Hugo_Hardnuts

Rent konkret, har det mest å si hvis bedriften din opererer med overheng i den årlige lønnsjusteringen: https://www.fo.no/lonnsoppgjoret2023/hva-betyr-overheng-glidning-og-ramme

Trådnekrofili det her, så regner med at du har kjøpt inn allerede. Men legger inn et svar likevel hvis flere lurer. Verktøysett er jeg generelt skeptisk til, fordi du ofte får med verktøy som ikke passer til din sykkel (det er en del ulike standarder på deler der ute) og verktøy du ikke trenger, eller mangler verktøy du får bruk for. Jeg stemmer heller for å kjøpe inn spesifikt til det du trenger og som passer. Generelt vil jeg dog si at et sett med umbrakonøkler og en skrutrekker med et godt utvalg ulike bits er et must. For å vedlikeholde kjede og drivverkt trenger du kjededeler, kassettavdrager og kjedepisk. De to sistnevnte må du sørge for at passer til drivverket på din sykkel. I tillegg kan en kjedemåler være grei å ha for måle slitasjen på kjedet, men det funker med målebånd også. Bytter du kjedet ofte nok, holder for øvrig resten av drivverket betydelig lenger. For vedlikehold av bremser, kommer det an på ambisjonsnivået ditt. Hvis du kun skal bytte klosser, trenger du kanskje ikke verktøy i det hele tatt, ev. bare en skrutrekker hvis klossene er låst med skruer. Et flatt skrujern for å dytte stemplene tilbake ved klossbytte er også kjekt å ha. Skal du bytte skiver også (men det trenger du i grunnen aldri hvis du passer på å bytte klosser i tide), må du ha enten passende skrujern hvis du har 6-bolt skiver, eller passende krankverktøy hvis du har centerlock. Skal du lufte bremsene i tillegg, trenger du passende luftesett. Jeg anbefaler dette fordi et verksted fort tar like mye betalt for å lufte bremser som et slikt sett koster deg. Stativ er kjekt å ha, men har null erfaring med dette for jeg bruker det ikke selv. Veivlager = kranklager ja. Lett å bytte på vanlige sykler, men aner ikke om det er noe man selv kan bytte på elsykler med krankmotor?

@Brother UrsusØhm, Gepard er en SPAAG, ikke en SPAAMS (utstyrt med kanoner ikke missiler). Det ble utviklet en løsning for å utstyre de med Stinger i tillegg til kanonen, men denne ble aldri implementert. Når det er sagt, kan resten av informasjonen stemme. Jordan har en haug med Gepard de kjøpte fra Nederland i sin tid. Nettopp det at primærbevæpningen er en 35mm kanon er noe av det som gjør systemet så effektivt (både mtp. effekt og kostnad) mot droner.

Ja, jeg har en slik en. Nå er det min første stisykkel og dermed er det begrenset hva jeg kan sammenligne med. Men jeg er nå svært fornøyd og den har også gjennomgående fått gode anmeldelser. Mest nærliggende konkurrenten, som jeg også tittet på, er Trek Fuel EX 5. Landet på Occam'en min pga. tilgjengelighet, lengre vandring bak og bedre gaffel på denne enn på Trek'en - Bomber Z2 går for å være det absolutt beste man får i sitt segment. Liker geometrien på Occam godt også, og det er virkelig en allround sykkel som trives både på sti og til lett enduro. Skal jeg trekke frem noe negativt, så er det at bremsene er sånn akkurat minimum for hva man trenger. Shimano MT201 er en bra brems i sitt segment, men vi snakker budsjettbremser. Jeg har byttet dem ut med Magura MT5 (jeg veier 95kg og trengte uansett å bytte ut bremsene på bysykkelen). I tillegg er jeg ikke overdrevent begeistret for High Roller II dekket foran. Maxxis beskriver det slik: "A large channel between the the center knobs and side knobs provides a looser, drifty feel desired by some riders." Jeg opplever dette som at hjulet slipper litt når man kanter sykkelen i svinger, noe hvert fall ikke jeg "trakter etter" når det kommer til forhjulet 😅 Edit: Ser de har byttet ut fremdekket på nyere modeller med Dissector, så den siste der kan du overse.

Vel, hun bak til venstre der får ikke noen videre forlengelse av sin stilling etter varslingssakene mot henne. Så kan man sikkert diskutere mye rundt det, men alt i alt har Kristoffersen sin egnethet som FSJ lite med Pride å gjøre.

Poenget med diskusjonen, var å belyse at det faktisk finnes noen regler for hvordan man setter opp et gyldig argument som menneskeheten har klart å tenke seg frem til gjennom de siste 2.500 årene, som da har sin bakgrunn i filosofien. Derfor kan man si at noe kalles for sirkulær argumentasjon, tankefeil, osv. Spørsmålet her, blir jo når noe er en systemfeil og når det er ett enkelt individ som skal stå til ansvar for noe, samt når enkeltindivider ikke har fulgt opp sitt ansvar. Jeg mener det er urimelig å forvente at Kristoffersen skal ha klart å gjøre Forsvaret fritt for MOST-saker ila. knappe 2 år.

