Nedward

Vi har mye innovasjon i norsk prosessindustri også. Kjernekraft er kjent teknologi og vi har samarbeidspartnere rundt oss. Jeg ser faktisk ikke problemet. At det 3. forsøket er 25 år fram i tid er irrelevant. Kjernekraft har vi etter det 1. forsøket, som følgelig kommer til å ta mindre tid enn 25 år. Og uansett er det et spor som bør følges. Vindkraft bidrar ikke med roterende masse i strømnettet. Det er vi avhengig av for å ha frekvensstabilitet. Spesielt i perioder med stort forbruk og plutselig utfall av generatorkapasitet. Det eneste jeg kjøper av argumentasjon er at norsk forvaltning aldri har forholdt seg til kjernekraft. Men det betyr ikke at det er umulig. Bare at det må hentes erfaring fra våre naboer som har atomkraft.

Det betyr ikke at man ikke kan erstatte en del av dette med elektrisitet. For det er jo dit vi ønsker oss, eller? Sementprosuksjon, div. industrielle tørkeprosesser, dampproduksjon... Mye av dette er fossilt og kan erstattes med elektrisitet.

Kostnadene svenskene ser for seg er mildt sagt betydelig. Ønsket der er 4-6 GW fordelt på 4-5 reaktorer. Prisen? 400 milliarder SEK. For å få levelige strømpriser må den svenske staten bli med på spleiselaget og ta lån på vegne av kraftselskapene. https://e24.no/energi-og-klima/i/25v1my/svensk-atomkraft-vil-garantere-pris-paa-80-oere Løsningen er ikke idiotisk. For strømkundene er ikke kostnaden enorm. Industri kommer til å nyte godt av mer stabile strømpriser. Men saken setter ting i perspektiv: Kjernekraft er ikke kommersielt lønnsomt uten ekstreme strømpriser. Av alle tullete ting vi bruker penger på i Norge, ville ikke 400 milliarder på ~45-50 TWh ekstra være det verste.

Konsensus? Nei. Jeg trodde innen sommeren da det startet. Nå tror jeg vi ser at 2025 går. Men det er litt vanskelig, for jeg tror at en av partene kommer til å nå en slags kritisk masse, og at derfra og til fred er sluttet kommer til å gå veldig fort. Russland er tilsynelatende veldig sterk. Men det er ingen reelle støttespillere. Ingen står klar til å ta imot fallet. Så den dagen sprekkene i materien (økonomisk, militært og sosialt) blir litt for store kommer det til å rakne hardt, brutalt og hurtig. Jeg ser for meg at det etter en sort svane-hendelse i Russland kommer til å gå typ mindre enn en måned før at dem trekker seg ut i et gigantisk kaos. For Ukraina, så vil en tilsvarende hendelse være at det forhandles fram en dårlig fredsavtale med avståelse av Donbass og Krim. Hvis det rakner der først that is. Mao. Jeg tror, eller tipper, at det blir en slags fred i 2026.

Akkurat det tenker jeg også.

Da må det nesten være batteriene i el-biler som skal brukes som noe brannstiftende greier. De er jo greit vanskelig å slukke når dem først har tatt fyr. Hva angår hydrogenbiler, så er det ikke så mye spennende der. Hydrogentanken er gjerne konstruert for å tåle en del mtp. kollisjon. Mulig det er noe jeg ikke vet, men intuisjonen min sier meg at det er mer hensiktsmessig å ta industriflasker med hydrogen og sprenge dem. Propanflasker som eksploderer er relativt enkle og kraftige termobariske bomber. Men slike våpen er avhengig av at forholdene ligger til rette, da det er luft fra omgivelsene som er brukes som oksidere sprengstoffet i bomben. Til sammenligning er hus og leiligheter som har innlagt gass en form for termobariske bomber når dem eksploderer som følge av en lekkasje. Det skal virkelig ikke mer til enn en primus for å gjøre stoe ødeleggelser om man er uheldig.

Det er ikke teknisk levetid man benytter i beregningen for LCOE. Det er avskrivningstid. Og det er ikke nødvendigvis feil. Man må jo måle det opp mot hva det koster å låne penger for å bygge osv. og hvorvidt pengene er bedre anvendt andre steder. Sagt med andre ord: Kjernekraft og vannkraft kan ikke ha lavere avkastningskrav enn andre former for kraftproduksjon sett fra et bedriftsøkonomisk perspektiv.

