning for, og som i mange tilfelelr kan medføre en stor negativ for "pasienten", som egentlig er "friske". Kan det å stille krav til psykiatrien omkring vitenskapelig etterrettelighet, og det å kunne dokumentere effekten av egen behandling, likt med de fleste andre fagdisipliner?

Ja, du vil potensielt kunne spores via det operativsystemet du bruker, installert programvare og PC'ens TPM eller andre egenskaper ved hardware/software, som gjør hardware unikt identifiserbar, og eventuelt relatert til bruker, og uavhengig av IP transportvei.

Nå hadde jeg vel egentlig håpet på å få @Satan666 med på en diskusjon omring hva det egetlig var som var den opprinnelige psykoanalysens faktiske innhold, og så gå punkt for punkt gjennom, hvilke av disse enkeltpunktene som egentlig har eller hadde et vitenskapelig fundament. Jeg er nok godt kjent med at mesteparten av innholdet i den opprinnelige psykoanalysen i dag er forkastet i de fleste fagmiljøene. Det er imidlertid interessant å se og observere at en person som lanserer et sett med teorier som når det kommer til stykket ikke har noe større rot i virkeligheten. Til tross for det, så oppnår han en stor påvirkningskraft i forhold til sin samtid. Det er da dette som jeg vil sammenligne med dagens influensere. Politkere og predikanter er da også en gruppe som kan ha en del påvirningskraft, selv om de heller ikke nødvendigvis er å betrakte som noen vitenskapsmenn, som kan bevise sine påstander. Men budskapet til Sigmund Freud er jo litt spesielt ved at det på et vis er lagt til rette for at dette representerer en form for vitenskap. Det dreier seg jo om "Doktor Sigmund Freud", som jo godt kan ha drevet med en form for vitenskap, i periden før han tok fatt på psykoanalysen. Så er det jo dette navnet som er satt på disse teoriene "psykoanalyse". Når det står en doktor bak og man snakker om "analyse", som en del av markedsføringen, så er det jo kanskje litt nærliggende å tro at dette har noe med vitenskap å gjøre. Da blir det jo på et vis noe som ligner litt på "falsk markedsføring". Jeg ver litt i tvil om jeg skulle la temaet handle om "psykoanalyse genrelt" men fant ut at det finnes så mange varienater av dette at det ville være praktisk å snevre inn til den opprinnelige psykoanalysen i fra Sigmund Freud, som man i dag stort sett ikke tror på, bortsett ifra noen grunnleggende begreper, som for eksempel "underbevistheten". Ellers hvordan "psykoanalytikerne" ser på graden av "vitenskapelighet" innenfor eget fag, det kan man vel få et inntrykk av ved å lese denne artikkelen. https://www.matrixtidsskrift.no/wp-content/uploads/2015/02/erik-stc3a4nicke-psykoanalysens-vitenskapelige-posisjon-oslo-ll-studien.pdf Tror vedkommende som publiserte dette i dag er proffessor hos UiO innefor dette fagområdet, og artikkelen er jo ikke trukket tilbake, (selv om den er i fra 2014.) Hvis man skulle sammenfatte, så måtte det vel bli noe slikt som "ja, vi vil jo gjerne tro at vi driver med en form for vitenskap, men hva slags vitenskap dette nå er, det er vi vel ikke helt sikker på". Litt nyere oppdatering i fra 2025: https://www.researchgate.net/publication/397691799_Systematic_Review_and_Meta-synthesis_of_Case_Studies_with_Paradoxical_Outcomes_in_Psychotherapy

