herzeleid

Nå viser vel tallene at begge kjønn er mindre tilfreds som enslige og at tilfredsheten er svært lik mellom kvinner og menn, der det varierer med aldersgruppe hvem som er mest tilfreds. Jeg tror derfor forestillingen om at enslige kvinner har det så mye bedre er litt overdrevet. Å godte seg over en marginal forskjell fremstår som en blindvei. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/darligere-livskvalitet-blant-enslige Jeg tror også en bør moderere forestillingen om at problemet er at ‘alt arbeidet faller på kvinnene’, gitt at statistikken tilsier at menn samlet sett jobber (litt) mer enn kvinner når hjemme og ute kombineres. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/tids-og-mediebruk/statistikk/tidsbruksundersokelsen Her tror jeg du tar feil. Jeg tror de aller fleste menn i forhold opplever at kvinner tilfører svært mye ut over sex og økonomi. Det gjelder kjærligheten i forholdet og at partner gjerne også har rollen som ‘bestevenn’, i tillegg til alle måtene kvinner og menn ofte utfyller hverandre. Det jeg likevel tror kan være tilfelle er at en del menn resignerer litt når sexlivet dabber av, og aksepterer at forholdet endrer karakter mens kvinnene etter en tid med småbarn og lite savn etter sex kanskje i større grad spør seg ‘hvor ble det av lidenskapen og romantikken’. Der tror jeg svaret ofte ligger, i alle fall delvis, i avvisninger og manglende sexliv.

Jeg lurer også litt på hvor mye som handler om tilfeldigheter. Ingen av de nordiske landene (kanskje med unntak av Sverige) flommer vel over av større utviklere, og for mange av dem vil jeg tro det var en eller et par suksesser som avgjorde om de slo gjennom eller gikk konkurs. Funcom og Innerloop gjorde det i en periode ganske ok, og jeg lurer på hvilke valg som kunne gjort dem til et norsk DICE.

Og det er nettopp dette som gjør at samtalen faller sammen, når de som mener woke ikke finnes samtidig konsekvent kaller spill som svært, svært få vil kalle woke for nettopp det. Vi vet selvfølgelig at han ikke mener at spillet er woke, og han vet antagelig at ingen av hans meningsmotstandere heller mener det. Det er antagelig bare en uærlig retorisk manøver for å idiotforklare motstanderen, og avspore fra det de påpeker. Det er her jeg tror spillpressen kunne bidratt positivt. Jeg synes hele "woke"/"antiwoke" diskusjonen blir litt dum, og liker ikke bruken av "woke" nettopp fordi det blir en begrepsdebatt der en velger bekvemme definisjoner, heller enn at en diskuterer den faktiske problemstillingen. Jeg tror nesten alle vil være enige i at å presse inn politiske budskap eller fylle "kvoter" kan ha en negativ effekt på spillopplevelsen når det ikke passer inn eller gjøres på en god måte. Tenk om vi heller kunne begynne der.

Veldig enig i dette. På samme måte slår det meg at folk som alltid ‘snakker fra levra’ ofte egentlig bare ‘snakker fra ræva’.

Jeg tror kommentaren (til dels uforvarende) peker på en del av problemet når en på den ene siden peker på at spillpressen preges av en liten ‘klikk’, samtidig som en avfeier og viser null interesse for en del spillere og leseres motstridende synspunkter. Som påpekt før; når (det synlige) meningsmangfoldet blant ‘spilljournalister’ begrenser seg til hva vi skal gjøre med at JK Rowling er transfob, ikke hvorvidt hun er det eller mener noe ugreit, er det begrenset hvor interessant den politiske diskursen dem imellom blir. Jeg tror spillpressen hadde hatt mye å tjene på å enten omfavne meningsmangfoldet og drive reell undersøkende og kritisk journalistikk, eller begrense seg til å ‘skrive om spill’.

Det er så klart veldig spissformulert, men essensen er kanskje ikke så veldig mye mer banebrytende enn at om du ignorerer og nekter å ta hensyn til partnerens behov, så kan det skape store problemer i forholdet. Så kan en spørre seg hva som er årsakssammenhengene og hva som kommer først, men jeg mistenker at en ikke ubetydelig andel av det kvinner klager på (og forlater) i forhold kan ha utgangspunkt i manglende/lavere sexlyst og de konsekvensene å ignorere partnerens behov kan ha. ‘Hvor ble det av romantikken/lidenskapen’ og påstått ‘pornoavhengighet’ tror jeg ofte kan henge sammen med vedvarende manglende seksuell spenning i forholdet.

