herzeleid

Jeg er imot både missekonkurranser for barn og dårlig oppførsel, men det stiller likevel i en helt annen liga enn drap og moralpoliti. Rart at du sidestiller dette og underlig avsporing fra det jeg skriver.

Ja tenk at man kan være mot både æresdrap og tvang, men samtidig negativ til kvotering og særrettigheter. Men for å være litt seriøs er det interessante at det er du som snur det på hodet. Det er tross alt mange av de som hevder å være opptatt av kvinners rettigheter som i en årrekke har fridd til konservative muslimske miljøer og som har forsøkt å tie ihjel undertrykkelsen av kvinner fra andre kulturer. Her ser vi «verdens første feministiske regjering» underkaste seg det Iranske patriarkatet:

Jeg synes spørsmålet om kostnader ved mer tid til familie er interessant. Hvor mye ville det kostet å utvide foreldrepermisjonen sammenlignet med kostnadene til barnehage (særlig for de minste)? Hvor mange flere ville klart å etablere seg tidligere om vi sørget for at det var realistisk for flere å kjøpe rekkehus i løpet av 20-årene og leve på halvannen inntekt? Hvor mye ville vi spart på å ikke overprodusere (og betale for) lange utdannelsesløp det er lite behov for, og hvor mye ville den enkelte tjent på å arbeide årene de brukte på et studie som førte til en saksbehandlerstilling i NAV? Jeg tror fort svaret er at vi har råd til tiltak som gjør flere i stand til å få barn og leve familielivet de ønsker tidligere, men at det krever omprioriteringer og en annen innretning på flere felt. Kanskje først og fremst en aktiv politikk. I alle tilfeller tror jeg kostnaden vil være mye, mye mindre enn ved å prøve å løse problemet gjennom høy innvandring. Et annet moment er hvor mye kulturen og hva vi kommuniserer om barn påvirker. Når vi idealiserer å være ‘ung og fri’ samtidig som man tidvis overkommuniserer hvor strevsomt livet med barn er tror jeg man uforvarende har en skadelig kommunikasjon. På samme måte tror jeg ryggmargsrefleksen blant enkelte grupperinger til å være kritisk til oppfordringer om å få barn, kjernefamilien og politiseringen av dette er negativ. Det slo meg som symptomatisk for en tid siden at mens norske kvinner i snitt får et barn mindre enn de ønsker, ble de som hevder å kjempe for kvinner ildsinte da Erna Solberg oppfordret nordmenn til å få flere barn. Kanskje vil det løsne litt når/om en ny generasjon unge kvinner finner at deres kamp handler om å få de barna de ønsker og frihet fra ‘hamsterhjulet’.

Sant, og det kan tenkes ‘de rette’ du kunne truffet blir opptatt eller ikke lenger er interessert i deg når du er klar for å slå deg til ro. Det er også påfallende hvor ‘urettferdig’ dette, og adferden vi gjerne idealiserer, kan slå ut mellom kjønnene. Er du en noenlunde attraktiv mann som er ‘fri og frank’ i 20-årene mens du bygger deg karriære og ‘status’ vil man gjerne ha ganske godt utfangspunkt for å finne en yngre kvinne å slå seg ned med når du er rundt 30. En kvinne som gjør det samme vil i mye større grad ha et tidspress på seg om hun ønsker familie, og vil nok ofte stille betraktelig svakere relativt til jevnaldrende menn. Derfor er det så hjerteskjærende når vi ikke i tilstrekkelig grad er ærlige om disse dillemmaene og mange nok sitter igjen i haleenden av en periode med ‘mye frihet’ og spør seg hvor det ble av tiden og hva de nå egentlig fikk ut av det hele.

Spilt det av og på siden det var i early access, men spilt lite kampanje. Kjempespill!

Det er nettopp der jeg etterlyser et oppgjør med deler av kulturen, bla. fordi vi i liten grad etterspør eller forer realismen og gjerne kommuniserer et mindre realistisk bilde til unge. Ingen trenger å gi fra seg ungdommen, men en kan ikke nødvendigvis regne med å dra en uforpliktende ungdomstid med seg over i 30-årene og fortsatt realisere drømmen om kjernefamilien, og nettopp det at å "få alt" kan bli veldig utfordrende tror jeg vi er for lite ærlige om. Enda viktigere; jeg tror vi er for dårlige til å fremheve viktigheten av prioriteringer og at den største "belønningen" også koster noe. Samtidig er vi gode til å selge inn gleden over å være "fri og frank", og underselge viktigheten av mening, og for dårlige til å reflektere over at kostnaden ved å forlenge ungdomstiden for mye fort kan bli veldig høy. Så jeg er enig med deg, dette ønsket er nok ikke alltid fundert i en realistisk tilnærming til egne valg på andre områder, men jeg tror nettopp derfor at en realitetsorientering vil være veldig gunstig.

