herzeleid

Likte denne:

Igjen tror jeg en må skille mellom det at en reagerer og hvordan en reagerer. Nettopp.

Jeg tenker heller ja til Pride for de som ønsker det. Det er tross alt fint at folk finner sammen og engasjerer seg, og ekstra viktig at en får markere etter terrorangrepet for to år siden. Så tror jeg litt måtehold vil være fornuftig, og kanskje en økt bevissthet og tydelighet rundt hva en direkte og inndirekte støtter og ikke støtter, samt kommersialiseringen og den selektive signaliseringen en til dels ser. Det kommer helt sikkert med tiden og litt avstand til ‘kampene’.

Det må nesten være avhengig av responsen. En del av responsen er åpenbart urimelig, slik en del av det som responderes på også er det. Det jeg stusset, og har kommentert, på var utsagnet ditt om at det var påfallende at bevisstheten rundt disse utfordringene kommer nå. Der forsøker jeg å forklare at jeg ikke synes det er så påfallende at reaksjoner kommer i tilknytning det en reagerer på. Igjen, dette var det jeg kommenterte: Det er vanskelig å se hvordan trådstarten ikke er å danne et fiendebilde, slik motpartens fremstilling ofte er det samme. Jeg tror begge ytterpunktenes fiendebilder er usunne og paradoksalt nok styrker hverandre. I tillegg tror jeg begge fiendebilder skader de en hevder en ønsker å beskytte. Hva som er så ille med det klarer jeg ikke å se, kursiv til tross.

Men igjen, oppmerksomheten rundt disse marginale problemene oppstår vel primært fordi noen faktisk løfter, tar opp eller ‘kjemper’ for rettigheter en ønsker men som andre mener går ut over dem. I den grad det er en ‘moralsk panikk’, som det godt kan være i USA, fremstår det vel så mye som en reaksjon på andres ‘kamp’. Så er jeg enig i at diskusjonen og ‘kampen’ i for liten grad føres med innestemme, men jeg tror en bommer om en fremstiller det som det begynte med reaksjonene. Fiendebilder er sjelden bra eller nyttig, og åpningsposten tjener som godt eksempel på slike. Der vil jeg igjen oppfordre til innestemme. Det jeg forsøker å påpeke er når en virker å se på reaksjonene på noe isolert, heller enn å ta innover seg at de er nettopp det. Når transproblematikk får mer oppmerksomhet også fra de som er kritiske til en del av ‘kampen’ tror jeg det primært kommer av ‘kampen’. Eller for å si det på en annen måte; jeg synes ikke det er påfallende at disse temaene får mer oppmerksomhet, og motbør, i en tid der ‘LGBT+’-bevegelsen løfter temaene og kjemper for til dels kontroversielle standpunkt.

Forsøk heller å lese innlegget jeg siterer, så ser du konteksten. Moot, moot! 🚂

Jeg tror nesten en må klare å skille mellom det å bruke et språk mottaker forstår når en formidler innholdet i en dokumenter og det å endre karakteristika som kjønn og hudfarge, på en måte som gir en uriktig fremstilling av den faktiske situasjonen. Så kan en gjerne mene at en slik uriktig fremstilling er uproblematisk eller til og med et friskt pust, men å late som en ikke forstår ovennevnte forskjell tror jeg det kommer lite godt ut av.

Jeg er enig i at det er synd at ytterpunktene får dominere diskursen rundt transpersoner i så stor grad, og det er jo verdt å ha i bakhodet at de som taper aller mest på dette antagelig er transpersoner selv. Der er jeg redd velmenende aktivister, som ofte selv ikke er transpersoner, bidrar til det utrivelige debattklimaet og til å kommunisere et bilde av at folk er mer fiendtlig innstilt til transpersoner enn de er. Der tjener kanskje TS og tråden som eksempel. En ting er at slik oppførsel antagelig bidrar til å mobilisere motparten, og skape en generell irritasjon eller mistro til "siden" hvis representanter oppfører seg slik. En risikerer slik sett å bli "nyttig idiot" for krefter en ikke ønsker å styrke. Et annet moment er at det kanskje ikke er særlig sunt å bygge opp under en virkelighetsoppfatning der "hatet" oppfattes mer omfattende enn det er. I sum er jeg redd en risikerer å skade de sårbare personene ytterpunktene skyver foran seg, og det fremstår ikke særlig godt, selv om det sikkert ikke er vondt ment.

