arne22

Har pendlet fram og tilbake noen år, og mener at "dyrt eller billig", det avhenger litt av i hvilken grad man tilpasser seg lokalt levesett. Hvis man må ha poteter, Gudbrandsdalsost og Pizza Grandiosa, så har vel prisene på importvarer gått litt opp gjennom de siste årene, slik at prisene faktisk kan være litt høyere enn her i Norge. Hvis man der i mot kan klare seg med ris og råvarer kjøpt på det lokale markedet, så blir det jo en del billigere. Husleie er ellers mye billigere på landet enn i byen. Med litt tilpasning så kan man leve godt på en lønn som er en god del lavere enn det som man normalt har i Norge. Ønsker man å bo i storbyen og så ha en livsstil som tilsvarer en europeisk storby, så blir det vel litt dyrere, men stadig vekk billigere enn her i Norge.

Oppgaven er vel ikke helt "logisk" eller komplett (?!) Hvis man skal "beregne tverrsnitt på kabelen", med utgangspunkt i kravene i NEK 400, så er det jo i utgangspunktet 3 krav som må være oppfylt: 1. Krav til strømføringsevne. (At det ikke skjer for mye varmgang i kabelen.) 2. Krav til at minste kortslutningsstrøm skal være stor nok til å sikre elektromagnetisk utkobling. 3. Krav om at spenningsfall skal være innenfor akseptable grenser. Spenningsfallet blir jo bare ett av disse tre kravene. Forlegningsmåte, som er oppgitt har vel først og fremst betydning for strømføringsevnen, men i forholdsvis liten grad for faktorene spenningsfall og minste kortslutningsstrøm. For å kunne dimensjonere mht "minste kortslutningsstrøm", så behøver vi også å vite, enten impedans i tilførselsledninger fra strømleverandør, eller største kortslutningsstrøm ved bygningens strøminntak. Tror dimensjoneringen skulle kunne skje ut i fra for eksempel montørhåndboka, fra Elforlaget, hvis man også får oppgitt største kortslutningsstrøm ved strømintaket. Grunnen til at NEK 400 ikke kan brukes "direkte" det er at normen mangler en del produktdata. Den formulerer kravene, men gir ikke noen klar og utdypende forklaring på hvilke komponenter vi kan bruke for å møte kravene. Egentlig skulle det vært FEL/NEK400/Produktdata fra produsent. Den litt enklere tilnærming kan for eksempel være "Montørhåndboka". Dette må vel dreie seg om elektrikerutdanningen? Hvilket klassetrinn? Edit: Det aller første som uansett må gjøres, både i oppgave 1 og 2, det er jo å beregne belastningsstrømmen. Hva blir den?

Egentlig en litt viktig problemstilling, for 1.75% det blir jo til penger over tid. Har inntrykk av at alle Visa og Mastercard har innebygd et slikt "vekslingspåslag" pluss at noen av kortene også har gebyrer i tillegg til dette. Er det noen på forum som kjenner til noen metode for å spare inn disse 1.75 prosentene? Hvis man for eksempel har bankkonto i begge land og overfører fra bank-konto til bank-konto vil man da komme gunstigere ut? Er det noen som kjenner til hvordan man kan klare å få til en pengeoverføring fra egen konto til egen lomme i utlander med mindre tap enn 1.75% ? Av de løsningene som jeg har prøvd til nå, så er det mitt intrykk at det er Bank Norwegian med 1.75% kursforskjell og ingen gebyrer som kommer best ut, men jeg skulle gjerne hatt tips på noe som fungerer enda bedre.

Det ville jo bare være snakk om jakt på en likeverdig part med mulighet til å forsvare seg, men det var nok ikke helt alvorlig ment. Det er da alikevell noen som velger å verve seg frivillig for å gå inn i ulike kriger, for den som interesserer seg for slikt. Jakt på fugler og dyr som ikke kan forsvare seg med våpen, det kan vel ikke akkurat være noe som krever det helt store mot. Når det gjelder den internasjonale flybransjen, så er det ikke slik at det planlegges for stagnasjon og nedgang. Det forholder seg vel nesten heller motsatt. Emirates la for eskempel inn en ordre på ca 200 nye Boeing 777X widebody nå nylig. Norge representerer vel sånn sett en forholdsvis liten avkrok av verden, slik at "politisk korrekthet" her i landet, kanskje ikke har den helt store betydning. https://simpleflying.com/what-airlines-have-ordered-the-boeing-777x/ Her er ellers en oversikt over bestillinger hos Airbus: https://www.airbus.com/en/products-services/commercial-aircraft/market/orders-and-deliveries Det ser jo ikke ut som at noen av de store aktørene innenfor luftfarten planlegger for reduksjon og nedgang i trafikken. Om dette er "bærekraftig" eller "fornuftig", det er vel sån sett en annen diskusjon.

