Nedward

Du sier ingenting om hvilken bil det er. Det har betydning. Jeg fikk parkeringsbulk på en dør. 16 000 ble det taksert til. Hadde 8000 i egenandel. Dette var en 3 år gammel bil. Jeg gikk for det 3. Alternativet. Jeg kjøpte en dør i samme farge fra bilhugger og byttet selv. Kostet meg 2500 inkludert frakt og et par timer av min egen fritid. Hvis du har et bilverksted i nærheten, så kan du spørre dem om de er villige til å bytte støtfanger for deg, om du ikke er komfortabel med å gjøre det selv. Du vil sannsynligvis havne under det egenandelen din er. Det 4. Alternativet er å ikke gjøre noe som helst. Er det en eldre bil og skaden kun er riper, så har det liten betydning utover utseende.

Så lenge den selges som den er og du ikke signerer eierskifte før du har ALLE pengene på konto eller en garanti, så er det lite dem kan gjøre bortsett fra å klage. Bare ALDRI gå med på kommisjonssalg. Da kan du like gjerne selge selv. Selges som den er. Gjør kjent feil og mangler du vet om. Det er en 18 år gammel bil. Det er begrenset hva selger med rimelighet kan klage på, til tross for 2 år reklamasjonsrett. Det er ikke slik at at du hefter automatisk for enhver feil som skulle oppstå de neste to årene. Langt ifra. Mye rart av useriøse bruktvilforhandlere. Det viktigste er å ikke signere noe eierskifte og gi fra seg nøkler før man enten har pengene på konto eller en bankgaranti av noe slag. Når det gjelder Nettbil, så er det svært begrenset hva du får for en bil som i utgangspunktet selges for rundt 30 - 40 000 på finn. Men det er jo gratis å prøve.

Hvorfor er det så viktig at jeg skal rettferdiggjøre det ovenfor deg? Jeg får jo ikke mere eller mindre rett om du får en forklaring på hvorfor jeg synes at trådstarter burde ta en saklig samtale med huseier om hva som har blitt oppfattet og spør om det er mulig å revurdere. Noen ganger handler ikke ting om å ha rett eller gjøre seg fortjent til noe. Om trådstarter har budsjettert med god tro om at den halve husleien for august skulle brukes til noe annet, så er det jo verdt en saklig samtale med huseier. Så enkelt er det.

Men hærregud da... Hvorfor tror du jeg spør om trådstarter faktisk har snakket med utleier om saken som presenteres her? Hvem sin forståelse som skal gjelde er irrelevant så lenge dem blir enige om noe, og da er det det dem blir enige om som gjelder. Blir dem ikke enige om noe, så er det jo kontrakten som gjelder. Jeg kommer med et konkret forslag som KANSKJE hjelper trådstarter med å få det som han vil. Det jeg skriver om er ikke det samme som å håndheve en avtale, det kalles å være pragmatisk og finne en løsning. Men det fordrer jo at all informasjon kommer fram her og at vedkommende faktisk prater med utleier. Det virker ikke slik. Slik saken framstår nå er dem jo ikke enige om noe... Selvfølgelig. Ingen har påstått noe annet.

Det er relevant fordi man snakker med folk og man kan ha ulik forståelse av hva som blir sagt. Målet her er vel å slippe å betale noe for august måned? Eller er målet å ta en tapt sak til HTU? Eller er det å fortelle trådstarter om at han tar feil? Det er relevant hvordan leietaker har tolket utleiers utsagn om "at det går sikkert greit" hvis man skal snakke med utleier om saken. Jeg tolker innleggene fram til hit som at leietaker aldri har sagt noe sånt som at "du sa at 1. august gikk greit" og at de tenkte at en avtale var inngått med det. Så det er jo ikke rart man blir frustrert når 15. august plutselig blir gjeldende.

Har du sagt til huseier at du har tolket utsagnet hennes som at dere var frigitt fra husleien 1. August?