Det var sannelig ikke småtteri

Er det ikke en viss fare for at skuespillerne her gjør seg irrelevante raskere? Om de legger store begrensninger på hvordan selskapene skal kunne bruke prestasjonene vil jeg tro en vil ta i bruk andre typer og mer åpne treningsdata, og jeg får litt inntrykk av at det en egentlig kjemper mot er en teknologi en ser en sliter med å konkurrere mot. For spillere vil jeg tro en helt ny verden av spillopplevelser åpner seg når spill i større grad kan "frigjøre" seg fra manus, og jeg tror oppriktig "kunstnerne" har mer å tjene på å se hvordan de selv kan bidra til og passe inn i morgendagens løsninger.

Jeg tror heller ikke NRK har endret seg så veldig, men jeg tror det er svært uklokt å avfeie at innsikten dekningen av Trump gir ofte er mangelfull. Jeg har selv alltid vært mot Trump og ønsket motparten, men jeg synes ikke NRK gjør en særlig god jobb med å forklare meg hvorfor han velges og hvor ‘den andre siden’ trår feil. Så skal jeg være den første til å si meg enig i at en del ‘alternative medier’ og podcaster ofte har en dekning (eller ukritisk vinkling) som er til å skjære tenner av. Jeg tror likevel de ofte klarer å belyse synspunkter, perspektiver og realiteter NRK i mindre grad belyser. Jeg tror som nevnt NRK er nyhetskilden med mest fullstendig og objektiv dekning. Samtidig tror jeg vi lurer oss selv om vi avfeier at det ofte er en tydelig slagside.

Jeg er ikke uenig. Poenget mitt er at skattereduksjon antagelig er en mer treffsikker og spiselig måte å treffe ressurssterke familier enn et engangsbeløp.

Jeg synes det er en interessant tanke å incentivere familier til å bringe barn inn i verden under gunstige omstendigheter, og sårbare familier til å bedre sin situasjon. I praksis lurer jeg likevel på om en måtte løse dette gjennom mindre eksplisitte incentiver. Eksempelvis vil redusert skatt ved tredje barn kunne ha samme positive effekt for den ressurssterke familien. Likevel er jeg usikker på hvor mye effekt tiltakene vil ha og det virker ofte som valgene er vel så kulturelt betinget som praktisk eller økonomisk.

Det der er så groteskt og grovt; er går sammen i gjenger og angriper tilfeldige bakfra, sparker mens de ligger nede og lager i tillegg "skrytevideoer" fordi den slags æreløs oppførsel er noe en er stolt av. Det sykeste er kanskje likevel at moren til et av de ukrainske voldsofrene ser ut til å ha hatt helt rett i at sønnen var tryggere i krigsrammede Ukraina enn i Oslo, ettersom disse serievoldsmennene slipper ut igjen gang etter gang og får gå løs på nye barne-ofre og vitne fra sakene de er under etterforskning for. Jeg har ingen problemer med å forstå at nordmenn flest ikke ønsker å leve med konsekvensene av den voldsomme innvandringen en har hatt de siste tiårene. Det er likevel vanskelig å se hvordan vi skal lykkes med integrering når nordmenn ikke ønsker å bo i områder med høy andel innvandrere, og en kan jo spørre seg hvem disse som har ønsket denne politikken egentlig er og hvorfor ikke en gang de er villige til å bosette seg i "mangfoldige" områder.

Jeg synes det er noe litt hjerterått over de som oppfordrer barn til å flagge med andre lands flagg på 17. mai, når det fremstår så malplassert og generelt lite velkomment. Greit nok at en selv har lyst til å flagge med et annet lands flagg, Pride flagg eller lignende, men kan en ikke prøve å døyve den lysten denne ene dagen, og om en ikke klarer det, i alle fall ikke prakke det på barna. Ellers synes jeg boligmønsteret i Oslo er en interessant indikator på hva nordmenn generelt mener om mangfold, der en allerede for drøyt 15 år siden så etnisk norske flytte fra bydeler med høy innvandring, og i dag har en svært etnisk delt by. De fleste synes nok mangfold med måte er å foretrekke, og at å være minoritet i egen bydel ikke er særlig attraktivt. https://www.aftenposten.no/oslo/i/OQEXMV/derfor-vokser-oslo https://www.aftenposten.no/oslo/i/Bldow/ola-og-kari-flytter-fra-innvandrerne

