herzeleid

Samtidig er det tilsynelatende den byen flest vil bo i så mange finner nok noe positivt likevel. Jeg tror også en blr vøre bevisst på at ‘stygg’ og mlite positivt’ kan henge sammen ned nettopp at en bare er på sjeldne besøk og ser nettopp det stygge og negative. Byer sv en viss størrelse har gjerne både stygt og pent, positivt og negativt, selv om jeg er enig i at mye av utbygningen og ivaretagelsen av deler av sentrum har vært ille. Noen påpekte at det er synd vi først er rike i en tid der arkitekturen er så krise, og det er vanskelig å være uenig.

Jeg har også lagt merke til at mange av de som skriver og snakker om slike ting, og står frem som ensomme, gjerne er pene unge kvinner som det stort sett vil være relativt sett enklere for å sosialisere seg. Mange kan nok likevel være ensomme, men jeg tror vi da snakker om en helt annen form for ensomhet enn den som i mye mindre grad får sosial kontakt ‘i fanget’. Så er jeg enig med henne i at å inkludere de rundt oss er viktig for å redusere ensomhet, særlig i et land som Norge der det å sosialisere med nye mennesker er såpass mye mer utfordrende, og fra en del uglesett. Samtidig tror jeg de aller, aller fleste har nok med seg selv og sine egne liv og ofte ikke ‘restkapasiteten’ til å ta ansvar for andres sosialisering. Jeg tror derfor et vel så viktig tiltak kan være å i større grad hjelpe folk til å selv ta ansvar gjennom å oppdra, oppmuntre og ikke minst akseptere at en forsøker. En ung psykologistudent tok opp nettopp dette for noen år siden, men initiativet ble dessverre (og absurd nok) møtt med en kampanje mot seksuell trakassering. Jeg håper vi har kommet lenger nå og innser skaden en slik holdning til sosialisering kan påføre unge usikre mennesker.

Krysser fingrene, selv om jeg blir litt skeptisk når settingen ser ut til å være en krig mot en fantasimotstander (leiesoldater) heller enn mellom stater.

Jeg tenker nok også at et løp der du går ‘politikerskolen’ og er i partiet fra tenårene fort binder deg til masten og skaper mindre nytenkning og reduserer evnen til å innse og korrigere når en har ført feil politikk. Faren med yrkespolitikere er at hele levebrødet ditt avhenger av at du marsjerer i takt og argumenterer for saker du kanskje ikke selv tror på eller vet godt at er feil, og det er klart det gjør noe med både menneskene og politikken. Jeg tror det også gjør noe med politikken som føres, som i en del tilfeller fremstår direkte absurd og der det virker som ‘systemet’ selv ikke evner å innse og korrigere når kursen åpenbart er feil. I utgangspunktet tenker jeg ansvaret ligger på oss velgere å stemme frem bedre politikere, men jeg sliter samtidig med å se at vi har så mange alternativer. Et unntak der er kanskje MDG som jeg opplever som i utgangspunktet drevet av idealister heller enn karriærepolitikere, og selv om jeg er uenig i mye av politikken vil jeg mye heller ha slike politikere. Mange lo av Lan sine første opptredener der hun grunnet manglende erfaring fort kunne fremstå dum i møte med journalister, men for meg fremstod det mer som et nesten sjarmerende eksempel på noen som ville noe uten å ha brukt livet i ‘partiskolen’ og øvd på å takle pressen.

Om spørsmålet er ‘har det blitt verre’ og det viser seg at det for en betydelig andel har blitt nettopp verre, mens det for mange færre har blitt bedre, så har det generelt blitt verre. Det er som du sier enkel matematikk, og jeg tror det kanskje blir enklere om en hever blikket litt og tenker på andre sammenhenger. Om en spør seg om overvekt har blitt et større problem/nordmenn er blitt mer overvektige, og statistikken viser at en betydelig andel er blitt mer overvektige mens en mye mindre andel har blitt mindre overvektige, så er svaret at problemet har økt og at befolkningen er blitt mer overvektige.

Nettopp, og om en på gruppenivå er en mye større gruppe som har fått det dårligere har ‘vi’ i sum fått det dårligere.

Om du ser på grafene er andelen som har fått dårligere råd mer enn dobbelt så stor som de som har fått bedre. Ser en på den statistikken har vi dermed generelt sett fått dårligere råd, i sum har komme dårligere ut. Eller for å si det enkelt; ett skritt frem og to tilbake er fortsatt et skritt tilbake.

Ser flere pakker er på tilbud på steam nå, også F-16. Er det sånn at man må fly "fullrealistisk" eller kan man fly "enklere", mer likt tidligere spill i Lock on serien?

Det er i alle fall tankevekkende med tanke på hva den enorme produktivitetsveksten vår de siste tiårene har gått til og hva vi prioriterer. En skulle kanskje tro at en med utgangspunktet du nevner ville kjempet mot ‘tidspress’ og for å få arbeide mindre. I stede har vi fått (og til dels arbeidet for) det motsatte og ‘frigjort’ oss til en forventning/krav om to fulle inntekter og lite tid med familien. Man kunne nesten føle seg litt lurt.