Er det ikke nærliggende å tenke at det man produserer i arbeidsgivers tid, for arbeidsgiver er arbeidsgivers eiendom da? Forøvrig har LO skrevet litt om dette. https://www.lo.no/hva-vi-mener/lo-advokatene/nyheter-fra-lo-advokatene/opphavsretttil-andsverk-skapti-arbeidsforhold/ Videre tenker jeg at det er lurt å kontakte en advokat som har dette som felt. Slik jeg tolker teksten, så er det en praksis som ikke er lovfestet, og helt sikkert noe som har vært prøvd for retten tidligere. Men en advokat som kan dette vil kunne hjelpe dere og gi dere en god forklaring, samt gjøre det klart for den tidligere webansvarlige at han tar feil. I bytte mot penger.

Ikke alt. Men du kan ikke hevde noe her og henvise til "tror du at vi som ikke er forsvaret får vite alt". Det var ikke bakteppet for å hevde at russerne ikke krenker norsk luftrom. Jeg som de fleste andre i diskusjonen må nesten ta utgangspunkt i den informasjonen som er offentlig tilgjengelig. Om noen sitter på annen informasjon her inne, så vil det forundre meg om de finner det greit å dele den, sett at slik informasjon nødvendigvis er fortrolig. Uansett vil slik deling ha svært lav grad av troverdighet, all den tid vedkommende neppe kan bidra til at informasjonen blir verifisert. Med å krenke så menes det altså at fly eller lignende fysisk er inne i norsk luftrom. Ikke at dem simulerer angrep og bryter av rett før dem når grensen. Jeg tror kanskje noen ikke vet at å krenke luftrom betyr spesifikt at man er inne i det. Ikke at man bedriver drittsekkoppførsel og leker "lufta er for alle" langs grensen. Det første finner jeg faktisk ingen kilder på at Russland har gjort mot Norge. I motsetning til hva dem har gjort mot Sverige, Finland og flere andre. Alle vet at dem simulerer angrep, det er offentlig kjent.

Jaha? Jeg finner ikke umiddelbart noe som støtter den påstanden. Jeg vet dem operer langs grensen, det er viden kjent. Men at dem krysser over, inn i norsk luftrom, det er nytt. https://www.forsvaretsforum.no/beredskap-f-35-forsvaret/faerre-russiske-bombefly-truer-norsk-luftrom/299035?noLog=1 Edit: Lagt til sitat fra artikkel. GPS-jamming og skip er en annen diskusjon. Men jeg finner det rart om russiske skip rutinemessig krysser inn i norsk territorium uten at det nevnes. Sånn som med fly...

Ja. Akkurat det har pågått lenge før krigen. Men de bryter av før dem er i Norge, og så vidt jeg kunne se av søkeresultatene, så har dem ikke til vane for å for å krenke grensen til Norge. Om det er frykt, respekt, høflighet eller noe annet vet jeg ikke. Men jeg finner det interessant at Russland ikke har betenkeligheter med å krenke andre grenser, bare ikke den norske. Kanskje de er redd for at vi kommer til å følge opp med å militærisere øst-finnmark?

Var det en dårlig sammenligning å påpeke at navigasjonsfeil kan skje? Det er jeg ikke helt enig i. Forøvrig har P-8 tokt langs grensen til russisk luftrom i Barentshavet. Så er det slik at selv om det aldri har skjedd, så betyr ikke det at det kommer aldri kommer til å skje. Men jeg observerer at det tilsynelatende ikke skjer at russerne krenker norsk grense på samme måte som dem driver mot Sverige, Finland og de baltiske landene. Det er jo litt interessant.

Er bruksanvisningen til stemmeseddelene våre misvisende?

Hvorfor skulle et norsk militærfly havne i en fjellside i Sverige? Shit happens. Selv om russerne med stor sannsynlighet krenker andre lands luftrom, så er det greit å ikke gjøre det til kotyme å skyte umiddelbart. Men jeg mener at vi bør være hardere mot russerne som stadig prøver seg. For det er ikke greit.