Det ligger jo i sakens natur at man ikke hadde sosiale media av den type som vi har i dag, men man hadde jo kanskje noen av de samme funsjonene i datidens samfunn, personer som hadde stor påvirking på sine omgivelser og sin samtid, gjennom måten de kommuniserte ut til samfunnet på, uten at dette nødvendigvis hadde noen basis i vitenskap, eller noe som man kunne underbygge som "fakta". Influenser defineres slik som beskrevet under, og jeg synes nok at den samme samfunnsmessige funksjonen kunne finens også den gang, slik som i dag. https://snl.no/influenser Nå har jeg vel brukt 45 år på det temaet, allerede, så her er det vil åpenbart at det kan være fordelaktig med litt hjelp. Hvordan er det du mener at "vitenskapsfilosofi, historie og idéhistorie, særlig moderniteten og modernismen og hvordan dette relaterer til dagens verden og tankesett" virker inn på problemstillingen om hvorvidt Sigmund Freud var en vitenskapsmann eller bare en influenser, i den betydning at han hadde stor inflytelse over sin samtid, uten at det han drev med innenfor psykoanalysen, tilsynelatende ikke hadde noen rot i noen vitensapelig metode. Nå ville jeg vel ikke akkurat betrakte Friedrich Nietzsche som en vitenskapsmann. Jeg kan heller ikke huske at han beskriver seg som selv som noen vitenskapsmann, for eksempel i Ecce Homo. Nietzsche uttalte vel ganske klart at han ønsket å ha en høy grad av påvirkning på samfunnet og samtiden, man omtaler han vel også som en filosof og man kan vel også se på han som en "slags influenser" ut if ra dagens terminologi. Som sagt - 45 år brukt til nå. Kan du være så snill å forklare hva disse tingene dreier seg om, og de tingene som jeg ikke forstår, slik at vi kan klare litt opp i tingene? Mener du for eksempel at Sigmund Freud faktisk var en vitenskapsmann og at han jobbet ut i fra vitenskapelige metoder? Hvordan vil du eventuelt begrunne dette? Har du eventuelt noen kilder som kan dokumentere eller underbyygge en slik påstand? Har du for eksempel noen referanser til Sigmund Freuds sine egne arbeider og publikasjoner, som kan kaste litt mer lys over saken? Hva med å bidra med litt "god oversikt og forståelse av hva dette faktisk dreier seg om og hvordan det henger sammen", så kan vi jo eventuelt ta diskusjonender i fra.

Jeg sjekket litt bak i kulissene på task manager etter prosessen til Copilot. Den var der fortsatt men brukte ca 0 ressurser. Kjørte så en kommando for å fjerne Copilot appen helt, slik at den heller ikke kjører i bakgrunnen. Det ser nå ut til å fungere: Fra Powershell, denne kommandoen. Get-AppxPackage -AllUsers *Microsoft.Copilot* | Remove-AppxPackage -AllUsers Det ser nå ut som at den nå også er fjernet som bakgrunnsposess. Når jeg først søkte blant prosessene, i task manager, etter "copilot", så fant jeg den ikke. Når jeg søkte på "Windows", så dukket den opp som "Windows 365 Copilot". Rebootet maskinen og så ser det ut til at den er borte. Edit: Det var også en App på kontrolpanel som het "Windows 365 Copilot". Avinstallerte den også. Copilot symbolet finnes fortsatt enkelte steder i OS, men det har ingen funksjon, når man klikker på det. Edit 2: Fant også ut at jeg ville forsikre meg om at ikke Recall kjørte. Brukte denne kommandoen, fra Admin command line: dism /Online /Get-FeatureInfo /FeatureName:Recall Det utrolige med Windows 11, det er jo at man skal sitte i timesvis for å avinstallere malware som Microsoft selv har lagt inn.

Med nyeste versjon av Windows 11, så var det ingen oppdatering som fjernet valget. Ut i fra min erfaring så er det en veldig lite hensitsmessig løsning å bruke gamle utgaver av windows installer og så kjøre alle oppdateringene. Det kan ta evigheter.

Det medfører jo ca en million oppdateringer før man kan bruke PC på Internett. Har nok prøvd det også. Den siste installasjonen jeg gjorde vha Microsoft USB instalasjonsmedium, fungerer faktisk ikke så værst, etter at Copilot og annen elendighet er tatt vekk, i den grad det er mulig. 3.1 GB ram forbruk, etter oppstart, det er jo like bra som Windows 10. Hadde en maskin hjemme som ikke ville godta en lokal bruker, men det var en ny PC med fabrikkinstallert Windows. VIl forsøke med å renske SSD og installere helt på nytt.

