herzeleid

Veldig spent på tiden fremover. Som en som alltid håpet Trump skulle tape, og syntes det var smått utrolig at han klarte å vinne to ganger, har jeg fortsatt håp om at en oppegående, samlende og moderat demokrat vil kunne vinne en ganske komfortabel seier i neste runde. Inntrykket er at det var vel så mye ‘push’ faktorer som drev velgere til Trump, og om en unngår disse tror jeg mye er gjort. Det forutsetter samtidig et velfungerende demokrati og en fungerende presse, og jeg er spent på hvordan et ‘MAGA-nederlag’ vil bli taklet av bevegelsen selv.

Det som virker veldig ugreit her er den potensielle inhabiliteten, og jeg synes det nesten er ufattelig at en kan sitte i et selskaps styre og samtidig delta i grupper som behandler og stemme over saker som direkte påvirker selskapet. https://www.vg.no/nyheter/i/kwVrea/innroemmer-feil-varslet-aldri-stortingskomite-om-styreverv Så tror jeg samtidig det har en verdi å få mennesker som har lykkes i det private inn i politikken uten at de må helt avslutte sitt private yrkesliv, og statsrådslønnen er ikke spesielt god for disse. Men i slike tilfeller må det følges opp veldig tett og krever en mye høyere bevissthet.

Jeg synes det er synd det fort blir så voldsomt radikalt her inne. Det må gå an å se at et større mangfold i spillfigurer og historier absolutt kan være et gode, samtidig som vi bør kunne se at en noe kritikk av politisk aktivisme innen spillmediet er berettiget. Når en skriker "fascisme" så fort en møter meningsmotstand er jeg redd en bidrar til å styrke det andre ytterpunktet, og det fremstår ganske ekstremt. Kjenner jeg savner "konsollkrigene", da kranglene i det minste hadde hovedutspring i spill(konsoller), og man ikke trodde motparten var Mussolini.

De voksnes verden er nok litt mer nyansert enn som så

Sånn apropos det å ta spilljournalistikk og spill som kultur på alvor hadde det i slike tilfeller vært interessant om journalistene forsøkte å dykke litt ned i hva de som klager faktisk mener, ut over en setning som jeg antar ikke nyanserer veldig. Selv har jeg ikke sett denne kritikken før nå og jeg føler ikke jeg egentlig ble så mye klokere kritikken, selv om argumentene mot blir behørig dekket.

Som sagt er det ingen tvil om at kvinner gjør mer ‘hjemme’. Det jeg har påvist er at når en samler arbeid ute og hjemme gjør menn litt mer og når en samler fritid og personlige behov har kvinner litt mer. Det er med andre ord ikke noe i den faktiske tidsbruken som tilsier at den totale arbeidsbelastningen på kvinner er større enn menn. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/tids-og-mediebruk/statistikk/tidsbruksundersokelsen Så kan en spe på med diffuse størrelser der en ‘kirsebærsplukker’ tankeaktiviteter kvinner gjør mer av og ‘glemmer’ det menn gjør, og krydre dette med irrelevante ‘kvinner er best’-artikler. For meg fremstår det som en ganske åpenbar tankefeil der en har låst seg i et lite konstruktivt spor der ‘svaret’ alltid er det samme uavhengig av spørsmål.

Spørsmålet er kanskje hvor relevant den etablerte spilljournalismen er og hvorvidt ‘riksmediene’ er den mest egnede plattformen. Spillformidling foregår tross alt ofte på andre ‘nye’ plattformer, og kanskje er det ikke realistisk at tradisjonelle medier skal klare å konkurere om relativt unge lesere/seere på ‘gamlemåten’. Jeg tror også spilljournalistene bidrar til å gjøre seg selv irrelevante gjennom å nærmest aktivt gå inn for å ikke forstå eller fremstille mange spilleres synspunkter og bekymringer skjevt, og påta seg en tidvis nedlatende forkynnende rolle, som hverken fremstår reflektert eller interessant.