Hvorfor er det påfallende? Bevissheten rundt dette (og andre problemstillinger) oppstod vel parallelt med at en i større grad krevde at transkvinner skulle få plass på i arenaer, med de utfordringene det medfører. Jeg tror analogien skranter litt. Problemstillingene relatert til trans kommer i stor grad opp fordi en kommer med krav eller påstander andre ikke nødvendigvis er enige i, som naturlig nok fører til diskusjon og uenighet. Det rettferdiggjør selvfølgelig ikke hat, men jeg tror en bør skille skarpt mellom en folkegruppe som ble forfulgt uten grunn og at noen er (til dels sterkt) uenige når en stiller krav eller løfter et tema.

Ser det står at Paradox "lover en dypere gjennomgang" av CIV VII. Er dette en feil?

Jeg tror ikke denne kulturkrigen dere er så aktive på er særlig nyttig for noen og dere virker i stor grad å fore hverandre. Sånn sett tror jeg dere bidrar til nøyaktig det motsatte av det dere forhåpentligvis egentlig ønsker.

Jeg liker beskrivelsen «grovt uniformerte». 😁 Høres ut som noe en kunne komme utfor under SM innslagene i Pride paraden 👯‍♂️

Jeg tror egentlig det er feil spørsmål. Problemet virker i mindre grad å være en irrasjonell ‘frykt for innvandrere’ men mer en frykt for konsekvensene av det som fremstår som en til dels hodeløs innvandringspolitikk. En bør med andre ord fint kunne ha innvandring uten at for mange vil snu seg til slike grupperinger, men politikken må kanskje føres mer ansvarlig. Innstillingen om at skepsis til svært høy innvandring og dens konsekvenser er ‘frykt for innvandrere’ er kanskje noe av det som har bidratt til å styrke ytre høyre mest.

Håper moderate krefter klarer å samle seg og danne flertall, men at disse valgene likevel kan tjene som en vekker for de tradisjonelle partiene langs hele den politiske aksen. Jeg kan vanskelig se for meg at slike partier ville hatt på langt når så stor oppslutning uten en til dels hodeløs innvandringspolitikk og problemene de har medført, og dette er svært uheldig i en tid der Europa og Vesten burde samle seg i kampen mot totalitære stater. Jeg tror likevel mye av oppslutningen til disse partiene vil forsvinne om en tar velgernes problemer og bekymringer på alvor, og kanskje toner ned noen av de mest påtrengende "kampene". En ny tilnærming til innvandring og nedtoning av "identitetspolitikk" og "kulturkrig" vil forhåpentligvis bidra til å gjøre ytre høyre ganske tannløse.

Etter å ha lest kommentarene vurderer jeg å installere Civ 5 igjen 😛

Nei, men jeg tror nok vi lever i en tid der en er opptatt av å fremheve og hylle avvikene for å inkludere flere, som nok kan gi et ganske skjevt bilde av "vanlige" kvinner. De fleste kvinner har tross alt ikke tosifret antall tidligere sexpartnere og de fleste har eller ønsker en fast partner. Så kan det jo være verdt å se på hvorfor en gjentatte ganger ender med slike kvinner. Hvis tidligere partnere viser seg å være av tvilsom karakter kan en jo spørre seg hvorfor en ender med akkurat slike kvinner og hvilke vurderinger en gjør i "utvelgelsen". I tillegg kommer en kanskje ikke unna at i segmentet "tidlig 30-årene" er antagelig mange allerede i forhold, og blant de som ikke er det kan det være ymse grunner.