Jeg klarer liksom ikke se for meg at det kan bli verre enn BF V revealen, og håndteringen i ettertid, så sånn sett må det jo nesten bli en opptur. Med fare for å jinxe det hele

Jeg synes egentlig også NRK jevnt over holder et godt nivå, særlig om en faktisk dykker ned i podcastene der en faktisk inviterer ‘tenkere’ eller journalistene selv får drodle litt ut over ‘saken’. Avstanden mellom NRK og Dagbladet opplever jeg rent kvalitetsmessig som enorm, selv om vinklingene ofte ikke er så ulike. Det var eksempelvis interessant, og overraskende, å høre en episode av ‘kommentert’ (tror jeg det var) der journalistene selv reflekterte over ‘woke’ og Trump. Det fremstod betraktelig mer reflektert og analytisk med tanke på årsakssammenhenger enn vi ofte får i artikkelform,

Og jeg tror det er her essensen egentlig ligger; får den typen ‘ikke-nyheter’ for mye plass hos enkelte av de som hevder å være seriøse nyhetspublikasjoner og er mye av virkemiddelbruken direkte useriøs? Mitt svar vil være ja, og at eksempelvis dagbladet.no er blitt såpass ille at det fremstår direkte useriøst. Jeg synes det er rart at en kan være så skrekkelig uenig i akkurat det. og ikke minst; det finnes jo publikasjoner og medier som fokuserer mindre på pupper og har mindre fordummende virkemidler, så jeg tror ikke innvendingen om at ‘det finnes ikke nyheter’ er så gjennomtenkt. Da tror jeg ikke en har fulgt så godt med å kanskje har et litt snevert mediekonsum.

Og det er her jeg tror en snakker forbi hverandre. Noen kritiserer at nyhetsmedier i for stor grad produserer ‘klikksøppel’ og ‘så lenge folk klikker har det nyhetsverdi’ fremstår sånn sett i beste fall som et økseskaft, og gir inntrykk av at problemstillingen kanskje går en litt over hodet.

Dette høres jo ut som en veldig god start. Satse på det som gjorde tidligere iterasjoner så bra og ut med tøyset som kom i senere spill. Klarer man å unngå unødvendige og tøysete kontroverser og fremmedgjøre spillere tror jeg mye er gjort. Det er egentlig ganske påfallende at tomrommet etter bf3/4 ikke er blitt fylt bedre enda.

Så bra at spillet selger bra på konsoll også. At denne typen litt ‘særere’ spill gjør det bra er gledelig for oss som liker sjangeren. Så stusser jeg over fremstillingen av ‘kontroversen’. Problemet er ikke at spillere tolker ‘justeringene’ som sensur, men at en faktisk har valgt å sensurere vekk vold, nakenhet og redusere ‘gore’ for å komme gjennom sensuren på konsoll og at dette overføres til PC for å spare penger på vedlikehold av spillet. Det kan en mene er uproblemstisk eller i likhet med flere av oss at det reduserer innlevelsen og det kunstneriske uttrykket i et spill som forsøker å takle vanskelige og mørke tema, som sexhandel og vold. I alle tilfeller er ikke problemet tolkningen.

Takk for info! Fare for at det blir f-16 og Kola kartet! Har de konkrete planer for Kola kartet og jobber fortsatt med det?

«Ghettoby» blir ganske missvisende all den tid Oslo er en (i norsk målestokk) relativt stor og ‘mangfoldig’ by. Det som derimot er et poeng er at Oslo er en svært delt by, der noen bydeler er preget av at etnisk norske flytter fra og innvandrere til, med lav deltagelse i arbeidslivet, sosiale problemer og kriminalitet. Dette skaper nok grobunn for ytterligere problemer og en fare for at vi får se mer av slik grov kriminalitet. At en skal klare å ‘snu utviklingen’ med det flrste tviler jeg på. Integrering er en sen prosess som ofte tar generasjoner og noen ganger ikke lykkes. Høy innvandring i kombinasjon med mangelfull integrering og manglende vilje fra befolkningen til å selv integreres i ‘mangfoldet’ tror jeg fører til en relativt langvarig segregering, og kanskje blir løsningen mer ‘sikkerhet’, i ulike former og med de ulemper det medfører.

Ble gira på å teste litt ‘norske’ scenarier og lurer på hva jeg evt. burde plukke opp for å få en best (og noenlunde tilgjengelig) opplevelse. Har fra før en ‘flaming cliffs’ pakke med en del fly (f15, su-29 osv.) og ser bla et Kola kart som dekker Nord Norge. Hva bør man gå for?

