arne22

Interessant. Her er i alle fall noe av reklamen: https://www.lg.com/levant_en/refrigerators/lg-gcb-244pn Og så en video med litt mer reklame:

Dette var da meget interessant. Da skulle jo det å så og si kunne "vedtektsfeste at Namsmannen ikke kan overta aksjene", og ha en rimelig grad av sikkerhet mot at ikke aksjene blir tvangssolgt. Men hva hvis aksjeselskapet sitter på en del verdier. Er det da ikke mulig for retten om å treffe vedtak om at selskapet skal likvideres, eller legges ned, slik at man på den måten får tilgang til aksjeselskapets eiendeler? Ellers til trådstarter: Hvis man har så mye trekk at man har problemer med å få endene til å møtes, så er det jo å klage å forsøke å få en nye beregning av trekket på basis av den jobben man har. Så betaler man det man er pålagt å betale, samtidig som man skaffer seg en ekstrajobb, enten det nå er hos en annen arbeidsgiver eller i eget selskap. Det vil vel vanligvis ikke komme noe nytt trekk som følge av ekstrajobben. På denne måten så har man til disposisjon det man tjener i hovedjobb minus trekk pluss det som kommer fra ekstrajobben. Det kan vel sikkert være bedre å ofre noen kveldstimer og helger, slik at man har litt "buffer", i stedet for å slite med å få endene til å møtes 24/7/365 Hvis man starter opp et aksjeselskap så graver man vel ikke nødvendigvis noe "dypere hull".

Hvis man skal fylle 5 liter på en moped eller 10 liter på en motorsykkel, så gir det jo ingen mening å reservere 10-20 ganger det beløpet som man skal fylle for. Man bør da få fram i offentligheten hvilke stasjoner det er som reserverer 3.000,- slik at man kan unngå disse stasjonene. En tilstrekkelig nedgang i omsetning og fortjeneste pleier ofte å ha en positiv effekt. Hvem ønsker at det skal reserveres 10 ganger aktuelt beløp. Det gir ekstra arbeidsbelastning for kunden for å følge opp at disse 2.700,- kommer på plass igjen.

Som nevnt av Krikkert over så er dette ulovlig og en form for bedrageri, hvis det skjer på samme tidspunkt på døgnet. Arbeidstid defineres som den tid man står til disposisjon for arbeidsgiver. Dreier det seg om kveldsjobber og helgejobber, så bør det være OK, så lenge man klarer å utføre hovedjobb godt nok. Studier og jobb kan jo godt kombineres, spesielt i disse Internettider. De fleste jobbene jeg har hatt har da krevd litt mer enn 100% slik at det i praksis har blitt litt gratis overtid. Man kan jo også videreutdanne seg innenfor det man jobber med, slik at man kan komme litt opp på lønnsstigen.

Trodde at dette skulle være et problem, men så langt så har det vist seg at det ikke har vært tilfellet. Utenfor dekningsområdet til Ice+ får man tilgang til Telia sitt nett, med full hastighet. (Men da går det av den begrensede datakvoten.) Man kan også konfigurere manuelt slik at man får full hastighet, men det ønsker man jo ikke. Det som oppgis som hastighet det er jo ikke hastigheten på Internett, men lokal hastigheten mellom tjenesteleverandør og bruker. Hvis hastigheten på Internett er 10 MB/S så får man det uavhengig av hva som er hastigheten i det siste leddet mellom tjenesteleverandør og kunde. Bruker Internett tilkoblinger med 1000 MB/S, 100 MB/S og 10 MB/S om hverandre. Brukeropplevelsen er for det meste og stort sett den samme. Forskjellen oppstår først og fremst hvis man skal laste ned store filer fra en server som befinner seg forholdvis nært på internett. Latency altså forsinkelse før dataoverføring begynner er stort sett den samme enten man har en begrensning på 10 MB/S eller full hastighet. For "vanlig bruk" så merker man ikke så mye til hastighetsbegrensningen på 10 MB/S. Hvis man kjører datapakker med lastebil fra Oslo til Trondheim, så hjelper det ikke så mye fra eller til om man laster datapakkene over i en Porsche for transporten de siste meterne fra postkontoret og hjem. Det er den totale hastigheten fra server til bruker som teller, når man også tar i betraktninger problemstillingen rundt latency. Kobler man opp mot en streaming server, ett eller annet sted i verden som gir 5 MB/S, ut i fra server, da er det det som man får. Man merker nok litt til strupingen på 10 MB/S, men i praksis ikke særlig mye. Hvis man har tilgang til andre Internettilkoblinger i løpet av døgnet, med høy hastighet, så spiller det ingen praktisk rolle om mobiltelefonen kjører 10, 100, eller 200 MB/S.