Men norske kvinner ønsker jo i snitt nesten 2,4 barn (en mer enn de faktisk får) så ønsket om barn er unektelig større enn antallet barn som fødes. En viktigere forklaring enn ønsket virker å være når en begynner, der mange får første barn såpass sent at antallet en rekker å få blir naturlig begrenset, og utfordring med å finne en partner som ønsker det samme antallet. Jeg tror det er her innatsen må rettes, å hjelpe flere med å ‘bli klare’ tidligere. Kanskje må vi generelt reorientere oss med tanke på hva som faktisk er viktig for de fleste i livet.

Kortere arbeidsdag for småbarnsforeldre kan nok gjøre hverdagen enklere for mange og bidra positivt til tallene. Jeg tror likevel kjernen i problemet er at vi incentiverer det å vente lenge med barn gjennom forventning om lengre utdannelse i kombinasjon med ‘friår/finne seg sjæl periode’ og boligpriser som gjør det krevende å få råd til en bolig en faktisk ønsker å få barn i. Legg til at vi i stor grad idealiserer det å være ‘ung og fri’ og har gitt unge en til dels usunn datingkultur. Dette tror jeg i liten grad vio påvirkes av å gjøre hverdagen enklere for de som allerede velger å få barn. Jeg tror spørsmålet fort blir om vi klarer å sette flere unge/yngre i en stand der de (føler de) økonomisk og materielt klarer å forsørge en familie og i tillegg ønsker dette. For å komme dit må man både gjøre politiske valg med tanke på velferd, utdanning og økonomi, og ta et opgjør med kulturelle strømninger og forventninger.

Gir god mening det når de tilbød nullrentelån. Vet om de som valgte å ta opp lån og heller sette pengene de kunne brukt på bil i fond til nullrenteperioden utløper og for de som har boliglån «sparer» en mye på å nedbetale boliglånet og heller låne seg opp igjen når nullrenteperioden utløper.

Jeg tror KI i spill må leve i symbiose med eksisterende metoder og teknikker for å ‘fylle inn’ der det er unødvendig å ha mennesker på jobben. Fullstendig KI genererte spill av høy kvalitet tror jeg er langr, langt unna. Derfor tenker jeg også dette er en god anledning til å investere i disse aksjene.

Jeg tenderer til å være enig, mest av alt fordi det inviterer til avsporing og spekulering i intensjoner. Definisjonen Frp har brukt er slik jeg leser det basert på SSB sine egne definisjoner og materiale, der ‘etnisk norsk’ er ekvivalent med en av SSB sine størrelser (øvrig befolkning om jeg husker riktig). Jeg leser denne statistikken som et forsøk på å operere ut fra det begrensede tallmaterialet en har tilgjengelig og samtidig klare å holde et blikk på det større bildet. Alle innleggene med «åja, så jeg som har svensk bestefar er ikke norsk nok» opplever jeg som stråmenn og avsporinger, i beste fall at en ikke har tatt poenget om hastighet på endringer i forhold til evne til å absorbere endringene. Jeg er likevel usikker på hvor godt en treffer når en ‘zoomer inn’ for mye også, for diskusjonen har da en tendens til å foregå i ‘mikrolende’, og dermed gå glipp av det overordnede og strategiske perspektivet jeg etterlyser innledningsvis. Og det er kanskje dette som er det interessante spørsmålet her.

Takk for tips!