Husker jeg fikk en alfatestet for flespillerdelen til originalspillet på cd i en spillbutikk (spiderman?) for mer enn 20 år siden. Må nesten prøves for nostalgiens skyld

Det er egentlig en ganske absurd forhandlingssituasjon når den ene parten er en voldsom militær overmakt som kan sette makt bak kravene, mens den andre kanskje først og fremst kan true med å la enda flere egne sivile bli drept. Tradisjonelt ville en kanskje tenkt at dette var en ‘betingelsesløs kapitulasjon’-situasjon, men her er pressmiddelet en bruker en enorm vilje til å la egen befolkning lide. Jeg klarer ikke helt slippe tanken om at dette er en strategi vi over tid har lagt til rette for og nå belønner Hamas for.

Hva baserer du det på?

Her lurer jeg jo på om en vil kunne identifisere seg som kvinne i "gjerningsøyeblikket", og hvorvidt i hvilken grad en eventuell dom vil være i strid med vår "nye" forståelse av kjønn. Gitt at den "nye" forståelsen av kjønn innebærer at en kan være det kjønnet en måtte føle seg som til enhver tid, eller ikke noe kjønn, skulle en jo nesten tro det å "lyve om kjønn" ble en fullstendig meningsløs anklage. Skulle denne mannen bli dømt er jeg nysgjerrig på konsekvensen for transkvinner som går til sengs med menn uten å avsløre biologisk kjønn før det er for sent.

Det er dette jeg ofte synes er rart en del virker å glemme. Krigen og lidelsene i Gaza er unektelig helt forferdelig og groteskt, og det hele er en enorm tragedie. Likevel tror jeg en bør skille svært klart mellom en side som har til hensikt å drepe barn og tilsynelatende svært villig får sine egne barn drept, og siden som forsøker å beskytte sine barn men aksepterer at "de andre" sine barn blir drept for å beskytte sine egne. Det betyr ikke nødvendigvis at Israel gjør rett, og det de gjør kan fortsatt være alt for brutalt og hinsides noe som kan rettferdiggjøres. Det er likevel en verden av forskjell. Igjen går tankene til Golda Meir sitatet, som parafrasert til dagens situasjon blir noe i retning av: Det vil først bli varig fred når palestinerne bryr seg mer om å beskytte egne barn enn å drepe israelske.

Nå var nok utgangspunktet for diskusjonen (ts) ikke heller særlig egnet for god diskusjon, men det er synd temaet blir så unyansert og polarisert. Ikke minst bør en kanskje tenke seg om før en forteller homofil at andre er ‘imot dem’ om så ikke nødvendigvis er tilfelle. Det gjør antagelig ikke tilværelsen enklere for de som ikke føler seg akseptert.

Poenget i innlegget mitt, som jeg ikke opplever at du faktisk svarer på, er at det er ulike politiske syn ut over ‘kjærlighet’ eller lignende som kan ligge til grunn på begge sider. Din lange redegjørelse for ditt syn blir dermed en avsporing jeg ikke har interesse av å følge deg på. Forsøk heller å lytte mer. Da vil du kanskje klare å fatte deg i korthet og faktisk svare på det du siterer.

Det er her jeg tror en snakker forbi hverandre. En kan fint være for ‘retten til å være seg selv’ eller ‘elske den man vil’ men samtidig ha en viss skepsis til utprøvende behandling på barn, legalisering av prostitusjon eller mer ‘kjønnsradikale’ budskap til barn. Saker Pride har vært kamparena for og brukt for å jobbe for og som arrangørene ofte fremmer. Jeg tror en del av de som ikke ukritisk ‘toner flagg’ for Pride primært har disse bekymringene, og jeg opplever det som ganske uærlig og korttenkt når en gjerne later som det kun handler om å ‘elske den man vil’.

Syntes de første sesongene var helt grei til ganske bra underholdning. Særlig når de klarte å holde seg til mer avgrensede fortellinger fremfor politiske intriger mellom universets alt for like aktører. Siste sesong dro for min del for langt over i sistnevnte og var tidvis et ork å se ferdig.