30 GB pluss tvillingkort og datasim, altså 3 sim kort, 30 GB, tror jeg. Det er jo egentlig mer enn jeg behøver, men det er så utrolig praktisk å aldri behøve å tenke på dette med telefon eller datakvoter. Har ikke hatt ett eneste problem eller en eneste ekstra faktura i løpet av ca 3 år, eller hva det nå er. Det er også praktisk å ha "reservetelefon" med tvilling, slik at er det noe med den ene telefonen så tar man den annen. Man kan også bruke den ene telefonen til å finne den annen. Mulig at jeg skulle forsøkt meg på en "hemmelig 40". Er faktisk ikke helt sikker på hva jeg har, for det har som sagt ikke vært ett eneste problem å følge opp i løpet av de 3 årene. Jo ett "problem". Jeg spurte support om tvillingkort med datakvote ville fungere i utlandet/EU, og da fikk jeg beskjed at "nei det gikk ikke". Det viste seg å være feil, for det fungerte faktisk helt fint. Skal tro hva det er som er EU kvoten for "hemmelig 40"? Edit: Kikket etter nå. Hadde visst "Super 40" med 27 GB i EU. Går ut i fra at det må være det samme som "den hemmelige 40".

Man kan vel velge om man vil bruke nytt eller gammelt nummer. Ellers så følger det jo også med "fri tale og fri sms" og "bruk i EU". (Men det er en noe midre datakvote i EU i forhold til i Norge.)

Ja, det stemmer vel. Ingen bindingstid og man sier opp når man vil, men det gjør man vel stort sett ikke på de vilkårene. Hvis man kjøper med subsidiert telefon eller modem, så blir det vel bindingstid, ellers ikke. Betaler vel ca en hundrelapp mer pga større abonnement enn nødvendig, men synes at det må være OK. Bruker vel ikke så veldig mye mer enn 100 GB, men synes det er utrolig praktisk å slippe å tenke på at det er noen grense eller noe slikt. Det bare fungerer, uten problemer av noen art. https://www.ice.no/produkt/data-frihet/

Ingen oppsigelsestid hos Ice, man betaler måned for måned, og pris er ca 400,- pr mnd, for 1TB data. Forutsetter at man har Ice+ dekning, men det gjelder da etter hvert de fleste steder.

Har brukt Ice med 1 TB data og 10 MB/S hastighet gjennom et par år. Er billig og fungerer OK til det meste. Tror ellers at kvaliteten kan variere utenfor byene, men har aldri hatt noe problem så langt. Har 100 MB/s og mer på jobb og andre steder og 10 MB/S det fungerer i praksis like bra i de fleste sammenhenger. Bruker egentlig ikke så veldig mye data, men synes det er greit å slippe å tenke på at det finnes noen grense.

Ja, det stemmer vel langt på vei. Begge disse kravene til sikkerhet var vel noe som man konkluderte med i forbindelse med 2010 revisjonen av NEK400. Da kom både kravet om jordfeilvern på alle kurser i bolig, og samtidig også kravet om fast oppkobling av varmtvannsbereder. Før 2010 så var det vel ikke noe krav om jordfeilvern og man kunne også installere varmtvannsberedere med oppkobling med 16A stikkontakt. Nå er begge disse kravene til sikkerhet innarbeidet for nye installasjoner. Det litt inkonsekvente det er jo at bor man i en moderne blokkleilighet, der selve bygget oppfyller ganske gode krav til brannsikkerhet, så gjelder det også strenge krav til elsikkerhet. Bor man der i mot i et gammelt trehus med et gammelt elektrisk anlegg, som kan bli overtent og brenne ned i løpet av noen minutter, så er det forholdvis og relativt sett små krav til elsikkerhet. Da kan man for eksempel ha varmtvannsbereder koblet opp via stikkontakt. Det er jo opp til en selv hvor man ønsker å legge risikoen for en selv og de som bor i samme bolig.

Det som er littall right og litt flaks med solkraft, det er jo at produksjonen av denne typen elenergi er på topp når behøvet for kjøling er størst. Jo sterkere sol, desto mer energi for nedkjøling. Skal man kjøle på natten, da blir det å finne en annen energikilde. Spania er jo store på solkraft, og det kommer vel ganske godt med i disse varme tider. Ellers så kreves det jo for en stor del forholdsvis mindre energi til å kjøle ned enn til å varme opp. Dette skyldes jo at delta T eller temperaturforskjellen mellom ønsket temperatur og faktisk temperatur pleier å være lavere i forbindelse med nedkjøling. Har man en utetemperatur på minus 20 og man ønsker en innetemperatur på 24 grader, da har men en delta T på 44 grader. Har man en utetemperatur på 40 grader og man ønsker 24 grader, så er delta T fortsatt bare 16 grader, selv om det er kjempevarmt. Har man 32 grader ute og man ønsker 24 grader inne, så er delta T bare 8 grader.