Etter å ha hatt litt å gjøre med fagområdet «normalpsykologi» gjennom noen år, så tenkte jeg at det ville være interessant å sette meg litt inn i noen av de ideene som ligger til grunn for den kliniske psykologien også. Sigmund Freuds opprinnelige psykoanalyse er jo i den sammenheng et interessant tema. Etter å ha kikket litt initielt inn på dette temaet, så gjør jeg jo den observasjon at det kan se ut som at Sigmund Freud aldri jobbet som vitenskapsmann eller brukte vitenskapelige metoder i forbindelse med sitt arbeide med den såkalte «psykoanalysen». Den skulle vel da kanskje heller hete «Sigmund Freuds psykoteorier». Han hadde en del pasienter som gikk til behandling, men det ble ikke ført noen journal eller dokumentert ut i fra noen vitenskapelig metode, hvilken effekt behandlingen hadde på disse pasientene og om behandlingen faktisk medførte at pasientene ble friske. I stedet så ble vektlagt lanseringen av en vidløftig og noe spekulativ teori som han ga navnet «psykoanalyse». Ingen av de grunnleggende forutsetningene eller disse tesene som denne teorien bygget på ble gitt noen form for vitenskapelig begrunnelse, eller begrunnelse i det hele tatt. Det var bare noen man måtte tro på. Teorien ble lansert i løpet av den såkalt andre industrielle revolusjon, med introduksjon av dampkraft og elektrisitet, og i en tid som var preget av en høy grad av optimisme i forhold teknologisk tankegang og teknologiens evne til å løse alle problemer. Det kan jo da se ut som at Sigmund Freud var den rette influenser for den rette tid, ved å lansere de rette teoriene som verden ville ha, og som verden ville tro på, selv om de ikke hadde noen vitenskapelig begrunnelse. Det ble også organisert en bevegelse eller trossamfunn av «psykoanalytikere» der alle måtte bekjenne seg til den rette og rene tro og den rette lære. Er dette virkelig sant at Sigmund Freud aldri arbeidet ut i fra anerkjente vitenskapelige metoder, i forbindelse med arbeidet med psykoanalysen og det hele baserer seg på «tro» og «overtro»? Vil det da være rett å konkludere med at: Nei, i forbindelse med arbeidet med psykoanalysen så opptrådte Sigmund Freud aldri som en vitenskapsmann, men heller som en slags datidens utgave av en influenser, og en slags sektleder, med en høy grad av suksess? Er det noen med god innsikt i Sigmund Freud og hans såkalte «psykoanalyse» som kan si om dette stemmer?

Har nok gjort det, men har bare lagt noe litt større arbeid i den som er nede på 3.1 GB. Det er nok en god del programvare som er spesifikt for Samsung, på den andre, tenker jeg. Ganske utrolig at Windows har utviklet seg til et OS der man må bruke timesvis med arbeide for å få vekk all den skrot og elendighet som ingen ønsker seg. Og får man det ikke vekk, så blir det jo Linux.

Jeg må tilstå at jeg var ukjent med disse internasjonale systemene for diagnoser og klassifisering av sykdommer og utviklingsfrostyllelser. Det viser seg jo at mange av de "psykiske sykdommene" som man går rundt og tror på, stort sett bare er relatert til "den personlige tro", ettersom den type "avvik i observert atferd", faktisk ikke er klassifisert som "sykdom" hos WHO. Finnkode hos Helsedirektoratet WHO ICD-11 ICPC-3.info ICD er klasifikasjonssystmet hos spesielisthelsetjenesten. ICPC er klasifikasjonssystemet hos primærhelsetjensten. En video med presentasjon av ICD: Begge de to internasjonale webstedene inneholder kurs/opplæring for de respektive systemene.

Det stemmer jo ikke. Det har kanskje blitt bokført 4.5 milliarder i "kostnader" mens en sammenstilling mellom produksjonskostnader og salgspris viser at det ikke finnes noen kostnad i det hele tatt. Det gjelder vel å få folk til å tro at det dreier seg om en kostnad, og så er det da noen som tror akkurat det.

Ja, det synes jeg også, men dette er to ferdigkjøpte med loddet RAM som brukes på tur. Har div PC med 16 GB og 32 GB Hjemme. Men når OS bruker kun 3.1 GB (Windows 11 !) så fungerer det egentlig bra.