Det stemmer vel faktisk men det er vel felles for alle norske Visa og Mastercard, er det ikke det? Andre (kort som jeg også har) legger jo gebyrer på toppen av dette, slik at Bank Noregian blir billigste alternativ.

Norwegian Bank har ikke tatt noen gebyrer for uttak så langt. Når man betaler hele regningen til tiden, så fungerer det kortet utrolig bra. Har riktig nok aldri vært i Japan, men går ut i fra at det fungerer likt der.

Nei, kunne ikke tenkt meg å dra ut som lystmorder i den nordiske natur. Det hadde jo vært mere fair om jegrene kunne jakte på hverandre, for da ble jo det hele litt mer fair. Så kunne de jo også arve hverandre, slik at de som overlevde hadde noe igjen for strevet. Sitter i seilbåten akkurat nå, og den bruker faktisk litt mindre energi enn apostlenes hester. Utenlandsturene er nok det aller siste som jeg gir opp, og kommer den dagen at man ikke har råd til å fly, så finnes det OK land i seilbar distanse også. Har flyttet inn på hybel hjemme hos meg selv, slik at det holder med å varme opp det lille rommet, og så la det resterende ligge på 2-3 varmegrader. Man må jo prioritere, slik at man får råd til neste utenlandstur.

Er det slik at diskusjon.no sine utsendte medarbeidere vil anbefale eller fraråde Korea/Japan som "reisemål i dyrtid"? Jeg syned et høres litt dyrt ut. Ellers finnes det rimelige varianter i Korea/Japan? Gikk inn på en "sjappe" i Hong Kong for et par år siden. Var kjempetrøtt etter flyturen og skjønte ingen ting av menyen. Så sa keneren at det behøvde jeg ikke å tenke på, for de visste hva slags mat turistene likte. Så spang de ut og inn med den ene retten etter den andre, og jeg tenkte: "Nå blir jeg lurt trill rundt, men det får stå sin prøve." Da regningen kom så var det dagens sjokk, for den var på ca 50 kroner.

Den er vel ikke så spesielt sexy, men det står litt beskrivelse av dette med komplisert regelverk og lang saksbehandlingstid i NOU 2023:11 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-11/id2969126/ Tidligere så var jo det som nå er NAV organisert som flere forvaltningsorganer, Arbeidsformidlingen, Sosialkontorer, osv. Noen mente vel at sammenslåingen den gang til det som da ble til NAV var "usexy", men det skjedde da. En videre rasjonalisering og en sammenslåing med for eksempel skatteetaten, ville sånn sett være en videreføring av en historisk utvikling, i forhold til den omorganisering som skjedde for ca 20 år siden. https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/LlK0V/trygd-arbeid-og-sosialhjelp-paa-ett-sted Et for komplisert og for omfattende regelverk, ble tatt opp som problemstilling også den gang. Det vil være urealistisk å tro at den omorganisering som skjedde for ca 20 år siden og som den gang ble til NAV, vil være den endelige løsning som vi bli værende for alltid og som vil passe for all samfunnsutvikling videre framover.

Nå er det vel bare Norge som har NAV og det norske regelverket gjelder i prinsipp bare i Norge. Er da alle andre land i denne verden "kjedelige og ekstreme"?

Hvis man etter en gjennomgripende effektivisering av arbeidsrutiner og forenkling av regelverket, oppnår den effekt at foreksempel NAV kan legges ned i sin nåværende form, og resterende arbeidsoppgaver overtas av skattekontorene og private, slik som foreslått over, så er det jo ikke sikkert at det vil få noen negative konsekvenser i det hele tatt. Hvis den som mottat støtte får dette via skattekotorene og private, hurtigere og enklere enn nå, så er det jo ikke utenkelig at saksbehandlingen kan oppleves som mer effektiv og bedre enn det som er tilfellet nå. Samtidig så vil mange ansatte i NAV kunne bli frigjort til andre arbeidsoppgaver. Det er jo ikke en nødvendighet at den som fordeler midlene må hete NAV, og at regelverket må være så uoversiktelig og sammensatt som i dag. I de fleste andre land så heter jo ikke den organiasjonen som fordeler velferdsgoder NAV, og tingene fungerer kanskje like bra som her. Her vil det jo kanskje bare være snakk om å effektivisere og forenkle bruken av samfunnsressurser. Før så måtte vi søke oss fri fra jobb for å stå i kø i banken. Nå logger vi oss inn på nettbanken om kvelden. Det forholder seg jo ikke slik at samfunnet og banktjenestene brøt sammen på grunn av at man gjennomførte effektivisering i banknæringen. Det er jo ikke slik at jo mer inneffektiv saksbehanding, desto mer velferd får man. Hvis saksbehandlingstiden reduseres fra 3 måneder til 3 minutter, og beslutning og begrunnelse blir akkurat den samme, så er det jo ikke sikkert at det er noen stor ulempe. Man får ikke nødvendigvis mer velferd av at 20.000 mann går i møter og sender dokumenter til hverandre, for å håndheve et regelverk som ingen helt forstår, eller har oversikt over. Da behøves det forenklinger i regelverket, slik at det blir enklere saksbehandling, og så kreves det også rasjonalisering.