Igjen, ingen spurte om dette. Å stadig komme med disse nesten tourettes-pregede irrelevante utbruddene er ikke nyttig og fremstår mer som et forsøk på kjønnskrig enn noe annet. Jeg skulle ønske vi slapp denslags. Det er en masse diffuse og vage størrelser vi ikke kjenner eller tar høyde for i totalberegningen. Det være seg at mor tenker på skoleavslutning eller far planlegger økonomien. Ut fra det vi klarer å tallfeste er det ikke grunnlag for å si at belastningen på kvinner er større (statistikken viser den er litt høyere på menn). Å selektivt velge et knippe ting kvinner tenker på (og utelate tilsvarende for menn) fremstår som lite nyttig ‘kirsebærsplukking’.

Jeg synes dette blir litt for usaklig og her møter du ikke noen av argumentene men fortsetter å hevde toralbelastningen er høyere på kvinner til tross for at du har fått statistikken som viser at menn jobber mer lagt frem flere ganger. At du så hopper videre til andre påstander om at menn er dårligere, som du har slukt rått og ukritisk, uten nevneverdig relevans for tråden tror jeg tilsier hvor landet ligger.

Jo det er en antagelse at belastningen på kvinner er større når statistikken som vist over viser at menn totalt sett tar en (litt) større arbeidsbelastning når arbeidet hjemme og ute kombineres. At en tyr til en vag størrelse som ‘det tredje skiftet’ der en selektivt velger ansvar mor i større grad tar, presentert av samme kjønnsforsker som stod igjen så avkledd etter avsløringene i ‘hjernevask’ virker ikke spesielt tillitsvekkende. Det tredje skiftet virker på mange måter som kjønnsforskningens Higgs boson; det er en nødvendighet for å få virkeligheten til å stemme med teorien(ideologien). Som et apropos er det interessant at ingen snakket om ‘det tredje skiftet’ da det nylig var flere saker om at far oftest tar ansvar for familieøkonomien. Da var kvinner også offer. Og det er nettopp her jeg mener dere bidrar til å objektivisere kvinner; kvinner blir offer for noe påført av menn, nærmest uansett hva, så også her. Selv når statistikken ikke støtter det og selv når vi ser at kvinner også oftere forlater andre kvinner. For når sjansen for skilsmisse er dobbelt så høy i ekteskap mellom to kvinner som i andre ekteskap; kanskje handler dette også om kvinner og kvinner sine valg og adferd, som handlende subjekter. Ikke kun som offer for slemme menn. https://www.aftenposten.no/kultur/i/0QjBjB/ny-norsk-studie-ekteskap-mellom-kvinner-ender-oftest-i-skilsmisse

Du tar mange forbehold når statistikken viser at kvinner ikke jobber mer når ute og hjemme kombineres, men få/ingen når du antar belastningen på kvinner er større uten belegg i statistikk. Det høres ut som en lite hensiksmessig og fordomspreget tilnærming. Å forholde seg kritisk til statistikk og forskning er bra, men fra det til å forholde seg ukritisk til egne fordommer eller diffuse størrelser er uklokt. Nei, det er kun en stråmann om du velger å klippe ut en halv setning og fjerner konteksten, der jeg forklarer at tendensen er omtrent like markant for begge kjønn.

Nå viser vel tallene at begge kjønn er mindre tilfreds som enslige og at tilfredsheten er svært lik mellom kvinner og menn, der det varierer med aldersgruppe hvem som er mest tilfreds. Jeg tror derfor forestillingen om at enslige kvinner har det så mye bedre er litt overdrevet. Å godte seg over en marginal forskjell fremstår som en blindvei. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/darligere-livskvalitet-blant-enslige Jeg tror også en bør moderere forestillingen om at problemet er at ‘alt arbeidet faller på kvinnene’, gitt at statistikken tilsier at menn samlet sett jobber (litt) mer enn kvinner når hjemme og ute kombineres. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/tids-og-mediebruk/statistikk/tidsbruksundersokelsen Her tror jeg du tar feil. Jeg tror de aller fleste menn i forhold opplever at kvinner tilfører svært mye ut over sex og økonomi. Det gjelder kjærligheten i forholdet og at partner gjerne også har rollen som ‘bestevenn’, i tillegg til alle måtene kvinner og menn ofte utfyller hverandre. Det jeg likevel tror kan være tilfelle er at en del menn resignerer litt når sexlivet dabber av, og aksepterer at forholdet endrer karakter mens kvinnene etter en tid med småbarn og lite savn etter sex kanskje i større grad spør seg ‘hvor ble det av lidenskapen og romantikken’. Der tror jeg svaret ofte ligger, i alle fall delvis, i avvisninger og manglende sexliv.