Det er en del forskjellige kilder og tall ute å går da.. Men mye har skjedd de siste 10 årene. Heldigvis. https://ratinggroup.ua/en/research/ukraine/s_mnadcyate_zagalnonac_onalne_opituvannya_dentichn_st_patr_otizm_c_nnost_17-18_serpnya_2022.html

Det har omtrent samme status som ukrainsk har i Ukraina. Det er ikke mye brukt, ikke alle kan det og dagligspråket er helst russisk. Litt usikker på om den prosentvise oppslutningen er større for belarusisk i Belarus enn den er for ukrainsk i Ukraina. Men de to språkene ligger mye nærmere hverandre enn de gjør til russisk. Hva polsk angår, vet jeg ikke. Men det er radikalt forskjellig fra Russisk ihvertfall. De som kan noen av disse slaviske språkene spøker gjerne med at polakker høres ut som slanger når dem prater. Litt på siden: Jeg hadde før en oppfatning av at litausk og latvisk var enkelt å forstå hvis du kunne et av dem. Det stemmer ikke. Latviere forstår ikke litauere i noen særlig grad. Uten at det hadde så mye med saken å gjøre. Så russisk har fått status som et fellesspråk i mange av landene bak hjernteppet. Dessverre ofte på bekostning av lokale språk. I noen land har dem klart å holde på språket, mens andre land er språket utrydningstruet. Det gjelder i alle fall Belarus og Ukraina. Usikker på alle stan-landene og Georgia i tidligere Sovjetunionen. Jeg tror og håper at krigen kanskje kan føre til en renessanse for de øvrige slaviske språkene som har blitt presset ut av russisk. Spesielt når man ser at for Russland, så er språk=etnisitet. Det er bare en del av det. Men det vil vanskeliggjøre Russlands stadige krav på land, når ingen der snakker språket engang.

Jeg er mer imponert over det store antallet med slike oljeraffeneri, lagringsanlegg og transportutstyr de har. Synes det virker som om at det har brent i slike anlegg daglig det siste halvåret - kanskje lengre.

At det var en person med ukrainsk statsborgerskap utelukker ikke at det var Putin. Men vi vet faktisk ikke hvem det var. Det var ikke nødvendigvis i Putins interesse at den ble sprengt. Men Putin hadde strupet gassen og sendt prisen til himmels tidligere for å påvirke opinionen i Europa, å kvitte seg med rørledningen når han ble fri for unnskyldninger for å ikke sende (nok, billig) gass var jo en grei utvei. Det er jo utvilsomt i ukrainsk favør at Russland mister de få virkemidlene de har til å knekke Europa. Jeg tviler sterkt på at vi får et klart svar med det første.

Slik du forklarer: *eid bilen under 1 år *kjørt normalt langt *fulgt opp service *bilen er 5-6 år og gått lite Så tenker jeg intuitivt at du har retten på din side. Det er helt rimelig av deg å forvente at bilen varer lengre. Haken er jo at dem kunne solgt med forbehold om "som den er", siden du kjøpte i 2023. Men det er du som har kontrakten. Hvis det ikke står, så har du i utgangspunktet alle rettigheter på din side. I tillegg så er det slik at hvis bilen er i vesentlig dårligere stand enn du kunne forvente ut fra alder, kjørte kilometer, pris og annonse, så er ikke selger fritatt et hvert ansvar selv om den ble solgt "som den er". Du bør reklamere uansett.

Det er et spill. På 16 sekunder, hvis du spiller av bilde for bilde, så ser du at en fallskjerm åpner seg. Det er ikke piloter i disse dronene. Men med litt kornete video osv. så ser realistisk nok ut. Det er ikke åpenbart med første og andre øyekast. Jeg er imponert.

Som mange er inne på er ikke nødvendigvis en bil som er billig i innkjøp billig i eie. Det er viktig å undersøke om bilen er tatt vare på ift. service. Sjekk servicehefte før du kjøper. Påse at dekkene er greie (dekk er dyrt) og kikk under bilen og stikk fingeren i kanalene for å se at det ikke bare er lakken som tetter store rusthull. En blir som nærmer seg 10+ år kan ha ekstreme mengder rust med litt uflaks. Også må du huske på at selv om kilometerstand er liten, så er en 2005-modell fortsatt 20 år gammel. Lav kilometerstand indikerer også mye småkjøring, som igjen er ekstra slitasje på motor som aldri blir varm. Personlig vektlegger jeg det ikke så mye, unngår heller de som er kjørt absurd mye. Selv om ikke EU-kontroll er et kvalitetsmerke, så er det vanligvis greit å unngå biler som skal på kontroll om kort tid. Jeg heller mot at dem som tar seg bryet med å sende bilen på kontroll rett før dem selger er litt mer opptatt av at bilen skal være i grei stand når dem selger, i motsetning til dem som selger bilen rett før den skal på kontroll.

Aner ikke om det var strukturell skade eller ikke. Utfra delene som er bestilt til reparasjonene kan man lure. Tidligere eiere har vært leasing-selskap. Så det er ikke akkurat enkelt å finne ut hvem som var bruker. Det ser heller ikke ut som at bilen har skiftet eierskap i forbindelse med skaden(e). Jeg har fått innsyn i historikk fra bilverksteder og sammenlignet datoer - nettopp fordi jeg fryktet at bilen hadde blitt kondemnert på et tidspunkt.