FHI skriver dette om skjeggkreets skadepotensiale, som vel er ganske spot on ift. det @:utakt skriver: Slenger på beskrivelsen rundt sølvkreet i samme slengen:

Vitenskapsfilosofi er det som ligger til grunn for det vi har etablert som den vitenskapelige metode. Vitenskapsfilosofi handler om hvordan man har resonnert seg frem til at man kan si at noe er objektive (så langt det lar seg gjøre) sannheter. Når du skriver at "filosofi er blitt en anerkjent vitenskap", så setter du tingene i feil rekkefølge. Filosofien - og da altså den delen av den som etter hvert oppstod som man kaller for vitenskapsfilosofi - er det som etter hvert etablerte vitenskapsmetodikken. Ved å avskrive vitenskapsfilosofi, avskriver du altså vitenskapen som helhet. Øhm, det er da vitterlig ikke politikerne som har vært inne og godkjent noe her. Dette er noe som har røtter tilbake til det antikken og de greske filosofene, og som etter hvert gjennom historien har blitt mer formalisert gjennom utdannings- og forskningsinstitusjoner. Både en stråmann og ad hominem i samme slengen der altså. Jeg har allerede satt opp en tidslinje og redegjort for mitt synspunkt her, og har etterspurt gjentatte ganger hvordan du konkret mener saken har vært feil håndtert uten at det har kommet noe svar annet enn sirkulære argumenter fra din side: I etterkant av undersøkelsen dukket det opp flere varslingssaker. Dette er ganske naturlig mtp. at man nå nylig hadde hatt et fokus på dette, inkl. informasjon om og oppfordring til å varsle, samt at det ble tydelig for den enkelte at man ikke var alene. Informasjon og åpenhet vet man bidrar til at ofre i slike saker står frem. Det som tidligere var anonyme tall i en undersøkelse munnet altså ut i varsler rundt konkrete saker. Disse ble så i mange tilfeller ikke fulgt tilstrekkelig opp - og det er primært her systemsvikten ligger - og kom ut i media over en periode i begynnelsen av 2022. Dette igjen, ledet til at man i første omgang beordret en intern gjennomgang i begynnelsen av juni 2022. Deretter bestilte man en ekstern evaluering. Denne ble gjennomført av PwC mellom juni og november 2022. Dette munnet ut i 15 konkrete anbefalinger som man p.t. jobber med å implementere. I mine øyne vitner altså denne tidslinjen om at Kristoffersen har tatt disse sakene på alvor og handlet ut fra den informasjonen han hadde tilgjengelig, og dermed ikke kan sies å ha feiet dette under teppet. Vi kan kanskje i etterpåklokskapens lys si at mer burde skjedd umiddelbart etter MOST-undersøkelsen, men jeg mener det var vanskelig å se systemsvikten på noe tidligere tidspunkt fordi den først ble åpenbar utover i 2021 og begynnelsen av fjoråret.

Nå er vel overgangen til oppdragsbasert ledelse - altså at man delegerer ansvar lenger ned til lavere befal - nettopp noe av det som har gjort at ukrainerne har hatt såpass stor suksess i denne krigen. Dette er en ledelsesform de ble kjent med allerede i 2014 etter at vesten begynte å bidra med rådgivere. Jeg tipper manglende omorganisering i større grad handler om mengden utstyr de får inn, kombinert med hvordan resten av bataljonen (logistikk og støttetropper) er bygget opp. Å annonsere at et angrep alle vet vil komme, snart vil komme, for deretter å vente, er også en måte du sliter ut fienden på. Det vil sannsynligvis lede til at fienden i mindre grad roterer styrkene sine fordi man er sårbar i rotasjonsfasen, i tillegg til at de brenner ressurser ved å opprettholde beredskap. Og mye tyder altså på at tapstallene er enda høyere enn dette. Hvis man tar sjefskokkens tall for gitt, med 20.000 drepte bare i Wagner i Bakhmut, får man anslagsvis 80-100.000 skadde og drepte i Wagner i dette slaget alene.

Hvordan er organiseringen? 3 eskadroner med 3 tropper? Altså 3 tropper x 3 vogner + 1 vogn på esk.sjef i hver eskadron + 1 vogn på bn.sjef?

