herzeleid

Jeg synes i alle fall det å kalle menn (og kvinner) patetiske når de er fortvilet over at de opplever å ikke nå opp hos potensielle partnere er temmelig ufint, på grensen til ondskapsfullt, og det fremstår som et forsøk på å tøffe seg gjennom å sparke andre som også ligger nede. Om en som kvinne (eller mann) lar seg imponere av slik oppførsel er jeg redd en risikerer en ubehagelig overraskelse.

Jeg tror ikke jeg ville hatt for høy tillit til en side som heter "igotstandardsbro", men det er likevel en interessant øvelse å gjøre seg (for begge kjønn) å se på hva kriterier gjør med utvalg. Det slo meg for en tid siden da det ble mye bråk etter at en kvinne etter å ha skrevet et leserinnlegg om utfordringer med dating fikk råd av psykologer, som blant annet gikk ut på å se på hva en tilbyr kontra hva en etterspør. Gjør en øvelsen med å filtrere ut fra de rent overfladiske kravene som kom frem (høyde, vekt, inntekt) vil en veldig forenklet kunne halvere utvalget for hver av disse, til en sitter igjen med ~12% av den mannlige befolkningen. Dette er før en i det hele tatt filtrerer på resten av kravene som er vanskeligere å velge ut rent statistisk, som utseendet ellers, eller de mer spesifikke personlighetskravene (i dette tilfellet skulle han være "intellektuell og eventyrlysten). Da har en avgrenset seg til en veldig liten andel av utvalget, lenge før en får i det hele tatt kommer til kjemi, verdier og om personen utløser de riktige følelsene hos en. Alt dette er selvfølgelig greit. Hver enkelt må selvfølgelig selv finne ut hva slags partner en kan tenke seg å være sammen med. Om en likevel finner at ingen i den svært lille andelen en selv finner "gode nok" ønsker å gå inn i et forhold med en kan det være verdt å reflektere over hvorvidt alle parametrene en filtrerer etter er hensiktsmessige, og om en selv har det disse personene leter etter. Psykologen formulerer det slik:

Jeg mistenker det handler en del om at dynamikken på slike arrangementer kanskje ikke skiller seg så veldig fra andre sjekkearenaer, men blir mer eksplisitt. Menn regner dermed kanskje med å også her måtte ta mest initiativ, og bli avvist en andel ganger, og "belastningen" kan dermed fremstå større. Da tror jeg det føles tryggere å gå på byen med venner og kanskje sjekke noen opp, eller sitte trygt hjemme med en skjerm mellom seg selv og potensielle avvisninger. Om en derimot forventer å gå ut, bli sjekket av et knippe menn og kanskje velge en av dem fremstår kanskje "belastningen" mindre. Kanskje kan det også tenkes at det enslige menn i noe større grad enn enslige kvinner sliter mer sosialt og dermed har høyere terskel for slike "live" arrangementer.

Nå er det vel snart 13(?) år siden BF3, som på mange måter tok med seg mye av det beste fra BF2 et tiår før det igjen, i tillegg til BC spillene. Kanskje på tide å gjøre noe lignende, å se på hva som gjorde klassikerne i serien så bra.

Jeg tror også en må være bevisst på at flere ting kan være sant samtidig. Svensker (og nordmenn) har antagelig blitt mindre voldelige de siste tiårene i takt med velstandsøkning og stadig mer avanserte samfunn. Samtidig er det nok liten tvil om at enorm innvandring fra mindre utviklede og mer voldelige samfunn fører til mye mer vold enn uten nevnte innvandring. I tillegg endrer nok volden karakter, og det har trolig aldri vært større risiko for å bli drept i bombeangrep i Sverige enn det er nå. For å sammenlikne litt: om levealderen nå er høyere enn den har vært tidligere, til tross for at stadig flere er overvektige, vil det være lite smart å på bakgrunn av dette konkludere med at overvekt ikke påvirker helse eller levealder.

Basert på kritikken ser jeg konturene av at ‘sivilisasjonsbyttet’ kommer til å ødelegge mye av innlevelsen for min del: – Gitt at Civ 7s ellers så smart animerte ledere ikke endrer seg visuelt i det hele tatt gjennom tidene, ender du opp med noen forvirrende situasjoner som å få Ben Franklin til å erklære krig mot deg og deretter måtte undersøke hvilken sivilisasjon han faktisk kontrollerer akkurat nå. Persia? Ooookey.

Akkurat dette høres ikke helt bra ut. Mangelen på kontinuitet i sivilisasjonene var noe som ødela "Humankind" litt for meg, og hvis det er enda dårligere gjennomført her kan dette fort bli bom for min del. Å sloss mot romere, som plutselig er kinesere før de til slutt er Aztekere ødelegger i alle fall mye av innlevelsen for min del. Da hadde det vært mer interessant om de gikk for mer "dynamiske" kulturer heller enn å binde seg til faktiske sivilisasjoner, men snu identiteten på hodet underveis.

