herzeleid

Jeg tror det er i første ledd der vi bommer, at det er såpass dyrt å ‘bo godt’ mange steder og at det kreves at begge foreldre er i full jobb for at det skal gå rundt. Når mesteparten av dagen tilbringes på jobb for begge foreldre og resten blir en kamp mot klokka for å ha råd til å bo litt for trangt er det kanskje ikke så rart at man får færre barn. Det er egentlig rart med tanke på den enorme velstands og produksjonsveksten.

Hvor mange saker skal dere egentlig lage om denne tilsynelatende marginale problemstillingen? Som en som ikke hadde hørt om denne (og andre) problemstillingen før jeg leste om den her får jeg litt inntrykk av at en i stadig større grad melker ‘kontroverser’ for ‘klikk’.

Jeg tilhører nok de som tror boligpriser er en viktig faktor, men jeg er også enig i at å fylle på i høyden antagelig ikke er den mest barnevennlige retningen å gå heller. Å kunne sende barna rett ut i hagen er en stor fordel for mange og bidrar til at barna får mye mer tid ute når de er små, og hverdagslogistikken blir ikke akkurat enklere av å bo i høyden. Samtidig ønsker jo mange å bo relativt sentralt og samtidig slippe at barna må vokse opp ‘belastede’ områder. Hva løsningen er skal jeg ikke ha sagt, men kanskje en kombinasjon av å bygge flere hjem med hage kombinert med bedre kollektiv transport kan være en viktig bidragsyter. Ser en på Oslo er det påfallende at boligprisene synker oppover i holmenkollåsen i takt med at avstanden (og enda viktigere tiden) til sentrum øker. Og der er vi kanskje inne på en annen viktig faktor; tid og at det er vanskelig å få døgnet til å strekke til, særlig om transport spiser om en stor del av døgnet.

Du lot som hun ble stemplet "fordi hun ikke vil ha barn" selv om det åpenbart ikke er sant og du tilsynelatende vet bedre, og lot som du "lurte på begrunnelsen" selv om den allerede var gitt. Når du bruker så mange ord på å ikke trekke usannheten ser jeg ikke potensiale for noen sannferdig diskusjon.

Dette er usannt og du vet det. Fra innlegget du svarte på; Man er bra edgelord når man finner på argumentet "– Eg skal ikkje på død og liv få eit barn, berre fordi regjeringa vil det." Det er med andre ord ikke at hun ikke vil ha barn som reageres på men den trassige stråmannsargumentasjonen.

Poenget er vel at alt dette fremstår som trassige stråmenn. Ingen mener eller tror en på død og liv skal få barn bare fordi regjeringen sier det. Ingen har sagt at en ikke kan ha et annet synspunkt uten å være ‘edgelord’. I innlegget du forsøker å svare på pekes det på en spesifikk bruk av et ‘ikke-argument’ som fremstår trassig og konfronterende uten å tilføre noen verdi over hodet. Omtrent alle tenker sånn. Igjen blir dette trassige stråmenn heller enn faktiske argumenter. På sett og vis illustrerer du kanskje poenget. Når reaksjonen på en bekymring rundt lave fødselstall er ‘ikke-refleksjoner’ der en argumenterer mot stråmenn med ‘ikke-argumenter’ virker det som en har en refleksivt negativ innstilling til hele problemstillingen som hindrer at det fremkommer noe konstruktivt og løsningsorientert.

Det minner meg om de hysteriske reaksjonene fra en del etter Erna Solberg oppfordret norske menn og kvinner til å få flere barn, og det spørs om ikke slike utsagn er forbundet med de samme litt trassige reaksjonene. På mange måter er det et interessant fenomen, de som forsøker å vinkle egen barnløshet som en politisk statement eller form for protest, når realiteten som du er inne på nok stort sett er betraktelig mer selvisk. Det er lenge siden jeg leste om feminister som "ville kjernefamilien til livs", og selv om jeg alltid har antatt at disse utgjør et svært lite mindretall spørs det om verdiene de har jobbet for å fremme (eventuelt svekke) har hatt mer gjennomslag enn man skulle tro.

Dette synes jeg var et godt og reflektert tilsvar og gode tanker rundt problemstillingen. Jeg tror det er viktig å ikke automatisk gå i ‘selvforsvarsmodus’ så fort potensielt problematiske sider ved spilling og skjermtid pekes på, men forsøke å løfte blikket litt.

