herzeleid

Så du er nå enig med meg i at rasisme ikke bare gjelder "hvit supremasisme" eller er en konsekvens av slaveri, men også omfatter generalisering og hat mot grupper. Vi får se

Det synes jeg er en smått hysterisk lesing av det jeg skriver. Jeg har ikke skrevet at du har en "anti-hvit agenda", det er du som bringer dette ordet inn i diskusjonen og later som det er mitt. Det jeg har påpekt er at teorier om at rasisme er noe eget for Vesten og hvite ofte fremstår "antivestlige". Du gjør vel egentlig mer enn det når du avgrenser rasisme til å gjelde "hvit supremasisme" og det som er forårsaket av slaveriet. Man kan mene at rasisme mot og fra alle etniske grupper faktisk er rasisme, og samtidig erkjenne at det stort sett er mer rasisme mot minoritet enn majoritet. Jeg har ikke noen problem med å erkjenne at det er mer rasisme i Norge mot minoriteter. Jeg håper du kan være med meg på at det også er rasisme når det forekommer mellom minoriteter, eller mot majoriteten.

Slik jeg leser deg mener du "hvit supremasisme" er den egentlig rasismen, mens "dette andre" egentlig er fordommer og fremmedfrykt. Det jeg beskriver som en mer universell antirasisme er kamp mot rasisme også når den ikke stammer fra "hvit supremasisme". For meg fremstår det du skriver som et teoretisk rammeverk for å avgrense rasisme til tilfeller der hvite er avsender. Hvorfor akkurat du gjør det vet jeg ikke. Det jeg faktisk skrev på forrige side var at ofte virker slike teorier om at "ekte" rasisme er noe vesten og hvite har funnet opp og er de eneste "ekte" utøverne av fremstår "antivestlig" og selvpiskende (i de tilfellene det faktisk kommer fra vesten).

Dette høres i grunn litt ut som et forsøk på å skille ut hvite og vestlige sin rasisme som verre og fokusere på denne fremfor det universale (og negative) i rasismen, noe jeg er redd allerede har gjort stor skade på kampen mot rasisme, jeg tror vi alle egentlig støtter. Vi snakker tross alt om en periode i historien der bla. grunnlaget for den moderne evolusjonsteorien ble lagt, og der arter og raser blant planter og dyr ble kartlagt, så selv om "bekvemmeligheter" helt sikkert har påvirket hvilke konklusjoner en kom til virker det ikke helt rimelig å kategorisk konkludere med at det primært var slaveri som var den primære driveren for dette. Det leser jeg egentlig ikke kildene dine heller til å si. Så synes jeg det er interessant å spørre seg hvorfor en mener det er så viktig å skille ut akkurat hvites rasisme og trekke inn kolonialisme og slaveri når noen påpeker at rasisme handler om generalisering og hat mot grupper. Ofte virker det som en unnskyldning for å fremme en form for "antivestlig" og selvpiskende forståelse av rasisme, og en reaksjon mot de som ønsker en mer universell antirasisme.

Den ble enda morsommere etter å ha sett pressfire sin side nå. Veldig bra! https://pressfire.no/

Pluss for referansen til 123spill.no !

Av nysgjerrighet; Hvor mange norske spill kom det egentlig i år? Jeg ser jo at enkelte spill som har fått temmelig dårlig mottagelse er nominert i flere kategorier og til og med vinner noen, og får jo da litt inntrykk av at utvalget er så lite at en så detaljert pris er litt unødvendig. Jeg mener, når "Dustborn" er nominert til årets spill virker utvalget ganske begrenset, men mulig dette likevel er nyttig for bransjen?

Jeg lurer på om litt av utfordringen er at spilljournalister/journalismen i seg selv fremstår relativt ensrettet og ofte mer belærende enn undersøkende og undrende. Det har i alle fall slått meg at dekningen når det gjelder sammenheng mellom spill og vold er temmelig ensidig (kanskje med rette), samtidig som vi har sett svært lite tilsvarende kritisk journalistikk når det tidvis har vært bevegelser som har angrepet spillmediet for annen "skadelig påvirkning". Der savner jeg spilljournalister som går inn i betente problemstillinger med et minimum av nysgjerrighet, heller enn å opptre "forkynnende", og jeg er redd det er noe av grunnen til at så mye av diskusjonen rundt spill for tiden preges av ytterpunktene "woke/anti-woke". Mange av oss er etter hvert temmelig lei av disse ytterpunktene, og kanskje bidrar nettopp disse til det karikerte bildet gjestekommentatoren peker på. Kanskje er det i "spillpressen" en først bør ta tak.