Jeg har med meg to stk PC på reise, begge har Windows 11 Home, men de oppfører seg litt forskjellig. Jeg har disablet det jeg kunne av "Windows 11 bloatware på begge". (Men kanskje ikke helt likt.) A. Samsung PC. Denne er for så vidt all right i bruk, man den bruker fortsatt ca 5 GB RAM (Av 8), uten å gjøre noen ting. B. Huawei PC. Fungere helt OK med Windows 11. Ingen merkbare problemer og ganske likt med Windows 10. Bruker 3.1 GB RAM (Av 8 ) på "tomgang". (Mindre enn da den kjørte med Windows 10.) Forskjell: PC A har et fabrikkinstallert operativsystem i fra Samsung. På PC B, så rensket jeg SSD helt og installerte Windows 11 i fra bunnen av selv. Begge kjører med lokal admin bruker. Er litt forundret over denne forskjellen i RAM forbruk.

AI vil nok kunne ha en del betydning innenfor jobber som har med saksbehandling å gjøre, og det finnes vel en del av dem, ikke bare de som er relatert til regneark. Medisinsk diagnostikk er nok også et eksempel på noe som kan forbedres og effektiviseres ganske mye, men hvis begrensingen hos en fastlege består i at han har 15 minutter til rådighet til å snakke og kommunisere med hver enkelt pasient, hvordan skulle så et AI system være til hjelp i den sammenheng? For det som går på utførelse av fysiske tjenester eller produksjon av fysiske produkter, så vil jo det fungere stort sett akkurat som før, og ganske upåvirket av AI. Hvis man har ett lekk vannrør i kjelleren, eller man har behov for en ny elektrisk installasjon, eller å klippe håret, slulle det da være noe hjelp i å kontakte et AI system?

Problemstillingen var nok heller den motsatte. Om en person som ikke er "psykisk syk" har noe å hente hos en psykiater eller en klinisk psykolog, eller om de som er "friske" bør orientere seg mot helt andre problemstillinger og et annet "virkelighetsbilde" enn det som gjelder innenfor psykiatrien. Tendensen er vel at de som tjener sine penger i fra psykiatribransjen har en tendens til å øke sine inntekter og sin prestisje eller makt i samfunnet, ved kanskje å stille diagnoser i forhold til det som kanskje faktisk er normaltistander. Kan det da være en god i de å si noe slikt som: "Vik fra meg psykiater!" Kan det være slik at det er psykiatribransjen selv som er årsak til at man får stadig flere diagnoser? Er det noen grunn til å tro at psykiatrien har noen positiv effekt i forhold til personer som egentlig faller inn under kategoreien "normale"? Hvis man har et brannvesen som vanligvis ikke helt klarer å slukke brannene og som kanskje til tider starter noen nye branner som ikke var der i fra før, ville det da være tilfredsstillende? Vil det være til stor hjelp å ha et brannvesen som er bemannet med pyromaner?

Det stemmer. Og om man kobler AI til en slik industrirobot, så er det ikke godt å si om det vil ha noen praktisk betydning i det hele tatt. Da må jo først behover for AI være til stede. Vi har for eksempel også hatt fly som kan ta av, gjennomføre turen og lande ved hjelp av autopilot, også i lang tid, men det sitter nå to piloter der til tross for det. AI kan produsere tekst og bilder på skjerm, og også lyd, men vi kan ikke spise det som kommer ut av et AI system og vi kan heller ikke bruke det som klær, som bolig eller som transportmiddel. Vi har nå en "eldreboom" under utvikling. Man forsøker å ta teknologi til hjelp i den sammenheng, men problemstillingen er nok stadig vekk at man mangler personell. AI kan heller ikke ta vare på barna i barnehagen eller å udervise barna i skolen på en slik måte at det oppstår et godt skolemiljø. AI kan heller ikke klippe håret på noen eller skape et hyggelig miljø på en restaurant. AI kan jo ikke gjøre noen ting som helst på egen hånd. AI må eventuelt kobles opp mot en robot eller et automatisert system, for å kunne utføre noen arbeidsoppager i den virkelige verden. Automatiserte systemer for masseprodusjon av varer har i liten grad bruk for AI, slik at AI spiller liten rolle fra eller til. For at AI skal kunne produsere noe eller foreta seg noe i den virkelige verden så må AI kobles opp mot roboter eller andre automatiserte systemer, og de koster penger i ivestering og innkjøp, og så behøver man teknisk driftspersonell til å stå for driften. Dersom man kan erstatte en frisør med klipperobot til 20 millioner som behøver 4 driftsteknikere for vedlikehold, så er det neppe lønnsomt. Tidliger langdistensefly hadde typisk 2 flyvere, 1 navigatør og en maskinist, dvs 4 personer til å operere flyet. Gjennom automatisering, så har man nå redusert besetningen til 2 piloter. Arbeidsbelastningen har blitt mindre, men pilotene er der fortsatt. AI kan nok effektivisere en del jobber, men automatiserte systemer som krever null investering og null vedlikehold, de finnes ikke. Framtiden i Norge, inneholder nok en forholdvis stor mangel på arbeidskraft, slik at en viss grad av effektivisering gjennom bruk av AI er nok ett av de virkelidelene som behøves.