Poenget mitt er at å grave seg ned i definisjonene fort blir en avsporing, ofte fra aktører som ikke egentlig er så interessert i definisjonene men foretrekker å pirke på disse fremfor å ta innover seg de faktiske utfordringene (sier ikke det gjelder deg). Det blir noe ala: «Pass på så du ikke kjører utfor det stupet!» «Det er ikke et stup, det er et juv» SSB sin definisjon av ‘innvandrerbefolkningen’ og ‘den øvrige befolkningen’ er åpenbart ikke perfekt, både fordi den ekskluderer mange vi vil se på som ‘helt norske’ og fordi den inkluderer de en vil se på som ‘mindre norske’. Et nasjonalt tall tar heller ikke innover seg de enorme lokale variasjonene, der etnisk norske allerede i dag er i minoritet i noen områder, og omkring 1 av 3 skoler i Oslo har flertall med fremmedspråklige elever. Det er nærmest ubegrenset med nyanser en kan grave seg ned i. Jeg har som sagt venner som ikke er ‘etnisk norske’ men som jeg likevel ser på som ‘norskere’ enn de fleste av oss. Andelen ‘etnisk norske’ er likevel en temmelig god indikasjon på at veldig store omveltninger og endringer skjer veldig fort, og jeg vil påstå en indikator på nettopp det du nevner om hvor mange som kommer på kort tid. Når de som har heiet frem disse omveltningene, tilsynelatende uten plan eller tanke for konsekvens, ignorerer utfordringene men heller vil pirke på definisjoner eller kalle andre rasister mener jeg vi må kjenne det igjen som det det er; distraksjon og avledning fra et veldig viktig tema. De har drevet med dette et par tiår. Nå kan vi ikke kaste bort mer tid på dem.

Er det noen grunn til å insistere på å bruke Tesla-verktsted og ikke bruke verkstedet forsikringsselskapet har avtale med ved skader?

Legg merke til at responsen fra ‘motparten’ er å flisespikke på definisjoner, avspore fra temaet eller avfeie tallene uten videre argumenter. Jeg tror det illustrerer poenget mitt over, og hvordan de som heier frem denne utviklingen ikke egentlig har noe godt svar på problemstillingen eller tydelig visjon for hvor vi skal hen. Da kaller man heller tallene ‘useriøse’, stiller retoriske spørsmål om hva det egentlig vil si å være norsk (uten å egentlig interessere seg for svaret) eller begynner å prate om noe helt annet. Det eneste som mangler så langt er rasismeanklager. Dette er mye av grunnen til at Europeiske land har hatt en enormt radikal innvandringspolitikk uten konsekvensutredning eller plan, fordi heller enn å diskutere hva vi egentlig holder på med har man sluppet unna med å avlede fra de mest sentrale spørsmålene. I stede for å svare på hva en mener om at befolkningen blir i minoritet i eget land sier en «jeg stoler ikke helt på disse tallene» før en stikker hodet tilbake i sanden. I mange år ble vi fortalt at innvandringen var økonomisk gunstig og nødvendig for å takle eldrebølgen. Brochmannutvalgene viste oss at det motsatte antagelig var tilfelle. Vi ble fortalt at en enda mer liberal innvandringspolitikk var den eneste humane eller at vi ikke hadde noe valg uansett. En etter en har disse mytene falt etter som en har sett seg nødt til å ta problemstillingene seriøst, men på veien kastet man bort dyrebar tid, har brukt eller forpliktet enorme ressurser og skapt enorme menneskelige lidelser - ikke minst hos de en har motivert til å risikere alt for å komme seg til Europa. Vi har rett og slett ikke tid til å la oss avspore fra de som har vært med å skape problemene i utgangspunktet.

Jeg synes den politiske diskusjonen mangler visjon på dette feltet, og at en fort graver seg ned detaljene for å slippe å spørre seg eller svare på de fundamentale spørsmålene. Ønsker vi at etnisk norske blir i mindretall i Norge, og hvis ikke, hva slags fordeling er fornuftig? Hvis ja, hvordan ser en for seg at det vil påvirke samfunnet, og hvordan må vi tilpasse oss? Hva er målsetningen og den langsiktige planen? Jeg tror ikke partier som gikk til valg på å gjøre nordmenn til minoritet i eget land ville fått særlig mange stemmer. Likevel er det en slik politikk nesten alle partier har ført, tilsynelatende uten å forstå det selv eller noen klar visjon for hva politikken skulle føre til. Det tilsier at debatten har skjedd på helt feil premisser, ofte på måte som fullstendig har avsporet fra de helt sentrale og fundamentale spørsmålene, og at dette er et politikkfelt vi mer eller mindre har snublet oss frem i uten mål og mening.

Killzone 2 og 3 samt Metal Gear Solid 4 var de store for min del. The last of us og uncharted spillene også, men de er vel ikke eksklusive lenger?

Jeg tror det var nettopp det mange av oss gjorde og derfor falt av. Dette var to jenter som fra før ikke hadde en romantisk relasjon og den først timen(e) i forveien var blitt noe mer enn et vennskap, der det ikke er noen indikasjon før eller etter på at den ene av jentene identifiserer seg som mann og der den ene jenta får vite at jenta hun akkurat har innledet en romantisk relasjon til venter barn med en mann hun kjenner godt, og den umiddelbare responsen er at hun mener hun er far til barnet. Det var ingen ting ved foranledningen eller ‘mentaliteten til handlingen’ som tilsa at det var en naturlig respons. Det ville ikke vært det fra en mann heller, men enda mindre fra en kvinne.