Jeg får inntrykk av at kommentaren er vel så følelsesbasert som rådene og jeg er ikke uten videre med på at noens funn/påstand om at manglende forskningsgrunnlag er gyldig for å avfeie alle fremtidige funn. Det fremstår også litt lettvint å bruke lengden på en film som argument for en anbedalt gjennomsnittlig skjermtid, som selvfølgelig ikke er ment å følges slavisk. Jeg tror vi skal være varsomme med å avfeie all ‘voksen’ kritikk av spill, og jeg stusser også litt over hvor ‘selektiv’ en er i sine ‘kamper’.

Det tror jeg oppsummerer flesteparten av velgerne, antagelig i noen større grad på venstre side enn høyre.

Spisskompetanse er et interessant moment, for det er egentlig her jeg opplever at spilljouarnilistikken kunne stilt sterkest, men ofte faller gjennom. Om jeg ser på aktiviteten på gamer.no den siste tiden er betydelig plass viet til kommentarer og meningsytringer som ofte er svært forutsigbare, ikke spesielt velskrevne og som ikke forutsetter (eller utviser) noen spesiell kompetanse eller omfattende journalistisk arbeid. Denne typen ‘Jeg mener’-artikler gjøres i mye større omfang (og kanskje like godt) av andre mer frittstående aktører, enten det er som enkeltinnlegg eller videoer. Så ser jeg en betydelig mengde korte ‘info-artikler’ som like gjerne kunne vært (eller kanskje er?) AI generert. Det jeg tror vi ser mindre av, og der jeg mener spilljournalister har et soleklart fortrinn, er de dype analysene der ‘spisskompetansen’ får komme til sin rett. Da mener jeg ikke lange politisk ladede rants og partsinnlegg mot ‘de andre’, men inngående dypdykk i selve spillet, tekniske aspekter, historie/‘lore’ og mer ‘fullstendige’ anmeldelser. Kanskje er noe av årsaken til at spilljournalistikk virker å falle gjennom og slite med å gjøre seg relevante at en i for stor grad søker mot lettvint ‘jeg tenker/mener’-innhold og i for liten grad utfordrer seg selv og produserer innhold andre ikke gjør bedre.

Jeg tenker spørsmålet tilbake blir; for seksualisert for hva? Jeg spør fordi svaret avhenger av hva en mener Pride skal være, og kanskje ligger svaret i at det er litt av alt. Det er en svært politisk ‘kamparena’ for LGBT+ bevegelsen, som bla brukes for å kjempe frem sine standpunkter i forhold til syn på kjønn, lettere tilgang på eksperimentell behandling for barn, surrogati, legalisering av sexkjøp osv. Det er også svært seksualiserte, og fetisjistiske, innslag. Samtidig er det nok for veldig mange, kanskje de fleste, ikke noe av det over, og en bidrar/viser støtte fordi en mener/tror det kun handler om ‘kjærlighet’. Jeg tenker at Pride må få være akkurat så seksualisert og politisk som deltagerne og arrangørene ønsker, men at det da må være legitimt å ikke ønske at det skal pushes på barn eller arbeidsplassen. Også når det som pushes er mindre eksplisitt.

Artig at denne tråden fantes. Har generelt hatt lite med moderatorene der inne å gjøre, men nå opplevde jeg en tråd der moderator konsekvent har slettet alle innlegg fra den ene "siden" i en diskusjon, slik at tråden nesten fremstår som et ekkokammer. Anbefaler å lese de tre første sidene i denne tråden, for det blir litt komisk når man ser hva de har gjort: https://forum.kvinneguiden.no/topic/1846787-nå-har-de-begynt-å-flagge-med-pride-i-barnehager/#comments

Takk igjen! Da skjønner jeg sammenhengen litt mer!

Da er det fare for at det blir The Mandalorian neste gang jeg sitter på flyplassen og lurer på hva jeg skal se Takk! Ser det er "nedtelling" til et slag i flere av episodene, så da vet jeg hva jeg skal se.

Har registrert at det har vørt en del kritikk av Star Wars fra Disney, men for en som ikke er veldig inne i universet liker jeg Andor godt. Fortsatt et par episoder igjen av andre sesong men veldig fornøyd så langt. Virker som den har sammenheng med noen av filmene og så må kanskje se den etterpå?