Jeg lurer også litt på hvor mye som handler om tilfeldigheter. Ingen av de nordiske landene (kanskje med unntak av Sverige) flommer vel over av større utviklere, og for mange av dem vil jeg tro det var en eller et par suksesser som avgjorde om de slo gjennom eller gikk konkurs. Funcom og Innerloop gjorde det i en periode ganske ok, og jeg lurer på hvilke valg som kunne gjort dem til et norsk DICE.

Og det er nettopp dette som gjør at samtalen faller sammen, når de som mener woke ikke finnes samtidig konsekvent kaller spill som svært, svært få vil kalle woke for nettopp det. Vi vet selvfølgelig at han ikke mener at spillet er woke, og han vet antagelig at ingen av hans meningsmotstandere heller mener det. Det er antagelig bare en uærlig retorisk manøver for å idiotforklare motstanderen, og avspore fra det de påpeker. Det er her jeg tror spillpressen kunne bidratt positivt. Jeg synes hele "woke"/"antiwoke" diskusjonen blir litt dum, og liker ikke bruken av "woke" nettopp fordi det blir en begrepsdebatt der en velger bekvemme definisjoner, heller enn at en diskuterer den faktiske problemstillingen. Jeg tror nesten alle vil være enige i at å presse inn politiske budskap eller fylle "kvoter" kan ha en negativ effekt på spillopplevelsen når det ikke passer inn eller gjøres på en god måte. Tenk om vi heller kunne begynne der.

Veldig enig i dette. På samme måte slår det meg at folk som alltid ‘snakker fra levra’ ofte egentlig bare ‘snakker fra ræva’.

Jeg tror kommentaren (til dels uforvarende) peker på en del av problemet når en på den ene siden peker på at spillpressen preges av en liten ‘klikk’, samtidig som en avfeier og viser null interesse for en del spillere og leseres motstridende synspunkter. Som påpekt før; når (det synlige) meningsmangfoldet blant ‘spilljournalister’ begrenser seg til hva vi skal gjøre med at JK Rowling er transfob, ikke hvorvidt hun er det eller mener noe ugreit, er det begrenset hvor interessant den politiske diskursen dem imellom blir. Jeg tror spillpressen hadde hatt mye å tjene på å enten omfavne meningsmangfoldet og drive reell undersøkende og kritisk journalistikk, eller begrense seg til å ‘skrive om spill’.

Det er så klart veldig spissformulert, men essensen er kanskje ikke så veldig mye mer banebrytende enn at om du ignorerer og nekter å ta hensyn til partnerens behov, så kan det skape store problemer i forholdet. Så kan en spørre seg hva som er årsakssammenhengene og hva som kommer først, men jeg mistenker at en ikke ubetydelig andel av det kvinner klager på (og forlater) i forhold kan ha utgangspunkt i manglende/lavere sexlyst og de konsekvensene å ignorere partnerens behov kan ha. ‘Hvor ble det av romantikken/lidenskapen’ og påstått ‘pornoavhengighet’ tror jeg ofte kan henge sammen med vedvarende manglende seksuell spenning i forholdet.

Det var sannelig ikke småtteri

Er det ikke en viss fare for at skuespillerne her gjør seg irrelevante raskere? Om de legger store begrensninger på hvordan selskapene skal kunne bruke prestasjonene vil jeg tro en vil ta i bruk andre typer og mer åpne treningsdata, og jeg får litt inntrykk av at det en egentlig kjemper mot er en teknologi en ser en sliter med å konkurrere mot. For spillere vil jeg tro en helt ny verden av spillopplevelser åpner seg når spill i større grad kan "frigjøre" seg fra manus, og jeg tror oppriktig "kunstnerne" har mer å tjene på å se hvordan de selv kan bidra til og passe inn i morgendagens løsninger.