Vel, mnja, nå var nok ikke planen å "ofre" samene, i hvert fall ikke noe mer enn øvrige deler av befolkningen i Finnmark og Nord-Troms. Dels var det nok en del av planen å evakuere så mye av befolkningen man kunne, og dels tror jeg man hadde en forventing om at russerne overordnet ville forholde seg til Krigens Folkerett. Altså langt på vei forsøke å unngå å skade sivile og i hvert fall ikke målrettet angripe sivile. Det er dette siste vi nå bør ha fått øynene godt opp for at vi ikke kan forvente. Igjen, se hva jeg skriver over her. For det første er denne tanken om at Russland har titusener av stridsvogner og millioner av soldater å sette inn i invasjonen av Finnmark, en sterk overdriving av russisk militærmakt. De har (eller hadde før invasjonen av Ukraina) ca. 80 stridsvogner og 14.000 mann stående langs grensa. En krig der Russland går inn i Norge innebærer også at Russland har resten av fronten mot NATO å bekymre seg for, altså er det begrenset hvor store styrker de ville kunne sette opp i nordområdene. Og jeg mener heller ikke at man nødvendigvis skulle ha en målsetning om å stanse russerne ved grensen, men at russisk fremferd i okkuperte områder bør være et tema i debatten rundt hvordan Norge skal forsvares. Tja, er det kun russiskvennlige sivile igjen i Donbas? Vi vet at russerne har deportert en god del ukrainere nå etter at de invaderte. Vi har også sett at temmelig mange sivile ikke har klart å flykte - det er nok av beskrivelser fra ukrainere som har vært fanget områder der det har pågått kamper. Evakuering er krevende. Bare se hva som skjer med trafikken denne helgen her hjemme fordi folk skal reise bort ila. pinse-helgen.

Du kjenner ikke til forskjellen på "vitenskapsfilosofi" og "filosofi" altså?

Man kan ikke se Norges forsvare alene opp mot Russland. Man må se på Russlands kapasiteter i nordområdene opp mot våre kapasiteter, for dersom man er i et scenario der Russland angriper Norge er også Russland i kamp med NATO i øvrige deler av Europa. Russland har/hadde to stående brigader i nord, med totalt 80 stridsvogner, en haug med div. PPK'er, 110 selvdrevne rør- og rakettartillerisystemer, og ca. 14.000 soldater. Jeg er enig i at det trolig er urealistisk å stoppe russerne på grensa, men samtidig savner jeg at det snakkes høyere om hva det faktisk vil ha av konsekvenser for de områdene som ev. ville bli okkupert. Det ville trolig kunnet medvirke til å skape et større engasjement i befolkningen rundt sikkerhetspolitiske spørsmål (selv etter invasjonen av Ukraina, er spørsmålet langt ned på lista), og motivert oss til å klare å sette sammen et forsvar som faktisk kan utøve troverdig avskrekking. Dette er realistisk når man ser det norske forsvarsbudsjettet opp mot feks. det finske. Men da må det betydelige endringer til, i tillegg til de bevilgningene Forsvarskommisjonen la frem nylig. Pr. nå består det norske forsvaret av en rekke små avdelinger som isolert sett holder svært god kvalitet, både trenings- og utstyrsmessig. Når norske styrker trenes sammen med utenlandske, ser man feks. at våre vernepliktige faktisk holder godt tritt med profesjonelle avdelinger fra UK og USA. Men våre avdelinger er svært små, og det er en svært stor del av det norske forsvaret - særlig FMA og Forsvarsbygg - som satt på spissen kun forbruker ressurser mens de produserer papir og varmluft. Men nå skal jeg ikke spore denne tråden videre av. Poenget var at russisk brutalitet mot sivile ikke er enkeltfenomener, men en del av deres doktrine.

Det som er fascinerende, er at ingen snakker om hvilke implikasjoner dette burde ha for norsk forsvarsdoktrine. Vi har tidligere operert med et scenario der man vet et russisk angrep på Norge, skulle oppgi deler av Finnmark og Troms, for deretter å sinke og stanse russerne ved Lyngen, for så å ved alliert hjelp å presse de tilbake og gjenerobre de nordligste delene av landet. Dette innebærer altså å overlate de delene av befolkningen man ikke klarer å evakuere, til den behandlingen vi har sett i okkuperte områder i Ukraina.

Mhm, men som også mine bidrag her har vist til, viser også mange økonomer til at det vi ser er helt naturlige svingninger knyttet opp mot verdensøkonomien som det egentlig ikke er så veldig mye våre politikere kan påvirke på innenfor de vanlige justeringsmekanismene man har tilgang til. De ti årene i forkant av 10-årsperioden du viser til, var kronekursen urovekkende høy - jeg husker godt "dramaet" innen norsk eksportindustri da dollaren var nede på 5-tallet. Eksportnæringene og Statens inntekter falt, men da var motstanden høy mot reguleringer fordi vi kunne reise og handle billig utenlands. Det er for øvrig en nyanseforskjell mellom "ikke peiling" og "ikke ekspert". Det er heller ikke slik at man i en lederstilling er forventet å være eksperten, men få eksperten til å gjøre en best mulig jobb.