leticia

Å "reise til Syden " betyr ikke nødvendigvis å reise til steder "alle andre" reiser. Jeg er i "syden" nå, og det lar seg lett kombinere med f.eks kultur, og andre opplevelser utenom strand og basseng. Blir her i 3 uker totalt men så liker jeg varmen da i motsetning til deg. Bor alltid på leilighetshotell, det blir en billigere opplevelse enn hoteller. Bobil tror jeg ikke jeg hadde fikset, men det er fint i Bergen om dere ønsker en norgesferie, kan absolutt anbefales 😊

TS som en sammenligning så "flyttet jeg inn" altså tilbrakte dager og netter hos min samboer fra april, og var kvitt min leiebolig i løpet av juli samme år. Man vet når det er seriøst og når det ikke er det. Han lot meg også bo der uten å betale leie frem til jeg ikke lenger hadde leie å betale på det andre stedet ☺️

Tok utgangspunkt i artikkelen. Kanskje det er noe som har gått meg hus forbi, men var det snakk om stor skala her? Det var snakk om eldre gutter som skjenket jenter i 14 - 15 års alderen for etterpå å voldta dem. En 14 - 15 åring trenger ikke vanvittige mengder alkohol for å bli helt borte. Det er ikke nødvendigvis slik at de har fått tak i alkoholen selv heller, men at de som er eldre har skaffet dem / skjenket. Beklager, men det høres veldig naivt ut at slikt ikke skjer, selv i tilfeller hvor foreldrene er "noenlunde oppegående" som du kaller det.

Høres naivt ut. Hvis du ikke da følger dem overalt til enhver tid. Den beste forebyggingen får man dog hjemmefra, ved at barna får innprentet at samme hvilket trøbbel de havner i, så kan de alltid ringe hjem.

Siden når ble det 21 års strafferamme for det vi her diskuterer... (edit: ifølge artikkelen så snakkes det om jenter over 14 år). Ikke grove tilfeller under 14 år, som kan gi den strafferammen du beskriver). Som sagt, helt vanlig norsk ungdom dette. Det betyr ikke at alle er slik, men når alkoholen går inn, går som regel vettet ut. "Menn på fest voldtar mest" https://www.utrop.no/nyheter/nytt/26243/ https://www.forskning.no/alkohol-kjonn-og-samfunn-oslomet/ungdommer-om-fest-overgrep-fulle-jenter-er-lette-bytter/2187291

Hvis jeg ikke husker helt feil, så er tilstrekkelig EK et problem.

Når jeg la til (r.i.p) i innlegget mitt så tenkte jeg bare på at man skal være forsiktig med å snakke negativt om en person som ikke er her lenger. Men for egen del så syns jeg han skilte seg positiv ut i forhold til organisasjonen og stillingen han hadde 🙂

Dette er faktisk veldig vanlig selv om ikke du har sett eller hørt. Mye vanligere enn f.eks overfallsvoldtekter... Det er heller ikke spesielle miljøer, men helt vanlig norsk ungdom. Fenomenet er heller ikke nytt på noen måte. (Heldigvis for egen del så har jeg aldri oppsøkt alkohol på noen måte, men har hørt om endel tilfeller, et veldig godt eksempel er russekulturen, men ellers helt vanlige hjemmefester også).

Syns hele historien høres litt usannsynlig ut. Men om den skulle være reell så er jeg uansett enig med deg angående huseier. Det er bedre e å utsette en regning enn å komme opp med desperate, kreative løsninger som ikke man ser de mulige konsekvensene av.

Det stemmer bra for noen av boligene hvor jeg bor, mens for andre ikke. Det stemmer ganske bra for eget forhold, selv om vi ligger noen hundrelapper under. Jeg observerer dessverre at kvinner oftere går i disse fellene, sannsynligvis fordi de er for lite opptatt av egen økonomi. Spesielt de trenger å bevisstgjøres, og jeg ser en positiv endring på det området. Men vi må også bevisstgjøre menn slik at heller ikke de blir lurt. Så ja takk til mer økonomiforståelse til alle 😄

Det har det forsåvidt aldri vært, ettersom du må bytte ut den b - en med en p Jeg vet ikke om Norge har tatt i bruk ICD 11 enda, men asperger er iallefall en egen diagnose i ICD 10. I ICD 11 brukes autismespekterforstyrrelser... Aspergers syndrom - NHI.no

Paven (r.i.p) var så absolutt ikke midt på treet iallefall. Han var veldig liberal.