Var ikke det en ukrainsk luftvernsrakett? Men jeg er strengt tatt enig i at vi skal være forsiktig med å skyte ned fly som krenker luftrommet. Plutselig er et av våre egne nedskutt fordi dem var et par hundre meter innenfor russisk luftrom i Barentshavet.

Eller bare skyte dem ned. Russland har tross alt kommet utallige trusler.

Det er stort sett identisk pris på dette, som jeg må betale for hastighetene fra 100 mbit og oppover. Dog er det uten binding. Men jeg tviler sterkt på at du kan forvente 500 Mbps 24/7...

Akkurat dét var ganske normalt på den tiden. Det var ingen utlånsforskrift som krevde egenkapital. Å låne mer for å renovere og oppgradere øker verdien. Det er vel resten av den saken som ikke er helt etter boken. Men jeg driter i det. Det var bankmannen som pekte meg i riktig retning og jeg kom økonomisk ganske godt ut av det.

Det kommer an på. Jeg kjørte fra Nord-Norge til Krakow i Polen. Planen var egentlig å dra til Ukraina (dette var 2019). Men avstanden ble litt mye. Det ble 3 "kjøredager". Først til Umeå, til Malmö. Så en rolig dag i København, hvor turen gikk videre til Rostock i Tyskland på ettermiddagen. Dagen etter kjørte vi til Berlin og var der noen dager. Siste kjøredag var fra Berlin til Krakow. Den gangen var målet Krakow, men jeg ville absolutt gjentatt deler av ruten for å utforske Tyskland, BENELUX, Østerrike, Frankrike osv. Det går egentlig ganske fort å forflytte seg med bil når du kommer til Sør-Sverige og Danmark. Men du BØR ha en plan før du begynner å kjøre, eller så ender du fort opp med å kjøre veldig mye og gå glipp av ting. Det er lurt å ta et par hviledager steder du vil utforske. Også er det relativt lurt å planlegge "kjøredager" slik at du utnytter tiden. Det er lite hensiktsmessig å sove til kl. 12 og kjøre til klokken 20. Hele dagen er gått uansett. Start heller tidlig, gjerne før morgenrushet hvis du er i en by, og samme med ankomst. Prøv å unngå ettermiddagsrushet. Sånn til sammenligning av avstander, så er det ca. like langt fra Lindesnes til spydspissen i Spania, som det er fra Lindesnes til Nordkapp. Så du kommer deg veldig langt i Europa på en dag, det er gode motorveier som tar deg fram i 120+ km/t.

Langkjøring er vel helst et slags argument når noen selger deg bil med forbrenningsmotor (da kjører du på varm olje, som er mer gunstig i forhold til slitasje på motoren). El-bil har ikke denne problemstillingen. Dessuten kan selger umulig dokumentere påstanden om "gått mest på langkjøring". For å kjøre X kilometer må du lade Y antall ganger på en El-bil, uavhengig av om det er lange eller korte turer. Batteriet har en levetid på Z antall ladesykluser. Hvor hurtiglading generelt er mindre bra for levetiden enn vanlig hjemmelading. Mye langkjøring = større sannsynlighet for utstrakt bruk av hurtiglading. Men det du må tenke på er at Renault Zoe har batterigaranti på 8år/160 000 km. Du har altså ikke garanti på den desidert dyreste enkeltkomponenten i den relativt nye bilen du planlegger å kjøpe. Du ville kommet bedre ut av det ved å kjøpe en identisk bil som er noe eldre og har lavere kilometerstand. Sjekk hvilke garantivilkår en eventuell bruktbilgaranti har.