Jeg setter pris på veldig mye av NRK sin dekning, og om en kun skulle velge en kilde tror jeg får nyhetssider gir et bedre og mer helhetlig bilde enn NRK. Likevel blir det ofte ganske mangelfullt, og en del blindsoner i dekningen som gjør at bildet som kommuniseres i beste fall blir ufullstendig. Det er for eksempel rart å høre intervjuer der "Amnesty" og "FRI" er hentet inn som sannhetsvitner og eksperter om tema som "kjønnsmangfold" osv. uten kritiske spørsmål eller motstemmer, og skal en forstå hva "motparten" egentlig tenker og mener kommer NRK ofte til kort.

Spent på å se hvordan det blir. Falt av EU4 og gadd aldri å ‘kjøpe meg inn’ igjen så oppfølgeren kan bli en fin ny start. Bare redd de ender med å lage et ganske innholdsløs skall de planlegger å melke med 10-20 DLCer de neste femten årene, og at spillet i for stor grad utformes for å skulle melkes over tid. Håper jeg tar feil.

Et interessant spørsmål er hva de ville fått til om de fikk alle ressursene de mener de trengte. Jeg har ikke spilt Veilguard, men Andromeda slo meg i alle fall som et spill der hele ‘innretningen’ rett og slett var feil, der det virket som visjonen for verdenen, opplevelsen og historien var et større problem enn ressursene. Inntrykket mitt er at de kanskje har et noe lignende problem her.

Om en ikke deler interessen tenker jeg temaet i seg selv ikke er så interessant å gå inn på i detalj. Det gjelder uavhengig av om det er spilling, reality eller strikking. Ellers så spiller nok det overveldende flertallet unge menn i noen grad, så om en har det som absolutt utsilingskriterie er det nok fare for at en sorterer seg selv ut.

Jeg tror de kan hente mye på å se på hva som gjorde BF3 og 4 (og tidligere iterasjoner) så populære og prøve å bygge en mer autentisk verden. Mer battlefield og mindre battlefront. Og så håper jeg de har lært av BFV revealen.

Jeg tror en riktigere beskrivelse av slike dager er at det er kampdager for venstresiden og gjerne tiltrekker seg den mer aktivistiske fløyen. Dermed er ikke arbeidernes dag primært for arbeidere, Pride primært for homofile eller kvinnedagen for kvinner, men for arbeidere, homofile og kvinner med politiske meninger som passer innen et gitt sett med rammer. Det synes jeg på mange måter er helt greit, men fordrer såklart også en viss bevissthet rundt hva en egentlig slutter opp om og gir sin støtte, eksplisitt eller implisitt.

Jeg synes den mest treffende beskrivelsen er ‘pisse i buksa for å holde seg tør’, all den tid vi vet at ikkevestlig innvandring medfører større press på velferdsstaten her og nå, i tillegg til de langsiktige utgiftene. Dette konkluderte Brochmannutvalgene med allerede for et tiår siden. Det kan virke som en del tror utfordringen ligger i kun antallet mennesker i seg selv, og da virker økt innvandring logisk. Når man forstår at utfordringen er samfunnets forsørgerevne i forhold til behov blir det åpenbart at å ta inn et større antall mennesker som i større grad må forsørges ikke er noen god løsning på eldrebølgen, verken på kort eller lang sikt. Om innvandring skulle være en løsning snakker vi et helt annet system.

Jeg synes hele problemstillingen er litt håpløs, for jeg vil absolutt ikke at AfD skal vinne valget men jeg vil heller ikke at demokratiske spilleregler skal bli satt på side. I tiden vi er inne i tror jeg likevel en høyrepopulistisk russlandvennlig regjering ville vært fullstendig katastrofalt og potensielt enda mer destruktivt enn en Trump periode. Nettopp derfor er det så frustrerende å se at de etablerte partiene har spilt ytre høyre så gode og på flere områder ført en så uansvarlig politikk. At folk søker alternativer er ikke overraskende, og jeg er helt enig med dem som skulle ønske alternativene i større grad fantes i de etablerte partiene. Lyspunktet er at disse kreftene i etablerte partier antagelig vil trenge seg frem slik at vi kan få en kurskorreksjon heller enn en revolusjon. Det er bare det at det tar tid og går sakte. Skjer det tidlig nok tror jeg derimot det vil fullstendig ta luften ut av ballongen for de alternative partiene.