Hvor har du denne tommelfingerregelen fra? Og deles dette på 2 etterpå? Eller er det beløpet f.eks 2.000.000 / 250 = 8000 som den som flytter inn du mener skal betale? Vi er nok kanskje mer enig enn uenig i spørsmålet iallefall. Jeg ønsker at det skal føles rettferdig for begge parter. Og at ingen av dem skal gå i en økonomisk felle. Det er mye snakk om disse økonomiske fellene man kan gå i, både som samboer og i andre situasjoner. Jeg syns det er fint at folk blir mer og mer bevisste på dette, slik at de unngår å havne i dem.

Haha angående bil så var han bestemt på at vi kun trengte en bil. Da kjøpte jeg min egen alene og tok alle kostnadene på den 😂

En løsning kan være at man bruker samme modell som man har på det jeg beskreiv i forbindelse med vedlikeholdskostnader. At man betaler leie etter hvor mye boligen er taksert til. Altså, ikke gjengs leie, det syns jeg er litt tullete, men hva akkurat den aktuelle boligen er verdt. Men ja, det er så mange forskjellige forutsetninger, og varianter av mulige løsninger for det enkelte par, og den enkelte situasjonen at her må det være opp til det enkelte paret å forhandle seg frem til en løsning som funker for begge. Og hvis ikke, må man nesten enten bite i det sure eplet, og godta forutsetningene, eller gå videre i livet uten denne partneren.

Jo, men mitt poeng er at hvis den med mest penger krever at de skal flytte inn i hans (eller hennes) bolig, og samtidig krever en høy "leie" så er det ikke så mange penger igjen til å bygge en formue på. Den som flytter inn med mindre penger hadde aldri "tatt seg råd" til å bo i en så dyr bolig hvis ikke det var for kjæresten vil det. Klart, man kan jo fortsette med å bare være særboere også som et alternativ, men normalt så lønner det seg å være 2 fremfor 1.

Det er bare å ta et enkelt google søk på det. De fleste økonomer vil si at man skal betale halvdelen av renteutgiftene. Jeg er uenig i dette, ettersom jeg mener man selv må stå ansvarlig for å betale på sine egne eiendeler. Også kostnaden med å ha lån på dem.

Når man er 2 personer som skal ha noe å si så vil det aldri bli fullt ut frivillig. Hvis f.eks han ikke vil ta permisjon / eller mer enn fedrekvoten så blir hun sittende med ansvaret alene. (joda jeg vet at tilfellet nok oftest er andre veien, at hun "nekter han, og krever hele fellesperioden til seg selv, og at han ikke tør / vil krangle på det". Man har kanskje forskjellige vurderinger på hva som er "nødvendig husarbeid". Å ta seg fri fra jobb uten lønn kan begge kjønn ja, men det skjer nesten aldri at det er mannen som gjør dette. Hipp hurra for min egen som tok seg fri 1 dag i uka uten lønn så jeg kunne få tatt opp et fag selv om jeg var i permisjon selv. Hvis man skal ha en løsning hvor mannen tar mer økonomisk ansvar mens dama tar mer hjemme, så må han både kompensere henne for det hun taper på å ikke være i full jobb, samt hva hun taper i pensjon. Det er nå engang slik Simen, at vi ikke har fått kroppene våre frivilllig. Og det er biologiske forskjeller også. Men man må likevel forsøke å gjøre det så jevnt og rettferdig som mulig ut fra de forskjellige forutsetningene man har.

Jeg beklager å ikke kunne gi deg et tydeligere svar på dette. Men jeg er ikke så veldig prinsippfast egentlig. Jeg hater prinsipper... - Men, jeg syns at det skal være rettferdig for begge parter. Og det vil alltid være den som flytter inn som vil være den svake parten her hvis ikke denne får lov til å kjøpe seg inn i eiendommen. Jeg tror likevel at min "modell" hvor man setter av et beløp til vedlikehold kan være en god løsning, og at renteutgifter på eiendommen ikke bør være en del av løsningen. Hvis man, når man har kommet frem til fordeling av halve boutgiftene, samt lagt av et beløp til vedlikehold fremdeles syns at beløpet blir for lavt, så kan man alltids plusse på et ekstra beløp. Og ja, man må selvsagt indeksregulere beløpet med prisstigningen slik man gjør det i "vanlige" leieforhold.