Det er forhandler, ja. En større fammiliebil, typ. 4 år gammel og var gått i underkant av 60k da jeg kjøpte den. Prismessig lå den på linje med identiske biler. Ønsker ikke å være veldig spesifik på modell, da jeg er i dialog med selger.

Har kjøpt en brukt bil hos forhandler som etter noen måneder (7) har vist seg å ha vært utsatt for minst én større skade for noen år siden. Det har medført at det er avdekket minst to mangler med bilen, der en av dem uten tvil kan tilskrives arbeidet som ble utført i forbindelse med utbedring av skaden. Den andre mangelen kunne ha oppstått som en følge av mangelfull reperasjon. I tillegg har jeg hatt andre problemer som en større skade sannsynligvis ville ha forårsaket. Men det kan ikke bevises. Det er åpenbart at selger må dekke omkostninger vedrørende utbedring av manglene, og det har så langt ikke vært et problem. Men nå er jeg blitt veldig usikker på hvilken tilstand bilen egentlig er i og hvorvidt jeg vil oppleve framtidige problemer som en følge av dette. Det er på det tørre at skaden var såpass omfattende at det faller inn under selgers opplysningsplikt. Sånn sett kan man si det ville ha virket inn på beslutningen om å kjøpe bilen og det vil utvilsomt gjøre det vanskeligere å selge den. Så kommer spørsmålet: Hva kan jeg forvente med rimelighet? Jeg tenker at jeg skal kreve prisavslag, men er usikker på hvor mye. Det er jo ikke så enkelt å tallfeste dette for meg. Det er jo ikke slik at jeg må leve med en bil som ikke har en funksjon til X kroner. Noen som har vært borti lignende og vil dele erfaringer?

Det er vel omtrent den enkleste utfordringen. https://www.spesialenheten.no/?s=Vold&id=2977

Det jeg er redd for er hvordan den politiske suksessen til Putin blir hvis det hele ender med at Ukrainerne blir drevet ut av Russland igjen. Da har han plutselig demonstrert at RU er sterkt. Kreml vil utvilsomt spinne det den veien - hvis det blir slik. Uansett har UA gjort noe som var utenkelig for 2 år siden og et håp for 1 år siden. Det skjer jo ting hele tiden og hver gang virker det som fasaden til Putins Russland slår stadig større sprekker. Så jeg heller mot at selv om den umiddelbare suksessen tilsynelatende har uteblitt, så er det positivt for den langsiktige suksessen.

Det som skjer er at dem ikke har utstyret dem faktisk trenger. Det som hentes fra lager er utstyr som kan brukes, men som er langt fra ideelt til jobben. Mao. gammelt, dårlig og annen type.

Det er ikke så mye å tolke. Russerne måtte ha tid til å sabotere etterforskningen. UA kommer aldri til å sabotere et atomkraftverk på eget territorium. De vet så inderlig vel hva det kan innebære. I motsetning til sadistene i Moskva.

Det som er synd med offensiven i Kursk er at Ukraina (sannsynligvis) ikke har reserver til å stikke hull i Russlands grenseforsvar i punktet mellom Belarus, Ukraina og Russland når RU har overkompensert og pøst på folk og utstyr i Kursk/Belgorod. Det ser heller ikke ut til å ha noen umiddelbare konsekvenser for landområdene som okkuperes i Ukraina. Men det vil utvilsomt gjøre forsyninger vanskeligere. Det er viktig. Da RU kollapset vest for Kherson var det gjort et godt stykke arbeid med å vanskeliggjøre forsyningskjeden i forkant - og det tok litt tid før effekten ble åpenbar. Slik jeg ser det er UA i ferd med å miste momentum i Kursk, men igjen, jeg vet ikke hva som er de taktiske og strategiske målsetningene med operasjonen. Om det er for å demonstrere ovenfor den russiske sivilbefolkningen at Putin ikke kan beskytte dem, så tenker jeg at de har oppnådd målene. Er det for å bytte territorium, så mangler dem en del for å få et rettferdig bytte. Er det for å ødelegge forsyningskjeder, så tror jeg at det tar en stund før vi ser noen stor effekt.

Det er vanskelig å si når du ikke er konkret. Har du et mer konkret eksempel på hva han ber deg om å gjøre som du mener er urimelig?

Jeg husker at Kreml uttalte i starten av krigen, og i alle påfølgende "fredsforhandlinger" at betingelsene reflekterer virkeligheten på bakken. Jeg er spent på om de inntar den samme posisjonen nå, for det er mulig å bytte likt mot likt snart.

Det er helt urimelig å betale 5 timer for lærlingen dersom han ikke jobbet i 5 timer. Det er ikke ditt ansvar å dekke lønn for ledigtid. Det er derimot rett og rimelig at du betaler for den tiden lærlingen faktisk utfører arbeid. Dette har vært praksis de bedriftene jeg har jobbet i og jeg tør å strekke meg til at det er slik i de fleste bedrifter.