Ja akkurat dette at det uavhengig av tenning akkurat der og da er en enorm forskjell mellom å ha sex med noen en tenner på og noen en overhodet ikke tenner på virker så selvsagt at det er rart det må forklares.

Snurrig sak. Jeg har aldri oppfattet disse "make ettellerannet great again" capsene som en generell støtte til Trump, ofte tvert imot da jeg oppfatter det som lett ironiserende over MAGA-capsene. Ellers venter jeg spent på alle kommentarartiklene fra norske spilljournalister om denne saken 😛

To ting kan være sant på en gang. En kan godt si at en ikke forsvarer, men om en stadig sier "jammen hva med..." når skadelig praksis problematiseres bidrar en i praksis til å avlede fra problemet. Det kan du si, jeg kjenner ikke teologien godt nok til å vite om du har rett. Det som fremstår åpenbart er at den ene religionen praktiseres svært mye mer "liberalt"/progressivt enn den andre, og det fremstår dermed svært uhensiktsmessig å si "jammen hva med den mest liberale" hver gang den mest konservative kritiseres. Det er antagelig en viktig grunn til at æresvold i så liten grad er blitt tatt tak i.

Ja det er på mange måter en påfallende ideologisk blindhet. For drøyt tyve år siden tenkte jeg at det var venstresiden som stod i opposisjon til religion og for å redusere religionens plass. Det ble etterhvert tydelig at det egentlig kun var Kristendommen en ville til livs, og at en forsvarte Islam. Der har lite endret seg, illustrert ved alle som angriper Kristendommen når temaet er kvinneundertrykking i Islam.

Det er nok lurt å snu på det: om en ønsker å bli "ny nordmann" bør en gjøre seg attraktiv å ta imot. Om en ikke har så mye å bidra med og ikke en gang lærer seg språket gjør en seg ikke så veldig attraktiv for mottagerlandet.

Jeg er enig, og det blir særlig merkelig når en tenker over hva en bruker disse årene til. De aller fleste har relativt begrenset med større ‘eventyr’ og ‘karriæren’ er stort sett en trygg og avklart jobb i det offentlige på medianlønn uten de helt store ambisjonene. Det en stort sett ofrer ved å få barn er en frihet en egentlig ikke bruker til så mye og en bekvemmelighet som jeg tror de fleste ser tilbake på som lite betydningsfull.

Jeg har hørt det samme, og når vi ser kvinner ønske å være lenger hjemme og ønsker å kunne jobbe mindre samtidig som de som sier de taler kvinners sak motarbeider dette vil det være rart om det ikke blir en reaksjon. Så tror jeg som andre at mye ligger i kulturen, og at ideal om et evig ungdomsliv er en viktig faktor. Samtidig pekes det jo på at unge (særlig menn) blir mer konservative, og kanskje får flere unge tidligere øynene opp for hvor meningsfult det å ‘bli voksen’ og stifte familie faktisk er. I tillegg skal en ikke se bort ifra at en i større grad vil få øynene opp for økende antall ‘triste skjebner’ med ensomhet og mennesker som oppdager at ‘ungdomstilværelsen’ mister noe av sjarmen med alderen.

Hvorfor vi ikke ønsker parallellsamfunn men at innbygere føler tilhørighet til hverandre og landet de er en del av? Jeg tror egentlig ikke det er så veldig mystisk, og nettopp tilhørighet og tillit trekkes jo gjerne frem som grunnlag og suksesskriterie for det vellykkede samfunnet vi har i Norge i dag. Eksempelvis virker det tvilsomt at en vil se samme grad av solidaritet, som den norske velferdsstaten er bygget på, om en ikke oppleves å tilhøre det samme samfunnet og det virker naturlig å anta at manglende tilhørighet legger grobunn for splittelse og mindre samhold, som vi har sett så mange ganger gjennom historien.

Dere er nok ikke alene om de tankene, som artikkelen og forskningen viser. Man vil jo gjerne ha litt tid med barna også, og at hverdagen skal ha rom til mer enn jobb og ‘kveldsstresset’. Mulig en glemte dette underveis. Spent på om noen vil forsøke å tale disse kvinnenes sak. Skulle tro det er et visst velgerpotensiale der.