Jeg skjønner hva du vil frem til. Men det er slett ikke sikkert at barna bor i nærheten av foreldrene, eller har lyst til å flytte for å påta seg slike omsorgsoppgaver når de har sitt eget liv. Jeg har f.eks mine 2 boende i andre land enn Norge, og det er ingen "samvittighet" som kunne fått meg til å flytte for å hjelpe dem. Høres kanskje kynisk ut, men så har ingen av dem vært særlig hjelpsomme selv, så da blir samvittigheten litt lettere å bære.

Det er de. Og jeg gir ofte råd til menn også i økonomiske spørsmål. Jeg ønsker ikke at noen skal bli utnyttet.

Jeg har vel aldri sagt at renter skal være en del av regnestykket, og om jeg har sagt det eller du har tolket det slik, så mener jeg personlig at renter skal den som eier formuesobjektet betale på. Se ellers til mitt svar over her, om vedlikeholdsutgifter. Jeg tror at svært mange ikke tar med slikt i beregningen når de skal sette en "riktig pris" for å flytte inn til kjæresten.

Jeg ser jo at hvis leieprisen er såpass høy som du her nevner, eller så lav som du nevner, så kan det slå ut veldig feil. Normalen er dog at man flytter inn til den som har den fineste boligen, ofte fordi den med den fineste boligen og høyeste inntekten ikke har lyst til å gå ned i standard. Samtidig så er det også vanllig at den som da flytter inn ikke ville ha flyttet inn i en slik dyr bolig hvis de selv kunne bestemme hvor de ville bo. Derfor mener jeg at dette må tas med i betraktningen og den som eier boligen da blir nødt til å betale mer av utgiftene i husholdningen. Det er tross alt dennes eiendom, som den andre ikke får noen verdiøkning på så lenge de ikke kjøper (eller får lov til å kjøpe) seg inn. Som nevnt tidligere (om kanskje ikke i denne tråden) så satte vi oss ned og så hvor mye utgifter samboer hadde i hverdagen, hvor jeg betaler halvdelen av dette. I tillegg så syns jeg det er rimelig at det blir satt av et beløp til vedlikeholdsutgifter, hvor den som flytter inn betaler 0,75 % årlig av boligens takst. På en bolig verdt 5 millioner vil dette tilsvare 3.125 kroner ekstra i måneden i tillegg til halvdelen av utgiftene. Så vil det noen ganger være slik at den som eier bolig har utgifter som den som flytter inn ikke bryr seg så mye om å bruke. For oss så gjaldt det TV abonnement, mens jeg kun hadde streaming der jeg bodde før. Likevel så syns jeg det er greit å være med på å betale halvparten av dette, da det hender at også jeg ser på TV når man uansett har tilgang. For min del så ble denne totalsummen akkurat det samme som halvparten av det jeg betalte der jeg bodde tidligere. Poenget er muligens, som også du påpeker, er at det finnes ikke en god oppskrift som vil passe i alle situasjoner. F.eks er det noen som mener at man skal være med på å betale halvparten av partneren sine renter på boligen. Men der tenker jo du, jamen, hva hvis boligen er nedbetalt, hva da? Derfor syns jeg at dette beløpet til vedlikeholdsutgifter kan være en grei "husleie" å betale. Men hvert par må finne ut hva de syns er rettferdig. Jeg tror ikke man vil greie å finne en løsning som vil passe for alle situasjoner.