Den setningen var på mange måter kronen på verket etter et par langdryge episoder og uinspirerende utvikling. Uansett hva man måte mene i transdebatten, woke, osv. fremstod det som fullstendig malplassert og unaturlig, og eksemplifiserer på mange måter at her gikk man seg vill.

For egen del merker jeg i alle fall at mer enn grafikken må oppdateres for at noen gamle spill skal holde deg. Oblivion nyversjonen ser utrolig bra ut, men den forferdelige level-scalingen ødela omtrent all gleden ved å utvikle figuren, og de unaturlige samtalene mellom NPCer er ikke like sjarmerende i lengden. Med det sagt; jeg skulle veldig gjerne spilt en nyversjon av spillet der en også har oppdatert og forbedret mer ‘under panseret’ så både kleine og dårlige designvalg eller teknisk begrensninger ble utbedret.

Fin artikkel og gøy å høre om nordmenn som lykkes i større selskaper og spillprosjekter! Det har jo kommet en del spill fra Norge som kunne blitt noe større, og jeg har lurt på hva som skulle til for at fls. project IGI hadde overlevd som spillserie og blitt noe større. Kanskje en ide til en artikkel; hva skjedde med selskapet interloop?

Min far (som for øvrig også er kritisk til den høye innvandringen) sa en gang om en av mine aller beste venner (som er halvt ‘langveisfra’) at «han er jo mer norsk enn deg», basert på hans vaner, hobbyer og integrering i norsk kultur. Jeg er ikke uenig. Jeg tror de aller, aller fleste - selv de av oss som er kritiske til og har advart mot uansvarlig innvandringspolitikk - vil akseptere innvandrere og deres barn som ‘fullgode nordmenn’ så lenge de er godt integrerte, noen vil si assimilerte. Så jeg er enig i at definisjoner på dette området er vanskelig og fort kan bli misvisende. Det som likevel er foruroligende er at vi fort får statistikk som misbrukes når 3. generasjons innvandrere med svak tilknytning til storsamfunnet, kulturen osv. regnes som etnisk norske. Det vil potensielt kamuflere en alvorlig utvikling og brukes ofte som bevis på at andelen ‘innvandrere’ ikke blir så høy som mange frykter. Antagelig har vi et fenomen vi mangler gode definisjoner og målemetoder for. Dette siste rører også borti hele ‘utbytting’-diskusjonen, der jeg er redd en ofte blander sammen konspirasjonsteorien og observasjonen. For det er klart, når over en tredjedel av skolene i Oslo har flertall minoritetsspråklige (og flere har mye høyere enn det) og vi ser stor grad av segregering så skjer det et ‘bytte’ av hvem som bor i ulike områder. Det betyr ikke at det er en stor konspirasjon, men en observerbar endring av befolkningen kan en vanskelig komme unna. Og til sist; jeg er helt enig med deg at kulturell fragmentering vil skape utfordringer. Utfordringer som kanskje tvinger oss til å bli mer ‘amerikanske’, hva identitet og sikkerhetsnett gjelder. Jeg tror vi vil få store utfordringer med å inkludere og integrere det store antallet som har kommet i det ‘gamle’ norske, særlig etter å ha applaudert ‘multikultur’ i flere tiår, og jeg ser ikke at etniske nordmenn har apetitten for å gjøre ‘jobben’ integreringen tross alt innebærer. Nordmenn flytter fra områder med mange innvandrere, og sender helst barna sine på skoler med flere av ‘sine egne’. Vi segregerer oss akkurat like mye, eller kanskje enda mer, fra ‘multikulturen’ som vi anklager innvandrerne for å gjøre. Nettopp derfor er det så rart at vi har hatt en så liberal innvandringspolitikk, når så få virker å omfavne ‘berikelsen’ i sine egne liv.

Forhåpentligvis er det ikke så mange andre som håper at kronprinsparet har drevet med barnemishandling. Det innebærer tros alt helt forferdelige overgrep og lidelser som vi ikke bør ta så lett på.

Tusen takk for tips! Relativt nytt hus ja. Skruene/ankrene jeg tenkte å bruke skal slik jeg forstår det bare skrus rett i veggen uten å bore men å kjøre en spiker gjennom å kjenne kan jo kanskje fungere?

Hylle og skuffeseksjon