Det er nok leverandøren din som er kjip. Men at fiber er unødvendig dyrt er åpenbart. Det er knapt konkurranse i fibermarkedet. Mulig situasjonen er annerledes i de store byene i Norge, at leverandører kan levere tjenester på tvers av infrastruktureiere. Men jeg vet ikke. Inntrykket er at prisene reflekterer lokale monopol. Samtidig ser jeg at den lokale leverandøren har gode overskudd, men ikke på et usmakelig nivå, samtidig som dem har investert en del i å erstatte coax med fiber uten at kundene har måttet betale (direkte) for byttet. Det er rett og slett vanskelig å si. Kanskje dem om noen år har obskøne overskudd, når investeringssyklusen er over.

Trådløst bredbånd har en helt annen kvalitet enn fiber og skal dekke et helt annet behov. Tilgjengelig båndbredde er svært avhengig av total pågang og du må betale ekstra for prioritet. Star link oppgir hastigheten til å være 25 - 220 mbit/s, oftest over 100. Ville følgelig tatt tallene med en klype salt. I tillegg er det flere parametre enn hastighet, forsinkelse og tilgjengelighet som ikke er oppgitt. Fiber er hastigheten du betaler for, punktum. Du kan selvfølgelig oppleve at hvis alle brukerne i nærområdet laster ned for fullt, så blir hastigheten din degradert. Men den problemstillingen er såpass sjelden at du neppe finner noen tråder om det her på forumet. Det er rett og slett to vidt forskjellige teknologier, som skal dekke helt forskjellige behov. Å kalle fiber en flopp fordi det koster mer enn f.eks. Starlink er skivebom. I så måte er Porsche en flopp og Lada en suksess. Men jeg tror ikke du er enig i det utsagnet.

Kort historie: Jeg kjøpte et hus i 2016 med 100% belåningsgrad. Fikk lån og topplån. Noen måneder senere snakket jeg med banken (den lokale) om å låne mer for renovering og oppgradering. Fikk da beskjed om at jeg trengte en forhåndsverdivurdering. Som sagt, som gjort, jeg kontaktet en megler og han kom. Det megleren ønsket å vite var hva formålet var og om jeg hadde en "fjernbank" sånn som f.eks. Sbanken eller en lokalt forankret bank. Det hadde noe å si i forhold til hva han kunne gjøre, da Sbanken forholder seg i mye større grad til statistikk. Jeg har vanskelig for å tro at ikke rådgiveren i banken viste om dette, da det var rådgiveren som foreslo den navngitte eiendomsmegleren. Kort oppsummert fikk jeg en svært optimistisk forhåndsverdivurdering og fikk låne mer, på bedre vilkår enn det jeg opprinnelig hadde. Så det banken din er obs på er at dette faktisk forekommer, for det gjør det. Om det har skjedd i ditt konkrete tilfelle er umulig for noen av oss å si med den begrensede informasjonen vi har. Men du har vel selv en viss formening om hva huset kan være verdt utfra hva som blir solgt i området. Jeg vil tro at banken også har en viss oversikt. Hvis du har en eller annen lokal bank, så kan det være verdt å ta en snakk. Men jeg har en mistanke om at det jeg fikk til i 2016 ikke er like enkelt å repetere i dag. Og det kan jo hende at den banken du bruker rett og slett er helt ignorante ovenfor lokale forhold som gjør at din eiendom er verdt mer enn statistikken skulle tilsi og faktisk er omsettelig til den prisen. Prøv en annen bank.

Du blander effekt, watt (W, kW, GW) og energi, watt-timer (Wh, kWh, TWh osv.). 55GW 24/7/365 gir 481,8 TWh årlig. Til sammenligning genererte Norge i 2023 154 TWh. Også må ta i betraktning at tallene fra Wikipedia ser ut til å være flere energibærere enn bare strøm. Ser ut som det inkluderer gass og kull (som gjerne kan brukes i smelteverk og annen industri).

Er ikke dette relativt symptomatisk for mindre partier som havner i regjering sammen med noen andre store? Disse hjertesakene har en tendens til å bli mindre viktig enn et par ministerposter.

Det er ikke gitt at den som mottar pengene på kontoen sin nødvendigvis har så mange andre valg enn å gå til minibanken sammen med den gjengen som utførte ranet.