Jeg er redd dette sender et litt uheldig signal som fort kan føre til større avstand til politikere. Så får vi se hva en tenker om "MIFF" i neste omgang forfølger og skjeller Espen Barth Eide ut, eller om "SIAN" skrikende henger seg på politikere de ikke synes i tilstrekkelig grad tar avstand fra Islam. For meg høres det ut som en veldig kjip situasjon, men mulig det bare er meg.

Jeg skrev "ideelt sett tvert imot" for å slippe å gå inn i en eviglang diskusjon rundt hvilken effekt det egentlig har, som jeg tror vi vil slite med å finne gode målepunkter for.

Jeg tror vi har mye å hente på å klare å skille mellom skepsis mot en gitt klimapolitikk og "klimaskepsis", som denne artikkelen sauser sammen. Vi må skille mellom det å være skeptisk til eller uenig i det som regnes som forskningsstatus og det å være uenig i en politikk noen tar til orde for eller fører. En kan fint "tro på" at forskerne har rett, men likevel være skeptisk til en klimapolitikk en oppfatter at pålegger en selv og egne samfunn store begrensninger og ulemper, og som en ikke har tro på. På samme måte kan en tro på forskerne men instinktivt stritte imot mer eller mindre hysteriske budskap av typen "miste kloden", som over. Så tviler jeg ikke på at "trass" for noen er en del av bildet og at det for noen handler vel så mye om motparten som den faktiske saken, noe jeg egentlig synes vi har sett alt for mye av ganske lenge.

Og kanskje bør vi som mennesker forsøke å heve oss over denne misunnelsen som provoserer sånn. At en toppleder har god lønn går jo ikke ut over oss, ideelt sett tvert imot fordi vi får bedre toppledere, og om hovedargumentet mot er at vi blir misunnelige synes jeg det høres ut som et "oss"-problem. Og det var ikke ment som et stikk til deg. Mer et hjertesukk over urealistiske krav som jeg tror vi i for stor grad jatter med.

De gjør nok ofte det om bedriftene/samfunnet skal gå rundt. Lønnsøkninger til mange er ofte ekstremt kostbart, mens lønnsøkninger til få ikke er det. Jeg skulle ønske enkelte yrkesgrupper, særlig sykepleiere, var flinkere til å fokusere på det en mener er viktigst heller enn å kreve mer av ‘alt’ og derfor sitte igjen med smuler. Det fremstår ikke realistisk å få mye høyere lønn, mindre arbeidsbelastning, statusheving, slippe ‘enkle oppgaver’, mange flere medarbeidere og samtidig presse ut andre yrkesgrupper slik at en selv ender med å utgjøre det ‘laveste’ nivået. Ikke i en tid der vi vet vi må stramme inn.

Jeg vet ikke hvorfor du forsøker å blande meg inn i diskusjonen din med denne fyren, men jeg foreslår du heller tar den med ham.

Tradisjon tro ble det også i år en viss mengde dramatikk da noen kvinner ikke markerte dagen ‘riktig’, og hadde invitert feil gjester til en ‘kvinnedagsfrokost’. Det illustrerer kanskje hvorfor mange ikke føler dette er deres dag eller arena. https://www.nrk.no/norge/oppgjor-etter-kontroversiell-kvinnedagsfrokost_--vi-kan-alltid-jobbe-for-mer-mangfold-1.17349287

Gleder meg! Originalen var fantastisk men kom aldri i gang med oppfølgeren, så må nesten komme gjennom før neste sesong av serien.

Kanskje handler det om at familie som ideal ble tonet ned samtidig som en feiret og til dels overkommuniserte "ung og fri" som ideal, gjerne uten å huske viktigheten av mening og hensikt. Jeg tror i alle fall vi har underkommunisert hvor meningsfullt og givende familie for de aller fleste er, samtidig som jeg tror overvurderer "nytelsen" i å slippe forpliktelser og få en enklere hverdag. Jeg tror samtidig vi fort kan få en motreaksjon der gleden med familie igjen blir mer mainstream også for unge, samtidig som flere kanskje åpner seg opp om savnet etter det samme. Det slo meg nylig at med stadig økende alder blant foreldre vil man også få stadig mindre tid med og som både foreldre og besteforeldre, og kanskje vil nettopp denne tendensen komme til uttrykk i flere som snakker om disse nedsidene også.

Jeg spør av uvitenhet; hvor mye har produksjonskostnadene økt de siste tiårene? Jeg husker da toppmodellene fra Nvidia og ATI (senere kjøpt av AMD) lå på 5000 kroner, og jeg synes selv ved forrige pc kjøp rundt 2019 at prisene var "greie". Hvor stor andel av prisøkningen kommer av økte produksjonskostnader og hvor mye er ren profittøkning grunnet etterspørsel?