Javel? "Men fortsatt er det slik at kvinner tar ut det meste av foreldrepermisjonen. På dette området har endring skjedd langsomt. Det har konsekvenser for dynamikken i familien, kvinners karrieremuligheter og samfunnet generelt. Hvorfor ikke? Kan vi med det si at kjønnsrevolusjonen har stoppet opp? – Ja, på en måte. En ujevn fordeling av foreldrepermisjonen er en av de siste barrierene som hindrer kvinner i å gjøre karriere. I dagens samfunn har mange kvinner i heteroseksuelle forhold rett og slett ikke tid til å satse på en karriere mens de samtidig gjør mesteparten av husarbeid og barnepass, sier sosialpsykolog og forsker Maria Olsson ved Høgskolen i Innlandet. Sammen med forskerkolleger fra en rekke land har hun forsøkt å finne årsaker til at menn i så liten grad tar ut permisjon etter fødsel. " https://www.forskning.no/arbeidsliv-fodsel-hogskolen-i-innlandet/fedrekvoter-betyr-lite-for-hvor-mye-far-er-hjemme-med-barnet-sitt/2209018 I tillegg så er det stort sett kvinner som tar ulønnet permisjon, benytter seg av kontantstøtte. Jeg kunne gjerne ha gått inn i mer tallmateriale statistikk osv på dette, men akkurat nå så har jeg et litt annet fokus enn diskusjon.no. Jeg svarer deg mer når jeg har ledig tid.

Min tankegang rundt dette er at de skal "tjene" like mye på dette økonomiske fellesskapet. Nå virker det ikke å være slik i TS sin situasjon da, men ved et normalt forhold hvor det er slik at han vil at hun skal flytte inn, og leieprisen hos henne er 15.000, så syns jeg at den riktige prisen å betale hos han er 7.500. Hvis strøm ikke er inkludert i de 15.000 så må strøm legges til, si hvis strømprisen er 2000 per måned, så blir det hun betaler hos han 8.500, inkludert alt. Angående å behandle som en venn, hvis situasjonen hadde vært motsatt, og han skulle flyttet inn til henne, så ville nettopp leieprisen hennes blitt delt på 2, og vennen hadde betalt halve strømmen. Jeg syns det er enklest å regne ut sånt hvis den ene personen er leietaker, og skal flytte inn til noen som eier bolig. Vil legge til at dette ikke er kjønnsavhengig, men det virker som kvinner oftere flytter inn hos han enn motsatt, spesielt når de er unge, ettersom det ofte er noe aldersforskjell, og han da gjerne allerede har kjøpt seg bolig før hun kommer inn i bildet. Klart man må ta de kortene man har fått utdelt i livet og bruke dem på best mulig måte. Men når man er i et forhold så endrer kortene seg ofte, og man hjelper og løfter hverandre som best mulig man kan, iallefall hvis man er i et sunt forhold. Jeg mener ikke at en partner skal ta ansvaret for den andres økonomi. Men det er ikke til å komme bort ifra at hvis de begge har satset likt, i utgangspunktet har samme inntekt, så endrer denne inntekten seg både pga barnefødsler, samt hvis den ene skulle bli uføretrygdet. Det betyr ikke at den ene skal betale for den andres forbruk, men kanskje det betyr at den som tjener mest har lyst til å ha en livsstil som den med lavest inntekt ikke lenger greier å henge med på. Da må de finne ut om det er "i gode og onde dager" som gjelder, eller om den ene skal kose seg med pengene sine, mens den andre såvidt har til mat på bordet, eller om de rett og slett blir nødt til å gjøre forholdet slutt, fordi livsstilene deres ikke lenger står i stil til hverandre. Det får være opp til hvert enkelt par syns jeg, uten at man skal anklage den med "minst flaks" for å utnytte den andre, hvis dette er et frivillig prosjekt. Hvis den ene skulle være så uheldig å bli uføretrygdet rett før ferdigstillelse av sin mastergrad, uten å ha rett på ung uførtillegget så vil denne sitte med en inntekt fra NAV på under 300.000 kroner, mens den andre (med samme mastergrad) ender opp med en årlig inntekt på f.eks 900.000. Hva ville du gjort i en slik situasjon, i begge scenarioene, altså se for deg at du var den som fikk 300.000 i årsinntekt versus at du var den som fikk 900.000. Hvor sterk ville kjærligheten vært? Det er ingen barn som må være pleier for sin uføre forelder hvis hen ikke selv vil. Ei heller er det ikke noen som trenger å være i et forhold hvis egne penger og høyt forbruk trumfer kjærligheten.