Dette er en retorikk vi må få en slutt på. Mye av det som skrives og kommenteres i ‘kampens hete’ er forkastelig, og de som i noen grad støtter det som har skjedd bør skamme seg. Men de fortjener ikke å bli drept, og den typen retorikk er rett og slett farlig.

NRK sin journalist i södertälje kunne fortelle at folk der riktig nok syntes det var tragisk og en fæl hendelse, men at folk der var blitt så vant til vold og drap at det ikke gjorde riktig så sterkt inntrykk som man skulle tro. Det er forståelig, Sverige har hatt daglige sprengninger siden nyttår med 30 eksplosjoner på like mange dager, og det gjør i grunn heler situasjonen enda mer grotesk. https://www.nrk.no/urix/koranbrenner-for-han-ble-skutt_-_-ma-vaere-forberedt-pa-a-do-for-sine-meninger-1.17239206 Jeg håper om ikke annet at vi kan lære av Sveriges katastrofale politikk og tar konsekvensene av denne innover vår egen. Kanskje bør vi i det videre huske hvem som lenge har advart mot konsekvensene av Sveriges politikk, og hvem som har applaudert den. Hadde sistnevnte fått viljen sin virker det sannsynlig at situasjonen i Norge ville vært mye verre.

Kan du utdype dette? Hva samarbeidet en om og hvordan løste det krisen?

Veldig ambivalent her. Den opprinnelige trilogien var fantastisk og gjorde så utrolig mye riktig, enkelte blemmer til tross. Senere titler fra Bioware (og særlig Andromeda) gjør at jeg ikke har helt troen på at de vil klare å gjenskape noe lignende, og at dette kanskje ikke er tiden eller teamet for å gjøre det. Forhåpentligvis tar jeg feil.

Det demonstrerer kanskje heller (om motivet viser seg å være koranbrenningen) at Islam er en religion det er særlig farlig å harselere med eller ‘aksjonere’ mot. Det var for så vidt ikke noe nytt. Så er jeg ikke med på at en av den grunn bør brenne bøker eller gjøre andre ting som risikerer å støte vår muslimske befolkning lenger bort. ‘Systemfeilen’ tror jeg ligger i å ikke ha vært klar på hva som ‘gjelder’ i Norden fra begynnelsen av, og å over så kort tid få en så enorm økning av mennesker med en til dels svært fremmed kultur.

Jeg kjenner ikke godt til denne personen, men det er uansett forferdelig trist at det ender slik. Jeg ser NRK bare omtaler ham som ‘koranbrenner’, andre bruker det litt mer positivt ladede ‘aktivist’, og en velvillig tolkning er kanskje at han brant for de menneskerettighetene han opplevde ble nektet ham i sitt islamske fødeland. Så tror jeg vi etterhvert bør reflektere over hvor vi står ytringsfrihetsmessig i forhold til Islam. Noen vil si at islamistene vant karikaturstriden, og med tanke på etterspillet der tegnere, humorister og andre som ellers ikke er redde for kontroverser holder seg unna Islam tenderer jeg til å være enig. Ytringsrommet vi for et par tiår siden opplevde å ha oppnådd rundt «vår egen» Kristendom har vi åpenbart mistet i forhold til «vår nye» religion Islam. Så får en spørre seg om en ønsker det tilbake.

Helt enig, og det er her jeg skulle ønske en i større grad klarte å møtes. At det er mangfold i et spill er kjempeflott gjort riktig, og det er antageligvis veldig få som har noe problem med det. Samtidig er det usedvanlig kleint når en mer eller mindre krampeaktig presser mangfold inn for å tilfredsstille pressgrupper. Det tror jeg egentlig også de fleste er enige om. Så er det noen veldig få på begge sider som gjør sitt for å overdøve hverandre med støy, men jeg tror tematikken kunne vært belyst så mye bedre om vi erkjente de to standpunktene over, og at de aller fleste som har en mening antagelig befinner seg et eller annet rimelig sted innenfor de to. Jeg tror ikke denslags bidrar til en bedre diskusjon eller mindre polarisering, noe jeg tenker en som moderator bør etterstrebe.

med fare for å gå inn i en diskusjon jeg normalt forsøker å unngå: Veldig enig i dette. Det er kjedelig når så mange tråder skal vris over til woke/antiwoke/antiantiwoke. Samtidig er det synd at temaet virker preget av en nærmest ‘villet blindhet’ der en på død og liv skal late som malplassert eller overdreven ‘inkludering’ ikke også har vært en faktor for spill over tid, at mediet ikke har blitt preget av krav om det samme eller at det ikke har påvirket kvalitet. Her er dessverre spilljournalister selv blant verstingene, og jeg tror dessverre det preger diskursen.