Det forholder seg jo slik at Norge hører med på verdenstoppen i forhold til bruk av økonomiske midler til hele og psykisk helse, og den materielle leverstandarden må vel beskrives som god. Psykisk helse har en viktig prioritering og sin egen handlingsplan, men resultatet av dette arbeidet er satdig vekk at den psykiske helsen blir dårligere. https://arbeidogvelferd.nav.no/article/2025/11/Stadig-flere-blir-sykmeldt-med-en-psykisk-diagnose-hvem-er-de- Skulle det da være mulig å tenke tanken at dette kan ha en årsak og at det arbeidet man gjør for å bedre den psykiske helsen kanskje ikke fungerer optimalt, og at det kan finnes en eller annen type årsak eller feil som man kan rette på? Hvis man ser på oppbygningen, struktur og innhold på ICD-10/ICD-11 som brukes for å stille diagnoser i forhold til psykiske lidelser, i regi av kliniske psykologer og psykiatre, så ser man at dette faktisk er nokså identisk helt likt med det som man bruker innenfor teknologifagene, for å feilsøke slike ting som hydraulikksystemer, jetmotorer, oljeraffenerier, prosessanlegg i industrien osv. ICD-11 er jo rett og slett bygd opp likt med en teknisk manual for feilsøking. At kriteriene for diagnose etter ICD-11 er bygd opp som de er, det betyr jo at hele denne "diagnosemanualen" kan lastes opp til en datamaskin og uføres automatisk, slik at man for eksempel kan få et AI system til å stille diagnoser ut i fra de eksakt samme "regler" som en klinisk psykolog. Men hvor kommer nå denne troen på at mennesket kan feilsøkes som en teknisk maskin i fra? Er det for eksempel målig å tenke seg muligheten at denne troen baserer seg på "feil faktum", altså noe som enten er feil, eller bare er rett i et begrenset omfang. Kan det for eksempel vær slik at det som psykiatere og kliniske psykologer holder på med, og de tankerekkene og den ideverden som finnes innenfor disse fagene bare har relevans for psykiatere, kliniske psykologer og deres pasienter, men ikke så mange andre? Kan det også være slik at hvis man skal oppleve "neste utviklingstrinn", som personlig frihet, personlig utvikling, livsglede, personlig overskudd og arbeidsglede, så bør man bevege seg over mot andre "fag" og helt andre måter å betrakte verden og virkeligheten på, enn det "virkelighetsbildet" som ser ut til å gjelde innenfor psykiatrien og den kliniske psykologien? Skulle man for eksempel kunne gå inn i helt andre fag, som inneholder helt andre måter å betrakte verden på, som for eksempel kognetiv psykologi, filosofi, relligion eller alle mulige andre fag og betraktningmåter som kan lede fram til personlig utvikling, livsglede, personlig overskudd og arbeidsglede?