Tror at en ulmebrann i inntaks eller sikringsskap også er en ganske vanlig start for en elektrisk brann. Spurte kontrollør sist han var innom hva det var de pleide å kikke etter og å finne. Mener å huske at svaret var at det var først og fremst var varmgang som følge dårlige koblinger i sikringsskap, koblingsbokser og stikkontakter. (Er automatiker og ikke elektriker.) Ved normal spenning og belastning så vil jo spenningen være enten ca 230 eller 400V og en lysbue vil vel normalt kreve noen tusen volt?! Mon ikke det er en slik overspenning vi har hatt på det bildet jeg postet litt over?

Hvor kommer de 63 Amperene fra? Dette er jo en forholdvis vanlig verdi (63A) for det som hovedsikringen skal tåle som vedvarende belastning i en time før utkobling. (Liten enebolig / stor leilighet.) Største nominelle allpolige kortslutningsstrøm for boligområder pleier vel å ligge på 6.000 - 10.000 A (?!) For industriområder med distribusjon av "lavspenning" (400V/230V) så vil verdien for største allpolige kortslutningsstrøm ligge noe høyere. (Nominelle verdier, vil kunne variere med geografi og tidspunkt på døgnet.) Her er ellers et eksempel på brann i sikringsskap: https://byggebolig.no/el-installasjon-teknisk-installasjon/brann-i-nytt-sikringsskap (Men dette skapet var beskyttet ev et utvendig tilkoblingskap etter NEK399, som kanskje bidro til å begrense skadene. For gamle anlegg så finnes det jo ikke noen slik "utvendig beskyttelse" for bygningen.) Edit - Rettelse: Dette ser da ikke ut til å være en underfordeling, men der i mot selve NEK399 skapet, eller første hovedfordeling etter inntaksskapet, og skaden ser ut til å skyldes lynnedslag eller feil hos strømleverandøren. (Store skader på hovedsikring og overspenningsvern.)

Her har vi den samme problemstillingen. For elbiler så var det tillatt å sette opp 10A kurser for lading av elbiler. Det tilsvarer sånn omtrent det en varmtvannsbereder trekker. Selv om det fortsatt er tillatt å bruke denne løsninger for gamle installasjoner av varmtvannsberedere, men det betyr vel ikke at det er å anbefale. https://dinside.dagbladet.no/motor/advarer-70-000-nordmenn/79970024 Kontaktene som har vært brukt er dimensjonert for 16A kortvarig belastning. I forbindelse med elbilladning og oppkobling av varmtvannsberedere, så har det vist seg at de i noen tilfeller ikke tåler 10A vedvarende belastning. Elbillading er på en måte litt mindre farlig enn varmtvannsbereder på grunn av at ved elbil, håndterer man vel kabel og stikkontakt, slik at man kan oppdage varmgang under utvikling. For varmtvannsberederen så står den der nede i kjelleren, uten at man kanskje husker å sjekke for varmgang.

Mye rart som kan oppstå på diskusjon.no Nå har vi også fått konspirasjonsteorier rundt våre elektrofaglige myndigheter. NVE har vel ikke så mye med bygningsinstallasjoner å gjøre. DSB er vår overordnede elektrofaglige myndighet. DLE er det lokale eltisyn som har ansvaret for hvert sitt geografiske område.

Nå er det vel slik at alle brenner og alle kjente branntilløp som har elektrisk årsak, og alle større funn ved inspeksjoner i regi av det lokale eltisynet, DLE rapporteres fortløpende til et sentralt register hos DSB, og så bearbeides disse dataene i regi av DSB, NK64 og andre, og på basis av dette så revideres NEK 400 i forhold til nye krav til sikkerhet. Er det ikke omtrent slik det skjer?

Tror dette refererer til inntaks og hovedtavler. Her har det vært en del problemer med varmgang i forhold til gamle installasjoner. Dårlige koblinger med ohmsk overgang gir varmgang. Egentlig ikke sikringsmateriellet selv som er problemet, men tilkoblingen. Gamle skrusikringer brenner nok ikke så godt, men tilkoblingen rundt disse kan gi varmgang som leder til brann. I tillegg til de dødsbrannene som har vært så kommer jo et noe større antall branntilløp som har blitt avverget før det har blitt noen brann: https://elsikkerhetsportalen.no/elvia/sjekk-varmtvannsberederen/

Måtte rette meg selv for å huske litt feil vedrørende rapporten fra 2009. Ser at det var registrert 4 dødsbranner som følge av vedvarende høy belastning av stikkontakt. Side 57 i rapporten. https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/rapporter/kjennetegn-og-utviklingstrekk-ved-dodsbranner-og-omkomne-i-brann.pdf Litt lengre ned på siden så står varmtvannsberedere ført opp med "0", men tror det dreier seg om selve berederen eksklusive stikkontakt. Mener å huske at det ble nevnt at noen av de 4 dødsbrannene som hadde startet i stikkontakt hadde vært koblet opp mot varmtvannsbereder. Kravet til fast oppkobling av varmtvannsbereder kom jo ikke nå, men i 2010.