Jeg tror heller ikke NRK har endret seg så veldig, men jeg tror det er svært uklokt å avfeie at innsikten dekningen av Trump gir ofte er mangelfull. Jeg har selv alltid vært mot Trump og ønsket motparten, men jeg synes ikke NRK gjør en særlig god jobb med å forklare meg hvorfor han velges og hvor ‘den andre siden’ trår feil. Så skal jeg være den første til å si meg enig i at en del ‘alternative medier’ og podcaster ofte har en dekning (eller ukritisk vinkling) som er til å skjære tenner av. Jeg tror likevel de ofte klarer å belyse synspunkter, perspektiver og realiteter NRK i mindre grad belyser. Jeg tror som nevnt NRK er nyhetskilden med mest fullstendig og objektiv dekning. Samtidig tror jeg vi lurer oss selv om vi avfeier at det ofte er en tydelig slagside.

Jeg er ikke uenig. Poenget mitt er at skattereduksjon antagelig er en mer treffsikker og spiselig måte å treffe ressurssterke familier enn et engangsbeløp.

Jeg synes det er en interessant tanke å incentivere familier til å bringe barn inn i verden under gunstige omstendigheter, og sårbare familier til å bedre sin situasjon. I praksis lurer jeg likevel på om en måtte løse dette gjennom mindre eksplisitte incentiver. Eksempelvis vil redusert skatt ved tredje barn kunne ha samme positive effekt for den ressurssterke familien. Likevel er jeg usikker på hvor mye effekt tiltakene vil ha og det virker ofte som valgene er vel så kulturelt betinget som praktisk eller økonomisk.

Det der er så groteskt og grovt; er går sammen i gjenger og angriper tilfeldige bakfra, sparker mens de ligger nede og lager i tillegg "skrytevideoer" fordi den slags æreløs oppførsel er noe en er stolt av. Det sykeste er kanskje likevel at moren til et av de ukrainske voldsofrene ser ut til å ha hatt helt rett i at sønnen var tryggere i krigsrammede Ukraina enn i Oslo, ettersom disse serievoldsmennene slipper ut igjen gang etter gang og får gå løs på nye barne-ofre og vitne fra sakene de er under etterforskning for. Jeg har ingen problemer med å forstå at nordmenn flest ikke ønsker å leve med konsekvensene av den voldsomme innvandringen en har hatt de siste tiårene. Det er likevel vanskelig å se hvordan vi skal lykkes med integrering når nordmenn ikke ønsker å bo i områder med høy andel innvandrere, og en kan jo spørre seg hvem disse som har ønsket denne politikken egentlig er og hvorfor ikke en gang de er villige til å bosette seg i "mangfoldige" områder.

Jeg synes det er noe litt hjerterått over de som oppfordrer barn til å flagge med andre lands flagg på 17. mai, når det fremstår så malplassert og generelt lite velkomment. Greit nok at en selv har lyst til å flagge med et annet lands flagg, Pride flagg eller lignende, men kan en ikke prøve å døyve den lysten denne ene dagen, og om en ikke klarer det, i alle fall ikke prakke det på barna. Ellers synes jeg boligmønsteret i Oslo er en interessant indikator på hva nordmenn generelt mener om mangfold, der en allerede for drøyt 15 år siden så etnisk norske flytte fra bydeler med høy innvandring, og i dag har en svært etnisk delt by. De fleste synes nok mangfold med måte er å foretrekke, og at å være minoritet i egen bydel ikke er særlig attraktivt. https://www.aftenposten.no/oslo/i/OQEXMV/derfor-vokser-oslo https://www.aftenposten.no/oslo/i/Bldow/ola-og-kari-flytter-fra-innvandrerne

Jeg setter pris på veldig mye av NRK sin dekning, og om en kun skulle velge en kilde tror jeg får nyhetssider gir et bedre og mer helhetlig bilde enn NRK. Likevel blir det ofte ganske mangelfullt, og en del blindsoner i dekningen som gjør at bildet som kommuniseres i beste fall blir ufullstendig. Det er for eksempel rart å høre intervjuer der "Amnesty" og "FRI" er hentet inn som sannhetsvitner og eksperter om tema som "kjønnsmangfold" osv. uten kritiske spørsmål eller motstemmer, og skal en forstå hva "motparten" egentlig tenker og mener kommer NRK ofte til kort.