Jeg synes også innlevelse er viktig, men for min del er en viktig del av innlevelsen at omverdenen er troverdig i seg selv og uten meg. Dette ramler fullstendig sammen når det blir helt åpenbart at alt rundt meg er justert for å gjøre det passe enkelt for meg. Eksempelvis ble jeg akkurat "arena champion" på lvl2 med de enkleste våpnene jeg tok fra den første landeveisrøveren jeg møtte etter prologen. Det vil si at i følge spillet, er jeg allerede den mest imponerende krigeren i "Cyrodill" og vinner med letthet over "legendariske helter" i arenaen, som har kjempet og trent i årevis. Til tross for at jeg ikke har levlet opp og blitt best i noe, har utstyr som er alt annet enn legendarisk og liten erfaring i spillverdenen. Det ødelegger for min del innlevelsen og mestringsfølelsen. Et annet moment er at alt utstyret i verdenen rundt deg levler sammen med deg, så som "arena champion" har jeg enormt mye penger, men ingen butikker har enda bedre utstyr enn den simpleste landeveisrøver. Jeg vet derimot at når jeg levler opp vil landeveisrøverne ha alt det feteste utstyret. Det er med andre ord ingen ting å bruke pengene på, og å kjøpe utstyr blir meningsløst når du får det kastet etter det så fort du levler opp. Igjen er dette faktorer som i alle fall for min del går sterkt ut over innlevelsen.

Et eksempel på hvor rart det blir med level scaling er når jeg allerede på lvl2 blir ‘arena champion’, med et av de simpleste våpnene. Det er noe jeg tenker burde krevd at man hadde bygget seg opp og fått tak i temmelig gode våpen først. En snurrig bieffekt er at når verdenen skalerer mot ditt eget level finnes det nesten ikke bra våpen før du levler opp. Som ‘arena champion’ sitter jeg dermed med flere tusen i gull uten at markedet har våpen eller rustning som er bedre enn det jeg får fra den første landeveisrøveren jeg møter. Samtidig vet jeg at bedre utstyr nærmest vil bli kastet etter meg ettersom jeg levler opp, når de samme landeveisrøverne får alt det beste utstyret. Markedet har dermed lite annen funksjon enn å reparere utstyr da de aldri har bedre utstyr enn det jeg finner.

Jeg tror mye handler om kulturen og hvordan vi forventer at unge skal leve. Jeg tror mange går ut av 20-årene og lurer litt på hva meningsfullt de egentlig gjorde, etter at friår og en litt for lang og lite matnyttig utdannelse som ikke betaler seg tilbake er tilbakelagt. Når en i haleenden av en periode som ofte er fylt med mye frihet men lite mening forsøker å få råd til et sted å bo og stifte familie, fortrinnsvis i en av de større byene der en kan få jobb og fortrinnsvis i et nabolag som ikke er for "belastet", og må prioritere arbeid fremfor tid med barna/barnet en kanskje er så heldig å få, tror jeg en fort kan spørre seg om det virkelig skal være sånn. Jeg tror rett og slett vi har for lite plass til det som faktisk betyr mest for de aller fleste, i livsløpet vi legger opp og oppmuntrer unge til. Deri ligger kanskje også grunn for optimisme, for du skal ikke se bort ifra at flere unge i årene fremover vil se nettopp dette, vil se en del av de leiere skjebnene og livsførsel preget av lite mening, og tidligere oppdage gleden over og det meningsfulle i det som til alle tider har vært det mest betydningsfulle for enkeltmennesket.

Ja jeg synes jo det. At mennesker som ønsker å finne kjørligheten ikke får oppleve det er jo trist, og om de som du sier aldri får intensiver til å skjerpe seg er jo det ekstra synd for barnet. Særlig når det i tillegg ikke har noen far. Det er mitt syn også. Jeg tror i det videre det at vi som samfunn støtter, feirer og legger til rette for at barn skal bli unnfanget uten en far sier noe om og kan ha negative konsekvenser for vårt syn på farskapet. Jeg tror det kommer an på hva en mener med motreaksjon. Vi ser jo allerede (også her i tråden) enslige barnløse som vil beholde mest mulig penger selv og ønsker en politikk som i større grar tilpasses dem selv fremfor barnefamilier. Hvis denne gruppen vokser tilstrekkelig mye kan vi kanskje ende opp i en situasjon der viljen til å betale for at noen planlegger å bli aleneforelder reduseres.