Å velge tekniske løsninger som faller innenfor lovlige rammer, det er vel sannsynligvis ikke så veldig sjeldent.

Men det må vel bli litt off topic hvis dette ikke er godkjent CE merket installasjonsutstyr?! Først så kreves det vel en produsent som kan integrere slike smeltesikringer i installasjonsmateriell, og når det har skjedd så kan man foreslå for normkommite NK64 å revidere opp NEk400 i samsvar med den nye typen installasjonsmateriell.

På grunn av at det dreier seg om risiko med mulig skade på eiendom og person og også mulighet for dødelig utfall, så er det jo ikke slik at man kan komponere sitt eget elektriske anlegg på basis av deler man kjøper inn fra AliExpress eller ved å ta i bruk industrikomponenter. De aller fleste nye elektriske installasjoner blir jo gjennomført i henhold til NEK400:2022. De endringer som blir gjennomført gjennomføres jo ikke ut i fra innfallsmetoden, men ut i fra an nærmere teknisk vurdering i regi av NK64. Rent teknisk så er det nok mye som kunne fungere, men tingene er nå som de er.

Før revisjonen av NEK400 i 2010 så gjennomførte man jo en stor brannteknisk utredning, der man gikk gjennom alle de brannene som hadde vært i Norge. Da kom jo dette med varmgang i stikkontakt med kontinuerlig belastning opp som en av de "store oppdagelsene". Her hadde det skjedd brann og så kom da dette kravet om at varmtvannsberedere på 2.000 W og videre oppover ikke kunne kobles via stikkontakt. (Når man installerer et nytt anlegg.) Elektriske bygningsinstallasjoner skjer jo ut i fra Forskrift for elektriske lavspenningsanlegg (for generelle krav) og NEK 400 (som praktisk metode for gjennomføring). Kjenner ikke til at NEK400 tillater bruk av termosikringer. Tviler på at en slik termosikring i utgangspunktet vil kunne oppfylle kravene til sikkerhet etter NEK400:2022.

Men beveger an ikke seg hele tiden rundt i en labyrint av rasjonelle forklaringer, og en forstilling om at verden og Gud og hva det måte være har en slags teknisk rasjonal forklaring og at på en eller måte må "tro" på denne forklaringen. Her er en gjengivelse av en innskrift på veggen av et Budhistisk tempel, fra hukommelsen og slik som jeg kan huske det: Kan det være noe i dette og at det ikke lar seg gjøre til å resonere eller å tenke seg fram til å bli klok eller vis? Kan det være slik at den menneskelige rasjonelle fornuft virker omtrent som en gammel fjøslykt med parafin og veke. Jo høyere man skrur veken, desto større blir den omkretsen som er opplyst. Samtidig så blir også det området som ligger rundt i mørke enda større, slik at jo mer man forstår, desto mer vil man forstå at man ikke forstår. Lignende synspunkter finnes jo også i moderne vestlig filosofi, kanskje spesielt hos Martin Heidegger. (Og så vidt jeg husker også i tidlig gresk filosofi.) Er det noen god grunn til å tro at den teknisk rasjonelle fornuft er egnet for å fatte eller å beskrive alle egenskaper ved universet, eller vil det da bli slik at man må overtale seg selv til å tro på noe man egentlig ikke tror på, slik at tro og tvil blir til to sider av samme sak?

Men så var det altså dette med å kunne definere hva en "Gud" er, hva det vil si å "tro" og hva det vil si at noe "finnes". Hvis man har en ikke definert oppfatning "tro" på at et ikke definert objekt "Gud" har en ikke definert egenskap "eksistens", gir da dette noen mening? Hva handler ellers "tro" om? er det å kunne forklare livet etter døden eller meningen med livet eller noe slikt, på en litt tekniske og rasjonell måte? Er det ikke da egentlig den tekniske måten å tenke på, som er det man egentlig tror på? Må man nødvendigvis tro på "den tekniske måten å tenke på", selv om den kanskje er godt til stede i vår kultur? Denne tepotten er jo også noe teknisk, er den ikke det? Hvis man i dag har en liten mulighet til å velge mellom religioner og filosofier og kulturer, finnes det noen alternativ?