Har noen sagt noe annet? Porno var tilgjengelig, men "egenproduksjon" med fortjeneste var det nok i mye mindre grad. Jeg tror mye av grunnen til at det snakkes mer om i negative ordelag i dag er at en opplever/tror flere driver med det. Jeg ser ikke hvordan noe av det jeg skriver kan tolkes i den retningen. Og deler av dette tror jeg du har rett i; De fleste foretrekker at "noen andre" driver med pornoen, ikke noen en er glad i eller ser for seg en relasjon med. Men da ser du sikkert selv at det ikke er at kvinner "eier sitt eget innhold og har makt over hva de må gjøre" en del reagerer negativt på, men at en opplever/tror omfanget er større og "nærmere". Det ene insinuerer at menn ikke ønsker at kvinner skal eie eget innhold og selv bestemme hva de skal gjøre, og går langt i å antyde at menn klager over at kvinner ikke presses til å gjøre ting de ikke vil. Det andre fremstår som en selvfølgelighet.

Det er nok mer som har endret seg, herunder (opplevd) omfang og tilgjengelighet, og jeg oppfatter vel at det er mer omfanget en tror det er i dag en reagerer på enn at menn er så opptatt av "maktstrukturene". Men om vi skulle akseptere premisset ditt, hva er pogenget ditt? Hva er det du insinuerer?

Menn (og kvinner) generelt har vel aldri ønsket at deres partner skal ha en fortid innen porno, uavhengig av format, så jeg skjønner ikke helt hva du forsøker å si her?

For egen del heller jeg mot å fremme konkurransekraft og norsk næringsliv fremfor lønnsøkninger i den fasen vi nå står i. Vi går inn i en periode med mye usikkerhet, der vi må regne med å måtte ‘skru til’ betydelig på flere områder, og kanskje vil vi på sikt sitte igjen med mer om vi nå fremmer en mer næringsvennlig politikk og oppgjør.

Håper de treffer bedre denne gangen, og det lille traileren viste vekket nysgjerrigheten. Noen ganger er det en kalddusj som skal til for at en tar seg sammen, innser hvor en har snublet og kommer sterkere tilbake. Vi får håpe det er tilfelle også her.

Dette var en kommentar som sparket litt i alle retninger, men jeg kan ikke se at hun egentlig treffer så veldig godt. At hun kjenner kvinner med høyere utdanning som er gift med bussjåfører er jo ikke noe godt argument mot de som påpeker at noen kvinner har krav som kan hindre dem i å finne noen. Her skulle jeg ønske en klarte å se litt mer nyansert på det. De fleste kvinner finner seg (i likhet med menn) en fast partner å etablere familie med, og "kresenheten" virker dermed godt "kalibrert" med virkeligheten. Så har vi en ikke ubetydelig gruppe som ikke gjør det, som sliter med å finne noen som vil binde seg til dem og samtidig oppfyller deres krav. Hos en del av disse er kanskje ikke "kresenheten" like godt "kalibrert". Er noen egentlig uenig i dette?

Det er igrunn et interessant og godt poeng. Jeg er enig i at det er noe fint med at en samles fysisk i en tid der så mye foregår digitalt, og selv om jeg ikke tror at fysiske ekkokammer nødvendigvis fører til så mye mindre ensretting enn digitale så unngår en kanskje noen av de som kun er ute etter å skape bråk. Og jeg mener ikke å kaste "mannsbevegelsen" under bussen. Til det kjenner jeg den alt for dårlig og det lille jeg faktisk har sett har sett i mediene har gjerne vært fortvilede menn som er ulykkelige over å miste samvær med egne barn. Absolutt en viktig og beundringsverdig sak. Jeg ønsker samtidig, som deg, ikke at menn skal legge skylden på kvinner når de kommer dårligere ut i livet eller møte utfordringer, og synes dessverre det ser ut til å ha blitt stadig vanligere. På mange måter etter modell fra feminister. Jeg vil vel kanskje si at de først og fremst har fått det grunnet den generelle samfunnsutviklingen, der både kvinner og menn fikk det vi i dag regner som grunnleggende rettigheter. Jeg tror nok at 8. mars togene har hatt mer å si for formen rettighetene våre har kommet i (eks. rause fødselspermisjoner og andre velferdsordninger) og kulturen vi lever i. Ja dette er argumentasjonen en bruker for å ikke gi kvinner friheten til å velge selv, at kvinner klarer ikke å velge "riktig" om vi ikke gjør det for dem. Så er jeg ikke overbevist om at det er noen god løsning eller det beste for kvinner, menn og barn.