Jeg er enig i at det blir alt for mye av den samme maset om ‘woke/antiwoke’. Samtidig kan det tenkes at akkurat gamer.no ville hatt mindre av det om ikke journalistene og siden selv valgte å fokusere på og ta så aktivt stilling i denne ‘striden’.

Har likt denne serien siden det første Operation Flashpoint, men var litt skuffet over at denne iterasjonen (som har lokasjoner fra originalen) ikke hadde noen kampanje. Er det snakk om å gjenskape den originale kampanjen (gitt at kart og tidskoloritt er gjenbrukt)?

Absolutt, og jeg oppfatter vel egentlig benektelsen av dette som "uenighet for uenighetens skyld", noe som fort blir lite interessant.

Morsomt! Rart å tenke på hvor utrolig mye som skjedde teknologisk i spill på 2000-tallet, både med tanke på grafikk men ikke minst hvordan fysikk ble brukt i spill, og hvordan få spill i dag har samme ambisjonsnivå når det gjelder fysikk og innovasjon. Crysis har vel om jeg ikke husker feil temmelig bra fysikk, ikke bare på planter og trær, men også noe bygninger?

Veldig trist å lese. Han betydde åpenbart mye for mange i sitt miljø og bidro til at noen som ikke fant seg til rette på andre arenaer kom inn i et godt fellesskap og knyttet nye vennskap. Slike mennesker er så viktige, og det blir kanskje mest synlig når de faller fra. Jeg håper likevel slike personlige tragedier kan minne oss på å være greie mot hverandre, også på internett, og forsøke å bygge hverandre opp, slik Kai Simon Fredriksen gjorde. Vi vet stort sett ikke hvordan personen i den andre enden har det.

Du påstod at Store Norske Leksikon sin konklusjon om at status og fremtidig inntjeningsevne vurderes som viktigere av kvinner enn av menn ikke var riktig for Norske forhold. Jeg har vist deg at forskningen tilsier at den er det. Resten av svaret ditt fremstår som et klassisk "økseskaft, jeg har tross alt fremhevet at bildet er nyansert, og at du bruker så mange ord på å bevege deg vekk fra din opprinnelige påstand sier meg at du ser det selv.

Her ser du ut til å bomme igjen. Forskningen virker tydelig på at vi ser samme tendens i Norge. Menn og kvinner velger partnere etter ulike kriterier. Disse er de samme i nær hele verden, og uendret på 30 år, viser undersøkelser av 14.000 mennesker. https://gemini.no/2020/05/kvinner-og-menn-velger-partnere-som-for/ Kvinner prioriterer gode finansielle muligheter høyere enn menn gjør. https://www.nettavisen.no/livsstil/omstridt-partnervalg-studie-har-vart-diskutert-siden-80-tallet-na-har-forskere-gjennomfort-studien-pa-nytt/s/12-95-3423970314 Her demonstrerer du tilsynelatende ufrivillig hvorfor debatten ikke er tåpelig. Om vi, som du sier, her klarer å identifisere et "problem" for noen menn virker det lite smart å late som "problemet" ikke er reelt. Jeg tror nok dere må ta innover dere at det er noe mer nyansert enn som så. Noen kriterier kan ha betydning uten at de er alene om å ha betydning, eller er de viktigste.

Jeg tror ikke en bør generalisere ut fra statistiske ‘utliggere’, som kjendiser. For å svare mer generelt på trådens spørsmål er nok svaret at kvinner generelt ikke er ‘ute etter penger’ i den forstand at de aller færreste sikter seg inn på særskilt rike menn og eller har rikdom som sitt viktigste kriterie. Samtidig virker forskningen tydelig på at kvinner er mer opptatt av status og inntjeningsevne enn menn er, så bildet er nok betraktelig mer nyansert enn ytterpunktene vil ha det til.

Jeg tror i alle tilfeller tråden er langt inne i et til dels skadelig lende, der mennesker som ikke har det så greit kanskje søker trøst i å trykke hverandre ned. Det tror jeg skader alle, også avsendere, og får frem det verste i folk. Jeg er ellers helt enig med deg i at mennesker som er ensomme og enslige fortjener sympati, enten de sliter med relasjonen til motsatt eller eget kjønn. I mine øyne er det få grupper som er mindre priveligerte, og jeg skulle ønske en reflekterte mer over potensielle konsekvenser av mobbing og nedsnakking av andre som sliter. Samtidig fremstår det for meg som en del av mobberne selv er blant de som har det vondest. Det er verdt å reflektere over før en selv lar seg rive med.

Interessant lesing. 2025 ser ut til å kunne bli det beste spillåret på lenge for min del, men snurrig nok var bare et av spillene jeg så frem til (gta6) med på listen. Spent på CIV7, Avowed, atomfall, dune:awakening, kingdom come 2 og the outer worlds 2. Så regner jeg ikke med at alle de leverer, men et er bedre enn ingen.