Tidligere så var det jo slik at dersom man hadde "vondt i sjelen" så gikk man til presten og fikk litt sjelesorg. I dag, etter avkristningen av landet, så går man gjerne heller til psykologen. Tidligere så var presten statens redskap for sjelesog. Nå er vel denne rollen til dels overtatt av psykologen, slik at dette sannsynligvis har noe med en kulturell og historisk utvikling å gjøre. Det kan vi vel være enig om. Dette har vel også nå med "tro" eller en slags rimelighetsvurdering å gjøre, men jeg for min del vil vel være nokså sterkt tilbøyelig til å "tro" at dette er rett. Og hva består disse "globale trendene i"? Jeg for min del vil se det som "mest rimelig å tro" at denne utviklingen kan ha noe med utviklingen av teknologisamfunnet å gjøre, og teknologien og den "tekniske måten" å se og betrakte virkeligheten på. Dette var et sentralt tema hos Filosofen Martin Heidegger på slutten av hans karriere. (Desverre ingen lettlest person å ha med å gjøre.) Slik som jeg ser det så er det ikke utenkelig at man med fordel både kunne gi moderne eksistensiell filosofi og klassisk gresk, budhistisk og kinesisk filosofi en litt større vekt i forsåelsen av hvem vi er og vår egen kultur. Det forholder seg ikke slik at utviklingen nødvendigvis går fram over på alle områder. Sånn sett så vil jeg nok være tilbøyelig til "å tro" at forestillingen om "fysisk og psykisk helse", "bruken av diagnoseskjema som veien til psykisk helse" og "psykologen som sjelsørger" har noe med teknologisamfunnets meneskesyn og virkelighetsforståelse å gjøre. Den lille haken med denne "troen", det er at det fungerer heller dårlig i praksis. Man bruker store penger på "psykisk helse", men fungerer det og gir det resultater? Da bør det kanskje også være plass til et annet fag, for eksempel filosofifaget eller relligion for den saks skyld? Vi det være slik at en "klinisk psykolog" alltid er et bedre valg for "sjelesorg" enn for eksempel en filosof, eller en kristen prest, eller en budhistisk munk, eller en muslimsk Iman? Sier internasjonal statistikk for psykisk helse noe om dette?

Litt ajourføring. Det viser seg at primærhelsetjenesten og spesialistshelsetjenesten bruker forskjellig kodesystemer i forbindelse med diagnostikk. Her er primærhelsetjenesten sitt kodesystem: https://finnkode.helsedirektoratet.no/icpc2/chapter

En måte som jeg bruker AI på, ikke i forbindelse med studier, men i forbindelse med praktiske arbeidsoppgaver i hverdagen, det er å først å tenke ut innholdet i et dokument, og så notere det ned i en kladdebok i stikkords form. Så presenterer jeg dette innholdet, slik som jeg har tenkt det ut og i stikkords form for Ai og så gir jeg AI i oppdrag å formulere dette i form av en norsk språkdrakt som basser for den typen dokunet som det gjelder. Hvis det da er noe AI har formulert annerledes enn slik som jeg ville gjort det, så skriver jeg det om manuelt. Hele meningsinnholdet er jo da i utganspunktet formulert av meg selv og så er den praktiske skrivejobben med å få dette om til brukbar norsk tekst gjort ved "hjelp fra AI". Dette medfører jo at den teksten som man ellers kanskje ville bruke timer på å formuelre kan formuleres i løpet av noen minutter. Synes at en slik bruk av AI kan bidra til å effektivisere mange arbeidsrutiner, men jeg ville nok ikke synes at det var OK å la AI skrive teksten til en innleveringsoppgave, ialle fall ikke uten å opplyse om at AI er brukt. Det finnes jo også helt andre måter å bruke AI på, slik at AI brukes til å finne fram til innhold og kilder, og så skrive hele teksten selv.

Noe av forrutsetningen for en vellykket bruk av AI er etter mitt syn at man kutter ut all bruk av datamaskiner på de lavere klassetrinn, slik at elevene først kan lære å lese bøker og skrive for hånd. Når god kompetanse til lesing og skriving har blitt oppnådd så kan neste trinn i utviklingen av kompetanse være først i bruk av datamskiner, og så litt senere AI. Det er jo ikke snakk om helleluja eller ikke, men hvordan man implementerer en ny teknologi, og hvordan man bygger opp kompetanse, trinn for trinn. Når man i sin tid bestemte at alle elevene i VGS skulle ha sin egen PC, så fantes det ingen plan for hvordan denne skulle brukes. Det gikk jo da selvfølgelig slik som det måtte gå.