Nei, det står jo egentlig respekt av det tallet. Narrativet har blitt markedsført og det har blitt samlet inn 3.8 millioner kroner. Det har vel eksistert bamsegutter i landene i Syd Øst Asia gjennom alle år. Forskjellen er at denne karen klarte å mobilisere NRK til en markedsføring av sin sak, og påfølgende innsmling, som ga 3.8 millioner kroner. Hvis vi nå tenker oss at for eksempel 1 % av 200.000 nordmenn i ulandet, er noe dårligere stilt enn bamsegutt, så dreier dette seg jo om ca 2.000 personer, som ikke har klart å mobilisere NRK, til innsats for sin sak. Fra teksten på spleisen: https://www.spleis.no/project/350570 NRK kan jo nå gå videre til neste bamsegutt, slik at serien kan videreføres.

Takker fro info. Dette så jo egentlig litt tvilsomt ut.

Rogalandslaget for basegutter i Sør Øst Asia har jo vært forholdvis aktive gjennom en del år nå. Her har vi vel kanskje neste mann ut som også sikkert kunne ønske seg noen millioner. Så er det vel bare for NRK å stille opp igjen. Den forrige serien ble jo trukker til bake, så her skulle man jo ha en ny mulighet. https://youtu.be/lG6OHTRIiNY?si=kM2vbhdYrvXr3QFw Med et reise og produksjonsbudsjett på for eksempel nye 6 millioner, med påfølgende innsamling, så skulle man ha en mulighet for rette opp i de tidligere feil. Av 200.000 normenn i utlandet, så er det nok sikkert mange som kunne behøve litt hjelp, men man behøver vel kanskje da å praktisere denne hjelpen litt likt og i forhold til reelt behov. Å henge ut folks privatliv som underholdnings-TV, med innsamling av millioner, som motytelse, det er det vel bare noe som statsbedriften NRK kunne ha fått seg til.

Ser det har kommet en Linux distro som heter Wubundu og som skal se ut som og oppføre seg som Windows 11. Wubuntu - The Windows Ubuntu Operating System Er vel litt skepisk og lurer på om dete er en "scam". Finner den ikke på distrowatch DistroWatch.com: Put the fun back into computing. Use Linux, BSD. Er det noen som kjenner til eller som har testet denne distroen?

Hvordan man går fram for å finne og søke på jobb. Ledige jobber kan nå finnes via PC/datamaskin, det og det kan produseres ferdige web baserte kurs, pluss at man også kan bruke fysiske veiledere. Dette bør ikke kreve arbeidsinnsatsen til 10.000 eller 20.000 mann. De aller fleste av oss klarer jo å finne fram til ledige jobber og søke på dem ut i fra egen innsats. Den tiden at bedriftene sendte oversikt over ledige jobber på papir til NAV, som så kunne ringe rundt til arbeidsledige, den er vel sannsynligvis forbi (?!)

Jeg ringte opp Finansdepartmentet for å spørre, men fikk inne noe svar. Ble bedt om å sende en mail. Det har jeg gjort, men har ikke fått noe svar. Har så kikket litt på rettspraksis i Lovdata Pro, og synes det ser ut som at det forholder seg slik, at hvis man som pensjonist oppholder seg 183 dager i Spania, og 182 dager i Norge, så må man betale en forholdvis høy skatt til Spania (Ca 30%). Velger man 183 dager i Norge, og 182 dager i Spania, så må man betale en forholdvis lavere skatt til Norge (Ca 17%). Ser også, ut i fra rettspraksis, at det er en forutsetning for å kreve at man skal skatte til et utland, at man faktisk har framskaffet en bekreftelse på at man er "skattemessig bosatt". Det er ikke tilstrekkelig å bare være "fysisk til stede" i det andre landet (TNHER-2012-2757-2 – UTV-2014-1187 ) Er det noen på forum som kan avkrefte eller bekrefte at dette medfører riktighet? (Ut i fra egen erfaring.)