Jeg tror kanskje en snakker forbi hverandre her, og at de aller fleste egentlig er enige i at en del av metodene nettaviser og lignende bruker for å generere klikk og oppmerksomhet er negative og fordummende. Det virker litt rart å avfeie dette som "kontrært" eller fordi "Trump er verre", og det er synd en blir så låst i "sider" at en ikke en gang klarer å enes om slike negative tendenser. I utgangspunktet oppfatter jeg bekymringen for fordumming av mediene og det å spille på frykt som tverrpolitisk. La oss ikke ramle ned i enda en politisk skyttergrav også her.

Dagbladet har vært temmelig ille temmelig lenge, og nettsiden har vært direkte komisk i flere år nå. De har alltid hatt en litt, ‘egen’ kommentatorstall hvis analyser ofte treffer dårlig, og er ikke fremmed for å drive noen til selvmordets rand gjennom urimelig uthenging for så å fremstille seg som en form for ytringsfrihetens forsvarer. https://www.nrk.no/kultur/schjenken-vant-over-dagbladet-1.11584406

Inntrykket mitt er at en snakker om helt ulike grupper og dermed ofte forbi hverandre. Kanskje har ikke ‘nordmenn’ under ett fått det verre, men jeg vil tro mange i første halvdel av livet og gjerne med (små) barn og store lånesummer har fått det mer utfordrende ettersom utgiftene til boliglån har økt enormt. Når andre utgiftsposter også øker skal det gsnske mye økning i (skattbar)inntekt til for å kompensere.

Jeg synes det mest interessante er at utgiveren lagde en trailer som var helt ulikt spillet som faktisk ble utviklet, på et tidspunkt der spillet skulle gis ut påfølgende år. Det sier noe om avstanden mellom markedsføringen og det faktiske spillet og illustrerer kanskje utfordringen med å sette ut ‘sin visjon’ til eksterne. Ellers var Dead Island 1 traileren kanskje den beste, mest gripende og hjerteskjærende spilltraileren jeg noensinne har sett, til tross for å være veldig misvisende i forhold til det faktiske spillets tone.

Og det er her jeg egentlig opplever at uenigheten er litt oppkonstruert og preget av vranglesing. Ingen snakker egentlig om forbud, men likevel hevder noen å være ‘triste’ og later som de tror en tar til orde for sensur og fjerning av ytringsfriheten. På samme måte virker oppfordringen til å heller se dokumentarer eller argumentasjon for at alt ikke skal være 100% historisk korrekt som avsporinger i en diskusjon der jeg ikke tror noen argumenterer for milimeterpresisjon, særlig ikke ved gamle mytiske hendelser der kunnskapsgrunnlaget er mangelfult, men for at historiske personer og hendelser ikke skal endres for fundamentalt eller bli noen helt andre. Jeg tror egentlig nesten alle forstår disse tingene og at vi ser en del ‘refleksiv uenighet’. Uenigheten om hva som er fornuftige endringer og ikke tror jeg ikke egentlig er så stor, men det virker som det blir viktig å følge ‘stammen’ og være uenig i det ‘de andre’ mener.

Jeg tror at å omskrive faktiske historier og personer bidrar til å gjøre oss litt dummere og gir en litt dårligere forståelse for historien vår. Det er "greit" i den forstand at det må være lov, men det fortjener å kritiseres og tidvis også latterliggjøres. Når det gjelder fiksjonelle figurer tenker jeg det er helt avhengig av kontekst. Funker det så funker det, og om en skuespiller med "annen" etnisitet passer rollen best eller en klarer å skape noe interessant tror jeg de fleste vil anse det som uproblematisk. Samtidig dreier det seg nok i en del tilfeller mer om ideologisk overbevisning enn kunstnerisk sådan, og en bør vokte seg for tendensen til å "put a chick in it and make her gay", for å sitere South Park. Der vil jeg også slå et slag for "smart mangfold" kontra tvunget. Game of Thrones har et enormt etnisk mangfold, og det bidrar til å gjøre de ulike aktørene/folkegruppene og geografiske områdene tydelige og interessante. The Witcher (serien) har også et enormt etnisk mangfold, men de ulike aktørene/folkegruppene er så mangfoldige at de paradoksalt nok blir like og dermed mer utydelige og mindre interessante.

Om ikke annet er det hyggelig å se spilljournalistikk som tar forbrukerens "parti" For egen del kan jeg godt betale mer for et spill som er verdt det, men så synes jeg også det er relativt langt mellom nettopp slike spill. Det er utrolig hva noen små selskaper, eller enkeltpersoner, klarer å få til med få ressurser og selge til en rimeligere penge, og i en del spill synes jeg rett og slett det er vanskelig å forstå hvorfor utviklingskostnadene blir så høye. Jeg forstår at spill som Read Dead og GTA, eller Elder Scrolls osv. med en enorm detaljrikdom og lang utviklingstid koster mye, men når spill som Call of Duty, som jeg oppfatter at i stor grad gjenbruker ressurser og har en relativt kort utviklingssyklus (i tillegg til å selge "ekstratjenester") koster en tusenlapp stusser jeg.