Ja, det er hva kanskje de fleste autistene, som jeg har hatt ansvaret for, har pleid å si ved starten av skoleåret. Så gjelder det jo å få til en endring over de neste 10 månedene. Enkelt er det jo ellers ikke. Det er nok ikke så uvanlig at man må endre undervisningopplegget og det sosiale opplegget for en hel klasse for at en eller to autister skal passe inn, men så kan det nok gå seg til. Det er faktisk ganske krevende og mye mer utfordrende enn for en "vanlig klasse" å få til dette, men umulig er det jo ikke. Men dette er jo egentlig et tema ved siden av hvordan man setter diagnosene, og om dette har karakter av "tro" eller "viten", eller eventuelt en blanding av de to faktorene.

Det var jo for så vidt en all right sammenligning. Økononomi er jo heller ikke en naturvitenskap og det har jo også noe med psykisk helse å gjøre. Hvis man invisterer tungt i et selskap, og så viser det seg at de pengene man bruker ikke medfører noen positiv utvikling i selskapet, vil det ikke da være en ide å vurdere om pengene blir brukt på en riktig måte, og om man bør endre litt på den måten man driver selskapet på? Tilsvarende hvis man ligger på topp i verdenssammenheng i invistering i psykisk helse, og det så viser seg at behandlingen ikke virker bedre og at befolkningen tvert i mot blir sykere, er det ikke da en grunn til å vurdere om det opplegget man har for å skape "god psykisk helse" fungerer godt nok, eller om man bør vurdere å gjøre tingene på en litt annen måte?

For å gjeta meg selv: Det som mjeg har pleid å si til de som har hatt slike diagnoser det er: Ikke stress deg ut med å forsøke å kopiere andre. Vær deg selv og vær trygg på deg selv og føl deg akseptert akkuat slik som du er. Over litt tid så har da tingene gått seg til.

Det vil jeg vel si meg aller høyst uenig i. For det første så er jo autisme i følge WHO sine definisjoner ingen sykdom, så det finnes jo da heller noen behandling for en sykdom som ikke finnes. Man beskriver det som en utviklingsforstyrrelse, som gjør at man har noen personlige egenskaper som avviker fra et gjennomsnitt. "Utviklig" er jo noe som skjer gjennom hele livet fra vi blir født til vi dør. Utviklingen kan jo hele tiden gå i den ene eller den andre retningen ut i fra det punktet man er akkurat nå. I løpet ad de 30 årene eller så (til og fra), som jeg har arbeidet med autister, så kan jeg vel bare huske en eneste en som ikke opplevde å bli kvitt mesteparten av sine lærevansker og funksjonshemninger. (Den ene hadde an alvorlig fysisk sykdom ved siden av.) Den metoden som alltid har pleid å fungere, det er å avlære forestillingen omkring at det finens en sykdom, og at det skal være noen grunn til å endre på atferden for å bli slik som de andre. En annen side ved saken, det er jo at når man tar vekk kravet om "å bli som de andre", så skjer jo akkutat det, ved at man først aksepteres akkurat slik som man er, uten krav til noen endringer. Man kan jo også bruke eksempler i fra virkeligheten, ta for eksempel Elon Musk. Er denne karen så spesielt opptatt av å kopiere alle andre og bli så normal som mulig? Eller Albert Einstein. Hvis nå denne karen hadde blitt normalisert i fra sine uvanlige personlighetstrekk og sin utviklingsheming, slik at han kunne sitte i kassa på Rema 1000, ville det vært en fordel? Alle autister er vel ikke som Elon Musk, men at det kan finnes en forholdvis høy grad av evne til kontetrasjon og fokus rundt ett enkelt emne er vel ikke helt uvanlig. Hvis man så klarer å pense autisten over på skolerarbeidet som det som er veldig kjekt og som får all oppmerksomhet, så pleier mye å være gjort. Når det så skjer en forholdvis større grad av suksess i forhold til skolearbeidet, så pleier også dette å virke ganske positivt inn på det sosiale.