Eller å forenkle regelverket slik at de fleste avgjørelser kan tas i løpet av minutter og outsource veiledningstjenesten til andre. Da kan det være at det er litt for lite jobb tilbake til å sysselsette halvparten.

Det blir jo nesten det samme prinsippet som normalt brukes på båter, så det bør jo fungere. Dieselvarmere står jo ikke utenfor båten, men den står montert i den kalde delen av båten, og så leder man varmen inn i den delen av båten som skal varmes opp ved hjelp av en fleksibel slange. Slik som jeg har opplegget i min båt, så står dieselvarmeren helt bak i båten, i kaldt område. Så går det en fleksibel luftslange gjennom båten og fram til forkant av kabinen der den blåses ut. Dette gir en veldig jamn fin varme i hele båten. Har testet ned til minus 8 grader ute. Gir framdeles behagelige ca 22 grader i hele båten som er på 33 fot. Ulempen er at det tar litt tid til man starter opp til varmen begynner å virke.

Der er man vel inne på noe av det sentrale. Veilede i forhold til hva? Veilede i fohold til hvordan man lever et lykkelig liv, eller veilede i forhold til sjelesorg? Det ligger vel i sakens natur at NAV er et forvaltningsorgan som her en lovfestet veiledningsplikt i forhold til saksbehandlingen. For å kunne saksbehandle og treffe beslutninger, så må man først veilede. Veiledningen er sånn sett ikke en oppgave eller plikt ved siden av saksbehandlingen, den er en del av saksbehandlingen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-5/id2632006/?ch=18 Det NAV har plikt å veilede i forhold til det er jo i forhold til lovgivningen og regelverket. Hvis mange NAV ansatte føler seg overarbeidet, så må vel det skyldes at man har et for komplisert og et for omfattende regelverk å håndheve og veilede i forhold til og i forhold til antall brukere?! Hvis hele regelverket ble kraftig forenklet, slik at alle saker kunne avgjøres mer eller mindre umiddelbart og alle brukere lett kunne forstå avgjørelsene og regelverket, hvor ble det da av hele denne store arbeidsmengden?

Et uttrykk som dukker opp i forbindelse med diskusjon rundt NAV det er "tunge brukere". Jeg lurer litt på hva dette er, ikke som noe retorisk, eller for å overbevise, men rett og slett for at jeg lurer litt på hva dette er. NAV er jo det man kaller et forvaltningsorgan som ut i fra det jeg forstår utøver sin forvaltning hovedsaklig ut i fra to sett med litt forskjellige lovverk. Det er Folketrydeloven og Lov om sosiale tjenester. Det eneste som NAV produserer, enten brukerne er "tunge" eller "lette", det er avgjørelser i form av vedtak som skal være i samsvar med regelverket. NAV driver ikke hjemmesykepleie, NAV handler ikke inn til de som er dårlige til beins og NAV driver vel heller ikke med sjelesorg eller psykologisk rådgivning. (Men NAV driver vel faktisk med økonomisk rådgivning.) Hvis "de tunge NAV klientene" fikk en avgjørelse i løpet av 5 minuter ut i fra et regleverk som NAV klienten straks kunne frostå, ville da de tunge NAV brukerne være like "tunge". Hva består denne "tyngden" eventuelt i.

Det som er problemet med dieselvarmere, det er vel at de forpester inneluften. Hvis det hadde eksistert en diselovn eller parafinovn med eksosslange som ledet avgassene utendørs så kunne det jo fungere. Finnes det noen slike? De sammebygde dieslvarmerne med elektrisk vifte er jo ikke direkte flyttbare på grunn av eksosslangen, men man må vel si at det er såpass enkel montering at de er "semi flyttbare".

Det finnes varmepumper for hytter med en ganske enkel montering. https://www.hyttetorget.no/varmepumpe

Nedgradere? Hvis man tar utgangspunkt i OSI modellen, så må man vel nærmest kunne si at datatransporten mht passord kjører "på fysisk nivå" for "bank id på mobiletelfon" mens Bank app krypterer på lag 4, likt med mye annet. Blir ikke det rett å si? På denne måten så blir også bank app en bruk av en mer "standardisert" og på den måten enklere teknologi. Man slipper foreksempel å stå i utlandet å oppleve at "bankid på mobiltelefon" ikke fungerer. Bank appen som kjører en mer standard "OSI stack" vil der imot kunne fungere. Kan det være rett måte å se tingene på?